Kranglet med far til barnet mitt.....

[AnonymBruker]

Hva er "på forhånd"? Og hvordan ble det gjort? Ble han konkret informert om denne ene natten?

Slik som du svarer er jeg redd for at kommunikasjonssvikt kan være en medvirkende faktor til fars frustrasjon.

jeg sa det 12 timer før han kom. Han nekter å kommunisere med meg og gjør som han vil.

Anonymous poster hash: f8b87...057

[Chloe-]

jeg sa det 12 timer før han kom. Han nekter å kommunisere med meg og gjør som han vil.

Anonymous poster hash: f8b87...057

Siden sønnen din er 14 år og kan bestemme samvær selv, bør han også kommunisere selv med far. Klart dere skal kommunisere alle tre når det gjelder samværsordningen i sin helhet, men det er ikke uforventet at det blir ekstra gnisninger når du tar på deg å overlevere en beskjed som gjelder én spesifikk overnatting. Og det samme dag som det er snakk om!

Dessuten stusser jeg litt på at disse guttene ikke vil omgås mer med hverandre... Kan det tenkes at de blir påvirket av skyldfølelse for forelder, over egne preferanser?

[AnonymBruker]

Faren har sagt at han vil ikke prate med meg om barna i det hele tatt. Og at all kommunikasjon må gå mellom at han prater direkte med barna selv, og unngår meg fullstendig.

Anonymous poster hash: f8b87...057

[AnonymBruker]

Jeg får bare gjøre som faren sier. Kanskje er det bare meg som er helt på villspor, med å mene at måten faren gjør det på er galt. Jeg skal ikke si et ord til han om barna og holder stille. Han skal få slippe det. Kona hans mener det samme at vi trenger ikke å snakke om barna siden barna er over 12. Hun mener at det fornuftige er å unngå noe som helst snakk. Så mulig meg som er rar som mener samarbeid og å beskytte barnet for press er nødvendig

Anonymous poster hash: f8b87...057

[AnonymBruker]

Det er ikke sånn at barn over 12 selv bestemmer hvor de vil bo, men deres mening teller mye. Her har dere misforstått. Anbefaler at dere får ordnet en ny samværsavtale, slik at det blir forutsigbart for far også.

Anonymous poster hash: 0e42d...c09

[AnonymBruker]

Det er ikke sånn at barn over 12 selv bestemmer hvor de vil bo, men deres mening teller mye. Her har dere misforstått. Anbefaler at dere får ordnet en ny samværsavtale, slik at det blir forutsigbart for far også.

Anonymous poster hash: 0e42d...c09

kanskje far har rett i måten han gjør dette på. Null samarbeid , er best sier han. Mulig det er meg som er på jorde. Men hvorfor blir jeg nektet samvær av far om det andre barnet når han kan bestemme at dette barnet skal være med han uten at barnet vil det? Jeg lovet faren nå at han skulle få slippe å snakke med meg noen gang igjen, og slippe å se meg ved henting av barnet. Han har ønske om det.

Anonymous poster hash: f8b87...057

[AnonymBruker]

Kona til faren til barna kontaktet meg og nå meg følge farens måte å gjøre dette på. Hun sier at faren er veldig fornuftig og at det er meg som bør skjerpe meg med å la han styre anng barna. Synes de er rare. Skjønner ikke at dette er normal oppførsel i det hele tatt.

Anonymous poster hash: f8b87...057

[Jolene]

Kontakt familievernkontoret.

[Petalouda]

I utgangspunktet er jeg enig med trådstarter, en fjortenåring må få bestemme selv om han vil til far/mor eller ikke. Men ikke på permanent basis. Om det har skjedd noe, om gutten har vært i en krangel på skolen/fått nei av jenta han er forelsket i/ mistet busskortet og måttet gå hjem - dette er for en tenåring store ting som kan ødelegge dagen helt - og kanskje han rett og slett bare vil sitte på rommet sitt i fred uten å måtte være sosial.

Min sønn har også fått være hjemme et par ganger og bestemt det selv, en gang sa han faktisk nei til å bli med faren når faren først stod på døren her. Heldigvis skjønte faren tegningen, og lot gutten være.

Men det er IKKE sånn at en tenåring skal bestemme selv hele veien. Langt i fra. Da er det viktig at mor og far prøver å samarbeide - og siden det ikke går her er mekling eneste løsning - og det kan tenåringen være med på.

[AnonymBruker]

Her var det usedvanlig mye kritikk av TS synes jeg. Er det bare meg som reagerer på at denne faren skal bestemme ALT? Det eldste barnet skal høres fordi han/hun vil bo hos far, mens yngstemann skal tvinges avgårde. Dere har ikke opplevd mye i livet dersom dere ikke skjønner at det kan være gode grunner til at en ungdom for en kortere eller lengre perioder ønsker å være mer den ene plassen. Men dette bør da gjelde begge veier? Og jeg er VELDIG enig med TS i at det er ikke barna som skal bære dette presset, de voksne må være voksne og ikke oppføre seg som sinte trassige barn... Farens og stemors oppførsel høres absolutt ikke normal ut.

Anonymous poster hash: b513e...fb0

[AnonymBruker]

Her var det usedvanlig mye kritikk av TS synes jeg. Er det bare meg som reagerer på at denne faren skal bestemme ALT? Det eldste barnet skal høres fordi han/hun vil bo hos far, mens yngstemann skal tvinges avgårde. Dere har ikke opplevd mye i livet dersom dere ikke skjønner at det kan være gode grunner til at en ungdom for en kortere eller lengre perioder ønsker å være mer den ene plassen. Men dette bør da gjelde begge veier? Og jeg er VELDIG enig med TS i at det er ikke barna som skal bære dette presset, de voksne må være voksne og ikke oppføre seg som sinte trassige barn... Farens og stemors oppførsel høres absolutt ikke normal ut. Anonymous poster hash: b513e...fb0

nå skrev faren til meg at han synes at hvis ikke han får bestemme så vil det straffe seg for meg. Jeg spurte da om hvordan han ville reagere hvis kona gjorde dette på den måten som han. Altså hvis hun forlot han. Da svarte han: hun forlater meg ikke så det vil ikke skje. Nå vil jeg ikke høre mer fra deg. Ok sa jeg. Ville bare at du skulle prøve å forstå. Nå kontakter det andre barnet meg og skrev en hyggelig sms. Jeg mener at samarbeid må til. Og at hvis barna trenger et bosted så må det aksepteres. Barna sier at de er stresset av å leve i kofferter mellom to hjem. De trenger ett å forholde seg til fast

. Sønnen sier at han blir deppa og urolig inni seg av å bo i to hjem.

Anonymous poster hash: f8b87...057

[AnonymBruker]

nå skrev faren til meg at han synes at hvis ikke han får bestemme så vil det straffe seg for meg. Jeg spurte da om hvordan han ville reagere hvis kona gjorde dette på den måten som han. Altså hvis hun forlot han. Da svarte han: hun forlater meg ikke så det vil ikke skje. Nå vil jeg ikke høre mer fra deg. Ok sa jeg. Ville bare at du skulle prøve å forstå. Nå kontakter det andre barnet meg og skrev en hyggelig sms. Jeg mener at samarbeid må til. Og at hvis barna trenger et bosted så må det aksepteres. Barna sier at de er stresset av å leve i kofferter mellom to hjem. De trenger ett å forholde seg til fast

. Sønnen sier at han blir deppa og urolig inni seg av å bo i to hjem.

Anonymous poster hash: f8b87...057

Dere bør høre på barna og finne en løsning som belaster dem minst mulig. Jeg synes at du viser fornuftig tankegang ved at du er forståelsesfull overfor det barnet som vil bo fast hos far.

Anonymous poster hash: b513e...fb0

[AnonymBruker]

Dere bør høre på barna og finne en løsning som belaster dem minst mulig. Jeg synes at du viser fornuftig tankegang ved at du er forståelsesfull overfor det barnet som vil bo fast hos far.Anonymous poster hash: b513e...fb0

jeg mener at barna bør høres på. Jeg aksepterer at det ene barnet bor hos sin far, derfor burde han akseptere sønnens ønske. Jeg synes at faren burde samarbeide å kommunisere, istedet for å fortelle meg at jeg er ei narcistisk kvinne han ikke vil verken se eller snakke med. Synes det er dårlig holdning.Det andre barnet sier at faren sier fæle ting om meg. Og jeg synes at det er ufattelig styggt. Er glad de snart er voksne..

Anonymous poster hash: f8b87...057

[La Guapa]

oj!

Mitt umiddelbare råd til deg er at du ikke bør gjengi samtaler slik du har gjort her.

Han vil ikke bli vennligere innstilt av å bli diskutert på nett

Videre er det noe som sier meg at dere begge har stote forbedringspotensialer som samarbeidspartnere !

[AnonymBruker]

oj!

Mitt umiddelbare råd til deg er at du ikke bør gjengi samtaler slik du har gjort her.

Han vil ikke bli vennligere innstilt av å bli diskutert på nett

Videre er det noe som sier meg at dere begge har stote forbedringspotensialer som samarbeidspartnere !

Trådstarter : enig i at vi bør samarbeide bedre. Men når han hyler til sønnen sin, som føler for å være på en plass... og ikke orker å måtte forflytte seg hele tiden, så mener jeg han bør bli hørt! For det andre barnet blir hørt! Faren sier at det andre barnet som kun vil være hos han må bli hørt! Og jeg sier at det blir hørt og jeg aksepterer at faren mener at jeg ikke kan presse det barnet til å ha kontakt med meg. Jeg skriver av og til en sms: der står det: jeg elsker deg, og savner deg, og håper du har det fint. Kom hvis du vil. Det bestemmer du selv. Håper du har det bra.

Faren vil ikke snakke om barna med meg. Han og kona mener at det er unødvendig å ha kontakt anngående barna når de er så store. Så bør jeg slutte å si et eneste ord til han, og la alt gå gjennom barna uten samarbeid, slik faren vil?

Huff , nei jeg synes faren er vanskelig!. Og jeg mener at han har mesteparten av skylden. Men skal jeg slutte å gripe inn når han hyler til sønnen?

Jeg mener at barna må følges opp. Og egentlig så burde jeg hatt god kontakt med begge barna. Men er ikke lett når han er umulig å prate med.

Anonymous poster hash: f8b87...057

[AnonymBruker]

Du forteller på en veldig kronglete og vanskelig måte synes jeg. Isteden for å svare enkelt på noen av spørsmålene andre stiller så skriver du en lang forklaring og gjengir alt han har sagt.

Men ellers synes jeg at yngstemann på fjorten år skal få bestemme selv om han vil bo. Vokst opp med skilsmisseforeldre selv og foretrakk å bo hos mamma selv om pappa bare bodde 200 meter unna. Dette respekterte han og istedet besøkte jeg han to helger i måneden.

Anonymous poster hash: 00cda...26f

[AnonymBruker]

Jeg synes det virker rart at far skriver "det er best at jeg bestemmer alt", jeg får en følelse av at du omformulerer en del. Som andre skriver, du legger ut om rare ting og forklarer dårlig. Du prøver veldig å fremstille deg selv uskyldig og eksen grusom, det blir overdrevet.

Dessuten er du vel samme TS som er ekstremt bitter over at han forlot deg, og som nettdater ganske hysterisk og stadig lager tråder om at menn bare vil ha sex av deg.

På tide med litt seriøs hjelp, TS. Få orden på livet ditt på alle områder.

Anonymous poster hash: 12b9b...36f

[Kattugla]

Jeg er vel enig med de andre her. Jeg ser ikke noe i veien for at gutten tilbringer mer tid hos deg enn far, han er tross alt i en alder hvor han skal bli hørt. Men jeg synes også at det bør være noe som er avklart og innen faste rammer og ikke noe som gutten kan ta på sparket når han "føler for det".

[AnonymBruker]

Ja så dere synes faren gjør rett i å hyle?

Anonymous poster hash: f8b87...057

[Gjest Jørild]

Jeg synes slik smsing fram og tilbake er tåpelig. La han sende, men dropp å svare. Vil han ikke kommunisere om barna så dropper dere all kommunikasjon. Sender han sms angående samværet svarer du saklig.

Barnet er gammelt nok til å bestemme selv hvor det skal være, og det må både du og far akseptere. Dersom det oppstår flere episoder med roping kaller du inn til mekling slik at dere får snakket sammen om dette på nautral grunn.

Så legg fra deg mobilen og svar kun saklig på spørsmål om samvær. Vær den som er voksen og la far ta ut dampen en annen plass.