Kranglet med far til barnet mitt.....

[AnonymBruker]

I kveld skulle far til barnet mitt som er 14 år, bli hentet av faren. Barnet ville ikke til faren i dag, og ville være hos meg en dag til. Jeg sa til barnefaren at barnet er over 12 år, og måtte få bestemme selv. Da klikket faren helt.... med å hyle og skrike slik utleier mulig kunne høre det.... Han ble rasende sint, og fortalte meg at dette var min feil og at han ikke ville diskutere mer om dette, og at barnet måtte pent pakke baggen sin å bli med han. Barnet påsto at grunnen til dette var at faren har et nytt liv med en stor ny familie, og dette stresser han. Han liker å ha det rolig. Faren er også veldig temperamentsfull.

Jeg ba faren snakke rolig med meg om dette. Men da skrek faren til meg at jeg led av narcisme. Jeg var sykelig opptatt av å bli likt av alle osv. Jeg sa: det er jeg ikke. Og slutt å se på meg på en stygg måte.

Han gikk ut smellte igjen døra, og skrev på sms disse besjedene:

" Jeg vil og kommer ikke til å orke å bruke tid på å snakke noe som helst med deg herretter. Vil kun snakke med ungen. "

En annen beskjed Nå hører du ikke mer fra meg. Jeg vil ikke høre mer fra deg!

Vil ikke bli styresett mer av deg, så ikke mer kontakt på lenge, Du er ikke voksen, og tror aldri at du vil skjerpe deg! Så nå NOK!

Jeg skrev tilbake. "lite bra oppførsel Jeg ba deg snake rolig men du ville ikke høre på det jeg skulle si, avbrøt, og bare forverret situasjonen memd å styrte ut døren og smelle igjen.

Har dere forslag på hvordan jeg skal klare å fikse dette på en bra måte?

Anonymous poster hash: f8b87...057

[Gjest Chloe87]

Ehm, han hørtes jo "stabil" ut. Skjønner godt hvorfor barnet ikke vil til han hvertfall! Han burde også tenke på hvordan det kan påvirke barnet at han oppfører seg slik, kan nok utløse angst eller stress.

[AnonymBruker]

Ehm, han hørtes jo "stabil" ut. Skjønner godt hvorfor barnet ikke vil til han hvertfall! Han burde også tenke på hvordan det kan påvirke barnet at han oppfører seg slik, kan nok utløse angst eller stress.

Faren til barnet påstår at det er meg som stresser barnet hans. Og påsto at nå var det meg som hadde manipulert barnet mot han. Jeg forklarte at det hadde jeg ikke gjort.

Han sa: du er så opptatt av å bli likt av alle. Og du er helt håpløs å prate med. Men jeg kom ikke til ordet.....

Jeg var i sjokk da han gikk. Og husket hvor vanskelig han var å leve sammen med. Jeg spurte barnet mitt om hvorfor han ikke ville til faren. Han sa at pappa er ofte så hissig mot meg. Jeg sa: jeg tror han er glad i deg for han kom jo for å hente deg. Da sa sønnen: Han kom for å herske over meg.

Jeg satt i sjokk... og husket hvordan han var da jeg bodde med han. Han var vanskelig, men jeg håpet at han ville bedre seg.

jeg håper fortsatt på å få en bedre dialog med han. Så jeg lurer på hva jeg kan si og gjøre i en slik situasjon. Jeg håper at barnet mitt ikke lider under hans måte å være på. Det er derfor jeg sa at barnet måtte få bestemme selv... For ungen virket redd for å bli sendt herfra.

Hva mener dere jeg bør gjøre? Tips.. Noe jeg kan skrive til faren for å få et bedre samarbeid, og for å få en dialog der han hører på meg?

Anonymous poster hash: f8b87...057

[Edvarda]

Far burde selvsagt ikke klikke og skrike, men hva i all verden er det med deg som ikke oppmuntrer barnet til å ha avtalt samvær?

Hvorfor skulle far måtte diskutere det med deg, når han kom for å hente barnet sitt?

Nei, her synes jeg du kunne gjort ting mye bedre, TS.

[AnonymBruker]

Far burde selvsagt ikke klikke og skrike, men hva i all verden er det med deg som ikke oppmuntrer barnet til å ha avtalt samvær?

Hvorfor skulle far måtte diskutere det med deg, når han kom for å hente barnet sitt?

Nei, her synes jeg du kunne gjort ting mye bedre, TS.

Trådstarter: Barnet ville ikke til faren. Han er 14 år. Og kan bestemme selv. Vi har ett barn til, og det er 17 år. Og vedkommende bor hos faren, og vil ikke bo hos meg. Det respekterer jeg. Og faren har sagt at dette må jeg respektere. Men faren respekterer ikke at sønnen ikke vil bo hos han.

Anonymous poster hash: f8b87...057

[AnonymBruker]

Far burde selvsagt ikke klikke og skrike, men hva i all verden er det med deg som ikke oppmuntrer barnet til å ha avtalt samvær?

Hvorfor skulle far måtte diskutere det med deg, når han kom for å hente barnet sitt?

Nei, her synes jeg du kunne gjort ting mye bedre, TS.

Faren hylte til barnet sitt, derfor måtte jeg gripe inn med å si: barnet er over 12 år.... og bestemmer egentlig selv Men samtidig så sa jeg: Kan vi ta en rolig prat som samarbeidende foreldre om dette. Det er bra å samarbeide om barna mener jeg... diskutere rolig om det ... er det ikke?

Anonymous poster hash: f8b87...057

[Edvarda]

Faren hylte til barnet sitt, derfor måtte jeg gripe inn med å si: barnet er over 12 år.... og bestemmer egentlig selv Men samtidig så sa jeg: Kan vi ta en rolig prat som samarbeidende foreldre om dette. Det er bra å samarbeide om barna mener jeg... diskutere rolig om det ... er det ikke?

Anonymous poster hash: f8b87...057

Så dette kom totalt overraskende på deg det altså, så dere var nødt til å ta et sånt oppgjør med sønnen tilstede. Du ante ikke noe på forhånd, og hadde ikke mulighet til å ringe far og prøve å finne ut av det, eller oppmuntre gutten til å besøke faren sin.

Kjenner jeg blir litt amper på vegne av foreldre som må slite med sånne ting. Jeg tror ikke noe på at du bare "prøver å diskutere rolig om barna".

[Medusa13]

Far burde selvsagt ikke klikke og skrike, men hva i all verden er det med deg som ikke oppmuntrer barnet til å ha avtalt samvær?

Hvorfor skulle far måtte diskutere det med deg, når han kom for å hente barnet sitt?

Nei, her synes jeg du kunne gjort ting mye bedre, TS.

fordi barnet ikke ønsket det, og det er pokker ikke rart med en far som oppfører seg på den måten. Hvem ønsker å tilbringe tid med noe sånt

[Medusa13]

Det høres på meg ut som om denne faren må lide av en eller form for personlighetsforstyrrelse. Normal reaksjon kan det iallefall ikke kalles. jeg synes du taklet det på en rolig og veloverveid måte, men jeg tror jeg ville betenkt meg to ganger med å la den mannen komme i nærheten av mitt hus igjen. Han kan skape problemer for deg med tanke på utleier.

Ellers så hviler mye på sønnen din her. Han er heldigvis blitt så stor, at han kan bestemme slike ting mer selv. Men trolig vil far lage noe helvetes bråk om han fortsetter å nekte å dra dit. Sønnen din kan jo foreslå at de kan gå på kino sammen, gå ut og spise eller et eller annet, med den begrunnelse at han ikke takler temperamentet til sin far. Da opprettholdes fortsatt samvær på en måte, noe som vil bli en styrke hvis han skulle gå til sak. Skulle det ende opp slik, så tror jeg også at retten ville legge stor vekt på hva gutten selv mener

[AnonymBruker]

Så dette kom totalt overraskende på deg det altså, så dere var nødt til å ta et sånt oppgjør med sønnen tilstede. Du ante ikke noe på forhånd, og hadde ikke mulighet til å ringe far og prøve å finne ut av det, eller oppmuntre gutten til å besøke faren sin.

Kjenner jeg blir litt amper på vegne av foreldre som må slite med sånne ting. Jeg tror ikke noe på at du bare "prøver å diskutere rolig om barna".

jeg sa: ikke skrik til sønnen. Han fortsatte å skrike: Kommmmm fort deg. Nå gidder jeg ikke å stå her med den helvetes moren din, nå kommer du med meg!. Sønnen sa nei, jeg føler for å være hos mamma. Jeg er trøtt mamma, vær så snill å si at jeg må få sove her. Da sa jeg: rolig. Du kan først prate rolig med din sønn og så kan vi ta en rolig samtale om barna. Da skrek han: Neiiiiii kom vi løper herfra , til sønnen. Sønnen sa: få pappa vekk....for han stresser meg som alltid. Da ba jeg faren senke toneleie, og roe ned... Og ta en samtale om dette med meg. Faren sa: da går jeg heller for deg gidder ikke jeg å verken se eller diskutere om barna med.

Anonymous poster hash: f8b87...057

[Medusa13]

jeg sa: ikke skrik til sønnen. Han fortsatte å skrike: Kommmmm fort deg. Nå gidder jeg ikke å stå her med den helvetes moren din, nå kommer du med meg!. Sønnen sa nei, jeg føler for å være hos mamma. Jeg er trøtt mamma, vær så snill å si at jeg må få sove her. Da sa jeg: rolig. Du kan først prate rolig med din sønn og så kan vi ta en rolig samtale om barna. Da skrek han: Neiiiiii kom vi løper herfra , til sønnen. Sønnen sa: få pappa vekk....for han stresser meg som alltid. Da ba jeg faren senke toneleie, og roe ned... Og ta en samtale om dette med meg. Faren sa: da går jeg heller for deg gidder ikke jeg å verken se eller diskutere om barna med.

Anonymous poster hash: f8b87...057

Jeg synes du skal sitte og unnskylde deg i det hele tatt. En slik reaksjon er langt fra normal og det er ikke din feil.

[AnonymBruker]

her må trådstarter skjerpe seg!! Ikke bland barna inn i dine problemer.

Anonymous poster hash: 37e89...246

[Chloe-]

At sønnen din ikke vil til far bør avklares i forveien og på en redelig måte - ikke samme dag/når far allerede står på døren.

Tenåringer bør ikke få styre showet med å bestemme og ombestemme seg i siste liten, uansett tema.

[AnonymBruker]

At sønnen din ikke vil til far bør avklares i forveien og på en redelig måte - ikke samme dag/når far allerede står på døren.

Tenåringer bør ikke få styre showet med å bestemme og ombestemme seg i siste liten, uansett tema.

Han ville ikke til faren i utgangspunktet Mens det andre barnet mitt skal få bestemme selv sier faren. Jeg har ikke sett det på to måneder. Jeg har delt omsorg for det, men faren sier at barnet vil bo fast hos han, og vil ikke til meg. Det må jeg godta sier han. Han kan ikke gjøre noe med det. Da sa jeg: du må godta at sønnen vil bo hos meg da!. Det godtar han ikke. Jeg synes at faren er vanskelig. En hyler ikke slik til en unge.....

Anonymous poster hash: f8b87...057

[Chloe-]

Han ville ikke til faren i utgangspunktet Mens det andre barnet mitt skal få bestemme selv sier faren. Jeg har ikke sett det på to måneder. Jeg har delt omsorg for det, men faren sier at barnet vil bo fast hos han, og vil ikke til meg. Det må jeg godta sier han. Han kan ikke gjøre noe med det. Da sa jeg: du må godta at sønnen vil bo hos meg da!. Det godtar han ikke. Jeg synes at faren er vanskelig. En hyler ikke slik til en unge.....

Anonymous poster hash: f8b87...057

"I utganspunktet", som i hvor lang tid i forveien?

Når og hvordan ble far informert om dette?

Syns ikke det gagner situasjonen din å prate om barnet som bor hos far og du ikke får treffe: Two wrongs don't make one right.

[AnonymBruker]

Nei, men deg gjelder for han å akseptere at ett av barna vil bo hos meg. Og føler ro med det. Jeg aksepterer at et av barna vil bo hos han. Det må jeg, sier faren. Hvordan kan han si det når han ikke aksepterte dette da? Han liker å være kontrollsjef!

Anonymous poster hash: f8b87...057

[AnonymBruker]

Barn over 12 kan selv bestemme hvor de vil bo.

Anonymous poster hash: f8b87...057

[Chloe-]

Nei, men deg gjelder for han å akseptere at ett av barna vil bo hos meg. Og føler ro med det. Jeg aksepterer at et av barna vil bo hos han. Det må jeg, sier faren. Hvordan kan han si det når han ikke aksepterte dette da? Han liker å være kontrollsjef!

Anonymous poster hash: f8b87...057

Du svarer meg ikke. Når og hvordan ble faren informert at din sønn skulle bli én ekstra natt hos deg?

[AnonymBruker]

Du svarer meg ikke. Når og hvordan ble faren informert at din sønn skulle bli én ekstra natt hos deg?

jeg sa det på forhånd. Han vet at sønnen ønsker å bo fast hos meg. Men faren sier at det aksepterer han ikke. Men han snakker imot seg selv, for han sier at jeg må akseptere at det andre barnet vårt bor hos han, og at det ikke ønsker kontakt med meg på noen som helst måte.

Anonymous poster hash: f8b87...057

[Chloe-]

jeg sa det på forhånd. Han vet at sønnen ønsker å bo fast hos meg. Men faren sier at det aksepterer han ikke. Men han snakker imot seg selv, for han sier at jeg må akseptere at det andre barnet vårt bor hos han, og at det ikke ønsker kontakt med meg på noen som helst måte.

Anonymous poster hash: f8b87...057

Hva er "på forhånd"? Og hvordan ble det gjort? Ble han konkret informert om denne ene natten?

Slik som du svarer er jeg redd for at kommunikasjonssvikt kan være en medvirkende faktor til fars frustrasjon.