Gå til innhold

anonymas dagbok.


Fremhevede innlegg

Gjest Gjesten
Skrevet

Atta- bror reiser til langtvekkistannedider i mårra tidleg, og så får vi håpe ambassadebrenninga er over for denne gong, i alle fall at den ikkje spreier seg...

Har vore på fjellet med jobben, og køyrt ski med tidlegare omtalt sjef. Han vart imponert. Alltid kjekt å imponere folk som trur ein er berre ei lita jente. Ellers har eg vore hos Atta- bror i helga, var litt trist stemning i huset, håpar det er fordi han skal reise og ikkje fordi dei har det dårleg saman.

Og no er eg tilbake. My special someone henta meg då eg kom tilbake, og det var sååå godt å sjå han igjen, og ikkje minst føle på at eg hadde savna han dei siste dagane. Det gjorde veldig godt i eit hjerte som ahr tvilt litt...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Så bra. Da er det bare lykke og velstand i attaheimen med imponert sjef og that special someone. ;)

Liker dette bildet bedre :ler: Jeg visste forresten ikke at struts hadde tenner ... for det forrige bildet så det jo vittelig ut som om den hadde tanngard som en krokodille eller noe sånt.
Ut fra tannsettet ser det ut som et hundedyr, ganske glefsete, akkurat som jeg har vært i går og i dag. ;) Tror ikke struts har tenner egentlig. :ler:

Dette med elsker/venn må være en vanskelig balansegang .. for når går man over fra å være det ene eller andre - til å bli mer et "par" - og hvilke foventninger kan man ha til hverandre osv. 

Når ting er litt uavklarte - sliter det - og om du i tillegg både brygger på noe - og mistrives litt på jobb ... kan det fort bli mye av det gode.

Det er nok som du sier litt mye for tiden, og det har faktisk vært vanskelig å finne den balansen til tider. Noen ganger har jeg tenkt at det hadde vært like greit å bli et par, da vet man i hvertfall litt mer om hva man kan forvente.

Det topper seg på mange fronter nå, samtidig som jeg har lite energi. Hjelper jo ikke at jeg er trøtt som en strømpe (sovner gjerne litt seint hos elskeren :sjarmor:) og satt fast i kø i dag morges. Og så gruer jeg meg litt til i morgen. :forvirret:

Skrevet

:tommel: - sikker på at morgendagen går fint.

- og er det noe vi "kg-bertene" kan er det å krysse fingre og tær - så i morgen krysser alle vi dagboklesere alt for deg :)

Skrevet

Tackher og buckher. :bukke: Ser for meg en skog av kryssede fingre og KG-damer her. :ler:

I går ble en selsom dag. Sleit veldig på jobb, vondt i kroppen og. Så var jeg hos psyk og fikk lessa ut av meg alt om elskeren og hvordan det påvirker meg. Og hun fikk meg nok en gang til å se det i sammenheng med hvordan jeg er og hvordan min fortid har forma meg. Reaksjonsmønstre osv. Tårene spratt da hun spurte om denne situasjonen minte meg om noe. For det gjør den jo, når jeg tenker bedre etter. Hun mente jo egentlig at jeg ikke egentlig har godt av å ha det sånn, men hva skal jeg gjøre da? Gi elskeren på båten for at han har problemer? Eller være der for ham som han har vært det for meg? Tror nok jeg vet svaret på det. :Nikke: Jeg må bare bli flinkere til å lytte til meg selv og ta hensyn til meg selv og. Vi snakka og om hva som skal skje i dag, mine sterke og svakere sider og litt sånt.

Så gikk jeg på kor og fikk sunget av meg alle vondtene og spenningene. Noen ganger fungerer det bare så bra.

Merker at jeg er litt spent nå ja

Skrevet

Puh, nå er det overstått. Er fortsatt litt "høy". Girer meg noe fryktelig opp, vimsa rundt her og var helt nervevrak før jeg gikk. :hoppe:

Tror det gikk bra, snakka masse og de snakka masse. Det er litt ok da, at det ikke blir stille. Fikk ganske bra oversikt over jobben og vet at jeg kan mestre den. Det er jo et stort skritt å ta vekk fra fagfeltet mitt da. Men det er jo og et valg, akkurat nå føles det ganske naturlig. De skulle ta en avgjørelse ganske snart. Med så mange tær og fingre og jegveitikkehva som har vært kryssa for meg i dag må dette jo gå bra. ;)

Gubben berga jobben i dag og. Det har vært endel nedskjæringer der og hans avdelig skulle få beskjed i dag, og han var litt redd for at han var i faresonen. I det siste har vi faktisk snakka litt bedre sammen enn på lenge, det er litt ok det og.

Skrevet

Så bra .. da kan jeg løse opp :ler:

Blir spennende å høre hvordan det går - bra at det ikke skulle ta så lang tid før de tar en avgjørelse da.

Skrevet

Hehe, ja nå kan du løse opp, puste ut og senke skuldrene. Jeg har landa igjen jeg og kjennes det som.

Skrevet

Morgen og kaffe, aaaaaahh :sjarmor: Hadde en veldig hyggelig kveld hos kameraten min i går. Fikk prata endel jobb og selvfølgelig intervju. Og fikk tips til forestående Paris-tur. Gleder meg veldig til turen, har vært mye i Paris før, men det er alltid fint å komme tilbake.

Gleder meg ikke veldig til å måtte ta en avgjørelse i fht jobb da. :roll: Klart det er spennende med ny jobb og sånt, men det er et veldig stort skritt å ta vekk fra faget mitt. Samtidig kjenner jeg at jeg er litt lei, og at det er på tide å gjøre noe annet. Føler jeg har utretta mye i min tid. Jeg har ikke lyst å bli sånn som de gamle "kjerringene" som har vært i labben i hundre år, og er stuck der.

Jeg tenker og litt på at jeg har forandra meg de siste par årene. Kommer nok til å få igjen energien min, men mitt forhold til jobb har og endra seg, ønsker meg en jobb jeg kan legge fra meg når jeg går, en litt roligere hverdag. Kjenner jo og at jobben påvirker meg negativt for tiden. Den nye stillingen er sikkert hektisk nok, men på en annen måte.

Og så har jeg allverdens kvaler for det prosjektet jeg er tilknytta. For en stund siden sa en av sjefene at det ville være ille om en nøkkelperson, for eksempel meg, skulle slutte nå. Da hadde jeg allerede søkt jobben og holdt gladelig kjeft. Hun som intervjua meg skjønte godt den følelsen, måtte jo forsiktig si at nåværende sjef ikke kjente til at jeg hadde søkt annen jobb. Man føler seg litt illojal og "utro" på en måte. Samtidig som jeg vet at jeg setter sjefen min og prosjektet i en vanskelig situasjon. Men på den annen side, jeg kan ikke ha denne jobben lenger enn ut året, på grunn av div regler, så uansett må det ordnes en ny jobb, vi vet ikke om vi får forlenga prosjektet. Jeg har aldri hatt en fast jobb i dette systemet, kun prosjektstillinger, ofte bare et år om gangen. Kjenner at jeg vil ha noe mer forutsigbart (=fast). Det er også ting på avdelingen her som ikke fungerer så særlig bra, flere enn meg som sliter litt nå. Snakka med ene kollegaen min på msn i går kveld og hun mente at det er en typisk jentegreie å ha dårlig samvittighet for sånt og hele tiden skulle "redde" situasjonen og ordne opp. Hun påpekte og at det til syvende og sist er vår sjefs jobb å sørge for at forskningsgruppa fungerer. Vi må bli flinkere til å ta hensyn til oss selv, være bittelitt mer ego kanskje???

Skrevet

Typisk jentegreie - det å ha dårlig samvittighet. :Nikke:

Skjønner godt at det er vanskelig i forhold til sjefen og de du jobber sammen med - men det er faksisk vel så viktig å tenke litt på seg selv også.

Det å ikke få fast jobb - men bare årsvikariater/prosjekter etc. sliter - og når du ikke har mulighet til å få noe fast er det forståelig at du - siden du ønsker det prøver å finne noe annet.

Det skal du ikke ha dårlig samvittighet for.

Skrevet
Typisk jentegreie - det å ha dårlig samvittighet. :Nikke:

:Nikke::Nikke::Nikke::Nikke::Nikke::Nikke::Nikke::Nikke::Nikke::Nikke:

Helt enig. Og så vanskelig å gjøre noe med.

Nå har jeg fortalt det til en av de som helst ikke skulle vite. :roll: Var helt nødvendig for han er den eneste jeg kan bruke som referanse på noe helt spesifikke ting, dessverre. Han tok det pent han da, forstår meg jo. Var litt uæææææ :eeeh: å si det.

Gjest Gjesten
Skrevet

Eg er i ein liknande situasjon, det er jo nokon som vil merke det veldig når eg får ny jobb. Men ein kan berre ikkje tenke slik. Skal eg berre vere ledig på arbeidsmarknaden ein gong kvart tredje år i omlag to månader? Det seier jo seg sjølv at det ikkje går. Så derfor har eg bestemt meg for å tenke på meg, og handle slik som gagnar meg best frå no av. Lykke til med jobbskifte!!

Skrevet

Takk i like måte ;)

Vi har vel godt av å virkelig kjenne etter hva som er best for oss og handle deretter. (Dagens motto) Gjelder jo på mange områder det.

Best for meg i dag er nok å la bilen stå her, så jeg slipper å skuffe meg inn i en snøhaug hjemme. :sur:

Skrevet

Og det fortsetter å lave ned :overrasket: Jaja, t-banen funker fint den og.

Hadde en skikkelig spooky drøm i natt. Utysket dukka opp og det var helt naturlig å ha en samtale med henne. Husker fortsatt et par av mine gode argumenter for at hun var et skikkelig nek som virkelig hadde driti seg ut. :hoho: Ganske fornøyelig egentlig og ikke så veldig skummelt. Vet ikke om det hadde fungert sånn IRL. :roll: Har absolutt ingen lyst å snakke med henne. Det skal visst ta tid å komme meg helt over dette her..........

Men mitt eget liv er mer og mer mitt eget. Tenker på planer jeg har framover, jeg klarer mer og mer å slappe av i mitt eget selskap og fokusere på ting som er viktig for meg. Har en klarere forestilling om hva jeg vil bruke tida mi på, hva slags ting som opptar meg. Både kameraten min og jeg ønsker jo oss en person i livet som deler disse interessene, som jo er ganske like for vår del. Snakka litt om det forrige dagen. Men hvor finner man en sånn tro? Gubben var helt åpenbart ikke rett på det planet. :roll:

Skrevet

Det tar alltid tid .. - og jeg tror ikke noen av oss kommer over sånne utysker - helt og holdent.

For meg er det hvertfall sånn at mennesker som har vært med på å såre meg - med vitende og vilje - vil aldri vil bli noen av mine "favoritter" - det er helt sikkert.

Jeg mister respekten for dem - og det er ikke mennesker jeg velger å omgås.

Ikke det at jeg mister nattesøvnen over det - men jeg velger selv hvem jeg vil ha noe med å gjøre - og forbeholder meg rett til å mislike nek/utysker - og holde dem utenfor livet mitt.

Det å ha noen i livet som bryr seg om det samme som en selv - og som man er på samme plan som - er vel drømmen for de fleste. Og det er klart at det hadde vært godt å ha en som var der bare for "meg". Som tenkte og drømte om det samme og som forsto meg - og mine behov osv. Men å finne noe sånt .. tja si det :sjenert: - det tror jeg ikke er lett. Og vanskeligere blir det nok etterhvert som vi får en del erfaringer - for da har vi også større krav.

Skrevet
Det å ha noen i livet som bryr seg om det samme som en selv - og som man er på samme plan som - er vel drømmen for de fleste.  Og det er klart at det hadde vært godt å ha en som var der bare for "meg".  Som tenkte og drømte om det samme og som forsto meg - og mine behov osv.  Men å finne noe sånt .. tja si det  :sjenert: - det tror jeg ikke er lett.  Og vanskeligere blir det nok etterhvert som vi får en del erfaringer - for da har vi også større krav.

Krav?? Hvilke krav?? :sjarmor: Vi som er så enkle og greie og snille og gode og omgjengelige og altmulig. Not. ;) Jeg for min del savner mest en som liker å gjøre de samme tingene som meg, og som ikke er så j%(ig vanskelig å dra ut av huset og som kanskje til og med tar initiativ selv. Det hadde vært noe det.

Og så glemte jeg å si i sta at vi skal ha kokosboller på jobb i dag. Har kakerutine og i dag var det min tur. Får prøve å omvende flere kokosbollespisere :sjarmor:

Skrevet
Krav?? Hvilke krav?? :sjarmor:  Vi som er så enkle og greie og snille og gode og omgjengelige og altmulig. Not. ;)  Jeg for min del savner mest en som liker å gjøre de samme tingene som meg, og som ikke er så j%(ig vanskelig å dra ut av huset og som kanskje til og med tar initiativ selv.  Det hadde vært noe det. 

Og så glemte jeg å si i sta at vi skal ha kokosboller på jobb i dag.  Har kakerutine og i dag var det min tur.  Får prøve å omvende flere kokosbollespisere :sjarmor:

Du har rett ... vi er ikke vanskelige :engel: .. det er de andre som ikke har skjønt det :ler:

Og kokosboller .. det er ikke dumt det :sikle:

Skrevet

Jepp, kokosboller slo an det. Særlig når jeg fortalte at det ikke er så mye sukker i dem og sånt. ;)

Skrevet

Jobbing på en lørdag er egentlig ganske kjedelig. Har endel å gjøre, men og noen små pauser og ventetid. Surfer litt og venter. Og venter.

Gjest
Dette emnet er låst for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...