anonymas dagbok.

[anonyma]

Lørddan? Det er lov for hoppebiller som lar seg friste å være med også da.

[Gjest Gjesten]

E på fjellet i helga, reiser fredag. Til veka? Onsdagar er fin dag for tia...

[anonyma]

Tja, onsdag er vel en like fin dag som en hvilken som helst annen dag

[LilleBille]

Lørddan?   Det er lov for hoppebiller som lar seg friste å være med også da.

←

Hoppebille ville gjerne vært med

- men denne helgen er jeg "sjåfør" . og kjører "minsten" - mellom kamparenaer .. - er litt usikker på onsdagen - da det også er "kjøredag". (Noe skal man jo fylle tiden med )

Får i tilfelle komme tilbake til det.

[Klips]

Det virker jo som om du er i en situasjon nå hvor ting ligger til rette for å skape det livet du ønsker. At du står i startgropen, i stedet for å være grodd fast et sted. At du er bevisst, at du tenker alle tankene, selv om du ennå ikke tenker dem helt ut.

Dette hadde jo ikke noe med sjokoladedrikking å gjøre, men med et tidligere innlegg.

Og egentlig kom jeg innom for å si at jeg håper du skal synge søndag 23. april?

Endret 12. januar 2006 av Klips

[anonyma]

Klart jeg skal synge da. Gleder meg til det. Hender jo rett som det er at det er kjentfolk blant deltakerne og da er det litt ekstra stas. Du får jo antakelig sett både meg, elskeren og gubben på en gang Selv om du ikke vet hvem som er oss.

[Klips]

har du ikke tenkt å avsløre det? blunke litt til meg og peke diskret mens du mimer "elsker" og "gubbe" ?

Jo'a!

[anonyma]

Hm, får tenke litt på hvordan jeg skal få til det. Jeg kan fortelle deg en ting (på PM) sånn at du kan kjenne igjen elskeren i hvertfall.

[Bokalven]

Noen som blir med på Grand og drikker sjokolade? 

←

JA!

[anonyma]

Supertrøtt i dag. Og så akkurat i dag da. Har fått lønning og hadde virkelig tenkt å gå ut i kveld. Spørs hvor lenge jeg holder.

Gårsdagens over to timer lange telefonsamtale var jo absolutt ikke planlagt. Jeg hadde slumra litt på sofaen på ettermiddagen og skulle legge meg tidlig. Og så ringer telefonen. En fyr jeg har maila med lenge, uten at det er noe spenning i luften av noe slag, ringte. Vi prata litt om løst og fast og plutselig var det som vi skulle kjent hverandre i maaaange år. Helt merkelig egentlig. Vi har jo så lite til felles. Så ble vi sittende og skravle utover natten, jeg ymta om at jeg burde ha lagt meg, men kom aldri av tråden. Så da ble det seint og jeg er trøtt som en strømpe i dag.

[Gjest Gjesten]

Fortsatt inga spenning? Og fortsatt ingenting til felles? Bortsett frå at begge kan snakke i telefonen?

[anonyma]

Næh, faktisk ikke. Han virker jo egentlig helt alminnelig og grei. Vi har veldig forskjellige interesser og driver med ulike ting. Har vidt forskjellig yrkesbakgrunn osv. Men skravle kan vi

Tenkte faktisk på det, vi har ikke hatt noen som helst personlig tilnærming i den tida vi har maila. Jeg traff på ham på nett og veldig mange av de jeg har vært borti der er veldig direkte og klare på hva slags relasjon de ønsker. Men han her har jeg "kjent" siden i fjor sommer (tror jeg :klø og vi har ikke vært inne på temaet en eneste gang. Ingen flørt, ingen utforsking av den andre som person. Jeg har ingen som helst anelse om hva han vil i forhold til meg, han har ikke gitt noen signaler. Er omtrent som å snakke med en av de andre kameratene mine. Men han er veldig hyggelig da, så inntil videre holder jeg kontakten.

[anonyma]

Sitter her med en litt god-vond følelse inni meg. Hadde det veldig hyggelig i går, tok noen pils sammen med en håndfull folk. Både gubben og elskeren var med. God stemning og godt med øl igjen ikke minst.

Snakka endel med gubben i går, det setter alltid i gang tankene. Vi traff på en kollega av meg og, han kom bort til bordet vårt og prata litt og spurte etter mannen min. Jeg ble litt paff for jeg trodde han visste hvordan ting var, men bare henviste til gubben og sa at det er han, men han er ikke mannen min lenger. Godt at det skjedde nå og ikke for et år siden, da hadde det nok ikke gått så bra.

Ei av de som var med har bursdag i dag og har invitert endel folk på feiring, først noe på dagen og så ut på kvelden. Oppdaga plutselig i går at alle rundt bordet, utenom meg var invitert. Og i tillegg satt de og prata endel om det. Ikke veldig hyggelig. Elskeren var med hit og han snakka også endel om det i dag. Fikk meg ikke til å si at det gjør meg litt lei meg. Vil ikke ødelegge noe for ham heller, det er jo ikke han som har bestemt det. Kjente den ekle følelsen komme, den som sier at du er utenfor, alle andre har det moro sammen, men ikke du. Nummeret før tårene kom da han skulle gå.

Føler meg litt ensom og sårbar nå. Tårene er ikke langt unna. Godt egentlig å ikke ha noen planer i dag. Skal en tur ut og kjøpe tetningslist til verandadøra, en liten tur på jobben må jeg nok og. Og så får jeg få orden på hodet og bli kvitt dette her. Hjelper som regel å gjøre noe, får hive meg i dusjen snart.

[anonyma]

Lørdagen var en drittdag. Like greit å glemme den.

Rart hvordan enkelte situasjoner framkaller gammelt grums. Prøvde å forklare kameraten min på telefon i dag. Det er jo ikke det at jeg ikke ble invitert som er problemet, jeg har ikke så nært forhold til henne. Men de følelsene som kommer fram er ikke gode. Og jeg klarer ikke håndtere dem særlig bra, det overrasker meg nok mest. Kjente tårene da jeg snakka med ham. Jeg kan jo ikke bare ignorere mine egne følelser heller? Uansett hvor irrasjonelle de er har de en grunn.

[LilleBille]

Skjønner deg godt jeg. Det å plutselig falle litt utenfordet faste fellessakpet - som man var en naturlig del av som et par - er vanskelig. Synes du er otrolig tøff som klarer så mye sosialt med gubben også. Men av og til må man jo svelge en del kameler for å beholde det sosiale nettverket.. desverre.

Tror faktisk ikke folk som ikke har vært i den situasjonen selv - skjønner hvor vanskelig det kan være. Jeg synes faktisk ikke følelsene dine der er irasjonelle .. tror de aller fleste ville følt det sånn jeg - men de som ikke har opplevd det - tenker ikke over det.

[anonyma]

Takk for det LilleBille. Godt å høre at det ikke er meg som er helt på viddene.

[Gjest Gjesten]

Nei, det er du heilt klart ikkje. Eg og har vore der, måtte bytte ut heile nettverket mitt då det blei slutt. Er veldig slitsomt og eigentleg ei ganske traumatisk greie. Ein må definere seg sjølv på nytt, som om det ikkje er tungt nok å endre sivilstatus...

[anonyma]

Dette har lite med bruddet å gjøre føler jeg. Jeg har jo omrokkert endel rundt meg, og det er stort sett uproblematisk. Men dette er noe annet. En voldsom ensomhet og en sterk følelse av å være utenfor, ikke akseptert, ikke inkludert. Denne har vært en gjenganger for meg i mange år. Og jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre med det. Ikke akkurat nå i hvertfall. Tårene ligger rett under en ganske skjør overflate.

Kjenner og at jeg trekker meg unna når sånne problemer oppstår, lukker meg inn i meg selv. Snakket ikke med noen i helga, bare såvidt meg kameraten min. Det i seg selv er positivt da, har ikke vært så flink til sånt før. Elskeren ville jeg ikke snakke med. Var også ganske kort på msn i dag, da han selvfølgelig fortalte litt fra festen på lørdag. Er redd jeg skyver folk fra meg, og det gjør jo ikke situasjonen noe bedre

Heldigvis jobber jeg litt for meg selv i dag. Og skal til psykologen i morgen.

[anonyma]

Elskeren min er så goooo'

Han hadde ringt på mobilen i går ettermiddag da den sto på stille, jeg ringte ikke opp igjen. Så etter at jeg hadde lagt meg kom det spørsmål på sms om jeg var våken, joda, jeg var da det. Og så ringte han og var bekymra for meg, om det var noe i veien, om det var noe han hadde gjort, eller hva det nå var. Selvfølgelig var det jo ikke det, jeg utdypa ikke hva det var bare konstaterte at jeg hadde vært litt nede og lei meg etpar dager. Han hadde sett det da han dro fra meg på lørdag og i og med at vi ikke hadde snakka sammen resten av helga var han litt urolig.

Jeg kan nesten ikke huske sist noen viste meg sånn omtanke, det er definitivt ikke noe jeg er vant til. Ble så glad inni meg, sov godt og har det bedre i dag :-D Treffer ham i dag da, det blir litt rart. Vet ikke om jeg har lyst på selskap som vi pleier, har vært godt å ha ro rundt meg.

[LilleBille]

Så koselig.

Det er ikke mye omtanke fra andre som skal til for at vi skal føle oss bedre (kan jo være greit å ta med seg for sin egen del det også) - og det er godt når noen bryr seg.