anonymas dagbok.

[Gjest Melk]

Jeg ville spurt disse andre, skjønner godt at du lurer.

[anonyma]

Jeg ville spurt disse andre' date=' skjønner godt at du lurer.[/quote']

Done! Har fått prata med venninna mi i dag. Traff henne ikke før. Viser seg at gubben var hos hun andre dama (må seriøst finne et annet navn på henne )på bursdagen sin. Jeg ble litt overrasket fordi hun dumpa han jo da de var på tur, men der har nok blitt venner igjen. Jeg tenkte faktisk tanken, men siden han sa at han drev litt på på nett trodde jeg det var noen han hadde truffet der.

Men det beste er at DET GJØR MEG INGENTING! Det som muligens kan være et problem er om de blir trukket med med i den sosiale omgangskretsen på bekostning av meg. Men det ser jeg jo etterhvert.

Har diskutert dette med psykologen selvfølgelig. Det vanskeligste nå er at jeg ikke får svar, hvor langt skal jeg gå for å få avklart ting jeg lurer på?

[Bokalven]

Jeg skjønner godt at du lurer. Det må være vondt å gå rundt og ikke vite. Mange sier at det man ikke vet har man ikke vondt av, men jeg vet ikke, jeg. Noen ganger tror jeg det er bedre å ha en visshet om hvorfor ting er som de er, hvis du skjønner hva jeg mener. Håper ting ordner seg for deg.

[anonyma]

Nettopp, lunacia, sånn er det. Om man ikke vet at man ikke vet så har man vel ikke vondt av det, men om man vet, eller tror man vet, at det er noe man ikke vet så er det bedre å få visshet om det. Mener nå jeg da. Noen som skjønte den setningen forresten?

[anonyma]

I går var jeg en tur på IKEA sammen med kameraten min. Han skulle hjelpe meg å få fiksa litt på arbeidsrommet som jeg har ommøblert. Det endte med at jeg sendte ham hjem Han var så trøtt at han ikke klarte å tenke klart. Fikk lufta endel av ideene mine da, og fått noen gode innspill, så jeg vima litt rundt selv og fant både det ene og det andre.

Og det ble så fiiiiiiiiint. Kjøpte et lite avlastningsbord som nå står inni hjørnet og skjuler masse ledninger, PC-ruteren bl a. Samt at det fungerer som nattbord om sofaen skal brukes som overnatningsplass. Kjøpte en liten lampe, kun for koselys, og noen puter. Jeg hadde tenkt å ha noe bedre lys for å kunne bruke sofaen som leseplass, men det får jeg ordne senere, fant ikke noe som passa i går.

[Bokalven]

Nettopp' date= lunacia, sånn er det. Om man ikke vet at man ikke vet så har man vel ikke vondt av det, men om man vet, eller tror man vet, at det er noe man ikke vet så er det bedre å få visshet om det. Mener nå jeg da. Noen som skjønte den setningen forresten?

Jepp, skjønte den veldig godt og er veldig enig!

[anonyma]

Godt det lunacia, at det ikke bare er meg som skjønner mine egne tanker.

I går var jeg hos kameraten min, han hadde fått den nye sofaen sin og ville så veldig gjerne vise den fram. Den var rålekker! Så vi innvia med pizza (inntatt på kjøkkenet, ikkeno spising i ny sofa) og film (henslengt i sofaen). En deilig og ukomplisert kveld.

I dag har venninna mi eksamen og etterpå er det ØL Spennende å se om det kommer noen fredagspilsemelding fra guttaboys i dag. Er de veldig opptatt med disse damene sine så gjør det gjerne ikke det.

[anonyma]

Ingen fredagspilsemelding, men etpar pils med venninna mi, hennes samboer og etpar til. Var veldig trøtt så det ble en tidlig kveld.

Tidlig opp i dag, var i butikken, har gjort , sovet litt på sofaen, snakka med folk på MSN. Fin dag. Skal bort i kveld.

[Gjest Camelia]

Mandag 31. mai, da skrev du det første innlegget i denne dagboka. Selv om du også har nedturer og tunge stunder, må jeg si at stemningen i innleggene dine har forandret seg radikalt... Eller hva? Godt å se framover igjen? For det ser jeg tydelig at du gjør.

[anonyma]

Det stemmer Camelia. Jeg ser definitivt mye lysere på tilværelsen nå enn for bare noen få uker måneder siden.

Det er nå nesten 9 måneder siden det første innlegget du refererer til. Jeg har innimellom gått litt tilbake og lest, mye har jeg glemt og hadde jeg ikke hatt dagboka hadde det vært borte for alltid. Det er tungt og sårt å gjenoppleve den smerten og fortvilelsen jeg følte til å begynne med. Jeg kunne liksom ikke tro at livet mitt skulle ta den vendingen. Noen ganger visste jeg ikke hvordan jeg skulle komme meg helskinnet gjennom alt.

Men tiden er en god følgesvenn. Jeg har gjort mange nye erfaringer i denne tida, lært masse. Nå er det på tide å ta grep om livet igjen og gjøre det MITT. Jeg tenker mye på det, hva er det JEG vil, hvordan vil jeg leve, være, hva slags menneske er jeg egentlig. Kan ikke komme fra at mange ting jeg "alltid" har visst og trodd ikke er sant lenger, jeg har måttet redefinere mye av mine oppfatninger. Er på en måte nullstilt. Jeg velger å se på det som en sjanse til en ny start.

Jeg ville ikke kommet dit jeg er nå uten god hjelp. Det mest fornuftige jeg har gjort er å ta kontakt med psykologen. Det har hjulpet meg enormt. Uten henne så hadde det nok ikke gått så bra. Jeg har kommet meg over den første krisehåndteringen og nå jobber vi med andre ting som går på meg som person, ting i min bagasje som har formet meg over årene, som jeg ser nå kanskje har hemmet meg endel. Det er fortsatt ting i forhold til gubben og det som har hendt å ta tak i, og det kommer nok til å være sånn en stund, men det er lettere å leve med nå.

Jeg har tapt mye på veien, men jeg har også oppnådd mye. Jeg føler en viss trygghet i min nye tilværelse, jeg konstaterte her om dagen at jeg har en stor kontaktflate, jeg har en aktiv fritid. Jeg har utforska nye ting og utfordret meg selv ved å være aktiv på nett, snakke med mye mennesker, treffe ukjente.

Jeg har venner som har stilt opp, venner jeg har fått nærmere kontakt med i det siste. Jeg har også valgt å ha mindre kontakt med noen.

Dagboka her har vært en uvurdelig hjelp, det samme har krokodilleboka.

Og ikke minst: dere jentene her inne. En stor takk til dere alle. Veldig glad i dere

[Bokalven]

Stolt av deg!

[anonyma]

Takk lunacia Jeg begynner å bli litt stolt av meg selv og.

Har fått endel tilbakemeldinger på at jeg har vært tøff og sterk. Jeg har i mange år slitt med et dårlig forhold til meg selv. Litt vanskelig å forklare, men i den prosessen jeg har vært gjennom har jeg fått et annet syn på meg selv, bl a det at det er lov å være fornøyd med seg selv og stolt av seg selv og det man har oppnådd. Har liksom ikke "tillatt" meg å ha sånne følelser før.

Det er psykologdag i dag, kjenner at det hjelper veldig, men at det er mange ting og mange områder i livet mitt som kan trenge en helomvending. Men det jobber jeg med. Kanskje jeg om en stund kan med trygghet si: Dette er meg, dette er hva jeg vil være og gjøre.

Har endel sterke, trygge mennesker med stor selvinnsikt rundt meg, beundrer dem jeg.

[Bokalven]

[anonyma]

I går snakka jeg litt med gubben igjen og det var veldig hyggelig faktisk. Ikke var han sur eller snurt eller noe sånt. Snakka mest om ufarlige ting da, men litt som vi må ordne opp i.

Antyda at vi må ha oss en skikkelig prat en dag og det var greit.

Traff også nachspielfyren i går, og snakka masse med ham. Jeg har ikke tenkt så mye på ham i det siste, men da jeg traff ham igjen....... Han er så hyggelig og sjarmerende. Sukk. Og jeg tør jo ikke å være så veldig frampå. Men jeg har i hvertfall fått en grunn til å ta kontakt, skulle maile ham noe greier.

Og for å toppe det hele, da jeg kom hjem i går, ganske seint og ikke så lite brisen og gira så snakka jeg med en av datene mine på MSN. Han som jeg gikk tur med forrige helg og som ikke egentlig er en date (han må også få et navn ) Og vi greide å vikle oss inn i noen temaer vi ikke burde. Vi er enige i at vi har forskjellige mål og at for meg er det for tidlig å involvere meg med noen seriøst. MEN, han syntes jeg er spennende og vil gjerne holde kontakt. Og brisen som jeg var så visste jeg ikke helt hva jeg skulle si. Vi fant ut at det var best å avslutte. Gudene vet om jeg tør å snakke med ham igjen. :oops:

I dag er jeg trøtt......................

[anonyma]

I dag har jeg tydeligvis for lite å gjøre.........

Det slo meg da jeg så på dagbokoversikten her at det er veldig mange visninger av min dagbok. I forhold til antall innlegg. Et kjapt overslag viser at jeg hadde 1-2 og faktisk over 3 ganger så mange visninger pr inlegg som de andre dagbøkene på side en. Og det er ikke meg som er innom og leser innleggene mine mange ganger altså Det må være mange andre som leser her også. Nuvel...... Bare noen tanker.

[hanni]

Det hender vel at jeg er innom og leser litt hos deg uten å skrive..... men jeg er her ikke så veldig mye på KG lengre etter at jeg slutta med dagbok selv. Som du kanskje har skjønt, så får du ikke se så mye til meg på mandager i det hele tatt. Jeg måtte slutte pga at jeg må fullføre studier og får det for travelt de nærmeste to årene. Men håper likevel vi ses en gang. Kanskje jeg starter på igjen når jeg får bedre tid. Og så må jeg si at det virker som om du klarer deg veldig bra til tross for det tøffe bruddet du har vært igjennom. Du er jammen sterk! Jeg er imponert over deg.

Klem fra snikleser hanni

[anonyma]

Hei hanni, takk for hilsen. Synd at du måtte slutte, men jeg skjønner at du har endel annet å holde på med, med en liten i huset har du vel hendene fulle. Og studiene må du ta alvorlig vettu.

[Bokalven]

Det er ikke alltid jeg legger igjen noe, heller, men jeg prøver å gi livstegn. Jeg liker å se hvordan det går med deg. Du virker så hyggelig! Du er faktisk ei jeg kune tenke meg å møte utenom KG, men jeg skjønner jo at du kanskje helst vil være anonym. Bryr meg om deg uansett, jeg.

[Gjest Gjesten]

Hei

E jo innom nokre gonger i veka ja, men legg sjelden att spor. Det er liksom så lite å sei, dette er noko du må komme gjennom sjølv. Det er 2.5 år sidan eg hadde eit veldig ryddig og greit brot med min sambo, ingen var utru, og begge var vi triste for at det ikkje gjekk lenger. Men då eg no fekk vite at han er seriøst på dateren med ei eg veit kven er, så stakk det litt gitt. Sjølv om eg har rusla vidare sjølv. Det er noko med at eit av dei menneska som har stått meg nærast her i livet no blir vekke. Den nye dama vil nok ikkje takle mitt nærver i hans liv er eg redd...

Så eg forstår til dels kor du er, bortsett frå at du faktisk har alt litt nærar enn det eg har, for eg ga opp heile felles vennegjengen og fann meg nye vener. Den einaste som vi framleis har felles er lillebroren til eksen, som eg var ute med seinast i går Men som sagt før: Lykke til, eg følgjer med på deg, og når det kjem noko du må ha råd om, så skal eg skrive litt

[anonyma]

Hehe, det var jo ikke ment som noe fisking etter hilsner da, men det er koselig at andre skriver her også. Jeg setter veldig stor pris på det.

Jeg er ikke alltid så flink til å skrive i andres dagbøker heller. Er innom hos noen mer eller mindre regelmessig.

Jeg liker å se hvordan det går med deg. Du virker så hyggelig! Du er faktisk ei jeg kune tenke meg å møte utenom KG' date=' men jeg skjønner jo at du kanskje helst vil være anonym. Bryr meg om deg uansett, jeg. [/quote']

Det var veldig hyggelig å høre lunacia. Jeg liker godt den anonymiteten jeg har her, men jeg kjenner jo også noen få IRL. Så du skal ikke se bort fra at jeg dukker opp på et treff eller noe