anonymas dagbok.

[Gjest Gjesten]

Hei du! Så bra festen blei vellykka. Syns du er ganske modig eg, når du inviterer eksen og elskeren på samma fest. Men det er litt kjekt å vise at ein har komt seg vidare ja... Og tru meg, det er det nok fleire som merka! Ein trur ein er så nøytral, men det er noko som dirrar i lufta... Eg veit, har siste veka fått nåken drypp om at eg ikkje er så flink til å skjule ting heller.

[anonyma]

Gjennomsiktig? Moi??? De fleste av de som var der vet hvordan ståa er. Jeg har dessuten ikke noe å skjule, ingenting å skamme meg over. Jeg bekrefta jo ganske klart at vi ikke er kjærester og.

Gubben dro ganske tidlig, han har hatt en slitsom jobbeperiode og var ikke helt i slag. Dessuten tok jeg meg i å tenke at dette var jo mine venner, ikke "hans folk", så kanskje han ikke følte seg helt på topp. Samma kan det være, fint at han kom, men savna ham ikke egentlig da han gikk.

Gubben og elskeren kjenner jo hverandre de. Kollegaen min kommenterte det og, at det var litt snålt å se dem sitte sammen og prate.

Det er nok ganske tydelig for mange at jeg har kommet meg et stykke videre nå. Det er nesten uvirkelig å se på gubben og tenke at jeg var sammen med ham i så mange år.

[anonyma]

Hva i huleste er dette? Snø??? Me not like

Tok ikke bilen i dag, litt usikker på utviklinga, og det var godt. Hadde gått 50 meter fra døra så begynte det å snø.

Det er nesten uvirkelig å se på gubben og tenke at jeg var sammen med ham i så mange år.

←

Akkurat det ble tema hos psyk i går og. En ganske stor del av livet mitt var jo med gubben og jeg har nok fortrengt mye, for å unngå det triste og såre. Men har jeg samtidig fortrengt positive ting og det som utgjør meg? Vanskelig å finne tilbake til minnene og vanene, ting jeg likte å gjøre, ting som ga meg noe og som fortsatt kan det. Ble litt overraska over tårene som bare kom, hadde ikke regna med det.

Vanskelig å sno seg ut av dyna i dag. Mørkt og kaldt og jeg er stiv i kroppen. Må komme meg til en eller annen behandler tror jeg, enten massøren eller knekkemannen. Ikke greit å bli gammel dame.

[anonyma]

OK, time booka hos massørslugga i ettermiddag. Dette kjennes muskulært ut, ikke noe for knekkemannen. Så får vi se. Gruer meg, massasje på låste muskler er voooooondt.

Har ikke fått gjort så mye på jobb i dag, delvis pga vondtene, delvis pga at jeg har null arbeidslyst. Får heldigvis slappa av etter massasjen, kanskje sove litt? Skal bort i kveld og det hadde vært fint å ikke være helt zombie på besøk.

[Bokalven]

  Hva i huleste er dette?  Snø??? Me not like 

←

Ikke jeg heller!

[anonyma]

Nei, det er vel bare å bite tenna sammen og innse at det er vinter. Skulle bare ha fått lagt om til vinterdekk først da...... Snakka med elskeren på msn i går, spurte på tøys om han gadd å legge om mine og. Joda, han kunne vel det, men da måtte jeg lage middag til ham og ungene. Han skulle bare visst hvor nær jeg var ved å hoppe på tilbudet

I dag er jeg øm og støl både her og der, massørslugga er ikke snau når hun først setter i gang. Men det hjalp, merka det allerede i går, er mer bevegelig og lettere å rette opp. I tillegg kommer hun med små råd om hvordan jeg kan forhindre sånne plager. Skal dit etpar ganger til så er det vel bra.

Var på besøk hos ei av Portugaljentene i går, hun har akkurat flytta og pussa opp endel. Var så fint der, hun er flink med innredning, ikke redd for å bruke farger og forskjellige stiler på møbler og så er hun veldig flink med lys. Kjempekoselig.

[Bokalven]

Og jeg er som vanlig glad jeg ikke ehar bil. Men jeg ble overrasket over at folk her borte tar det for gitt at man har det. "Har du også sommerdekk, eller?" "Eh, nei... Jeg har verken lappen eller bil, jeg" *rart blikk på meg* Klarer meg utmerket med kollektivt, jeg.

[anonyma]

Joda, jeg klarer meg uten bil jeg og. Men nå har jeg den jo, og da blir det lett til at jeg bruker den. Har fått ordna avtale om dekkskift neste fredag så får jeg krysse fingrene for at det holder seg mildt til da. Ellers må jeg vel hoppe i det og lage middag til elskeren og ungene

Fra spøk til revolver, jeg har ikke noe i mot det altså, men det hadde vært et veldig stort skritt å gjøre det. Vi har holdt våre respektive familieliv godt på avstand. Og jeg vet ikke helt om jeg vil involveres i hans. Tre viltre unger er ikke barebare. Han har jo fortalt masse om dem da, så jeg synes jeg kjenner dem litt, er liksom ikke heeeelt fremmed. Nå vet jeg ikke om han fortsatt leser her, så jeg tror jeg stopper nå......

[anonyma]

Mildt? Nei, det er jo fortsatt kaldt nok til at dette blir liggende og lage glatte fortau og snublefeller for (halv)gamle damer

Holdt på å gå skikkelig på snørra i går, gikk som ei gammal gås i dag føltes det som. Ser forhåpentligvis ikke sånn ut da.

I kveld skal jeg på konsert med kameraten min, gleder meg til det. Fint å gjøre sånne ting.

Føler at jeg er inne i en overgangsperiode nå. Overgang til vinter og sånt og. Må skifte litt gear tror jeg. Har merka at jeg har sånne perioder innimellom. Perioder hvor alt bare skurer og går, det meste flyter, føler at jeg er på etterskudd. Pleier da å roe det helt ned, ta tak i ting som må gjøres, kjenne litt på hvordan jeg har det, stelle pent med meg selv, gjøre noen små endringer eller sette noen planer ut i livet og så går det mye bedre.

Om jeg ikke gjør det nå, kommer jeg til å gå i hi, isolere meg sosialt og virre rundt i min egen lille verden. For akkurat nå har jeg liten lyst til å bevege meg ut av sofaen, ta initiativ og finne på ting. Vanskelig å holde kontakt med folk samtidig som laber økonomi har satt begrensninger for utelivet. Som uansett endrer seg når vinteren setter inn. Må finne andre måter å være sosial på tror jeg. Finne kjærste?

Men alt det kan jeg gjøre nå til helga. Da er det ingen synging, festing (som jeg vet om), familiegreier eller noe. Elskeren har ungene. Kan egentlig tenke meg en fredagspils eller noe, får prøve å høre om noen har sånne planer. Det hadde passa perfekt. For neste helg braker det løs igjen, syngehelg, og i uka som kommer har jeg få hjemmekvelder om alt går etter planen.

[Gjest Gjesten]

Høyrest ut som om du har fullt opp i alle fall!! Eg driv med planlegging av helger på lang sikt, sånn at eg ikkje må ha heile helger uten sosialt samvær. Så no har eg alle helger fram til 19.november planlagt.... Eller minimum ein aktivitet som inneber sosialisering i alle fall. Og så var det jo den eksamenen eg burde ha lest på då...

[anonyma]

Sander skreiv i attegløyma sin:

Har du sett ansiktet til noen som var glad for å se deg? En venn, en kjæreste, et barn, en bror. Et åpent og utvetydig smil som bare var ditt. Jeg mener virkelig sett det, og i det alt du trengte i hele verden akkurat da? Selv om det er lenge siden og du tror det ikke gjelder lenger: Det var ditt den gangen og derfor er det alltid ditt. Det var til bare den du er og du er fortsatt bare den du er. Alt som skjedde senere gjør det ikke mindre sant. Visst trenger vi å se det om igjen, det som virkelig er verdt å leve for. Vi trenger å vite at vi har det for å kunne gi det til andre. Men når det er lenge siden, tror vi at vi har mistet det. Den som har sett det, og vet hvordan det er, kan ikke miste det, bare glemme det. Minnet om det viskes ut og mattes ned. Likevel vet du at det var en bekreftelse du fikk, og derfor er du til. Ta det til deg.

[anonyma]

Og vi gikk fra gjøre-ikkeno-helg til planer både lørdag og søndag

Fikk mail fra elskeren i går om hvordan det sto til med dekkskift og om jeg ikke trengte en handyhunk med tre unger på slep til å hjelpe meg. Så de kommer på lørdag. Det blir spennende. Men sikkert helt OK, og så er det fint å få hjelp med dekkskiftet da

Avtalte også løselig å gå tur med kameraten min på søndag. Så sånn blir nok den helga. Er fortsatt litt keen på fredagspils da........

I går var tydeligvis dagen for å huske gamle bekjentskaper. Jeg fikk ikke mindre enn 4 mail eller meldinger fra folk jeg har hatt endel kontakt med på nett tidligere, men som jeg av ulike grunner ikke har holdt så mye kontakt med i det siste. Pussig, men veldig hyggelig.

[anonyma]

Åååååå, sliiiiiiiiten. Har sittet i timesvis med nesa i mikroskopet. Drit lei et lite synsfelt som beveger seg.

Mest lyst å rusle hjem og krype under teppet mitt og ikke komme ut før mandag, men det går jo ikke. Teller på knappene om jeg skal høre om guttaboys skal ha fredagspils, har jo ikke hørt noe fra dem på lenge, kanskje de ikke vil ha meg med lenger? Og orker jeg egentlig å gå ut i dag? Har jo bittelitt lyst på pils og. Så mange valg og så lite ork.......

[Gjest Gjesten]

Eg skal på fredagspils og fredagsmiddag og KOOOOOSE meg!! Og ta det heilt med ro, fordi han som betyr litt for masse for meg no, han er ikkje i Noreg denne helga, og då slepp eg å lure på om vi møtest, og det blir litt godt... God helg

[anonyma]

Typisk da. Midt under Nytt på nytt tikker det inn pilsemelding, på andre siden av byen. Det blåser og uler rundt blokka, gidder jeg å gå ut? Tror ikke det nei. Har jeg lyst, ja. Men pengene jeg kunne ha brukt på pils i dag brukte jeg på en CD og en lyslykt på Indiska. Rotehue.

God helg ja.

Endret 28. oktober 2005 av anonyma

[LaToya]

Hei !

Høres ut som du får en fin helg. Spennende med elskern og dekkskifte da

Godt at du er kommet videre. Jeg føler at jeg endelig kan si at jeg ferdig med x'n jeg også. Og det er en deilig følelse

[anonyma]

Hei LaToya, lenge siden sist Godt å høre at det går bra med deg og.

Jeg er nok rimelig ferdig med gubben jeg og nå, ser fram til "the final paperwork" om en måneds tid Det blir nok en liten prosess jeg må gjennom, men jeg er mye sterkere nå enn for ett år siden med separasjonspapirene, så dette skal jeg klare.

Det blir spennende i dag, gledegruer meg litt. Snakka med ham på msn i går kveld, han har gitt meg retrettmulighet i tilfelle jeg skulle trenge det Men det skal nok gå bra.

[anonyma]

Ja, så har de vært her. Det gikk veldig fint synes jeg. Var rimelig spent på forhånd, men det er greie unger han har ja. Minsten har litt lopper i blodet, kjenner det igjen fra nevøen min som er like gammel. Litt sånn ->

Vi var ute alle sammen og skifta dekk, så spiste vi middag. Kaffe og kake ble det også tid til før tålmodigheten var oppbrukt og de dro hjem. Er jo litt begrensa hva de kan finne på her.

Rart å se ham sammen med dem og. De er jo like ham på mange måter, men også ulike. Og så er de omtrent som jeg hadde forestilt meg dem på forhånd, ut fra det han har fortalt og sånt.

Endret 29. oktober 2005 av anonyma

[Gjest Gjesten]

Er det ikkje litt rart då? Altså at du møter ungane hans? Sia de ikkje er kjæresta og sånn? Eg unngjekk all kontakt med min elskar sine næraste. Ville ikkje bli for knytta til han.

[anonyma]

Jo, det er litt rart. Men vi er jo sammen som venner utenom som elskere, på en annen måte enn dere gjorde. Og litt av tanken er at hans unger blir vant til å omgås hans venner og andre voksne og.

Og så har jo jeg vært litt nysgjerrig på den delen av livet hans og.