anonymas dagbok.

[Gjest Camelia]

Stemmer... Det var en tid hvor man kunne ta ting i sitt eget tempo, gjøre bare det man måtte ,kose seg under teppet på nøyaktig den tiden av døgnet man følte for...

Synes det høres ut som om du koser deg, jeg. Egentlig. Ikke glem det.

[anonyma]

Sant nok Camelia. Det ER en behagelig tilværelse å kunne gjøre ting i sitt eget tempo. Samtidig har jeg aldri vært noe flink til å være snill med meg selv, ta hensyn til meg. Det har alltid vært meg det har gått på bekostning av. Har vært flink til å undertrykke meg og mine behov. Så jeg må lære meg å gjøre sånne ting. Kjenner det jo veldig godt når det butter imot.

[anonyma]

Jeg har fått ny TV Eller, fått og fått. Hjalp en kamerat å flytte i går, han skulle sette endel ting på lager, blant annet en ganske ny widescreen-tv som han muligens skulle selge etterhvert. Jeg spurte hva han skulle ha for den i så fall, men det visste han ikke. Men jeg kunne godt få låne den inntil videre. Så da gjorde jeg det. Fikk gutta til å bære den opp til meg.

Måtte jo be elskeren over for å titte etterpå, vi har oftest sett film hos ham for jeg hadde bare en liten hybeltv fra før. Men nå blir det fart på sakene hos meg og.

I går henta gubben fryseren og, så da satte jeg kjøkkenet tilbake sånn det var før vi fikk den, dvs at kjøkkenbordet er bedre plassert ved vinduet sånn at man får nytt utsikten skikkelig ved frokostbordet. Fikk testa det sammen med elskeren i dag og det funka helt fint ja.

[anonyma]

I dag var jeg på jobb grytidlig. Nesten sjokkert over meg selv. Var ikke noe vanskelig å stå opp engang. Kan ha en sammenheng med at jeg la meg tidlig?

Merker at energien er på vei oppover igjen. Har litt mer overskudd, rolig helg og tidlig kveld i går hjelper bra på. Var hos psykologen igjen i går, vet aldri hva jeg ender opp med å prate om, eller hva slags utbytte jeg får av timene, men den i går var veldig bra. Har fått sortert endel inntrykk, pussige er at kroppen min reagerer, dvs tårene triller og sånt, på ting jeg tenker, det går helt av seg selv. Merker at jeg slapper veldig av der, eneste tida i uka hvor jeg bare fokuserer på meg og lar tankene fly. Spinner videre på neste tanke og ender ofte langt fra det som har opptatt meg mest i det siste og som jeg gjerne begynner å snakke om. Kjenner at jeg får satt tanker i system, kjenner hvor de ømme punktene er. Tror jeg nærmer meg et gjennombrudd på noen områder. Hun er veldig flink til å la meg styre retningen, men kommer samtidig med innspill, kommentarer og vurderinger av det jeg sier.

[Gjest Camelia]

Veldig fornuftig å øve seg på å prioritere seg selv, kjenne på egne behov og ønsker. Viktig egenskap å ha, dersom man én eller annen gang får familie.

[anonyma]

Jeg har en familie, jeg. Men du tenkte sikkert på egne barn og sånt du. Det vil jeg ikke ha.

Familien er nok mitt største problem og. Den virker veldig grei og gjennomsnittlig på overflaten, men under er den ikke helt god. Det er helt klart at min oppvekst i den familien ikke har vært helt bra for meg, jobber endel med dette hos psykologen og. Det ligger masse begravd langt nede, noe vi såvidt har pirka i, og som er veldig sårt og vil være veldig tungt å jobbe meg gjennom. Jeg er forberedt på det ja.

Endret 5. oktober 2005 av anonyma

[anonyma]

Denne uka har jeg jobba overtid to dager allerede og det ligger an til at det blir det i i dag og. I tillegg har jeg vært tidligere på jobb enn jeg har hatt tendens til i det siste. Og det har ikke kosta meg en kalori!

Hvorfor all denne energi? :klø: Spiller ingen rolle hvorfor, bare å utnytte det så lenge jeg har det. Uten å ta i FOR hardt sånn at jeg går i kjelleren igjen.

A pro pos kjelleren, fikk rydda i den ordentlige kjelleren en kveld og. Jeg har egentlig ganske godt med boder, men de har vært prega av at ting bare har blitt stappa inn. Nå som gubben har tatt med seg ganske mye har jeg fått rom til å rydde litt og omorganisere. Har fått satt noen hyller litt mer hensiktsmessig og stabla ting som bare skal lagres borterst i et hjørne. Har fortsatt noe disasterarea igjen, men jeg var veldig fornøyd med meg selv da jeg var ferdig.

Forrige uke, da jeg var så trøtt og denne uka har jeg vært litt lite sosial, vært for meg selv nesten hver kveld. Må ikke slappe for mye av på den fronten, så jeg isolerer meg. Samtidig har jeg trengt den tida for å roe ned og ta tak i meg sjøl. Får være litt flinkere på fredag og i helga tenker jeg.

Elskeren har vært lite på msn og, så det har ikke blitt noen skravlekvelder heller.

[anonyma]

Puuh! Har akkurat hatt besøk av søs og turbo-nevøen på 7 her på jobb. Har sett på alt det rare som er her i bygget, det jeg jobber med og vært inne på labben og pipettert. Skal se han blir en stor forsker når han blir stor

Han er uansett veldig interessert i naturvitenskap og sånt, de pleier å være på Forskningsdagene som nettopp har vært osv. Jeg forer ham med morsomme bøker og sånt til bursdager og jul for å stimulere interessen. Kjempemoro.

[anonyma]

Ah, endelig fredag. Ikke veldig tett program på jobb i dag, kan kanskje bli litt tidlig helg.

Inviterte kameraten min på middag og film i dag. Utrolig lenge siden vi har gjort det. Passer bra i med sånne kvelder nå utover høsten.

I og med at jeg skal synge hele helga så blir det ikke noe pilsing i dag, dessuten er jeg så og si blakk Har bittelitt penger til etpar pils i helga, that's it. Snart lønning da, så det går greit. I mellomtiden sysler jeg med tanken om et lite vinlager i kjelleren (hvor det nå er så ryddig ) Jeg er ingen stor vinkjenner, men kunne tenke meg å prøve å lagre litt og se hvordan det utvikler seg. Er spesielt glad i portvin og det egner seg jo veldig bra for lagring Har sittet litt på nett i dag og funnet noen gode kandidater. Så når jeg engang får råd...........

[Gjest Gjesten]

Hei du! Det eg har funne ut med vinlager og sånn er at vi som drikk vin for å bli litt på ein snurr i helgene, vi klarar ikkje lagre vin og slikt. Den berre forsvinn, heilt av seg sjølv... Ellers høyrest jo planen din bra ut den altså!!

[Gjest Rhoswen]

Ja, ikke sant vinlager er satt sammen av to ord som motsier hverandre fullstendig.

Ellers så er jeg veldig enig i at portvin egner seg godt til lagring. Den egner seg i hvert fall ikke til drikking

Nyt alle de gode dagene!

God helg.

Ps. Psykologer er for øvrig undervurdert. De fleste jeg kjenner hadde hatt godt av en liten tur dit innimellom - alle trenger litt objektiv input; ingen vet ALT.

[anonyma]

Dere assa. Poenget med vinlager er jo at de vinene som lagres ikke er noe særlig nå, men om en stund.... Så de blir nok ikke drukket opp. Dessuten er portvin yumyum, så etpar flasker finner nok veien ned i kjelleren.

Denne helga har vært fin. På fredag hadde jeg kameraten min på besøk, spiste middag og så litt på tv. Veldig hyggelig og avslappende.

I går og i dag har det vært synging, hele jævla dagen. Blir liten tid til noe annet. Men litt øl ble det i går kveld og så tok jeg med meg elskeren hjem. Hadde en veldig deilig tid sammen, koser meg i hans selskap og så videre....... MEN, jeg tar meg i å ønske meg noe mer. Er nok skikkelig kjærestesyk for tiden. Og det er litt farlig da. Det er SÅ deilig og kjennes trygt og godt å ha en så nær, jeg kunne fort blitt vant til det ja. Men jeg vet jo at det ikke blir noe mer med oss, det er det som er så forbanna. Vi er ikke de rette for hverandre og vi lever tildels ganske forskjellige liv. Og de helt store følelsene er jo ikke der, tror jeg........... :klø: Er forvirra nå, for når vi IKKE er sammen så tenker jeg ikke så mye på det, men når vi er sammen så er det så riktig. Tror nok jeg er klar for en ny kjæreste nå, vil så gjerne ha det som sammen med elskeren, hele tiden. Ha en som er glad i meg og bryr seg om. Men hvor skal jeg finne ham da?

I tillegg har jeg fått litt annet å tenke på i løpet av helga. Vi har jo sunget på en tilstelning med mye barn, små barn. Det var opptil flere kjente med barn der, hilste blant annet på en god venninne og hennes lille sønn. Holdt ham en stund og det var så koselig. Jeg har jo alltid sagt at jeg ikke har lyst på barn og det har jeg jo fortsatt ikke, men jeg måtte tenke litt på GRUNNEN for det. I mange år som samboer og gift har jeg jo hatt muligheten hele tiden. Om jeg ville. Men nå er jo den muligheten til å velge barn noe begrenset (for å si det mildt). Og DA begynner jeg å tenke på det. Typisk. Kan det være så enkelt at de jeg har vært samboer/gift med ubevisst har vært "vraka" som foreldreemne av meg? At jeg egentlig innerst inne kunne tenkt meg barn, bare ikke med ham? :klø: En underlig tanke. Elskeren har jo barn, det tenkte jeg også på i går. Han har jo vært i samme situasjon som de andre foreldrene tilstede, en verden jeg ikke har noen erfaring fra eller mulighet til å sette meg inn i. Det er en del av ham jeg ikke kjenner.

Ta dette kombinert med akutt kjærestesyke og du får den komplette forvirring.

Nå går jeg på kino! Uten elsker og uten barn.

[Gjest Gjesten]

Sorry vennen, eg har vore kjærestesjuk i 18 mnd uten å finne noko, så eg kan nok ikkje hjelpe deg med stad å finne nokon... Ungar er det ikkje for seint med før ein er godt over 40, og det er ikkje umogleg at ingen av dei du har vore med har vore gode kandidatar. Har høyrdt om fleire som ikkje ville ha barn før dei møtte den dei skulle ha barn med. Eg reknar med det er det som skjer meg, så derfor seier eg at det med barn ikkje er så veldig viktig for meg, kjem dei så kjem dei, om ikkje så går det bra det og.

[anonyma]

....og det er ikkje umogleg at ingen av dei du har vore med har vore gode kandidatar. Har høyrdt om fleire som ikkje ville ha barn før dei møtte den dei skulle ha barn med. Eg reknar med det er det som skjer meg, så derfor seier eg at det med barn ikkje er så veldig viktig for meg, kjem dei så kjem dei, om ikkje så går det bra det og.

←

Godt å høre at det ikke bare er meg som plutselig fikk disse tankene.

Tenker og på hvor og hvordan jeg treffer folk, og ser jo at mulighetene for å treffe noen ny er begrenset i så måte Legg til at jeg nok er litt mer enn en smule skeptisk etter gubbens eskapader, og at jeg har blitt rimelig bortskjemt med elskeren, så kan dette blir riktig interessant

[anonyma]

Rappa denne fra samlivsforumet, den var så vakker at jeg ville ta vare på den her.

Jeg ønsker en kjærlighet som er ubetinget

Jeg ønsker en kjærlighet som ikke er dømmende og kritiserende

Jeg ønsker en kjærlighet som tillater at jeg kan være svak

Jeg ønsker en kjærlighet som gjør meg sterkere, ikke svakere

Jeg ønsker en kjærlighet jeg kan stole på

Jeg ønsker en kjærlighet uten sårende ord

Jeg ønsker en kjærlighet som gjør meg oftere glad enn trist

Jeg ønsker en kjærlighet som jeg kan støtte meg til

Jeg ønsker en kjærlighet som deler de samme drømmene om fremtiden

Jeg ønsker en kjærlighet som ikke får meg til å føle meg ensom

Jeg ønsker en kjærlighet som får meg til å føle meg trygg

Jeg ønsker en kjærlighet som tillater menneskelighet

Jeg ønsker en kjærlighet som holder det den lover

Jeg ønsker så inderlig en slik kjærlighet.

Jeg ønsker så inderlig å bli elsket...

Jeg vil, jeg vil...........

Endret 10. oktober 2005 av anonyma

[Gjest Gjesten]

Takk, då rappe eg den frå deg då Den er nydeleg, og det er vel det vi alle vil ha...

[anonyma]

Jah, det er det vi alle vil ha. Og da blir det ekstra trist når man ikke har det. Tror kanskje jeg aldri har hatt det heller jeg.

Har tenkt masse på kjærestesyken, prata endel med kollegaen min i går. Vi er jo litt i samme situasjon vi og forstår hverandre ganske godt. Jeg er mest usikker på hvordan jeg skal håndtere dette i forhold til elskeren. Jeg vil jo ikke oppgi han, han gir meg altfor mye til det. Men han vil ikke være kjæresten min (så vidt jeg vet da) og kanskje han da vil stå i veien for å finne meg en kjæreste? Og vil jeg ha ham til kjæreste? Mulig, men jeg vet ikke om det er er ham jeg vil ha eller bare kjærestesyken som snakker. Vanskelig dette her

Var hos psykologen i går og, men jeg orka ikke egentlig å ta opp dette. Det er for forvirrende ennå. Hun kommenterte at jeg noen ganger virker som jeg er fraværende og det kan sikkert være sant. Jeg har jobba meg gjennom masse, men det kan noen ganger være vanskelig å vite hvor jeg skal begynne hver gang. Å gå rett på de tunge tingene vegrer jeg meg litt for, men vi kommer nærmere innpå det hver gang, hun sirkler meg inn mot det. For mye av det jeg er og sliter med har sin rot i dette, det vet jeg jo.

Nå sitter jeg her med an pisslunka kafferest og venter på internettinstallatøren. Kommer en gang mellom 8 og 16, ringer først. Det er vel egentlig det jeg venter på, gidder ikke å dra på jobb for å måtte dra igjen etter kun kort tid. Så da henger jeg her da............ Har jo vært heldig og har hatt internettilgang helt til nå. Ble bedre enn forventa.

Endret 11. oktober 2005 av anonyma

[Klips]

Er her jevnlig, men som du skjønner litt målbundet i din dagbok. Vil ikke si noe som er platt eller dumt eller ureflektert bare fordi jeg ikke har opplevd nok til å vite mer enn jeg gjør...

Men sier det likevel: erfaring rundt meg tilsier at man finner den til slutt. Den kjærligheten.

Nåvel, sniker meg nesten sporløst ut igjen.

[anonyma]

Næmmen Klips da Unnskyld at jeg ler litt, men du skriver jo så mye flott og reflektert i din egen dagbok. Så det er ingen grunn til å være målbundet her.

Jeg, som de fleste andre, håper vel å finne den store kjærligheten en dag. Regner ikke meg selv som utpreget romantisk, men alle har vel fortjent å bli elsket?

[Klips]

tja, et par unntak fra verdenshistorien skal jeg vel klare å finne, men i all hovedsak: ja!