anonymas dagbok.

[anonyma]

Takk lillesøster. Det går stort sett bra ja.

Nedturen kom litt i dag. Fikk ikke sove noe særlig i natt, fryktelig irriterende. Sov utover morgenkvisten og dro på jobb. Men her vil jeg jo ikke være

Kjenner at jeg ikke er særlig motivert for å starte på'n igjen. Sikkert fordi jeg er sliten og sånt, men jeg begynner å tenke alvorlig på å finne meg noe annet å gjøre. Skal ikke være her så lenge i dag da, oppdaga i filofaxen en avtale med psykologen i ettermiddag, det hadde jeg jo helt glemt

Det er alltid litt tungt å komme i gang igjen etter en ferie, men nå er det så mange ting som virker som uoverstigelige hindre her. I tillegg ser det helt bomba ut hjemme og det er masse å ta igjen på alle fronter nå.

Endret 10. august 2005 av anonyma

[anonyma]

Uæææææææææææh :hår: Jeg har fått dyr. I matskapet på kjøkkenet. Små brune billeaktige greier. Så dem først for noen uker siden, det lå noen døde i bakebollen min. Jeg titta gjennom all tørrmaten, men det var ingen der. Men nå er det noen i bollen igjen og i tillegg har jeg sett etpar på gulvet. Det er bare i det ene skapet, så hvor kommer de fra? Må vaske skikkelig i det skapet samt ta alle kroker og kriker. Her skal det ikke være noen yngleplass for ekle småkryp :evil: Hater sånt. Hadde ikke tenkt å ta husvask i dag.

Endret 10. august 2005 av anonyma

[anonyma]

I dag er det mørkt, ikke ute for der er det sol, men i meg. Sitter alene på kontoret med klumpen i halsen og kjenner at jeg vil ha en slutt på alt.

Det er fint lite som gir meg glede, jeg gruer meg til alt. Alt er et ork og et uoverstigelig hinder. Jeg har mest lyst å krype under dyna og bare sove, og ikke våkne igjen.

Føler meg helt alene. Orker ikke skrive mer

[Gjest Camelia]

Elskeren... Må fnise litt hver gang du skriver det ordet, det høres liksom så forbudt, spennende og skummelt ut...

Jeg tror du lider av antiklimaks. Sånn blir det ofte når man kommer hjem etter eventyr... Eller kanskje det er noe mer konkret, som du ikke har skrevet om?

[anonyma]

Elskeren... Må fnise litt hver gang du skriver det ordet, det høres liksom så forbudt, spennende og skummelt ut...

Hihi, det er litt fint å si det og, elskeren min. Det er spennende.

Hadde en liten diskusjon om det i dag med en jeg har truffet på nett, han syntes ikke det var spennende, bare avskrekkende. Han regna meg som "opptatt" og ville ikke date noen som hadde en sånn deal. Og det er jo litt dumt.

Vet ikke helt om jeg er klar for å finne meg noen ny, men det er alltid moro med en date. Merker at jeg blir litt bedagelig, jeg har jo en jeg kan treffe når jeg vil (når vi begge har tid da.......) Han kommenterte det her om dagen at han ikke hadde vært så aktiv på den fronten selv, han var nok litt bortskjemt for tiden

Jeg tror du lider av antiklimaks. Sånn blir det ofte når man kommer hjem etter eventyr... Eller kanskje det er noe mer konkret, som du ikke har skrevet om?  

Mulig det var et snev av antiklimaks ja. Men jeg var virkelig lei meg i dag morges. Uten at det var noen konkret grunn for det. Sånt skremmer meg litt og jeg vil ta det alvorlig. Jeg prøver å komme til bunns i hva det er, men klarer det ikke alltid. Det er jo en masse bakenforliggende årsaker som av ulike grunner ikke brettes ut her, men det har jo med min situasjon generelt å gjøre. Jeg får god hjelp hos psykologen, men jeg må jobbe litt med meg selv også.

Uansett, det tok seg veldig opp utover dagen. Har også vært hos kameraten min og hjulpet med forberedelser til 40-årslaget hans i morgen. Dekka bord og gjort i stand. Veldig koselig det da. Spiste sammen og hadde det fint. Gleder meg til festen i morgen og.

Endret 12. juli 2005 av anonyma

[anonyma]

Fra innlegg skrevet 16. februar da jeg mente at det måtte være noe gubben ikke hadde fortalt meg, men som andre visste om

Om man ikke vet at man ikke vet så har man vel ikke vondt av det, men om man vet, eller tror man vet, at det er noe man ikke vet så er det bedre å få visshet om det.  Mener nå jeg da.  Noen som skjønte den setningen forresten?

I går var katta ute av sekken ja. Jeg har fått vite det jeg ante var der i bakgrunnen. En av vennene våre fortalte meg det på festen i går.

Det viser seg at gubben og utysket planla barn sammen. Jeg har jo hele tiden vært klar på at jeg ikke vil ha barn og vi diskuterte jo det før vi gifta oss også. Jeg ville vite at han var helt sikker på hva han valgte (bort) ved å velge meg. Han forsikra meg også at han var innforstått med det. Jeg vet jo at han har ønska seg barn, men han mente også at han begynte å bli så gammel da at det var greit å ikke få barn.

Da de innleda sitt forhold var det altså det som "lokka", vet ikke helt hvordan settingen var på det. Så reiste hun og ba han ordne opp i sine ting. Men han drøyde. Så, rett etter at han hadde fortalt meg alt sammen, fikk han beskjed at hun ikke gadd å vente lenger på ham. Kan skjønne at han ikke visste hverken ut eller inn da. Da han reiste ned til henne i november droppa jo hun ham. Så var de litt sammen da hun kom hjem, men nå er det visst en isfront mellom dem. Det siste har jeg jo fra folk rundt oss, jeg har ikke sett det selv, men har ingen grunn til å mistro det.

Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre med denne informasjonen, han som fortalte meg det har selvsagt ikke lyst å bli avslørt som "informant". Det var bare meg, ham, kameraten min og bestisen til gubben igjen på festen da dette skjedde. Veldig godt for meg, de er alle gode venner som jeg stoler på og ikke har noe problem med å vise hvordan jeg føler overfor. Det ble jo endel grining, det kom helt av seg selv. Jeg prøvde å få fram at jeg har skjønt at det var mer som lå under og at jeg faktisk har spurt gubben ganske direkte og bedt ham å fortelle meg alt. Uten å ha fått annet enn løgner og halve svar tilbake.

Festen forøvrig i går var veldig bra. Masse gode venner og familien hans. Vi spiste godt og kosa oss ut i de små timer. Mange fine og personlige gaver og oppmerksomheter. Kameraten min er den flotteste mannen jeg vet om og jeg er ikke alene om det tror jeg. Det vistes i går.

Litt komisk, ei venninne spurte om det var noe i at jeg og gubben hadde ordna gave sammen. Men det kunne jeg avkrefte, det var bare av praktiske grunner. Hun mente også at jeg hadde vært veldig "med" og sprudlende i året som har gått. Jeg har jo med vilje gjort meg sterk og vært med som vanlig. Men det har kosta, det fortalte jeg henne og. Synes jo det er artig at andre rundt meg synes jeg har takla dette bra og.

Det stakk litt i meg da gubben kom i går, han så så flott ut, hadde klipt seg og han har gått endel ned i vekt han og. Så ikke ut som den slabbedasken han er til hverdags. Kjente at tårene lå på lur og jeg måtte holde meg litt på avstand. Men det gikk bra. Det er jo ikke noe der, det vet jeg jo.

I dag har jeg sovet hele dagen, lurer på hvordan det skal gå til uka, har slitt litt med å omstille søvnen etter reisen.

Endret 14. juli 2005 av anonyma

[anonyma]

Sitter her og lurer på hva jeg skal gjøre nå. Det jeg fikk vite i helga har vært litt oppklarende, men har gitt meg hundre nye spørsmål som jeg ikke har svar på. Jeg har jo hatt en følelse av at andre har visst mye mer enn meg og jeg har vært redd for hva han har sagt som "sin side av saken". Er fortsatt litt undrende på hva han har sagt om meg i den forbindelse, men det tror jeg aldri jeg kommer til å få vite.

Kjenner jeg har lyst å konfrontere ham med dette, men jeg må gjøre det uten å avsløre informanten min. Jeg vil sette hardt mot hardt kjenner jeg. Om han ikke forteller meg sin versjon, hva han egentlig mener og hva han har sagt om meg så går jeg rundt og begynner å spørre ut folk. Noe i den retning.

[Gjest Gjesten]

Eg må jo sei eg reagerer på at han har vore så lite lojal eg, ein skal ikkje drive og snakke rundt til gud og kvarmann om slikt, det er faktisk å sette vener og kjende i ein svært penibel situasjon- dei veit noko ektefellen ikkje veit som absolutt angår ekteskapet.

Det er på den andre sida ikkje så sjokkerande at han plutseleg innser at han vil ha små, og at det er det han trur vil gje hans liv meining og innhald. Men det er noko han burde snakke med deg om, ikkje alle andre!! Og så fekk de heller skilje lag, i einighet, fordi de ønskjer ulike ting.

[anonyma]

Eg må jo sei eg reagerer på at han har vore så lite lojal eg, ein skal ikkje drive og snakke rundt til gud og kvarmann om slikt, det er faktisk å sette vener og kjende i ein svært penibel situasjon- dei veit noko ektefellen ikkje veit som absolutt angår ekteskapet.

Helt enig med deg. Det er ikke lett for dem heller og jeg synes det er litt ekkelt at de vet ting som ikke jeg vet. Lurer på om det kan være mer????

Det er på den andre sida ikkje så sjokkerande at han plutseleg innser at han vil ha små, og at det er det han trur vil gje hans liv meining og innhald. Men det er noko han burde snakke med deg om, ikkje alle andre!! Og så fekk de heller skilje lag, i einighet, fordi de ønskjer ulike ting.

OM han hadde kommet til meg med dette så kunne de faktisk hende at vi kunne løst det og. Jeg er jo ikke helt steil og ufølsom heller. Om det var veldig viktig for ham å få barn så kunne han i hvertfall gitt oss en sjanse til å finne ut av det, sammen. Ikke det at jeg plutselig har fått lyst på barn, men jeg ville nok vurdert det om det var veldig veldig viktig for ham. Tanken er faktisk ikke så fjern nå som den var før (jada, nærmer meg panikkalderen )

Det er ikke godt å si om vi kunne fått forholdet vårt på beina igjen OM han hadde kommet til meg med dette, man det hadde spart meg for mye tror jeg.

Endret 10. august 2005 av anonyma

[Gjest Gjesten]

Klart det hadde! Og det seier ganske mykje om hans syn på kommunikasjon i forholdet når han faktisk ikkje har rygg til å snakke med deg!! Ein sånn ein er ikkje verdt å tenke på ein gong, han er ikkje mann, han er ei pyse.

[anonyma]

Hehe, akkurat det kommenterte mora til helgens jubilant og. Hun har jo ikke truffet hele vennegjengen før og hun syntes han virka veik.

[Titti72]

til deg vennen.

Dette var ikke bare bare. Skjønner du sliter med dette og føler han har vært illojal mot dere. Tufs!!

Vet ikke halt hva jeg skal si annet en det vanlige for en tulling han er osv. Men det vet du jo, og det er det ikke mye trøst i.

Håper du ikke tar dette for tungt men heller setter inn sinnet ditt og finner en måte å "ta" han på. Ikke la hans idiotiske væremåte få taket på deg. Fyren er ureal og en feig dust! Gå bak ryggen din på denne måten. Makan!!

Har tatt mandlene i forrige uke og vært i dårlig for så jeg har ikke vært her inne på en stund. Men jeg har ventet på rapport om din ferie/turer.

Godt de ble så vellykkede som de ble. Det er sånt men tar fram i vinterkulden og lever på!

Håper humøret kommer raskt tilbake igjen og at du snart kjenne hvor deilig det er å være. Sola skinner og varmen er har. Ta med pledd, gode nenner, grillmat og noen flasker med vin/øl og kos deg ute om kveldene. Sommeren varer ikke evig. Og kos deg med elskeren din før han reiser bort!!

[anonyma]

Takk for klem Titti. Du er så flink til å sette riktig ord på ting.

Klart han er en feig dust og en tulling en pyse og alt det der, drittsekk også når jeg tenker meg om. Men det er faktisk jeg som må leve med konsekvensene av hans handlinger, leve med vissheten om at jeg har blitt lurt og bedratt, krenket og ydmyket. Det tror jeg han har glemt oppi det hele.

Jeg kan nok takle dette og, har jo kommet meg over alle slag til nå. Men jeg må innrømme at den der med barn svei ganske hardt. Skal kanskje en tur oppom kameraten min i dag og få litt "hobbypsykologi".

Elskeren er fortsatt på ferie med ungene sine, kommer hjem i slutten av uka og da har han over en uke barnefri Det gleder jeg meg til. Savner ham litt når han ikke er her, håper vi kan være mye sammen den uka.

Håper det går bra med deg etter mandeloperasjonen da, så du får nytt sommeren du og.

Endret 10. august 2005 av anonyma

[anonyma]

Psykologdag i dag. Jeg var klar for å gå helt i oppløsning, regna med at det skulle bli tungt å snakke om det jeg har fått vite sist. Men det gikk bra, jeg klarer å snakke om det og jeg har endel følelser rundt det, men det var på langt nær så ille som jeg hadde frykta, selv om det er sårt og gjør vondt.

Kjenner meg nesten mer sint enn lei. Det har ikke blitt noen skikkelig nedtur denne gangen, sånn som det ofte har vært tidligere når ting har vært tungt. Det er jeg glad for.

Det kan bety at jeg har kommet meg ganske bra over alt som har skjedd og at jeg er sterk nok til å takle nye slag i trynet.

Det kan også bety at jeg ikke helt har tatt det innover meg, er litt redd for at det ikke helt har gått opp for meg hva dette egentlig betyr. Er forberedt på at det kan komme en reaksjon etterhvert.

Føler nå at gubben og jeg trenger en skikkelig prat, jeg har lyst å konfrontere ham med at jeg vet noe mer og få ham til å fortelle.

Kjenner og at jeg er litt sint for at han har sluppet så lett unna. Han har på en måte ikke "tapt ansikt" i forhold til folk rundt oss, det har liksom ikke fått noen konsekvenser for ham (litt vanskelig å forklare, men). Mange synes jo heller ikke at utysket har gjort noe galt. Jeg har også vært veldig tilbakeholden med å si noe ufordelaktig om hverken han eller utysket. Men nå kommer sinnet mer og mer. :evil:

Endret 10. august 2005 av anonyma

[anonyma]

Herregud Her er hu som kan planlegge. Har ganske mye å gjøre på jobb for tiden, må liksom komme i gjenge igjen.

Og enda greier jeg å planlegge ting som gjør at jeg må ta litt fri eller ikke får hele dager. Utrolig lite effektivt.

I tillegg skjer det ting hele tiden, i morgen er det to ting jeg gjerne skulle vært med på, på fredag kveld er det to ting, lørdag er det fest og fra søndag har jeg lovt bort leiligheten min i to dager til utenlandsbesøket til foreldrene mine. Må jo få litt før jeg slipper noen inn der nå. Når skal jeg få tid til de'a :klø:

I slutten av uka (fredag?) kommer elskeren hjem og. Har hatt bittelitt kontakt med ham mens han har vært borte. Har jo lyst til å treffe ham og, kanskje han har lyst til det samme? Lurer på når jeg skal få skvisa inn han (bokstavelig talt )

Endret 10. august 2005 av anonyma

[anonyma]

Åååå, sliten i dag. Var på Hovedøya i går med jobben. Grilla og kosa oss i sola. Ble ikke så seint, men det var mye friskluft og etpar øl Sov veldig godt i natt. Men kjenner nå at jeg er litt sliten........... Og trøtt.

Har egentlig planer for i kveld og, men får se hvor opplagt jeg er.

I dag kommer elskeren hjem og, utveksla noen meldinger i går, veldig hyggelig det.

Endret 10. august 2005 av anonyma

[anonyma]

Hm, litt slækk i dag og. Var ute og feira en bursdag i går. Masse folk, mange jeg ikke kjenner da, men veldig hyggelig. Ble ikke så seint for min del.

Fikk melding fra elskeren at han var kommet hjem, snakka med ham på telefon da jeg var kommet hjem. Koselig det. Vi kan snakke om alt mulig da, jeg fortalte om det siste med gubben og han forteller om seg og sitt.

Merker at jeg er litt prøvende i forhold til ham, vil på en måte ha bekreftelse på at jeg ikke maser og trenger meg på, prøver å trå litt varsomt. Har tenkt at jeg kanskje er redd for at han plutselig vil avslutte uten at jeg har oppfatta det. Kan vel ha sammenheng med det jeg har opplevd før Har fått lovnad om å overnatte der da, de dagene jeg ikke kan være hjemme, da får vi god tid sammen.

I dag er det fest igjen(!) Samling for de som var med på seilturen. Det blir sikkert hyggelig. Det er bare litt langt unna meg, må finne ut en lur måte å komme meg hjem i kveld på. Kjenner jeg den gjengen rett blir det nok en heidundranes fest

Endret 10. august 2005 av anonyma

[anonyma]

Ohoy, det har vært hektiske dager ja.

Festen på lørdag ble bra, masse fine bilder fra turen og vi kosa oss med mat og vin. Ble ikke SÅ seint, jeg fikk skyss med noen som kjørte innover.

Søndagen gikk med til siste shinings hjemme før overnatningsbesøk. De skulle ikke komme før på kvelden så jeg overlot nøkler og alt til opphavet så de fikk innlosjert besøket. Så dro jeg til elskeren Kosa oss med litt film og vin og hadde det bra. Fint å se ham igjen ja.

I går var jeg guide for utenlandsbesøket, tok en tur rundt i byen. Det ble en laaaaaaang og varm dag. Etter at jeg hadde parkert dem hjemme hos meg dro jeg bort igjen. Fikk med meg elskeren ut for å bade på kvelden. Han bor i gangavstand fra et fint badevann, passe kveldstur det. Bare slappa av ellers.

Kjenner at jeg er veldig rolig og trygg sammen med ham. Slapper godt av og har det bra. Han er kosete og omtenksom. Og så er det så fint med en mann som plasserer meg på sofaen med en øl mens han lager middag Har jeg vel aldri opplevd før.

Var hos psykologen i dag som vanlig. Merker at jeg er mer oppgitt og sint enn trist og lei for tiden. Har gått tilbake til hvordan vi hadde det mens vi var sammen. Mye som ikke var bra, det ser jeg nå. Det har også litt sammenheng med ting jeg har opplevd før og hvordan det har prega meg. Er litt redd for at ting kan bli sånn igjen, om jeg ikke får rydda opp i forhold til meg selv. Bli tryggere.

Endret 10. august 2005 av anonyma

[anonyma]

Trøøøtt Det er ca 30 grader både på kontor og lab, det tar på. Kom hjem seint i går og skulle bare se på nyhetene. Slokna visst på sofaen. Sov heldigvis ikke for lenge, men klarte selvfølgelig ikke å få lagt meg i rimelig tid.

Skulle egentlig truffet korgjengen som vanlig på tirsdager. Merker at jeg blir litt latere på den fronten når det er sommer, og det betyr jo også at de blir sløvere med å kontakte meg fordi jeg ikke er med. Merker det mest på fredagene, noen ganger i det siste har jeg fått høre at folk jeg vanligvis er sammen med har fått mange meldinger om fredagspils etc, uten at jeg har hørt noe. Blir jo litt skuffa da, jeg regner dem jo for mine venner. Har prøvd å si fra at jeg setter pris på å bli regna med selv om jeg ikke alltid kan være med. Må sikkert bli litt flinkere jeg og, målet er i hvertfall å opprettholde kontaktflaten min, men det er alltid vanskeligst om sommeren.

Og når jeg er inne på vanskelige ting........ Sommeren er den tida på året jeg er mest alene. Alle har masse planer og skal hit og dit og det virker som alle har noen å reise sammen med. Unntatt meg. Synes det er vanskelig å skulle ta initiativ og planlegge noe på egenhånd eller spørre om noen vil være med. Ender ofte opp alene da.

Endret 10. august 2005 av anonyma

[anonyma]

Veeel, vi får se hvordan helga blir da. Har bråbestemt meg for å dra på hytta siden jeg vet at opphavet IKKE er der. Orker ikke trø i hæla på dem en hel helg.

Jeg både liker og ikke liker meg på hytta. Det er masse minner der, men stedet er opphavets bolig i sommermånedene så de har jo gjort det veldig komfortabelt og "sitt" opp gjennom åra. Føler meg litt som en inntrenger hjemme hos dem. Vil prøve å gjøre det litt "mitt" igjen. Blir ikke helt klok på mine følelser i forhold til opphavet og min oppvekst og det forholdet vi har i dag, men kanskje dette kan gi meg noen nye tanker. :klø: Blir også litt uvant å være der alene.

Det som er fint er at jeg får slappa helt av, lese en bok, kan bade, grille og kose meg. Har sendt melding til elskeren om at han gjerne må komme på besøk om han kan. Ellers tenkte jeg kanskje å høre med noen andre om de hadde lyst på dagsbesøk.

Endret 10. august 2005 av anonyma