anonymas dagbok.

[anonyma]

Ooooh, ja IKEA er veldig greit. Har endel ting derfra. Mest hyller og sånt samt småting. I dag var jeg flink, kom ikke hjem med en masse rart, var bare innom og bytta beinet.

Nå har jeg tatt sammen det gamle arbeidsbordet (altfor stort for meg), tørka støv i halvparten av bokhyllene (de som var tommest resten får jeg ta i morgen), pussa vindu (rakk det akkurat før det begynte å regne), vaska godt i kroker og kriker.

Det som står igjen er resten av bokhyllene, organisere bøker og sånt bedre og rydde i den store skyvedørsgarderoben. Det trengs en gang i blant. Skal gå gjennom og kaste masse. Dessuten er det mer plass der nå.

I kveld skal jeg til noen venner og spise pizza og se film. Det blir deilig. I morgen har jeg en halvveis avtale om å gå på utstilling med en kollega, telefondate med utenlandskameraten min, samt at gubben kommer for å hente mer saker. I tillegg skal jeg prøve å få gjort noe mer her. Blir tydeligvis en hektisk dag.

[Bokalven]

Så flink du var! Du må ha bra selvdisiplin, vet ikke om jeg hadde klart det!

[anonyma]

Så flink du var! Du må ha bra selvdisiplin' date=' vet ikke om jeg hadde klart det![/quote']

Hihi. Jeg var en smule sliten etter fredagens bravader, det KAN ha vært en medvirkende årsak

[Bokalven]

Synes du er flink uansett, jeg...

[anonyma]

Takk Lunacia flinke meg.

Får vel være litt flink i dag og. Hvorfor må jeg våkne så tidlig når jeg ikke MÅ? Våkna klokka 7.30 i dag, helt unødvendig. Drøyde tida med å lese avisen på senga. Har nå kommet halvveis i kaffekoppen og frokosten er snart klar. Har liksom ikke lyst å romstere for mye rundt så tidlig på en søndagsmorgen, det er bittelitt lytt her.

[Bokalven]

:o 7.30? Oi, det var tidlig! :trøste: Selv sov jeg til fem på ti.

Jeg burde vel tylle i meg frokost sart, jeg også. Varme opp scones og ha scones med syltetøy. Og te.

[Aelwyn]

Hei Anonyma.

Nå har jeg brukt den siste timen til og lese gjennom hele boka di.. Og jeg må si at jeg har ledd litt, grått litt, men mest av alt så synes jeg du har vært sterk!

You go girl!

Håper du etterhvert finner deg en mann som har alle de kvaliteter du leter etter, og som kan sette pris på deg for den du er.

*kjempeklem*

[anonyma]

Wow Aelwyn. Boka min har blitt ganske lang etterhvert ja. Det har vært en tøff periode, men nå er perioden med usikkerhet over. Nå vet jeg hva jeg har å forholde meg til.

Det letter også litt at jeg har fått fortalt det til familien og noen venner. Jeg har mange flotte folk rundt meg.

Jeg er veldig glad for at jeg har hatt KG i denne perioden, her har jeg fått ut all smerte og frustrasjon, fått masse backing og oppmuntring.

Håper du etterhvert finner deg en mann som har alle de kvaliteter du leter etter' date=' og som kan sette pris på deg for den du er. [/quote']

Det håper jeg også. Jeg vil ha en skikkelig MANN

til deg også.

[Gjest care]

Så ble det slik. Trist. Men godt for deg å vite. Jeg har lurt litt på om du har hatt hjelp av denne "offentlige" dagboken og ser at du har satt pris på tilbakemedinger. Det er bra. Lykke til videre.

[anonyma]

Og der kom virkeligheten og slo meg midt i trynet. Gubben er her og pakker ned resten av tinga sine. Han skal sette en del i kjellerboden inntil videre, har jo ikke plass til all verden på et lite rom.

Vi har ikke snakka så mye sammen ennå, ikke om personlige ting i hvertfall.

Trodde jeg var sterk nok til å håndtere det, men fy faen så vondt det gjør

[Bokalven]

:trøste:

[anonyma]

:trøste:

Takk, det trengte jeg. Rømmer inn hit når det blir for ille. Han pakker og tar ned i kjelleren. Vi er forbausende enige om hva som tilhører hvem, men det er uansett tungt.

Jeg bare vimer rundt, tårene triller innimellom. Han virker veldig rolig og viser ikke følelser. Vanskelig å forholde seg til........

[Bokalven]

Klart det er vanskelig og tungt.

[Gjest Gjesten]

Sorry, eg har ikkje lest heile boka di, men starten og slutten, og så langt minner dette meg om ein periode eg hadde for to år sidan då eg flytta frå samboen min... Og tru meg, det vil slutte å vere vondt, men det tar lang tid. Det luraste eg har gjort var faktisk å ikkje bli saman med nokon annan på desse åra, ikkje på alvor. Det trur eg ikkje hadde vore smart, no er eg heilt fri han og klar for noko nytt.

Eg kjenner meg og att i det å ikkje fortelle til nokon før etter lang tid, vere tøff og sterk og ikkje vise kor vondt det var. Alt det praktiske med flytting og deling, alle tankane om eg nokon gong ville møte ein ny mann, triste kveldar og så vidare, men du veks på dette veit du!! Du blir betre kjend med deg sjølv, din eigen styrke og svakhet, draumar og tankar. Og til slutt så kan du møte han uten å vere trist. Veit du, no sist eg møtte eksen min, så lurte eg nesten på kva i all verda som fekk meg til å sørge så lenge, det er som om eit teppe er fjerna frå augene mine!!

Så lykke til, tru meg; det går over!! :trøste:

[anonyma]

Hei attegløyma. Godt det går bra med deg nå.

Tusen takk for hilsner dere andre og. Jeg tror, care, at dette har vært bra for meg, å få skrevet alt ned og få det ut. Jeg har jo krokodilleboka mi også, den er mer personlig og mye sterkere, her inne er det stort sett hverdagen det handler om.

Jeg vet jo at jeg kommer over dette, det må jeg jo bare. Håper bare vi kan få beholdt et visst vennskapsforhold oppi det hele. Det kommer nok til å bli en lang vei.

Snakka med utenlandskameraten min i sta. Får hele tiden vite mer og mer om situasjonen. Det viser seg at gubben allerede ved nyttår har betrodd seg til noen nære venner, inkludert utenlandskameraten og at han allerede da sa at han kom til å flytte fra meg. De som har visst om det har vært lojale mot både ham og meg ved å ikke si noe, men jeg føler meg litt som en dust, den siste som får vite noe. De har oppfordra ham sterkt til å fortelle meg det for ikke å gjøre det verre for meg.

Så nå vet jeg ikke hva jeg skal tro. Overfor meg har han kommet med historien om problemer med seg selv og at denne damehistorien bare var en biting. Men nå kan det se ut som det koker ned til en simpel utroskaphistorie. Og DET er ikke noe artig. Jeg har jo strukket meg langt for å hjelpe ham med hans "problemer", men har han da hele tiden lata som? Nei, jeg blir ikke klok på ham.

Kjørte ham og det siste lasset hjem i sta. Ble litt tårevått farvel, jeg sa at jeg trengte å snakke mer med ham og det var greit sa han. Det er så mange uklare ting nå, så mange svar jeg mangler.

[Bokalven]

Huff...

[LaToya]

Hei vennen !

Håper helga har gått sånn passe greit. Gøy at du fikk pc bordet på plass og sånt.

Og :trøste: og

Det er så utrolig vondt, men nå vet du ihvertfall. Slipper å leve i uvisshet, selv om det er grusomt hardt i starten uansett.

Om det kameraten din sier stemmer så synes jeg gubben din trenger et realt spark bak :evil: En ting å å være utro, noe helt annet å holde deg på pine benken i laaaange mange uker. Det er rett og slett ufint og jeg blir sikkelig sinna på dine vegner. Her har du stilt opp og gitt han alt han trenger av tid og støtte, for hva ? Grrrr

Du fortjener så mye bedre enn han ihvertfall. Det er det ingen tvil om.

[anonyma]

Uffa, ja dette har ikke vært så greit. Veksler mellom lettet, sint, oppgitt, trist, lei, trøtt, sur osv hele tiden. Prøver å tenke framover og på det som er positivt. Prøver også å holde på normale rutiner og lage meg mat, legge meg i nogenlunne fornuftig tid osv. Tror jeg må sette meg ned med krokodilleboka og oppsummere litt. Få ting ned på papiret.

Har bedt ham sende med tlf nummer til familieterapeuten, husker ikke etternavnet hans engang Så får jeg ta en prat med dem.

[Gjest Madden]

:trøste: Det ser ut som om det endelig har skjedd litt forandringer hos dere..det er godt å høre. Tror prosessen mot å bli hel igjen kan gå litt raskere nå som du har fått litt armslag!

Godt å høre at du er så flink til å sortere tanker og følelser i krokodilleboka..det er nok også noe du vinner på i det lange løp..du virker reflektert oppi det hele..og det er jeg imponert over!

Håper at du snart får mye bedre dager!

[*marte*]

Blir litt sint på dine vegne her jeg sitter! Hvis gubben din hadde bestemt seg allerede et halvt år før han sa noe til deg er han en større dritt enn først antatt... For å la tvilen komme han til gode kan det hende han var sikker og usikker om hverandre.

Godt å høre at ventetiden er over i hvert fall. Selv om det gjør vondt kan du nå starte prosessen med å gå videre!