anonymas dagbok.

[Veronal]

til deg på en tyngre dag.

Har du vurdert å gi din beslutningsvegrende gubbe en "deadline"?

[anonyma]

Dette ble en tyngre dag enn jeg hadde trodd.

Vi var på kino i kveld. Da vi kom hjem satt vi oss for å snakke litt. Sist gang gikk det virkelig bra og vi fikk vært gjennom mye. I dag gikk det 5 minutter så var jeg helt oppløst.

Han fikk virkelig satt i gang tankevirksomheten etter timen på familiekontoret og var kommet fram til at sjansen for at han blir er minimal. Jeg spurte om det da var noen vits å hale det ut, og det mente egentlig ikke han heller.

Vi snakket litt om det samme som sist, hvem han er og hvem han vil være og de tingene der. Jeg har fått sagt noe av det jeg mener om ham, på generelt grunnlag, ikke ut fra det han har gjort nå. Han har ikke kommet gjennom hos psyk, men mente at behovet nå er mindre siden han hadde fått tenkt litt på egenhånd. Lurer på om jeg skal benytte meg av tilbudet i stedet.

Til slutt klarte jeg ikke å sette ord på mer, det er masse inni hodet mitt, men det kommer ikke ut skikkelig. Dessuten griner jeg ustoppelig. Så da fant jeg ut at jeg liksågjerne kunne legge meg. Trenger litt søvn også.

Jeg måtte kontrollspørre da, om det var en endelig beslutning eller om vi skulle tenke på den etpar dager til. Vi ble enige om å gi det etpar dager og så snakkes i helga. Men jeg vet nok hvilken vei det går..............

I dag fikk jeg ingen nattaklem, i stedet et spakt "unnskyld".

[Titti72]

Å nei..... Uff da. Dette var trist å lese.

:blomst_opp: :kysse:

Vet ikke hva jeg kan si nå. Skjønner at uvisshet kan føles bedre nå, en vissheten om et brudd. Men prøv å tenk framover. Det er ille nå, og det vil det bli en lang stund framover, men alikevel så tror jeg at denne tiden har forberedt deg og kan gjøre at tingene går litt lettere. Du må bare prøve å komme deg på jobben. Om ikke i dag så i morgen. Kom deg ut. Snakk med venner. Gråt og skrik. Gå en tur i skogen hvor du kan være helt alene og skrike ut din sorg. Snakk, snakk og snakk. Finn en som vil høre på deg og som du føler tillitt til.

Du har min medfølelse. Jeg skjønner hvor tøft du har det. Hvis du ikke har noen du kan gråte ut hos så kan jeg sende deg mitt tlfnr på pm så kan du få ut frustrasjonene hos meg.

Prøv å vær egoistisk. Bygg opp litt sinne og fandenivolskhet, det kan ofte hjelpe en i tunge stunder.

Kjeft på gubben, det har han fortjent.

Vet ikke helt hva jeg kan si annet en at det vil være ille en stund så går det sakte fremover og oppover.

Stor trøsteklem fra meg.

[Gjest gjest1]

Hei!

Så trist å lese!! Håper du finner none du kan snakke med for dette er ikke lett nei. En trøste klem vist du vil ha :trøste:

Selvom jeg ikke er så flink til å skrive i dagboka di, tenker jeg ofte på deg!

:blomst_opp:

[Gjest Lea]

Trist, men kanskje ikke så trist likevel?

Jeg mener; Det kan være vanskelig å få et forhold på rett spor etter en slik episode og det er ingen som fortjener å bli satt på hold på denne måten.

Men det er selvsagt trist at ekteskapet går i stykker.

Du skal se at dette blir bra uansett. Hovedsaken er at du får vite hva som skjer i stedet for å leve med uvissheten.

*klem*

[LaToya]

:trøste:

Hei vennen.

Uff da, dette var leit å høre. Gjør som Titti sier, snakk med alle og la følelsene komme ut. Skrik, hyl og gråt så mye du orker.

Du har en tung tid foran deg, men det blir bedre. Trøsten er at så fort alt det praktiske er overstått og ting er kommet litt mer på avstand skal du se at ting føles mye bedre.

Om trenger noen å snakke med, så bare send meg en pm

Masse fra meg

[anonyma]

Jaja, da sitter jeg her igjen da. Prøver å samle tankene litt.

Først av alt: tusen takk jenter, dere er helt fantastiske. Så godt å ha dere som følger med meg og backer meg opp. :kysse:

I dag føltes det som jeg var tilbake til de første dagene i dagboka. Kjente tårene presse på flere ganger i løpet av dagen. Snakka endel med kollegaen min i dag, hun vet jo alt fra før og er veldig forståelsesfull. Fikk gjort det jeg skulle, men er litt fraværende kjenner jeg.

Gubben er borte i kveld, det visste jeg på forhånd. Jeg hadde planlagt å jobbe med skolen i dag.

Sov nok litt dårlig i natt og var veldig trøtt i dag. Så da jeg hadde spist sovna jeg litt på sofaen. Våkna for en stund siden og har faktisk fått gjort noe skolearbeid men det var ikke så mye som skulle gjøres.

Tårene triller helt av seg selv, men jeg vet jo at dette kommer til å gå over. Det er allikevel så mange ulike følelser jeg sliter med. Følelsen av å være forlatt, ensom og ikke ønsket er verst. Jeg er redd for å være alene. Føler meg maktesløs. Redd for å miste kontakt med folk i gjengen som er mer hans venner enn mine.

Heldigvis er vi ikke uvenner, håper vi klarer å holde et visst vennskapelig forhold. Det tror jeg vi har godt av begge to. Denne tida har vært en lang overgangsfase som jeg tror har vært bra, i det store og hele. En slags forberedelse. Hadde nesten klart å venne meg til å leve på den måten.

Men nå må jeg gå videre alene. Må ta alle avgjørelser på egenhånd, ikke ha noen å dele gleder og sorger med.

Jeg må også manne meg opp til å fortelle familie og andre venner som ikke vet noe ennå.

Jeg vet at det er mange ting ved ham og vårt forhold jeg ikke har vært så fornøyd med, men i dag spiller ikke det noen stor rolle. Det har vært ting jeg har tenkt at det hadde vært godt å slippe, men i dag er det ikke så farlig.

I morgen skal jeg ringe til noe som heter Psykologbistand, en link jeg fant i en annen tråd her. Dette går ikke på egenhånd. Jeg må ha noen til å få meg inn på rett spor.

[anonyma]

Han har nå noen gode sider og da. I går da han kom hjem hadde jeg lagt meg, han banka på og kom inn. Første gang han har gjort det. Han spurte hvordan det gikk med meg og virka oppriktig. Fikk en mail tidligere på dagen og da spurte han også om det.

Vi snakka litt om hvordan det blir med sosialt liv framover og han sa at han gjerne ville ha med i omgangskretsen og ikke kom til å kutte meg ut. Så i dag blir det fredagspils som vanlig.

Han lurte også på om jeg hadde noen å snakke med og mente at jeg burde bruke folk rundt meg litt mer. Jeg har kanskje ikke vært så flink til å ta kontakt fordi vi har jo ikke fortalt dette til alle vi kjenner ennå. Og da synes jeg det blir litt rart å gå til dem med hele greia. Men nå blir det snart offentlig kjent.

Det går foreløpig litt bedre i dag, er mer i kamphumør og kan se muligheter.

Masse hundrevis av til dere jenter. Jeg har ikke vært så flink til å skrive hos dere disse dagene, men jeg tenker på dere.

[Titti72]

Godt humøret er på vei tilbake. Det går opp og ned, hele tiden. Godt i grunn at det "endelig" blir offisielt så du slipper å holde maska ute blandt venner.

Ta vare på deg selv nå, og ikke press deg for hardt. Kos med fredagspilsen, og at dere kan snakke normalt sammen. Det er ofte det værste med brudd når alt stopper opp og beskyldninger og krangling starter.

Ha en fin dag og tenk positivt. Ta kontakt på PM hvis du vil.

:trøste: :dagensrose: fra meg

[anonyma]

Sitter her med morgenkaffen og tenker litt. Gubben er i dusjen, plystrer og koser seg. Hvordan har han det egentlig? Er han glad og fornøyd? :klø:

Vi var en liten tur ute i går på fredagspils. Hyggelig det, men jeg hadde sånn søvnunderskudd at jeg begynte å gjespe og hadde seriøse problemer med å holde meg våken til slutt. Sovna på sofaen da jeg kom hjem. Gubben kom seinere og fikk skyssa meg i seng.

I dag skal gubben i bursdagsselskap, han er reserveonkel for ei lita jente. Jeg måtte spørre i dag om han hadde planer for kvelden, men det hadde han ikke tenkt noe på. Spurte om vi skulle lage middag sammen og det kunne vi godt. Så da gjør vi det. Jeg kunne ha gjort noe annet i dag men droppa det for å ha tid til å være litt sammen, og det får vi så det er bra. Tror jeg.....

Har ellers ingen planer for helga, får ta det som det kommer.

Tenker på hvordan det kommer til å bli framover. Leste avisen i dag, mass reiselivsannonser, endel gode tilbud, men hvem skal JEG reise med nå? Mange sånne tanker svirrer rundt her. Jeg vet at jeg har kjentfolk rundt meg som jeg kan være sammen med, men tror jeg trenger litt tid til å etablere andre relasjoner. Hvem er interessert i hva, hvem liker å gjøre det og det, hvem kan jeg få med på sånn og sånn. Jeg er ikke så flink til å ta kontakt med folk, redd for å bli avvist. Men jeg må jo lære meg det, ellers blir jeg bare sittende alene. Dagens moral!

Uæææææææææ, kald kaffe........ :evil:

[Mel-anie]

Ha en fin lørdag, Anonyma.

En :dagensrose: til deg fra meg.

[anonyma]

Jaja, da var det definitivt over. Vi spiste middag sammen og så begynte vi å prate. Beslutningen var vel egentlig tatt for etpar dager siden, men nå har vi begynt å snakke om praktiske ting og sånt.

Gifteringen er av, nærheten er borte, i morgen starter han å pakke.

[Grooo]

Vil bare gi deg en klem får jeg går og legger meg

[Cand alt]

Det var trist, men jeg følte det var på tide at han bestemte seg. :trøste:

[anonyma]

Kan ikke kompisen våkne snart da, så gubben får begynt å flytte..........

Kjenner at jeg blir litt utålmodig nå. Vil få dette i orden NÅ. Jeg vil jo egentlig ikke ende forholdet, men når beslutningen er tatt fra hans side så er det vel ikke noen vits i å dra det ut. Jeg har konkrete planer for hva jeg vil endre her hjemme, for ikke å snakke om at arbeidsrommet trenger en skikkelig vask etter at han har bodd der tre måneder.

I kveld må jeg koble om pc'n også, håper det går greit. Gubben er veldig real, han har dekt ADSL av jobben, men det har kompisen også, så jeg får beholde telefon og ADSL intil videre. Må bare koble min pc rett på boksen og ikke i nettverk som før. Så hvis jeg ikke dukker opp før i arbeidstid i morgen så har jeg detti ut. Må vel også konfigurere meg en brannmur og da.

Har vært en tur i IKEA-katalogen og funnet meg bl a pc-bord som jeg vil ha samt etpar småting. Jeg vant faktisk 7500 kroner i lotto i går så da kan jeg vel unne meg litt jeg har lyst på? Gubben foreslo at jeg skulle ta meg en ferietur for de pengene, men hvem skal jeg reise med da? :klø:

Nå har han vært i kjelleren etter flytteeskene..........

[sirka]

:trøste: Dette var trist, men det er vel til det beste. Nå kan du prøve å legge dette bak deg, i steden for å vente..

Så flott at du vant i Lotto. Unn deg litt luksus. Det blir jo nesten litt symbolsk nå som du står foran en ny start...

[anonyma]

Fy faen, det gjør så vondt. Klarer ikke stoppe å grine

[Gjest Anonymous]

Jeg har fulgt med i dagboka di som snikleser, anonyma.

Nå må jeg bare skrive noen ord til deg.

Du virker som en veldig sterk kvinne! Selv om det gjør utrolig vondt nå, vil det ikke være sånn for alltid... Har ikke opplevd kjærlighetssorg selv (enda), men har hørt fra andre at det lureste de gjorde i en sånn livsfase var å snakke mye med venner, være sammen med venner og familie de var glade i og stolte på.

Håper det går bedre med deg etter hvert! Skal tenke på deg.

[anonyma]

Takk Wynja. Gråten har ikke gitt seg ennå, men jeg har fått kontakt med ei jeg kjenner godt. Skal over dit etterpå.

Har snakket med en annen venninne på MSN, hun kjenner til alt, men er dessverre i utlandet i noen måneder.

Det hjelper å snakke med noen vet jeg, men jeg synes ofte det er vanskelig å gå til folk med mine problemer.

[LaToya]

Hei vennen.

Trist å høre, men på den andre siden så er det litt godt at når avgjørelsen er tatt så skjer ting raskt. Ikke at det blir seigping. Sånn sett er det bra at han flytter ut allerede nå, selv om det er grusomt vondt.

Husker selv hvor uvirkelig det var å være hjemme og pakke alle tingene mine og reise derfra. Det er rart å splitte bo sånn, men ting går bra likevel. Er viktig at du har satt deg noen mål sånn at du har noe å drive med.

Og du, grattis med lotto gevinsten. Det var artig. Jeg ville kost meg for pengene, om du vil handle nye ting så gjør det.

Og når det gjelder ferie så løser deg seg også.

Masse og :trøste:

Tenker og føler med deg.

Klem