Borte en uke fra 1,5 åring?

[Gjest Iddy]

"Ekspertene" strides ikke her, ta det med ro. Selv om det finnes de psykologer som er glade i å få sitt navn i avisen har de ikke noe evidens som støtter disse uttalelsene, og husk, det er forskjell på å ha støtte fra en en undersøkelse, kontra det å ha flere tusen undersøkelser som bekrefter den motsatte hypotesen. Vi vet mye om tilknytting, og ingenting tilsier at dette skulle være skadelig.

[AnonymBruker]

Jeg tror at et forhold trenger mye mer pleie i hverdagen, ikke en kjærestetid i ny og ne. Jeg har mer tro på hverdagskjærligjeten. Omtanke for hverandre. En middag etter barna har lagt seg, en film og litt godis til kvelds.

Man kan ikke trenge oppstylta kjæresteturer 4-5 ganger i året bare fordi man skal holde ut med hverandre.

Selv om det sikkert er koselig å ta en tur, for all del, men at man TRENGER det for at forholdet skal pleies er så sært for min del, for da mener jeg at forholdet egentlig ikke er særlig holdbart i utgangspunktet.

Tenk på de som ikke har råd til kjæresteturer da. Er de dømt til å skilles da? Jeg vet da om mange som aldri har hatt dette men som fortsatt er sammen etter 30 år.

Dagens samfunn og den forbannde selvrealiseringen.. Føler nesten at det er noe galt med deg fordi du ikke har behov for å ha kjæresteturer,venninneturer og Gud vet ikke hva slags turer 10 ganger i løpet av året.

Ærlig talt, går ikke kjærligheten i hverdagen så går den ikke. Ikke bruk tjue tusen på en tur som er bortkasta.

Anonymous poster hash: d0ff6...b86

Helt enig!

Vi har ingen besteforeldre eller aktuelle barnevakter, men pleier forholdet i hverdagen.

Erfaring fra venner omkring oss er at de som gjør store poeng av datekvelder og kjærestehelger uten barn, gjerne er de forholdene som ryker. Evnen til å pleie kjæresten innad i småbarnsfamilien er viktigere enn å stikke av på egotur.

Anonymous poster hash: e7c84...e7a

[Gjest Magdalene]

Helt enig!

Vi har ingen besteforeldre eller aktuelle barnevakter, men pleier forholdet i hverdagen.

Erfaring fra venner omkring oss er at de som gjør store poeng av datekvelder og kjærestehelger uten barn, gjerne er de forholdene som ryker. Evnen til å pleie kjæresten innad i småbarnsfamilien er viktigere enn å stikke av på egotur.

Anonymous poster hash: e7c84...e7a

Det ene utelukker vel ikke det andre?

Vi pleier forholdet i hverdagen, OG med å snike oss bort på kjæresteturer vi 😊

[AnonymBruker]

Åja - så alle fedre er interessert i aleneferier uten barn i barnas oppvekst?

Vårt ekteskap har nå holdt i 26 år - uten en eneste barnefri ferie i deres oppvekst.

Mine foreldres ekteskap holdt til døden skilte dem etter 30 års ekteskap - de reiste aldri på ferie uten barna før vi var tenåringer og foretrakk å være alene hjemme.

Vi har et vennepar som reiste på en ukes Hellas-ferie mens deres 4 barn var små. De brukte om lag hele ferien på å lengte hjem og et av barna viste så store tegn på savn etter foreldrene at de bestemte seg for at det var første og siste gang de reiste bort fra barna så lenge.

Jeg er så lei av alle som dømmer forhold nedenom og hjem fordi man foretrekker å tilbringe tid med barna i deres barndom ..

Kjenner kun et par som reiste på en ukes ferie da barnet deres var 1 år gammelt og de er ikke gift i dag - så de påstandene at ekteskapet har behov for aleneferier (eller såkalte kjæresteturer) er sterkt overdrevet - hos de jeg kjenner bakgrunnen til.

Det er vel ingen her som har sagt at man MÅ reise vekk for at forholdet skal vare, men om man ØNSKER å reise vekk, så synes jeg man skal kunne gjøre det med god samvittighet, uten å tro at barna blir ødelagt for livet av den grunn! Selv reiser vi sjelden på tur uten ungene, og de få gangene vi har gjort det savner vi ungene litt og de savner oss, men det er da ikke noe feil i det?? Godt å savne litt innimellom, så lenge vi vet at de har det bra, og vi har det bra!

Anonymous poster hash: feafc...5c0

[AnonymBruker]

Vi pleier forholdet i hverdagen, OG med å snike oss bort på kjæresteturer vi 😊

Det er da bra

Poenget mitt var at man trenger ikke dra bort for å pleie forholdet. En del ser ut til å tro at turer bort er en nødvendighet for å vedlikeholde et forhold, noe det selvfølgelig ikke er.

Å dra bort kan være en fin bonus, for dem som har gode løsninger mhp barnevakt. Men det kan aldri være hovedessemsen i kjæresteforholdet, det blir for tynt.

Anonymous poster hash: e7c84...e7a

[AnonymBruker]

Vi pleier forholdet i hverdagen, OG med å snike oss bort på kjæresteturer vi 😊

Det er da bra

Poenget mitt var at man trenger ikke dra bort for å pleie forholdet. En del ser ut til å tro at turer bort er en nødvendighet for å vedlikeholde et forhold, noe det selvfølgelig ikke er.

Å dra bort kan være en fin bonus, for dem som har gode løsninger mhp barnevakt. Men det kan aldri være hovedessemsen i kjæresteforholdet, det blir for tynt.

Anonymous poster hash: e7c84...e7a

[Ymra]

Jeg har ikke barn selv, men ble plassert en uke hos besteforeldrene mine da jeg var ca. 1 år. Det gikk heeelt fint. Tor det eneste det førte til var at jeg fikk et nærere forhold til dem gjennom barndommen. Ingen tilknytningsproblemer som voksen...

[duja]

Tror ikke at en ellers frisk unge på 1,5 år tar skade av å være borte fra mamman sin ei uke, begge foreldre for den del. En ser jo ann barnet sitt. Gutten min på 2 elsker å være hos besteforeldrene sine, spør veldig ofte om å ligge over og vil ikke hjem dagen etter, vi startet tidlig med overnatting. Søstra mi er mer opphengt i "tilknyttningspsykologien" og hadde ikke jenta si bort på overnatting før hun var nærmere 2 år, og hun ble hysterisk på natta når mammaen ikke var der, og ikke for å snakke om når søstra mi havna på isolat på sykehuset i 3 dager. Sier ikke det et en fasit, men jeg tror 2åringen min er trygg på overnattinger fordi vi begynnte med det ganske tidlig

Endret 10. mars 2014 av duja

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle innspill! Setter veldig pris på det og leser alle

"Ekspertene" mener vel at det gjelder når både mor og far drar bort samtidig? Jeg har i hvertfall ikke lest at det kun gjelder mor og når barnet skal være hos far?

Anonymous poster hash: d0ff6...b86

Jeg tenker mest på sånne artikler som dette:

http://www.dagbladet.no/2013/04/10/tema/klikk/helse/foreldre/26598999/

Syntes de popper opp hele tiden og man blir jo litt småsprø av det..

"Ekspertene" strides ikke her, ta det med ro. Selv om det finnes de psykologer som er glade i å få sitt navn i avisen har de ikke noe evidens som støtter disse uttalelsene, og husk, det er forskjell på å ha støtte fra en en undersøkelse, kontra det å ha flere tusen undersøkelser som bekrefter den motsatte hypotesen. Vi vet mye om tilknytting, og ingenting tilsier at dette skulle være skadelig.

Er enig i deg i det, tenker på artikler som den jeg linket til over.. og de pøser jo på med sånne artikler, uten at de egentlig har noen konkrete eksempler på at det har gått galt med noen fordi mor eller far/begge var borte en weekend mens man enda var baby.

Fra TS

Anonymous poster hash: ae5bc...a40

[Anglofil]

Jeg syns det er greit siden barnet er med faren. Hadde ikke syntes det var greit om for eksempel begge foreldrene dro og lot barnet være igjen hos besteforeldre.

Hvorfor det? Hvis barnet har et trygt og godt forhold til sine besteforeldre skjønner jeg ikke hvorfor dette skulle være et problem.

Selv var jeg fra ett års alder en uke hos mine besteforeldre hver sommer. I følge både mine foreldre og besteforeldre elsket jeg det, og jeg ferierte en uke hos mine besteforeldre fram til jeg var 15-16 år gammel.

Man er ikke dårlig foreldre bare fordi man lar barnet sitt feriere en uke alene hos sine besteforeldre i ett års alder så lenge barnet har det trygt, godt og tydelig trives.

Ts: Jeg synes ikke dette er et problem i det hele tatt. Jeg tror barnet har godt av det, såfremt barnet ellers føler seg trygg og ikke har store problemer når du er borte ellers.

Mvh Yvonne

Endret 12. mars 2014 av Yvonne

[SummerJoy]

Hvorfor det? Hvis barnet har et trygt og godt forhold til sine besteforeldre skjønner jeg ikke hvorfor dette skulle være et problem.

Selv var jeg fra ett års alder en uke hos mine besteforeldre hver sommer. I følge både mine foreldre og besteforeldre elsket jeg det, og jeg ferierte en uke hos mine besteforeldre fram til jeg var 15-16 år gammel.

Man er ikke dårlig foreldre bare fordi man lar barnet sitt feriere en uke alene hos sine besteforeldre i ett års alder så lenge barnet har det trygt, godt og tydelig trives.

Ts: Jeg synes ikke dette er et problem i det hele tatt. Jeg tror barnet har godt av det, såfremt barnet ellers føler seg trygg og ikke har store problemer når du er borte ellers.

Mvh Yvonne

Fordi så små barn skjønner ikke at foreldrene kommer tilbake og vil gå igjennom en sorgprosess. At de trives med besteforeldre og har det bra hjelper ikke på det faktum at de likevel vil savne sine foreldre. Det er også noe med at forutsigbarhet gir trygghet. Og det at begge foreldre plutselig forsvinner er ikke spesielt heldig.

Når man har valgt å få barn så bør man klare å la være reise fra dem før de er gamle nok til å forstå.

Det hender at man MÅ reise bort i slike tilfeller som TS, men å reise på ferie vekk fra så små barn med viten og vilje, for så å etterlate barnet hos besteforeldre er unødvendig og egoistisk.

Endret 12. mars 2014 av SummerJoy

[Anglofil]

Fordi så små barn skjønner ikke at foreldrene kommer tilbake og vil gå igjennom en sorgprosess. At de trives med besteforeldre og har det bra hjelper ikke på det faktum at de likevel vil savne sine foreldre. Det er også noe med at forutsigbarhet gir trygghet. Og det at begge foreldre plutselig forsvinner er ikke spesielt heldig.

Når man har valgt å få barn så bør man klare å la være reise fra dem før de er gamle nok til å forstå.

Det hender at man MÅ reise bort i slike tilfeller som TS, men å reise på ferie vekk fra så små barn med viten og vilje, for så å etterlate barnet hos besteforeldre er unødvendig og egoistisk.

Da ser vi nok forskjellig på det, for jeg ser ingenting galt i at barn føler savn innimellom. Og ikke alle barn føler savn hvis foreldrene er borte for en kortere periode. Jeg gjorde visstnok aldri det. Men nå er det forskjell på besteforeldre og noen barnet ikke kjenner så godt. Og det er selvsagt forskjellig fra familie til familie hvor nært forhold barnet har til sine besteforeldre også.

I grunn helt merkelig at jeg overlevde i det hele tatt slik du beskriver det.

Mvh Yvonne

Endret 12. mars 2014 av Yvonne

[SummerJoy]

Da ser vi nok forskjellig på det, for jeg ser ingenting galt i at barn føler savn innimellom. Og ikke alle barn føler savn hvis foreldrene er borte for en kortere periode. Jeg gjorde visstnok aldri det. Men nå er det forskjell på besteforeldre og noen barnet ikke kjenner så godt. Og det er selvsagt forskjellig fra familie til familie hvor nært forhold barnet har til sine besteforeldre også.

I grunn helt merkelig at jeg overlevde i det hele tatt slik du beskriver det.

Mvh Yvonne

Selv om man ikke dør av savn, så betyr ikke det at det er spesielt heldig heller...

Du sier at du ikke ser problemet med å overlate et lite barn til besteforeldre eller andre de er trygge på for en kortere periode, og det er jeg helt enig med deg i. Jeg er for øvrig overhodet ikke enig i at en hel uke er kort tid for et lite barn. 1 uke for en 1 åring oppleves nok mer som 1 år.

[duja]

Men barnet merker ikke forskjell på ferie og MÅ reise bort. Så for barnet sin del er det jo ingen forskjell. Barnet vil jo føle savn da også. Bare samvittigheten til foreldrene som blir lettere.

Jeg tror ikke en ellers frisk ettåring tar noe som helst skade av det.

Endret 12. mars 2014 av duja

[SummerJoy]

Men barnet merker ikke forskjell på ferie og MÅ reise bort. Så for barnet sin del er det jo ingen forskjell. Barnet vil jo føle savn da også. Bare samvittigheten til foreldrene som blir lettere.

Jeg tror ikke en ellers frisk ettåring tar noe som helst skade av det.

Nei, derfor unngår man det hvis man kan. Men av og til må man bare. Det er også himmelvid forskjell på å overlate et barn til besteforeldre alene, og det å overlate barnet til den andre primære tilknytningspersonen hjemme i sitt eget hus i kjente faste omgivelser.

[Gjest Iddy]

Mye av forskningen som er gjort på dette feltet er med barn med tilknyttingsproblemer. Da særlig barn som har blitt utsatt for omsorgsvikt, og diverse utfordringer knyttet til fosterfamilier. Derfor er det problematisk sånn uten videre å overføre dette til barn med en trygg tilknytning. Nå snakker man om forskjellig stiler, men la oss anta at de fleste er innenfor normalitetsbegrepet. De fleste seriøse undersøkelser stadfester at det første leveåret er sådan det viktigste, eller det mest kritiske. Tilknytningen anslås å være etablert ved 7-9 mnds alder, og derfor er samspillet mellom omsorgspersonene og barnet forut for dette av særskilt betydning. Nå kommer vi til poenget mitt. Det vi burde være opptatt av er samspillet mellom omsorgspersonene og barnet, og ikke om mor kan reise bort et par dager.

[AnonymBruker]

Denne uka reiste prins William og hertuginne Kate på en ukes ferie i Maldivene. En som ikke fikk være med på luksusferien var lille prins George (7 måneder), og kritikken har ikke latt vente på seg.

http://www.klikk.no/foreldre/article897267.ece

Anonymous poster hash: 87098...2b9

[Birdo]

Har ingen barn selv, men for et år siden passet jeg og min kjære de to barna til svogeren og kona hans i nesten en uke. De var henholdsvis ca 2 1/2 år og 1 år og et par måneder, å de tok ingen skade av det i det hele tatt De pratet ikke med de på tlf eller noe, og spurte heller ikke om mamma og pappa bortsett fra en gang dagen etter de dro og en gang dagen de skulle komme hjem

Så dra en uke å kos deg med familien din, barnet ditt kommer til å kose seg med pappan sin