Etikk. Et filosofisk spørsmål

[Mann 42]

Premisset er at sønnen dør uansett, og at det derfor ikke er noe håp om å leve videre.

Premisset er at etter at du har tatt en beslutning, enten det er at du dreper din sønn eller nekter, så tar fangevokteren SIN beslutning. Og den har du ingen innflytelse på.

[AnonymBruker]

Svaret burde vel være ganske lett for de fleste. Hvis du ikke gjør noe, dør 5 mennesker. Om du trekker i spaken, dør bare en person. Man trekker selvsagt i spaken og ofrer den ene for de mange.

La oss da den lenger. Du og en fremmed står på en bro som går over jernbanesporet. Toget under deg er på vei til å kjøre over 5 arbeidere lenger fram i sporet, du ser dette, men du har ingen sjans til å advare menneskene det gjelder. Men så skjønner du at dersom du dytter den fremmede foran toget, vil du klare å stoppe den og disse 5 livene spares. Til gjengjeld dør den du dyttet. Vil du si det er etisk riktig å gjøre det?

Anonymous poster hash: dcd2d...eb0

[AnonymBruker]

Glem det, ser at noen allerede har tatt det dilemmaet her haha!

Anonymous poster hash: dcd2d...eb0

[Tøytigern]

Sadisten spiller på din samvittighet, ikke minst overfor for eksempel de pårørende til den uskyldige personen som ville ha blitt drept ved at du nektet å dra vekk stolen. Så ja, ved å se på dette fra en annen synsvinkel kan man få et annet perspektiv på ting. Hva ville du ha ønsket at faren skulle gjøre om du var sønnen? Hvordan ville du ha reagert om din sønn ble drept fordi en annen nektet å utføre ordren?

Også, hvorfor er det så stor forskjell om det er en kniv? Da må noen stå og faktisk kutte opp vedkommende som sitter fast. Og hvorfor vil en gravid kvinne automatisk være mer verdt enn en overvektig mann? Hva om det var en overvektig kvinne? Eller en kvinne som kunne ha vært gravid uten at man visste om det? Er ikke et liv et liv, uansett?

Her går du litt på autopilot når du svarer ser jeg, for du tar ikke hensyn til det jeg allerede har skrevet, men bruker det ferdige settet med videre refleksjoner.

Jeg har allerede svart på hva jeg ville at far skulle ha gjort om jeg var sønn: Bedt han dra vekk krakken for å skåne andre. Jeg sier også at jeg som far ville tenkt at sadisten ikke er til å stole på, så han vil ikke gjøre det han har lovet. Men jeg vil la sønnen dø i troen på at han var til hjelp for en annen.

Jeg har også forklart hvordan jeg ville reagert på denne uretten: Det er ikke den som blir satt i en umulig situasjon og følelsesmessig torturert som er skyld i at noen dør, her. Det er uten unntak den som utøver torturen og drapene. Nemlig den sadisten som er ansvarlig for at folk tortureres og drepes i fangeleir.

Jeg mener det er forskjell om det er en kniv fordi vedkommende da beholder et håp om å overleve og en reell sjanse for at nettopp det skjer. Det samme gjør den som må kutte henne opp i ledd, for å få henne løs.

Jeg har også svart på hvorfor situasjonen er annerledes om det er en person som ikke er gravid det dreier seg om: Nemlig fordi det ellers dreier seg om to liv og ikke ett. Et ufødt liv og den som bærer på dette livet.

Jeg ser at disse oppgavene inneholder en etikk og moral som jeg synes er forkastelig. Nemlig insinuasjonen om at en overvektig er mindre verdt enn andre og at en mann er mere verdt enn en kvinne. Jeg ser ikke på kroppsvekt, livsførsel og kjønn som faktorer da min filosofiske og etiske rettesnor forteller meg at alle, uansett, har like ubegrenset verdi i kraft av å være et levende liv og et medmenneske. Så jeg har bevisst ikke tatt hensyn til at det er en mann med overvekt du snakket om, men lagt vekten på at det er en mann. For det er det det dreier seg om.

Om det dreide seg om en kvinne vi ikke visste var gravid, står alle svarene på det allerede i teksten.

Edit: Staveleif.

Endret 6. mars 2014 av Tøytigern

[Tøytigern]

Det er en fordel å lese et svar og forstå det, i stedet for å bare respondere. Det er fint om jeg slipper å gjenta mange ganger. Ellers det ikke meg som plager de andre i tråden med utenomsnakk.

Det jeg gjør når jeg forsøker å bringe inn andre tanker er å vise til at med konsekvent bruk av kun en filosofisk tenkning, blir man lite fleksibel og går glipp av mange konstruktive løsninger. Derfor må man dra veksel på flere måter å tenke på (hente fra flere som har tenkt før deg), samt å inneha et godt verdikompass.

Om jeg kun lener meg på feks Kants kategoriske imperativ er jeg "lite løsningsorientert"... Noe som er lite hensiktsmessig. Fordi da, som jeg sier først, bruker man unødie krefter på å gruble i ting man kunne funnet en løsning på, med en annen vinkling og et annet innsteg.

Altså mener jeg filosofer er lite fleksible, all den tid de er mere opptatt av å lage konsekvente "tankesystemer" enn å forholde seg til den praktiske virkeligheten.

Sånn sett blir faktisk mye filosofering verdiløs.

[Erazor]

Her går du litt på autopilot når du svarer ser jeg, for du tar ikke hensyn til det jeg allerede har skrevet, men bruker det ferdige settet med videre refleksjoner.

(snip)

Jeg ser at disse oppgavene inneholder en etikk og moral som jeg synes er forkastelig. Nemlig insinuasjonen om at en overvektig er mindre verdt enn andre og at en mann er mere verdt enn en kvinne. Jeg ser ikke på kroppsvekt, livsførsel og kjønn som faktorer da min filosofiske og etiske rettesnor forteller meg at alle, uansett, har like ubegrenset verdi i kraft av å være et levende liv og et medmenneske. Så jeg har bevisst ikke tatt hensyn til at det er en mann med overvekt du snakket om, men lagt vekten på at det er en mann. For det er det det dreier seg om.

Om det dreide seg om en kvinne vi ikke visste var gravid, står alle svarene på det allerede i teksten.

Jeg kunne ikke og kan fremdeles ikke se spesifikke svar på alt det du hevder at du har svart på tidligere, men nå er jeg ikke ute etter å krangle, jeg er her for diskusjonen.

Når det gjelder oppgaven, så er jeg helt enig i at den inneholder ladede problemstillinger, men jeg synes ikke at den nødvendigvis fremmer et spesifikt syn på hvem som er mest verdt. Den ber heller om refleksjoner over hva den som skal diskutere dilemmaet mener om dette. Ikke alle vil ha den samme oppfatningen.

Jeg synes for eksempel at kniv nesten vil være verre enn dynamitt hvis man tar som premiss at personen som sitter fast dør uansett. Da må noen fysisk stå og kutte opp en person, med all den smerte som det fører med seg. Dynamitt kan gjøre det hele mer abstrakt, det går fort og selv om man fysisk tenner lunten, er det dynamitten som på en måte gjør jobben. Om man åpner for at det finnes en mulighet for at vedkommende overlever, så føler jeg at det ikke er noe vanskelig valg lenger.

Jeg forstår at det er lett å ha lyst til å finne alternative løsninger der ting «ender godt» når alternativene er kjipe. Men da endres prinsippet i situasjonene. Klart det kan være interessant å høre hvilke alternativer man kan finne, men jeg ønsker også å høre folks resonnementer om scenarioet dersom det er akkurat så svart/hvitt som det er presentert.

[Mann 42]

La oss da den lenger. Du og en fremmed står på en bro som går over jernbanesporet. Toget under deg er på vei til å kjøre over 5 arbeidere lenger fram i sporet, du ser dette, men du har ingen sjans til å advare menneskene det gjelder. Men så skjønner du at dersom du dytter den fremmede foran toget, vil du klare å stoppe den og disse 5 livene spares. Til gjengjeld dør den du dyttet. Vil du si det er etisk riktig å gjøre det?

Anonymous poster hash: dcd2d...eb0

Jeg tror at dersom man er av den oppfatningen at man burde ofre den ene for de mange, så burde man ofre seg selv. Mao hoppe. Men jeg tror den ville sitte ganske langt inne.

Som jeg tidligere har sagt, så ER den logiske strukturen i disse to eksemplene egentlig lik. Man ofrer et liv for å redde fem. Men jo mer personlig det blir, jo vanskeligere blir det å utføre handlingen, og når man kommer dithen at man egenhendig må kaste noen ut i skinnegangen, så er det nesten umulig. Og jeg tror ikke jeg ville kunne gjort det. Logikken og følelsene spiller ikke alltid på lag.

[AnonymBruker]

Jeg så i den ene forelesningsfoilen til en forelesning jeg desverre ikke fikk dratt på. Der ser jeg at de diskuterte et veldig interessant dilemma.

En trikk kjører uten fører i vill fart bortover

et trikkespor. I enden av sporet ligger fem

personer som er bundet fast til sporet av

en gal filosof. Ved å dra i en spak kan du

endre retningen til trikken slik at den

kjører inn på et annet spor, men der

ligger det dessverre også en mann

bundet fast til sporet. Trekker man i

spaken vil ett menneske dø i stedet for

fem. Bør du trekke i spaken?

Diskuter gjerne, synes det er spennende med ulike synspunkt her.

Anonymous poster hash: 3324a...f40

Jeg har aldri forstått hvordan dette er et "problem"?

Vi fikk et lignende spørsmål av presten i miliæret.

"Du ser en dame med en baby på armen gå mot en folkemendge på 30 personer, og du VET at hun har en bombe på seg, og at hun kommer til å sprenge seg selv inne i folkemengden. Du kan stoppe henne, men kun hvis du skyter henne OG babyen. Hva gjør du? Ser på henne gå å sprenge seg og folkene, eller skyter henne og babyen?"

Hvordan er det et vanskelig valg? Hun og babyen er jo død uansett.

Men til ditt spørsmål. 1 vs 5, da trekker jeg i spaken.

Anonymous poster hash: 477f0...d26

[Tøytigern]

Jeg kunne ikke og kan fremdeles ikke se spesifikke svar på alt det du hevder at du har svart på tidligere, men nå er jeg ikke ute etter å krangle, jeg er her for diskusjonen.

Når det gjelder oppgaven, så er jeg helt enig i at den inneholder ladede problemstillinger, men jeg synes ikke at den nødvendigvis fremmer et spesifikt syn på hvem som er mest verdt. Den ber heller om refleksjoner over hva den som skal diskutere dilemmaet mener om dette. Ikke alle vil ha den samme oppfatningen.

Jeg synes for eksempel at kniv nesten vil være verre enn dynamitt hvis man tar som premiss at personen som sitter fast dør uansett. Da må noen fysisk stå og kutte opp en person, med all den smerte som det fører med seg. Dynamitt kan gjøre det hele mer abstrakt, det går fort og selv om man fysisk tenner lunten, er det dynamitten som på en måte gjør jobben. Om man åpner for at det finnes en mulighet for at vedkommende overlever, så føler jeg at det ikke er noe vanskelig valg lenger.

Jeg forstår at det er lett å ha lyst til å finne alternative løsninger der ting «ender godt» når alternativene er kjipe. Men da endres prinsippet i situasjonene. Klart det kan være interessant å høre hvilke alternativer man kan finne, men jeg ønsker også å høre folks resonnementer om scenarioet dersom det er akkurat så svart/hvitt som det er presentert.

Da synes jeg faktisk du bør trene på å bli flinkere til å forstå det du leser. Alle mine vurderinger ligger åpent i teksten jeg har presentert i tråden.

Jeg har også skrevet, klart og tydelig at med en kniv beholder man både et håp og en reell sjanse for å overleve. At du ikke ser dette er over min fattevne. Da trenger du virkelig å bli mer løsningsorientert og fleksibel, og ikke så låst i tankene.

Lykke til med den prosessen.

Jeg ser ingen grunner til å bruke mere energi er, da man ikke tydeligvis hverken skjønner annen tankegang enn den man selv har eller klarer å se forbi den, når man leser andres svar.

[Erazor]

Da synes jeg faktisk du bør trene på å bli flinkere til å forstå det du leser. Alle mine vurderinger ligger åpent i teksten jeg har presentert i tråden.

Jeg har også skrevet, klart og tydelig at med en kniv beholder man både et håp og en reell sjanse for å overleve. At du ikke ser dette er over min fattevne. Da trenger du virkelig å bli mer løsningsorientert og fleksibel, og ikke så låst i tankene.

Lykke til med den prosessen.

Jeg ser ingen grunner til å bruke mere energi er, da man ikke tydeligvis hverken skjønner annen tankegang enn den man selv har eller klarer å se forbi den, når man leser andres svar.

Jeg synes det er trist å se at du ikke bare har en ovenfra-og-ned-holdning til andre, men heller ikke makter å se at dette ikke er et spørsmål om hva som er rett eller galt, men et spørsmål om hva hver enkelt legger vekt på i et gitt scenario.

At du velger å se etter alternativer til det som jeg ser på som premisser er ikke et problem, det betyr bare at vi har forskjellig tilnærming til dilemmaene. Derfor blir min vurdering av kniv kontra dynamitt helt annerledes enn din, fordi - som jeg skriver - jeg velger å ha som premiss at døden er uunngåelig for enten den som sitter fast eller resten av gruppen. Det betyr ikke at jeg ikke ser at i ditt premiss, hvor det finnes en sjanse for at alle overlever, så vil det være åpenbart bedre å velge det alternativet som gir en sjanse for det.

Ekstra ironisk blir det at du påstår at jeg ikke klarer å se andres tankegang. Jeg forstår din tankegang, men du forstår tydeligvis ikke min ettersom det virker som om du oppfatter mine poster som angrep heller enn en diskusjon rundt et dilemma. Det er synd, for jeg syntes at diskusjonen var interessant.