Uten en rød tråd

[Ciara]

Åååååååååååååååååååååååååååååååh, den var jo MEGAFIN JEG VIL HA DEN SELV!!!!!

 

Det minner meg faktisk litt om et bilde fra......ja, husker ikke navnet - men det er en norsk grafiker som har lagd et bilde som er grått/sort og har en sånn stor sky.

 

Jeg er ikke så innmari på Brunner at jeg sparer til å kjøpe akkurat han, men kjenner jeg gjerne vil ha Håkon Gullvåg asså. 

 

Du sier alle de rette tingene!

 

Du tenker på Rådlund, vi diskuterte i hvert fall ham og en sky tidligere her

[Serafina.]

Gratulerer!

Jeg er glad i gallerier. Når jeg blir gammel og rik skal jeg vimse rundt fra vernissage til vernissage og drikke sjampis

Takk. :)Høres ut som en glimrende ide. Her var det ikke et sjampisglass å oppdrive, men kaffe og kaker for de som ønsket det.

 

Jeg er nysgjerrig på hvilket bilde

Jeg digger og gallerier og har prøvd noen ganger å ønske meg gavekort på galleri til jul, og spart litt penger selv i tillegg.

 

Det er et "Path" av Rino Larsen. Trenger litt kjærlighet i livet mitt, så da starter jeg med det bildet.

[Serafina.]

Tapeten var knallfin. Første bildet som kom opp var jeg veldig i tvil, men når jeg så den på veggen - fantastisk!

 

Jeg har glassfiberstrie på gjesterommet og det er altfor mye jobb for en amatør å få fikset de veggene, så da får de bare være sånn.

[Ciara]

Eldstemann begynner å bli stor gutt. Nå får han ofte være litt lenger oppe, og gjerne litt lenger enn lillebror (som forunderlig nok aksepterer å måtte gå og legge seg i stedet for å sitte oppe. Men jeg tror han faktisk er så trøtt at han heller vil sove). På lørdag satt Eldstemann oppe og fikk med seg litt av Stjernekamp. Han satt i armkroken min og knasket potetgull til den store gullmedaljen. Og det var helt tydelig at det var stor stas for ham å være stor og få være oppe sammen med oss voksne. Hyggelig for oss også.  

 

Jeg begynner liksom å skimte en annen foreldretilværelse. Før har det jo vært veldig sånn at når barna er våkne så er fokuset på dem, og så har vi voksne alenetid mens de sover. Nå som Eldstemann er lenger oppe i blant blir liksom samværet annerledes, og barnetid/voksentid ikke så skarpt adskilt lenger. Eldstemann er jo flink til å leke selv, så i helgene kan mannen og jeg gjøre litt ting for vår egen del, mens Eldstemann pusler med sitt. Jeg liker det. Vi er liksom mer sammen på våre egne premisser, alle sammen.

[Ciara]

Tapeten var knallfin. Første bildet som kom opp var jeg veldig i tvil, men når jeg så den på veggen - fantastisk!

 

Jeg har glassfiberstrie på gjesterommet og det er altfor mye jobb for en amatør å få fikset de veggene, så da får de bare være sånn.

 

Så hyggelig at du synes det

 

Strie er noe herk å få gjort noe med. Det blir nok snart inn igjen!

[Serafina.]

 

Strie er noe herk å få gjort noe med. Det blir nok snart inn igjen!

Det håper jeg ikke du har rett i.

[Ciara]

I dag har jeg vært Sure Mamma.

 

Eldstemann har den siste tiden hatt noen få tilløp til trass. Det er vel mye som skjer oppi topplokket hans, tenker jeg, siden han går siste året i barnehagen og lærer seg mye nytt. I hvert fall kan han i blant minne om en trassig treåring igjen, og nekte å kle på seg - så uvant og merkelig, midt i all storbarnsflinkheten han viser ellers. Jeg har stort sett forståelse for det, for det er jo ikke rart om han også er vanskelig i blant! Det må han få lov til.

 

Men det finnes grenser, spesielt om morgenen. Jeg har en jobb å rekke, og Softie står der ferdigkledd og varm - da passer det dårlig at Eldstemann finner ut at han ikke skal kle på seg, men bare sitte på benken og furte. Og i dag morges ble jeg sånn sur som jeg ikke har vært på lenge, hvor det var hakket før jeg ble skikkelig usaklig.

 

Så jeg snakket hardt til Eldstemann, sa han fikk se å ta seg sammen og få på seg de klærne, for nå er det nok. Mamma har en jobb å rekke, og når du somler sånn at jeg kommer sent på jobben, da betyr det at jeg også kommer sent hjem. Dette går ikke an.

 

Han gjorde som jeg sa, men var spak på veien til barnehagen. Og det er jeg så svak for! Tvilen melder seg med en gang. Var jeg for streng. Kommer han til å være lei seg lenge i barnehagen. Gir jeg ham skyldfølelse nå, når jeg kommer senere hjem.

 

Men jeg synes jo faktisk ikke at jeg har gjort noe feil. Jeg trenger bare enda mer trening i å takle det når andre - særlig barn - synes jeg er krass og ubehagelig. I forrige uke var jeg faktisk skikkelig streng overfor et annet barn, og merket hvor ubehagelig jeg syntes det var å måtte være det. Men det var rett av meg.

[Mafalda]

Jeg tror barn trenger Sure-Mamma også, innimellom.

 

For all del, hvis hverdagen blir bare bråk og kjeft og irrasjonell oppførsel fra de voksnes side, er det fare på ferde. Men at barna en gang i blant skjønner at Søren, nå gikk jeg faktisk for langt. Mor og far er ikke evig tålmodige, og verden dreier seg ikke bare om meg, tror jeg er helt nødvendig for at de skal takle verden når de blir større. Det høres drastisk ut, men jeg mener det oppriktig. Vi er så redde for å gjøre feil, og vi støtter, forstår, spør i stedet for å bestemme, diskuterer i stedet for å være autoritære- og dette er jo kjempebra!- men jeg har møtt en god del store barn som er i overkant selvsentrerte og selvhevdende- eller fryktelig tandre og skjøre. Begge deler er til hinder for barnet når det blir større. Det å lære seg å tåle at andre av og til slenger litt med leppa eller smeller med døra, og oppleve uenighet, småkrangel, å bli satt litt kontant på  plass... sånne ting, så lenge det er innen rimelighetens grenser, er med på å bygge både forståelse for andre og resiliens hos den enkelte. Er min oppfatning, da, Jesper Juul og co er sikkert uenige (glemmer aldri det foredraget som i praksis dreide seg om "1001 måter å godta alle fireåringens nykker og vil-ikke-perioder, og tilpasse hele seg selv, sin væremåte, og familierytmen etter Hennes Majestet Prinsesse Vil Ikke. Mulig jeg misforsto hele greia, men jeg fant opplegget svært betenkelig. Men nå var jeg ikke en av de 80% som rakk opp hånda for å vise at spise- og hentesituasjoner var veldig utfordrende heller, da, så jeg har kanskje ikke vært i akkurat de skoene? Kan godt hende).

 

Men, det er ikke gøy å være sur. Det er enda mindre gøy å være usaklig. Dessverre for meg har jeg fått utdelt et barn som gir meg mer enn alminnelig mengde trening i begge deler. Og selv om jeg rasjonelt vet godt at selv Mor Teresa hadde eksplodert både titt og ofte, utsatt for den typen provokasjoner og idiotkrangler vedkommende drar i gang, hjelper det ikke stort på samvittigheten der og da...

 

 

Eldstemann begynner å bli stor gutt. Nå får han ofte være litt lenger oppe, og gjerne litt lenger enn lillebror (som forunderlig nok aksepterer å måtte gå og legge seg i stedet for å sitte oppe. Men jeg tror han faktisk er så trøtt at han heller vil sove). På lørdag satt Eldstemann oppe og fikk med seg litt av Stjernekamp. Han satt i armkroken min og knasket potetgull til den store gullmedaljen. Og det var helt tydelig at det var stor stas for ham å være stor og få være oppe sammen med oss voksne. Hyggelig for oss også.  

.

 

Åh, så herlig... og litt ikke-herlig

 

Det er utrolig stas med store barn. Det ligger nesten en ny, intellektuell vår i det man kan bevege seg bort fra Peppa Gris og Kaptein Sabeltann og over på Brennpunkt og Schindlers liste (vel, nå er nok Eldstemann tross alt et stykke unna, men det kommer fortere enn man aner, og Stjernekamp er en god start!). Jeg synes selv jeg har vært heldig som har store barn som liker å tilbringe tid hjemme med mor og far og ikke bare farter rundt hele tiden, det er veldig kos.

 

Samtidig er en av småbarnslivets fordeler det at barna er våkne (og krever masse)- og så legger de seg. Jeg synes i alle fall jeg blir klemt av dårlig samvittighet fra alle fronter, det ville ikke falle meg inn å ikke være til stede for de største ungene når de tross alt vil tilbringe tid med oss, samtidig gjør det at Gubben og jeg så godt som aldri er alene. Barnas behov for mammatid og mannens behov for konetid faller deprimerende ofte i direkte motstrid, og mammas behov for egentid kan vi bare glemme, det er det i alle fall ikke plass til...

 

Nåja, det er bare en fase, det også. En fase på noen år, slik det som regel er 

 

Håper du får en flott helg med gutta dine, ciara!

[Mafalda]

Og ad bilder på veggene: her i huset har jeg arvet og fått noen småtterier, som har blitt supplert gjennom kunstklubben på jobb Men tro det eller ei, så trakk jeg (og flere andre med lenger fartstid i både jobb og kunstklubb) nesten et lettelsens sukk da den ble lagt ned som følge av innsparinger. Huset mitt må ha norgesrekord i minst veggplass per kvadratmeter, det er rett og slett fullt allerede. Ergo slipper jeg å tenke for mye på hva som ville vært fint å ha på veggen, for vi har uansett ikke plass. Aldri så galt at det ikke er godt for noe!

[Ciara]

Jeg tror barn trenger Sure-Mamma også, innimellom.

 

 

Jeg er så enig med deg i det du skriver.

 

Men er det ikke rart, hvordan man er glødende enig i teorien, og likevel synes det kan være vanskelig i praksis? Alle er liksom enig i at barn må tåle uenighet og bli snakket til, helt til det er ens egen lille gullekliump som står der med dirrende underleppe. I blant lever jeg meg også for mye inn i følelsene hans, og jeg kan for eksempel tenke på hvordan jeg selv ville likt å bli irettesatt. Men det er jo et blindspor - jeg er et voksent menneske, han er et barn. Og barn skal oppdras, det skal forhåpentligvis ikke voksne (skjønt, i blant tenker jeg mitt... )

 

Så i blant tror jeg vel man må forsøke å ikke føle så mye, og heller prøve å se rasjonelt på det. Ikke så lett når sinnene står i kok, men likevel

[Ciara]

Og ad bilder på veggene: her i huset har jeg arvet og fått noen småtterier, som har blitt supplert gjennom kunstklubben på jobb Men tro det eller ei, så trakk jeg (og flere andre med lenger fartstid i både jobb og kunstklubb) nesten et lettelsens sukk da den ble lagt ned som følge av innsparinger. Huset mitt må ha norgesrekord i minst veggplass per kvadratmeter, det er rett og slett fullt allerede. Ergo slipper jeg å tenke for mye på hva som ville vært fint å ha på veggen, for vi har uansett ikke plass. Aldri så galt at det ikke er godt for noe!

 

Hvordan foregikk den kunstklubben?

 

Jeg er faktisk i den heldige situasjonen at jeg har masse veggplass. Men så har jeg da mer en nok på ønskelista mi, og en del helt overkommelige prosjekter.

 

På soverommet er det veggen over hodegjerdet på senga som må dekoreres, der har jeg planer om å henge opp to plakater. Og i stua har jeg et prosjekt på vent - det er en ledig vegg der som jeg har tenkt å henge opp masse barnebilder. Fra ultralydbilder til barnehagebilder. Gleder meg til det. Det er ikke egentlig så veldig krevende, skal vel henge opp åtte bilder eller noe i den dur, men jeg må få fremkalt bilder og skaffet rammer, og sånt bruker jeg hundre år på å få fikset. Og så må jeg med tid og stunder få fikset noe til trappegangen, til gangen oppe og til kjellerstua. Så ja. Skulle gjerne hatt et kunstbudsjett!

[Wolfmoon]

Min kunst består av en plakat med et gammeldags verdenskart og et mikroskopbilde av nerveceller (som faktisk minner veldig mye om abstrakt kunst), kan ikke si at jeg har verken ambisjoner eller penger til å ha så mye annet

[Mafalda]

(skal svare på det med kuntsklubben senere, men må bare kjapt krype til korset via mobil og innrømme at noen ganger er det ikke moralsk eller oppdragelsesmessig "riktig" å være sur i det hele tatt. Som for eksempel når ungen er for liten til å forstå det. Som for eksempel akkurat nå, i Casa Mafalda. Jeg skulle gjerne hatt uuttømmelige mengder tålmodighet, men når lillebror har vært oppe klokka 23, 01, 03, og så står opp 05 og likevel griner etter pupp... da er det vanskelig å holde på humøret altså. Selv om han ikke skjønner hvorfor mamma er så muggen.

Så ja, nederlagene på mammafronten står i kø )

[Ciara]

Min kunst består av en plakat med et gammeldags verdenskart og et mikroskopbilde av nerveceller (som faktisk minner veldig mye om abstrakt kunst), kan ikke si at jeg har verken ambisjoner eller penger til å ha så mye annet

 

Kart er kjempekult! Jeg vil også ha et kjempekart på veggen

 

(skal svare på det med kuntsklubben senere, men må bare kjapt krype til korset via mobil og innrømme at noen ganger er det ikke moralsk eller oppdragelsesmessig "riktig" å være sur i det hele tatt. Som for eksempel når ungen er for liten til å forstå det. Som for eksempel akkurat nå, i Casa Mafalda. Jeg skulle gjerne hatt uuttømmelige mengder tålmodighet, men når lillebror har vært oppe klokka 23, 01, 03, og så står opp 05 og likevel griner etter pupp... da er det vanskelig å holde på humøret altså. Selv om han ikke skjønner hvorfor mamma er så muggen.

Så ja, nederlagene på mammafronten står i kø )

 

 Altså, det er mer menneskelig å være sur i sånn situasjon enn å IKKE være det... Spør du meg.

 

Huff. Håper disse små søtnosene dine begynner å sove natta igjennom snart. Jeg kjenner ingen andre jeg mer unner en lang og god natts søvn enn deg!

 

God helg til alle i casa Mafalda!

 

[Ciara]

Hjemmeprosjekt jeg skal i gang med:

 

Gardiner til stua. Nå har vi sånne florlette hvite kjøpt fra Ikea. Jeg synes det er en helt utmerket type gardiner, faktisk. Men det som er litt flaut er at jeg ikke har sydd dem nederst, bare klippet og røsket i vei. Jeg tror ikke noen tenker veldig over det når de kommer inn i stua vår, men det ser ikke spesielt bra ut.

 

Om høsten og vinteren vil jeg gjerne også ha noe tykkere. Det plager meg ikke så mye at noen kan stå utenfor hekken og skimte oss inne i stua, men det er noe med den lune følelsen man får av litt tykkere gardiner. Nå har jo også mannen min malt stuetaket hvitt i år, så dermed er jeg et skritt nærmere å få gjennomført drømmen om gardiner festet i en skinne i taket. Veggen med stuevinduet er kanskje fire meter lang, og vindu og verandadør dekker nesten hele veggen. Nå kommer det til å bli en gardinvegg der, omtrent.

 

Det må bli hvite gardiner nå også, men jeg vurderer lingardiner. Ja. Tror det blir fint

[Gjest Tekola]

Jeg tror barn har bedre av å få (fortjent) tilsnakk en gang i blant enn å aldri møte et eneste nei eller streng stemme før langt ut på barneskolen. Det er tøft, men det er en del av foreldrejobben tror jeg. Og jeg vet ikke om jeg er mest imponert eller bekymret for dem som skal oppdra barn uten nektelser. Når ettåringen IGJEN går mot potteplantene, så skal den avledes heller enn å få et nei. Altså, bare. Nei. Jeg klarer ikke se det for meg en gang  

 

Men, det var som jeg snakket med barnehagen om på dialogsamtale også, barn må faktisk veiledes, irrettesettes og oppdras. Ellers får vi små monstre. Det skal ikke være kun kjeft, og jeg prøver å ta meg selv ut av situasjonen og gi meg selv en time-out når jeg merker at jeg er på vei inn i en kjeftesirkel. Men det er faktisk ikke bedre å bare godsnakke med dem heller tror jeg.

 

 

Så spennende den bildeveggen du planlegger høres ut! Det tok oss nesten tre år å få opp et bryllupsbilde på veggen, og nå har vi fått ut mitt favorittbilde av jentungen og satt det i en ramme som står i en bokhylle. Skal bli spennende å se når jeg får somlet meg til å få frem et bilde av minstemann også! Nå vi avtale med utleier om å henge opp minst mulig på veggene, så det påvirker det jo. Men det er så koselig med bilder! Mine foreldre og min mormor har masse barnebilder på veggene, og frøkna nekter å tro meg når jeg sier at noen av de bildene er av meg og ikke henne  

 

 

Håper dere får en fin helg!

 

Gardiner er viktig, det har jeg ikke tenkt over før jeg fikk mitt eget sted. Nå har vi ganske tykke gardiner, og jeg ønsker meg noen lettere, lysere til sommeren. men det er noe med helhetsinntrykket, og muligheten til å trekke for ved behov. Men det er neimen ikke enkelt å finne akkurat det jeg vil ha!  

 

Lin er jo veldig fint, da! Jeg liker strukturen. Det var sååå vanskelig å ikke kjøpe masse da vi var i Lithauen i sommer, men å kjøpe garn eller stoff uten å ha et konkret prosjekt der og da har jeg lært meg at bare er håpløst

[Ciara]

Og så må jeg skrive litt om et annet lite høstprosjekt.

 

Prosjekt Ekstra Koselige Morgener (litt paradoksalt etter gårsdagens innlegg, men.)

 

Jeg merker på ungene (og på meg selv...) at det er høst for alvor nå. De siste dagene har de vært uvanlig trøtte om morgenen. Eldstemann kommer smygende opp i senga vår og legger seg inntil meg som en kjælen katt. Og der vil han helst bli liggende. Og jeg skjønner ham godt, for det vil jo jeg også. Men! Han er lettere å lokke opp av senga hvis han har noe hyggelig å tenke på. Så jeg lager god frokost (får de et par kjeks hver, som kornmo eller digestive er mye gjort), i blant med kakao. Har tente lys. Og jeg merker at de koser seg. Det tar meg kanskje fem minutter ekstra om morgenen, men vi er mye mer fornøyde hele gjengen. Så det skal vi fortsette med

[Ciara]

Jeg tror barn har bedre av å få (fortjent) tilsnakk en gang i blant enn å aldri møte et eneste nei eller streng stemme før langt ut på barneskolen. Det er tøft, men det er en del av foreldrejobben tror jeg. Og jeg vet ikke om jeg er mest imponert eller bekymret for dem som skal oppdra barn uten nektelser. Når ettåringen IGJEN går mot potteplantene, så skal den avledes heller enn å få et nei. Altså, bare. Nei. Jeg klarer ikke se det for meg en gang

 

Men, det var som jeg snakket med barnehagen om på dialogsamtale også, barn må faktisk veiledes, irrettesettes og oppdras. Ellers får vi små monstre. Det skal ikke være kun kjeft, og jeg prøver å ta meg selv ut av situasjonen og gi meg selv en time-out når jeg merker at jeg er på vei inn i en kjeftesirkel. Men det er faktisk ikke bedre å bare godsnakke med dem heller tror jeg.

 

 

Så spennende den bildeveggen du planlegger høres ut! Det tok oss nesten tre år å få opp et bryllupsbilde på veggen, og nå har vi fått ut mitt favorittbilde av jentungen og satt det i en ramme som står i en bokhylle. Skal bli spennende å se når jeg får somlet meg til å få frem et bilde av minstemann også! Nå vi avtale med utleier om å henge opp minst mulig på veggene, så det påvirker det jo. Men det er så koselig med bilder! Mine foreldre og min mormor har masse barnebilder på veggene, og frøkna nekter å tro meg når jeg sier at noen av de bildene er av meg og ikke henne

 

 

Håper dere får en fin helg!

 

Gardiner er viktig, det har jeg ikke tenkt over før jeg fikk mitt eget sted. Nå har vi ganske tykke gardiner, og jeg ønsker meg noen lettere, lysere til sommeren. men det er noe med helhetsinntrykket, og muligheten til å trekke for ved behov. Men det er neimen ikke enkelt å finne akkurat det jeg vil ha!

 

Lin er jo veldig fint, da! Jeg liker strukturen. Det var sååå vanskelig å ikke kjøpe masse da vi var i Lithauen i sommer, men å kjøpe garn eller stoff uten å ha et konkret prosjekt der og da har jeg lært meg at bare er håpløst

 

Helt enig. Og den "jeg sier aldri nei"-gjengen kan gå og legge seg, det er jo helt umulig. Og hvor tandre tror de egentlig unger er? De er mennesker, ikke aspeløv. Vi har diskutert forventninger til mennesker veldig mye på jobben i det siste. Vi har jobbet med et prosjekt som handler om psykisk helse, og det samme går igjen der. Det er ikke bra når ingen har forventninger til deg. Altså, det er ikke bra for noen - ikke friske, ikke syke, ikke barn. Men så er kunsten å legge forventningene på rett nivå, naturligvis. Det jeg vil fram til er vel at om man ser på barn som skjøre, og har forventninger deretter, så blir det ofte en selvoppfyllende profeti. Unger klarer! De forstår! De lar seg ikke knekke av et "nei". Ikke av femti "nei" heller. Og ikke av en mamma som er sur i blant.

 

Så kan man jo bruke slike irettesettelser til noe positivt senere. I dag, for eksempel, hadde Eldstemann kledd på seg på null tid. Jeg roser ikke en femåring for å kle på seg, altså, men jeg sa: "Fint! Nå var vi raske ut døra her, så bra."

 

Barnebilder er veldig hyggelig. Og bryllupsbilder! Og det er gøy at jenta di ikke ser forskjell på seg selv og deg. Det er sånn med Eldstemann og mannen min også. På samme vegg som barnebildene skal vi ha bilder av mannen min og meg som barn også. Det er veldig gøy, for det er mye lettere å se familielikheten på den måten. Folk som er på besøk blir ofte stående og se på barnebildene av mannen min og meg (fordi det er så fascinerende å se likhetstrekkene med Eldstemann og Softie). Gøy.

 

Gardiner er ikke lett. Jeg ser jo at mange er mye dristigere enn meg, men jeg klarer aldri å bestemme meg for mønster og farger. Så blir det ensfarget hvitt, da. I det minste blir vi aldri lei!

 

God helg til deg og dine også

[Daria]

Jeg vil også ha kakao og tente lys til frokost! Men da trenger jeg først en annen jobb, når man drar hjemmefra 06.10 er ikke frokostkos høyt på prioriteringslista...

 

Nye stuegardiner står på planen her også. De jeg har nå er ganske så falmet, og dessuten sydd til vinduene i en helt annen leilighet... Først skal jeg ha nytt trekk til sofaen (hurra for ikea), så jeg har utsatt gardiner til det er i hus - bare i tilfelle jeg ombestemmer meg mht farge i siste liten

Endret 16. oktober 2015 av Daria

[Ciara]

Jeg vil også ha kakao og tente lys til frokost! Men da trenger jeg først en annen jobb, når man drar hjemmefra 06.10 er ikke frokostkos høyt på prioriteringslista...

 

Nye stuegardiner står på planen her også. De jeg har nå er ganske så falmet, og dessuten sydd til vinduene i en helt annen leilighet... Først skal jeg ha nytt trekk til sofaen (hurra for ikea), så jeg har utsatt gardiner til det er i hus - bare i tilfelle jeg ombestemmer meg mht farge i siste liten

 

Full forståelse. Hadde neppe gjort det bare til meg selv heller! Men liksom verdt investeringen når ungene er fornøyde og enklere å få ut døra etterpå

 

Lykke til med gardinvalget! Kjenner du til Bemz? Der er det jo sånn ca en milliard trekk å velge mellom.