Uten en rød tråd

[Daria]

Geografisk sett er ikke avstanden så stor, men på mange andre måter er den enorm...

 

Damer får barn og blir borte en stund, det er naturens gang. Menn derimot har da koner som kan være hjemme med barna, det er ikke mannens jobb...

[Ciara]

Men Allis, Jan Bøhler?

[Gjest Gjest_Allis Hagtorn]

Men Allis, Jan Bøhler?

Ja, Jan Bøhler

Når jeg var gravid og så han i en debatt rablet det totalt for meg, jeg ble sånn "hm....om jeg var 20 år eldre....."

Nå har de følelsene gått over, men jeg er fortsatt politikerforelska. Ikke ta med hjem på "nachspiel" etter årsmøtet-forelska.

[Ciara]

Ja, Jan Bøhler

Når jeg var gravid og så han i en debatt rablet det totalt for meg, jeg ble sånn "hm....om jeg var 20 år eldre....."

Nå har de følelsene gått over, men jeg er fortsatt politikerforelska. Ikke ta med hjem på "nachspiel" etter årsmøtet-forelska.

Er det armmusklene? Jeg blir nemlig så irritert av at han benytter enhver anledning til å vise dem fram. "Bra jobba, Jan, men nå synes jeg du er så irriterende at jeg ikke hører hva du sier", tenker jeg alltid.

[Mafalda]

 

Godt at Jan Bøhler i det minste tiltrekker seg én person, Allis! Som AP-dame må jeg innrømme at jeg alltid har vært ambivalent til fyren, og ikke bare på grunn av hårsveisen. Grunnen er at selv om fyren er veldig dyktig og jobber ustanselig, er han nesten over grensen til sånn overdreven flinkis.

 

Jeg mener, vi vil jo ha politikere som forstår oss og vår hverdag, eller? Som vi kan identifisere oss sånn noenlunde med?

 

Sånne som Bøhler, som står opp klokka fire, løper fra Oppsal til Youngstorget der han jobber helt til ti om kvelden, for så å sykle hjem via Ullevålseter og drikker urtete mens han skriver de siste mailene sine klokka to om natta- sånne folk virker nesten skremmende, og jeg innbiller meg at fyren egenhendig kan skremme velgerne vekk med sin Ironman-fremtoning. Men det er kanskje en overdreven bekymring som handler mer om at jeg ikke liker at han avdekker min egen latskap?

[Ciara]

Hahaha! Bra formulert, Mafalda!

[Gjest Gjest_Allis Hagtorn]

 

Godt at Jan Bøhler i det minste tiltrekker seg én person, Allis! Som AP-dame må jeg innrømme at jeg alltid har vært ambivalent til fyren, og ikke bare på grunn av hårsveisen. Grunnen er at selv om fyren er veldig dyktig og jobber ustanselig, er han nesten over grensen til sånn overdreven flinkis.

 

Jeg mener, vi vil jo ha politikere som forstår oss og vår hverdag, eller? Som vi kan identifisere oss sånn noenlunde med?

 

Sånne som Bøhler, som står opp klokka fire, løper fra Oppsal til Youngstorget der han jobber helt til ti om kvelden, for så å sykle hjem via Ullevålseter og drikker urtete mens han skriver de siste mailene sine klokka to om natta- sånne folk virker nesten skremmende, og jeg innbiller meg at fyren egenhendig kan skremme velgerne vekk med sin Ironman-fremtoning. Men det er kanskje en overdreven bekymring som handler mer om at jeg ikke liker at han avdekker min egen latskap?

 

Åh.......er han sånn? Det misliker jeg jo sterkt. Altså, det var ikke utseendet jeg la meg opp i i min (tidligere?) politikerforelskelse. Det var det verbale.

 

Jeg har nemlig bare fått med meg det som kommer ut av kjeften - jeg hører sånn her "sosialpolitikk.............forskjeller.................må ordnes opp i.......................*åh ja, SI DET EN GANG TIL!!!*" Sånn prat virker langt bedre på meg enn roser, dyre vesker og diamanter. 

 

Jogge hjem til Oppsal via Ullevålseter!!!!!!!!!!!!!!!    Nei. Nei......

[Ciara]

Åh.......er han sånn? Det misliker jeg jo sterkt. Altså, det var ikke utseendet jeg la meg opp i i min (tidligere?) politikerforelskelse. Det var det verbale.

 

Jeg har nemlig bare fått med meg det som kommer ut av kjeften - jeg hører sånn her "sosialpolitikk.............forskjeller.................må ordnes opp i.......................*åh ja, SI DET EN GANG TIL!!!*" Sånn prat virker langt bedre på meg enn roser, dyre vesker og diamanter. 

 

Jogge hjem til Oppsal via Ullevålseter!!!!!!!!!!!!!!!    Nei. Nei......

 

At ikke mannfolka på byen vet om dette sjekketrikset!

[Daria]

Ingenting er jo så sexy og tiltrekkende som en mann som sier de riktige tingene på den rette måten. Mitt vakreste minne fra tiden i ødemarka er han som kom innom biblioteket for å låne et par bøker og vi endte opp i en halvannen times samtale om litteratur, språk, politikk og historie. Dessverre var han bare hjemme på ferie - og gift.

 

Jeg må ærlig innrømme at utover den helt overfladiske kjennskapen og et par kommentarer på twitter om noen musikkvideoer (? Jeg fant det tryggest å ikke sjekke nærmere...) har Jan Bøhler gått under radaren hos meg (Skylder på Aftenposten som kuttet ut aftenavisen - det var jo lokalavisen min), med Mafaldas beskrivelse hørtes jo sjarmerende ut Ikke at jeg skal dømme noen - jeg har aldri vært så starstruck som den gangen jeg hilste på Erik Solheim - og satt ved siden av ham på konferanse i to dager...

[Gjest Gjest_Allis Hagtorn]

At ikke mannfolka på byen vet om dette sjekketrikset!

 

Huff, ja.

Tenk så mye tid de kunne slippet å kaste bort.

 

"Hei, er du ute da?"............Nei, jeg er ikke her.

"Hallo der!"....................Hei.....................var det noe mer...? Nei? Vi skal bare henge ved baren og glo på hverandre? Mnjaneitakk.

"Har dere vært her ei stund eller?" Jo nei.......altså, er det virkelig interessant? 

"Har du hørt denne artisten før eller?"............Nei. Jeg kjøper billett til en random konsert på Rockefeller med en stor artist i sitt sjikte, men jeg har aldri hørt en eneste låt. Jeg trodde jeg var på Justin Bieber, jeg.

"Du har ikke lyst til å være med på den diskotekuteplassen?"..............Hæ? Hallo - se på meg. Ser jeg seriøst ut som ei som går på diskotek? 

 

Men, jeg kom i prat med en (sinnsvakt kjekk) fyr eigang som sa han stemte SV og kunne samtale litt om hva som faktisk foregår ute i verden, og da ble jeg så i sjokk at jeg nesten vurderte være utro og ta ham rett med hjem bare for å vise min takknemlighet for at det kan eksistere oppegående og kjekke mannfolk som dropper de dårlige sjekketriksene.

Nesten så jeg angrer den dag i dag på at jeg ikke gjorde det!

[Ciara]

Jeg har jo bedrevet distriktstjeneste med tilhørende obligatoriske antropologiske feltstudier på flere kanter av landet de siste ti årene og stadig oppdaget at verden ikke er sånn som jeg innbiller meg. Min priviligerte middelklasse-boble hvor alle er relativt samfunnsengasjerte (eller i det minste har anstendighet nok til å late som...) og kulturinteresserte, stemmer SV, Ap eller Venstre, kanskje Høyre men definitivt ikke FrP, det får da være grenser, hvor fedrene tar sin del (og gjerne litt mer) av pappapermen og man deler på huslige oppgaver (selv om hun ofte tar mest likevel), man drikker gjerne god vin og mikrobryggeriøl, men går ikke på fylla - vi er ikke så representative som vi tror vi er...

 

En av kontordamene på jobben satt en gang og la ut om den flinke sønnen som var på vei hjem fra jobb for å hente sykt barn i barnehagen. Hun lot det skinne gjennom at hun syntes barnets mor burde ha tatt seg av det, hun er jo bare hudpleier, mens mannen hadde en viktig jobb. Jeg tenkte at det sannsynligvis har færre konsekvenser å bli borte noen timer fra en kontorjobb, hvor han sannsynligvis kan jobbe litt hjemmefra om det kniper enn det er å avlyse en halv dag med kundeavtaler, men bet meg i leppa og holdt munn mens hun la ut om hvor flink sønnen var hjemme - han både vasket klær, laget mat og trillet barnevogn (ting min far gjorde med den største selvfølge for 35 år siden...). Da hun dro til med Ja, jeg har sagt det gutta mine, at de kan ikke regne med å få en kone som gjør alt i huset, det er ikke sånn lenger. Nå forventer jentene at mannen også skal bidra hjemme, smalt det fra meg Til gjengjeld får de en kone som også tjener penger og bidrar til familieøkonomien - og så reiste jeg meg og gikk, det virket som den tryggeste løsningen... Jeg skal nemlig, arrogant og uvitende Oslo-menneske som jeg er, være forsiktig med å mene noe om hva folk utenfor byen tror og mener og foretar seg. Andre veien er det derimot fritt fram...

 

Jeg kjenner meg veldig igjen i dette. Jeg har mye familie utenfor Oslo, og har blitt overrasket så mange ganger. Det er små ting her og der. Men utsagn som: "Å, så flink Ciaramannen er, han som tar en del av permisjonen!" eller "Så flink Ciaramannen er som har vært alene med barna hele helga!". Og jeg bare "Joa, han er flink han, men det skulle bare mangle. Det er jo hans barn også." Merkelig blikk tilbake. Jeg har en onkel som kalte meg "rødstrømpe" fordi jeg synes det er en selvfølge at mannen gjør like mye hjemme.

 

Jeg har masse elitistiske kultursnobbvenner, men det er jo på jobb og i andre sammenhenger man innser at endel folk også er...................................dumme

Eller; de er jobbsmarte, men herregud - jeg gremmes av diskusjoner. Ikke fordi vi er uenige, jeg diskuterer mer enn gjerne med en Høyrefyr om ditt og datt politisk, men det er jo null samfunnsinnsikt - og skremmende mange får faktisk ikke med seg noe som helst.

Det gøyeste var at ei jeg kjenner til, voksen dame, klarte klage over "urettferdig behandling" angående en eller annen støtte for småbarnsforeldre. Jeg bare "fattige barn trallala" - og så mener hun seriøst at "nei, her har jeg gjennomgått noe litt utfordrende og har fått mye mindre enn andre".

Og gjett hvor bosted er.

Er det en enebolig? Ja. Allerede der er man ute av loopen for "ikke priviligerte". Er det i Oslo? Jepp. Bor man i enebolig i Oslo er man virkelig blant landets mest privilgerte, uansett hvor mye eller lite du har arvet den eneboligen og selv om en går i ca null balanse ved lønning. Med mindre det er ei rottebefengt rønne ingen orker passere, langt mindre bo i. 

Er det på beste vestkant Smestad?

Jepp!

Og DER er du faktisk landets mest priviligerte punktum. Klapp igjen nebbet om "jeg har ikke fått asså". Klapp - igjen. 

Ædde mulig. 

 

Ja, er det mulig. Og enda vanskeligere er det naturligvis for folk å forstå at de er ekstremt priviligerte (i et verdensperspektiv) om de bor i en leilighet i Oslo øst også.

 

Hva GJØR man med sånt? Jeg har bare ett mulig svar, og det er at man oppdrar barna sine til å bli takknemlige mennesker. Jeg sier det hele tiden, jeg, "så heldige vi er!".

[Daria]

Jeg kjenner meg veldig igjen i dette. Jeg har mye familie utenfor Oslo, og har blitt overrasket så mange ganger. Det er små ting her og der. Men utsagn som: "Å, så flink Ciaramannen er, han som tar en del av permisjonen!" eller "Så flink Ciaramannen er som har vært alene med barna hele helga!". Og jeg bare "Joa, han er flink han, men det skulle bare mangle. Det er jo hans barn også." Merkelig blikk tilbake. Jeg har en onkel som kalte meg "rødstrømpe" fordi jeg synes det er en selvfølge at mannen gjør like mye hjemme.

 

Men hvis du er hjemme alene med ungene hele helga er du neppe flink på samme måte...? For meg er sånt en selvfølge, for sånn var det hjemme da jeg var barn også. Mamma gjorde nok mest, hun var hjemme/jobbet deltid da vi var små, men en mann som gjør husarbeid og lager mat har aldri vært noe uvanlig syn i mitt liv. Da lillebror var to år inviterte mormor og morfar sine døtre og barnebarn til syden en uke. Lillebror var igjen hjemme med pappa - for meg var og er det en selvfølge at en far kan ha eneansvar for en toåring en uke, men jeg har jo skjønt at et fortsatt er ganske radikalt for mange... De hadde det forøvrig helt strålende, og dro på guttetur til Køben

[Ciara]

Ingenting er jo så sexy og tiltrekkende som en mann som sier de riktige tingene på den rette måten. Mitt vakreste minne fra tiden i ødemarka er han som kom innom biblioteket for å låne et par bøker og vi endte opp i en halvannen times samtale om litteratur, språk, politikk og historie. Dessverre var han bare hjemme på ferie - og gift.

 

Jeg må ærlig innrømme at utover den helt overfladiske kjennskapen og et par kommentarer på twitter om noen musikkvideoer (? Jeg fant det tryggest å ikke sjekke nærmere...) har Jan Bøhler gått under radaren hos meg (Skylder på Aftenposten som kuttet ut aftenavisen - det var jo lokalavisen min), med Mafaldas beskrivelse hørtes jo sjarmerende ut Ikke at jeg skal dømme noen - jeg har aldri vært så starstruck som den gangen jeg hilste på Erik Solheim - og satt ved siden av ham på konferanse i to dager...

 

Ah, intelligente menn

 

(Men ironisk nok falt jeg ikke for Ciaramannens intelligens i første omgang. Jeg traff ham, syntes han var dritkjekk og krysset fingrene for at det var noe oppi topplokket i tillegg. Jeg var heldig )

 

Starstruck, ja. Jeg har jo møtt Knausgård, da var jeg litt starstruck. Men bare litt. Jeg blir ikke det så lett.

 

Men hadde Bono sjekket meg opp, så. Jeg har nemlig fått carte blanche av mannen min til å kline med Bono hvis jeg får sjansen. Nå begynner jo Bono å bli gammel, men det spiller ingen rolle. Noen ting gjør man for gammel tenåringsforelskelses skyld.

 

Huff, ja.

Tenk så mye tid de kunne slippet å kaste bort.

 

"Hei, er du ute da?"............Nei, jeg er ikke her.

"Hallo der!"....................Hei.....................var det noe mer...? Nei? Vi skal bare henge ved baren og glo på hverandre? Mnjaneitakk.

"Har dere vært her ei stund eller?" Jo nei.......altså, er det virkelig interessant? 

"Har du hørt denne artisten før eller?"............Nei. Jeg kjøper billett til en random konsert på Rockefeller med en stor artist i sitt sjikte, men jeg har aldri hørt en eneste låt. Jeg trodde jeg var på Justin Bieber, jeg.

"Du har ikke lyst til å være med på den diskotekuteplassen?"..............Hæ? Hallo - se på meg. Ser jeg seriøst ut som ei som går på diskotek? 

 

Men, jeg kom i prat med en (sinnsvakt kjekk) fyr eigang som sa han stemte SV og kunne samtale litt om hva som faktisk foregår ute i verden, og da ble jeg så i sjokk at jeg nesten vurderte være utro og ta ham rett med hjem bare for å vise min takknemlighet for at det kan eksistere oppegående og kjekke mannfolk som dropper de dårlige sjekketriksene.

Nesten så jeg angrer den dag i dag på at jeg ikke gjorde det!

 

 

Menn med sosial samvittighet

[Ciara]

Men hvis du er hjemme alene med ungene hele helga er du neppe flink på samme måte...? For meg er sånt en selvfølge, for sånn var det hjemme da jeg var barn også. Mamma gjorde nok mest, hun var hjemme/jobbet deltid da vi var små, men en mann som gjør husarbeid og lager mat har aldri vært noe uvanlig syn i mitt liv. Da lillebror var to år inviterte mormor og morfar sine døtre og barnebarn til syden en uke. Lillebror var igjen hjemme med pappa - for meg var og er det en selvfølge at en far kan ha eneansvar for en toåring en uke, men jeg har jo skjønt at et fortsatt er ganske radikalt for mange... De hadde det forøvrig helt strålende, og dro på guttetur til Køben

 

Nei, erru gæærn. Det kommer jo naturlig til meg av biologiske årsaker?

[Daria]

 

Starstruck, ja. Jeg har jo møtt Knausgård, da var jeg litt starstruck. Men bare litt. Jeg blir ikke det så lett.

 

Men hadde Bono sjekket meg opp, så. Jeg har nemlig fått carte blanche av mannen min til å kline med Bono hvis jeg får sjansen. Nå begynner jo Bono å bli gammel, men det spiller ingen rolle. Noen ting gjør man for gammel tenåringsforelskelses skyld.

 

Jeg vil gjerne si til mitt forsvar at jeg var 17 år og aktiv i SU, og han var fortsatt o store leder. Ville neppe hatt helt samme effekten i dag

 

 

Det er rart med de tenåringspreferansene Jeg var mer på boyband-vogna - hva slags effekt det ville hatt på meg i dag å stå ansikt til ansikt med Mark Owen fra Take That er det nok tryggest å ikke tenke på

 

 

Nei, erru gæærn. Det kommer jo naturlig til meg av biologiske årsaker?

 

Selvfølgelig - du er jo Kvinne og Mor, dette er det du er født til. 

[Ciara]

Jepp, jeg merket at jeg endelig nådde mitt fulle potensiale i øyeblikket babyen skled ut

 

Herregud, altså.

[Gjest]

Jeg har vært på et foredrag med han Skavlanlegefyren, og det var utrolig morsomt 

Lo så jeg holdt på å daue.

Men for å ta hovedkonklusjonen: drikk litt mer rødvin, spis mer god mat og glem flinkistrening. Man får ca 1 år ekstra levetid ved å være ekstremt flinkis på alt helserelatert, men den får man jo på gamlehjemmet når man er 92 fremfor 91 som brukes til å vente på overkokt kålrulett.

Den konklusjonen passet innmari godt for meg

Endret 18. september 2015 av Allis Hagtorn

[Daria]

Helt med på den - det er noe med å leve mens man gjør det.   Ikke har man noen garantier om man lever flinkis-sunt heller, hverken mot ulykker eller sykdom. 

[Mafalda]

. Man får ca 1 år ekstra levetid ved å være ekstremt flinkis på alt helserelatert, men den får man jo på gamlehjemmet når man er 92 fremfor 91 som brukes til å vente på overkokt kålrulett.

 

 

Ikke sant!

Hadde man enda kunnet være for eksempel 29, 38 eller 45 i tre år på rad, DA ville jeg vært interessert i å gjøre en innsats. Men akkurat året fra 91 til 92 er jeg ikke villig til å forsake så mye for, altså.

[Daria]

Morfar er 92 nå - han bor hjemme fortsatt, men ser dårlig, hører dårlig og orker ikke gjøre så mye av det som ga ham glede før. Jeg tror ikke han heller synes det er året er verdt å forsake så mye for, egentlig...