Uten en rød tråd

[Gjest Ludodama]

Storo er i gangavstand så det frister veldig.

Vi er naboer åpenbart flere av oss her......

Men jeg foretrekker altså naprapat for vondter, men der får man jo aldri sånn god massasje!

Hvem er dette mennesket på Storo, Serafina?

[Mafalda]

:bukker:

Ja, etter to måneder vil jeg tro du merker forskjell! Og heretter går det bare oppover (eller nedover, hvis vi regner med 100 år som utgangspunkt)! Synes du har all grunn til å skryte av deg selv.

For øvrig: Ciara + Darias bokhylle... Hmmm... Flere som lukter interessante diskusjoner om bøker her, eller? Det må jo være en super kombinasjon!

Når det gjelder thai-massasje har jeg også ofte tenkt at det kunne være artig å prøve. Men- så vet jeg liksom aldri om det er massasje de tilbyr, eller massasje med nogo attåt... Fælt å si det, men det er det inntrykket jeg har, at noen driver seriøst og andre ikke. Hvordan vet man hva som er hva?

Og da ser jeg det for meg, da, at jeg raser inn i full vinterpåkledning og skjerf og votter og ber om en time aromiaterapi eller noe sånt, og så blir de bare stående og glane dumt på meg, med et slikt "Jøss, skjønner du ingenting, du eller?"-uttrykk i ansiktet...

[Gjest Ludodama]

Kanskje flere enn meg som får et litt anstrengt smil når de hører "thaimassasje"?

Jeg lurer mest på hvorfor den massasjemaskinen mannen jeg har hjemme ikke funker, jeg. Kone har stive muskler, mann har store sterke hender - er det ikke noen åpenbare slutninger man skulle kunne trekke her?

(Han: Men det er så kjedelig!

Jeg: Joa. Men her har kona di vondt, og du er stor og sterk. Where's the love?

Han: Du, nå blander du boksene dine i hodet igjen. Massasjeboksen og kjærlighetsboksen har ingenting med hverandre å gjøre. Ingenting.)

I feel ju. Mannfolket her sier akkurat det samme, bortsett fra når han skjønner det er eneste vei til Ludoland. Ganske irriterende faktisk. Jeg har vondt i nakken og skuldrene, ikke downstairs

[Daria]

Kanskje flere enn meg som får et litt anstrengt smil når de hører "thaimassasje"?

Jepp, jeg har også vært innom den tanken der... Men de virker veldig seriøse, jeg går jo forbi flere ganger om dagen og har ingen grunn til å mistenke noe. Vi hadde et "massasjestudio" i nabolaget før, og det var ingen som var i tvil om hva de drev med. Ingen prisliste i vinduet der, for å si det sånn.

For øvrig: Ciara + Darias bokhylle... Hmmm... Flere som lukter interessante diskusjoner om bøker her, eller? Det må jo være en super kombinasjon!

Kom, kom!

[¤flicka¤]

Nei, satan i gatan. Nå skal Ciara 100 år ut for å trene bakkeintervall. Yeah...

Kult!

Jeg har også kommet i gang med trening igjen, og det fine (for meg, iallefall) er at det trengs kun en enkelt treningsøkt før jeg føler meg som ei gudinne, sexy OG kjernesunn

[Ciara]

I feel ju. Mannfolket her sier akkurat det samme, bortsett fra når han skjønner det er eneste vei til Ludoland. Ganske irriterende faktisk. Jeg har vondt i nakken og skuldrene, ikke downstairs

Det er nettopp det. Massasje med happy ending er jo det som skjer HER i huset, og kanskje ikke hos thaimassøren til Daria (men det hadde blitt en artig bloggpost om Mafalda prøvde - bør du ikke sjekke litt flere spa? )

[Skravla]

Høres ut som det planlegges te- og bokdag i sofaen til Daria. Høres herlig ut.

Jeg kan lage te mens dere utforsker bokhyllene til Daria.

[Ciara]

Kult!

Jeg har også kommet i gang med trening igjen, og det fine (for meg, iallefall) er at det trengs kun en enkelt treningsøkt før jeg føler meg som ei gudinne, sexy OG kjernesunn

Det fenomenet der er nesten litt skummelt. Jeg synes - helt ærlig - at jeg ser mye bedre ut når jeg har trent. Sier litt om hvor psykisk også det fysiske selvbildet er.

[Ciara]

Aner jeg stemning for et IRL-treff her, eller?

[Skravla]

Aner jeg stemning for et IRL-treff her, eller?

Har møtt Mafalda og Daria. Hadde vært spennende å møte flere av dere.

En KG-bekjent har jo blitt et godt vennskap faktisk.

Endret 8. januar 2015 av Skravla

[Daria]

Det høres jo ut som om det bare er å bestemme dato

[Gjest Ludodama]

JEG ER MED! Men bare om vi tar det et sted hvor de også serverer alkohol. Ikke rosa drinker, og ikke dårlig musikk!(Daria tar massasjerunde )

Endret 8. januar 2015 av Ludodama

[Ciara]

JEG ER MED! Men bare om vi tar det et sted hvor de også serverer alkohol. Ikke rosa drinker, og ikke dårlig musikk!(Daria tar massasjerunde )

Scary fact: Jeg går ALDRI ut på kveldstid uten å drikke vin. Kanskje like greit at det ikke er så ofte

[Serafina.]

Storo er i gangavstand så det frister veldig.

Vi er naboer åpenbart flere av oss her......

Men jeg foretrekker altså naprapat for vondter, men der får man jo aldri sånn god massasje!

Hvem er dette mennesket på Storo, Serafina?

Det er opp forbi Skeidbanen, sendt melding.

[Serafina.]

Vin eller te, eller sjampis - treff høres hyggelig ut åkke som.

[Ciara]

Treff blir gøy. Alle som vil være med får gi beskjed, så finner vi egnet tid og sted

[Ciara]

Merker dere at dere forandrer dere etter hvert som dere blir eldre? Hva slags forhold har dere til det?

De seneste årene synes jeg at jeg har forandret meg en hel del. For all del, mye er nok uforandret også, men det er en slags livsholdning som har endret seg. Personligheten var jo naturligvis den samme da som nå, for eksempel bekymret jeg meg en hel del før også, men ikke for de samme tingene. Nå bekymrer jeg meg for de store tingene. Som helse, og da selvsagt barnas helse, mannens helse, foreldrene mine sin helse, min egen helse. Og død. Dette bekymret meg ikke en døyt for bare få år siden. Dø skal vi jo alle, what’s the big deal, tenkte jeg. Mens nå tenker jeg kanskje på døden en gang eller to i løpet av hver eneste dag, og det står meg som det store kollektive traumet – det uløselige problemet vi alle må finne en måte å forsone oss med.

Jeg tror vel, kort oppsummert, at jeg har blitt mer redd med årene. Og mer kjeks. Jeg har også blitt redd for å bli mer redd og mer kjeks, at utviklingen skal fortsette i samme spor eller eskalere. At jeg, som startet ut så prinsippfast, klar og ryddig i hodet, skal ende som en relativistisk geléklump, full av redsler og små nevroser. At det om noen år skal oppleves som at livet har brutt meg ned. Men jeg ser jo mye positivt med utviklingen min, for all del. Jeg har for eksempel en mye mer medfølende holdning til andre mennesker enn jeg hadde før. Men jeg kan likevel savne den yngre, hardere varianten av meg selv fordi det var enklere å leve på den måten – da det kunne gå uker og måneder før et tankekors virkelig stoppet meg opp.

Ikke liker jeg forandring heller. Jeg har liksom hatt en fast idé om meg selv som må revideres i blant. Det er fint med utvikling, men brysomt for selvforståelsen, eller hvordan jeg nå skal formulere det.

Er dette ting dere også tenker på?

[Gjest Ludodama]

Litt, men jeg hadde endel store kriser ifht død/helse og slikt fra jeg var barn til midten av 20årene(og så endel i mannens familie)- så jeg tror bare jeg innfant meg veldig tidlig med at man ikke har kontroll over livet- hverken på godt eller vondt.

De dårlige tingene som har skjedd har vært utenfor min kontroll, samtidig som jeg er ganske kritisk/realistisk av natur.

Jeg aksepterer det mer bare, og håper det ikke skjer noe veldig dramatisk med noen jeg er glad i.

Det er liksom poengløst å kjempe mot tenker jeg, noen får det supert i ett og alt mens andre ikke får det sånn. Det eneste som irriterer vettet av meg er utakknemligheten og den manglende refleksjonen hos mange av de som får mye godt i livet.

Jeg tror det er grunnen til at jeg digger Fuggeli Han sier utrolig mye bra rundt disse temaene.

[Gjest Ludodama]

Ehm ja og så foreslår jeg at Ciara tar organsvar og sender fellesPM til de som vil så vi slipper få en kvinnefeministhatende fyr stalket på oss der vi skal

[Ciara]

Litt, men jeg hadde endel store kriser ifht død/helse og slikt fra jeg var barn til midten av 20årene(og så endel i mannens familie)- så jeg tror bare jeg innfant meg veldig tidlig med at man ikke har kontroll over livet- hverken på godt eller vondt.

De dårlige tingene som har skjedd har vært utenfor min kontroll, samtidig som jeg er ganske kritisk/realistisk av natur.

Jeg aksepterer det mer bare, og håper det ikke skjer noe veldig dramatisk med noen jeg er glad i.

Det er liksom poengløst å kjempe mot tenker jeg, noen får det supert i ett og alt mens andre ikke får det sånn. Det eneste som irriterer vettet av meg er utakknemligheten og den manglende refleksjonen hos mange av de som får mye godt i livet.

Jeg tror det er grunnen til at jeg digger Fuggeli Han sier utrolig mye bra rundt disse temaene.

Interessant.

Jeg har på en måte alltid hatt teorien inne, men ikke følt det i praksis. Altså jeg har visst at jeg har vært heldig og livet forandrer seg og at man ikke har noen garantier, men det har ikke gått emosjonelt inn på meg på samme måte som det gjør nå.

Og ja, jeg er helt enig i at det er frustrerende med mennesker som har hatt det problemfritt og som regner med at livet er slik for alle andre også. Kjenner alarmen går når noen begynner setningen med "Det er bare å...".

Men da håper jeg at jeg kommer på akseptnivået etter hvert.