Uten en rød tråd

[Gjest Doh]

De tenker på mye rart disse små. Etter at farfar døde i fjor snakket broren min med sønnen sin (6 år) om at de skulle ta med oldefarmor på båttur. Gutten sier at de kan jo ta med oldefarfar også. Broren min sier at det går jo ikke siden han er død. Da kommer det fra nevøen min: Men kan vi ikke bare ta med kassa da?

[Ciara]

Åh, men det er så viktig og bra at dere prøver å forklare ting som de er! Har nok av erfaring med unger som blir redde for å legge seg om kvelden fordi noen - i beste mening, selvsagt - har sagt ting som at "tante sovnet inn".

Så sant! Men noen ganger er det faktisk overraskende vanskelig. Jeg tenker liksom "Shit! Skremmer jeg ham nå?" - når jeg er ærlig, altså - før jeg innser at det er mitt eget ubehag jeg merker. Og noen ganger slår det inn en refleks hos meg fordi spørsmålene er taktløse - før jeg selvfølgelig innser at han ikke har noen forutsetning for å forstå at spørsmål kan være ufølsomme.

"Sovne inn" - det har jeg ikke tenkt på, men det var bra du sa. Det er jo ikke noe lurt å si i det hele tatt.

Mantraet her i huset er å fortelle så mye som mulig (innen rimelighetens grenser) så tidlig som mulig. De er så fordomsfrie i denne alderen. Eldstemann vet hvordan barn blir til, han vet at to menn eller to damer kan være kjærester, og han vet altså at alle dør etterhvert. Han er ikke så sjokkert over dette. Derimot synes han det er ubegripelig at ikke jeg kjøper meg en leke på lekebutikken

Endret 10. november 2014 av Ciara

[Ciara]

De tenker på mye rart disse små. Etter at farfar døde i fjor snakket broren min med sønnen sin (6 år) om at de skulle ta med oldefarmor på båttur. Gutten sier at de kan jo ta med oldefarfar også. Broren min sier at det går jo ikke siden han er død. Da kommer det fra nevøen min: Men kan vi ikke bare ta med kassa da?

Hahaha! Genial historie. Og løsningsorientert unge!

[¤flicka¤]

Derimot synes han det er ubegripelig at ikke jeg kjøper meg en leke på lekebutikken

Herlig Men dette sier jo egentlig litt om at vi voksne ofte har en tendens til å problematisere feil ting, og og overfører våre følelser på dem (dette med at døden er vanskelig å forstå), når den også kan forklares ganske rett fram (man begraves og det blir et skjelett osv). Og det er jo gjerne slike forklaringer barna er ute etter tror jeg, iallefall i første omgang.

[Wolfmoon]

Da min bestemor døde måtte legen inn for å bekrefte dødsfallet. Min kusine var der, hun var vel 7-8 år, og fikk med seg dette. Noen dager senere overhørte moren henne forklare til en venninne at legen måtte inn for å sjekke at riktig del av bestemor var kommet til himmelen slik at kroppen kunne begraves. Barn har en tendens til å finne gode forklaringer på ting som egentlig er ganske uforståelige

[Gjest AllisHagtorn]

Jeg tror kanskje jeg var 7 år når stefaren min døde, men jeg mener å huske at jeg "skjønte" alt som hadde med døden å gjøre. Sikkert fordi det var rimelig dramatisk og ikke spesielt enkelt å gi snille forklaringer på, men jeg hadde for meg at muligens døde folk lyste som stjerner fra himmelen.

Eller; jeg var ikke overbevist(slik jeg var når jeg var 5 år og hadde baby i magen fordi noen hadde gitt meg suss ), tror mer jeg håpte det var sånn fremfor at noen bare forsvant.

[Skravla]

Allis? Slettet seg?

Håper hun gjenoppstår i en eller annen gjenkjennelig bruker.

Ang. døden så har jeg tro på å være ærlig så langt som mulig. Jeg var 9 når den siste av besteforeldrene mine døde og det jeg husker er at min storesøster gråt......

[Serafina.]

Jeg følte jeg ikke kunne gråte da jeg mistet den siste av besteforeldrene mine, for min noe eldre og ikke minst rasjonelle søster sa det var det beste for den som døde. Jeg hadde ikke så veldig nært forhold til besteforeldrene da de bodde langt unna og var syke, ,en jeg burde tillatt meg selv å sørge på egen måte.

Merket jeg reagerte ganske sterkt på de som sa det var for det beste da faren min døde for litt siden. Dette var ikke familie, heldigvis, og rasjonelt har de rett, men uansett alder og sykdom er det trist å miste en av foreldrene sine.

Merket jo godt nå at små barn hadde konkrete spørsmål i forbindelse med døden og begravelse. Besnærende direkte.

[Mafalda]

Det er skummelt terreng, dette med å mene at det er "til det beste" for den døde, eller at det er "godt å slippe". Jo, for noen er det nok det, men når man møter mennesker i sorg tror jeg ikke nødvendigvis det er om å gjøre å være mest mulig objektiv (tenker ikke på søsteren din, Serafina, som jo må ha vært ganske ung selv? Men på oss voksne som burde være mer erfarne og reflekterte).

Ta med oldefarfar i kassa? Ble ikke oldemor skjelett før hun døde? Barn har en herlig oppriktig og uskyldsren tilnærming til det, som kan få en til å smile gjennom tårer. Og døden er jo vanskelig å få grep om når man er liten, det er ikke lett å forstå at noen forsvinner og er borte for alltid.

Men den fasen varer jo bare noen år. Da faren min døde, var Nani 5,5 og Susain sju (SnillVimsen var bare to år, og i tillegg høyt & lavt absolutt hele tiden, så han var ikke med i begravelsen), og særlig Susain var fullstendig knust. Jeg husker det som det var i går, den lille jenta i hvit kjole med rosa blomster på, som gråt og gråt og gråt fordi hun aldri skulle møte bestefar igjen. Faren min fikk jo fullstendig sjokk da jeg ble gravid og var IKKE blid, men selvsagt endte han opp som verdens stolteste bestefar og de hadde et veldig nært forhold. Hennes såre gråt var nesten det verste med hele seremonien. Og det selv om jeg måtte holde tale og alt (gleden ved å være enebarn...)!

Uff. Når jeg ser på familie og slekt nå, er det veldig sannsynlig at det blir en del begravelser i årene som kommer. Men, det er jo sånn det er. Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang...

Allis? Borte?? Enig med Skravla, håper du dukker opp igjen og lar deg gjenkjenne på ett eller annet vis (og ta høyde for at ikke alle er like kjappe i oppfattelsen. Jeg er notorisk treig på sånne ting!)...

[Ciara]

Ja, det er noe med det.

Mennesker kan ha godt av å dø. Min bestemor, for eksempel, som ikke hadde krefter til noen ting og bare savnet bestefar. Men det er en fattig trøst, tross alt. Selv hvis man er nitti og dør en helt naturlig død har man jo familie. Min mor har jo mistet mammaen sin, samme hvor naturlig det var. En mamma er en mamma uansett.

Og dette tror jeg for mange døende også er den store sorgen. At man må forlate en hel familie og ikke får vite hvordan det skal gå videre med alle kjente og kjære.

Tale, ja. Som enebarn er det vel ingen vei utenom, men det gruer jeg meg til allerede nå. Jeg pleier å bli veldig rørt generelt i de anledningene jeg har holdt tale - og det har jo vært hyggelige anledninger! - og tør ikke tenke på hvordan det skal bli når jeg må holde tale for mine egne foreldre. Du er tøff, Mafalda!

Nei, det er tøft, dette livet. Og rart. Som mamma sier - først og fremst er det bare forferdelig rart og uvirkelig at ikke bestemor er her lenger.

[Ciara]

Men bortsett fra triste familieomstendigheter går det bra her.

Jeg har mer energi enn på lenge. Fikk svar fra legen etter nye blodprøver, og jernnivået er omsider på akseptabelt nivå, men jeg skal fortsatt til tilskudd i to måneder til (normalverdier er mellom 15 og 200, mener jeg å huske. Nå har jeg 22. Altså innenfor normalen, men siden jeg tappes jevnt og trutt for jern bør jeg komme meg høyere opp. Men det er nå et kvantesprang fra 7!). Men merker det på energien. Nå har jeg tatt opp treningen igjen, og det føles bra.

Og så har jeg forsonet meg med november. For det første har jeg gått mye tur i høstmørket, selv i regn, og det hjelper mye. For det andre har jeg på en måte landet litt inne. Er ikke lenger frustrert over at det ikke er september mer, liksom. Lager heller gode middager, leser bøker, ser en serie, tar meg et glass vin, brenner et utall telys.

Jeg har også såvidt begynt å glede meg til jul Ungene skal få sjokoladekalender og gleder seg (mantraet er fortsatt "Hold lista lavest mulig, lengst mulig." Her blir det ingen pakkekalender før jeg er pukka nødt!). Og igjen har jeg idylliske forestillinger om mor, far og barn med roser i kinnene som lager pepperkaker og ler mens julemusikken toner ut av høyttalerne. Men! Jeg har lært! Jeg jobber nå aktivt med å jekke ned forventningene og innstiller meg på at det blir som i fjor eller året før der, da Eldstemann skar seg på pepperkakeformen og var hysterisk før vi hadde bakt i to minutter, mor stod skuffet på kjøkkenet med tårene pressende på bak øyelokkene og far skjønte at han måtte kjevle ut faenskapet selv for at det ikke skulle bli Skikkelig Krise. Jaja

[Daria]

At det kan være godt for gamle, syke mennesker å få slippe betyr ikke at det er mindre trist for de pårørende å miste. Farmoren min døde 86 år gammel, etter trekvart års begredelig sykehjemstilværelse hvor hun selv sa at hun var fornøyd og klar for å død - noe hun gjorde 11. september 2001. faren min fikk noen helt sikkert velmente kommentarer om ting i perspektiv av folk som tydeligvis mente at det på en eller annen måte gjorde sorgen mindre. Men det var jo like trist for oss å miste et nært familiemedlem uansett hvor mange som døde mye yngre, mer brutalt og meningsløst samme dag...

Jul, ja... Jeg fortrenger julen så lenge jeg kan utover høsten. Ikke fordi jeg ikke liker jul, snarere tvert imot - jeg vil spare julestemningen og -gleden til det faktisk er sesong for den. Selv julegaveinnkjøp drøyer jeg gjerne til nærmere advent, jeg er av de sære menneskene som liker å gå i butikker i desember Men nå skal jeg til Göteborg noen dager (alle seminarer som innebærer reise og overnatting burde legges inntil helger - det gjør det så mye enklere å legge inn noen dager ekstra ), og når julemarkedet på Liseberg åpner denne helgen må jeg jo ta meg en tur...

[Ciara]

"Sette ting i perspektiv" - for en upassende kommentar i denne sammenhengen! Og for den saks skyld - selv hvis jeg var mor til noen som omkom på Utøya er jeg helt sikker på at jeg ville forstått at andre kan sørge. Noen synes å gradere sorg, noe jeg finner meningsløst.

Göteborg er veldig hyggelig! God tur

[Ciara]

Fireåringer, ass!

I dag snakket vi om følgende ting på sengekanten:

-Hvorfor vokser ikke håret uendelig langt sånn at man kan være hjemme, mens hårtuppene fortsatt befinner seg på Rema1000?

-Hvorfor vokser ikke øyebrynene like langt som håret?

-Hvordan vet de store tennene at det er på tide å komme ut?

Kroppen er veldig spennende, som dere skjønner. Fikk også spørsmål her om dagen om hvor tissen min egentlig hadde blitt av

[Serafina.]

Julemarked i Liseberg er veldig koselig. Jeg gleder meg til å få opp litt adventslys i vinduene, det er jo mørkt hele tiden nå. Alt lyset og det lune er koselig med førjulstiden. Pakker prøver jeg å ta unna litt etterhvert, selvom det meste blir kjøpt i desember.

Fra det ene til det andre: Du var veldig tøff som holdt tale i begravelsen, Mafalda. Det er sterkt og jeg er glad jeg hadde søsken å spille på der. Ville ikke vært mye fornuftig å få ut av meg i en sånn stund.

[Serafina.]

Haha, dere har noen morsomme samtaler, Ciara.

Tenk deg knuten av hår hvis alle skulle ha håret hengende etter seg i flere kilometer.

[Susa]

For noen samtaler dere har! Gleder meg til sånne samtaler

Daria: heldige du som skal på julemarked i gøteborg!

Jeg er så glad i jula, og julemarkeder og butikker generelt er koselig å besøke i julestria☺ ifjor var mamma og jeg på juleexpo. Det var ikke sånn kjempejulestemning der. Og så veit jeg ikke helt om dustebekkenet mitt takler tråkking der en hel dag.

Noen andre julemarkeder i drammen/oslo-området som er verdt å besøke?

[Serafina.]

For noen samtaler dere har! Gleder meg til sånne samtaler

Daria: heldige du som skal på julemarked i gøteborg!

Jeg er så glad i jula, og julemarkeder og butikker generelt er koselig å besøke i julestria☺ ifjor var mamma og jeg på juleexpo. Det var ikke sånn kjempejulestemning der. Og så veit jeg ikke helt om dustebekkenet mitt takler tråkking der en hel dag.

Noen andre julemarkeder i drammen/oslo-området som er verdt å besøke?

Det pleier å være julemarked på Folkemuseet. Det er veldig koselig å gå mellom de gamle husene å smake på ting de lager og kjøpe litt fra bodene og generelt bygge opp julestemningen.

[Ciara]

Hei folkens! Hva gjør dere denne lørdagen?

Her har vi alle gått inn høstmodus. Sover lengre, er ikke så veldig ivrige på å være ute i det grå. Vi har vært inne og slappet av for det meste, bare avbrutt av et par ærender.

Dette har vært en så bra uke. Jeg har tatt meg sammen og trent to ganger, og gått tur og gjort styrkeøvelser de andre dagene. Merker godt hvor godt det er for hodet å komme seg ut selv om det er november. Og kroppen er roligere og kvikkere på én gang. Så dette skal jeg fortsette med!

Kjempefornøyd med all den gode maten vi lager også. Vi spiser virkelig god middag hver dag. Nå spiser jeg av lyst og ikke plikt Til gjengjeld har jeg ikke så lyst på usunne saker.

I kveld blir det film. Noen som har noen anbefalinger? Orker ikke noe veldig deprimerende, ellers er jeg åpen for det meste.

[Daria]

Jeg ser Romeo and Juliet på svt - opptak av en oppsetning på Broadway med Orlando Bloom i hovedrollen *sukker henført og sikler litt diskret*

For øvrig kan jeg melde at det tok omtrent fem minutter på Liseberg før julestemningen var på plass