Uten en rød tråd

[Ciara]

Musikk! Har et forsett om å høre mer på klassisk.

Og drømmen - ta pianotimer. Kanskje jeg rett og slett skal realisere den.

[Ciara]

Jeg driver med kortlaging, og ellers er det fint lite utenom lesing, musikk, TV, film og teater en gang hvert jubelår

Jo, og så elsker jeg å ta bilder!

Hva liker du å ta bilde av?

[Serafina.]

Musikk! Har et forsett om å høre mer på klassisk.

Og drømmen - ta pianotimer. Kanskje jeg rett og slett skal realisere den.

Det er jo perfekt å realisere en drøm. Go for it!

[venus78]

Jeg blir så sint. Ikke at man skal forhåndsdømme, men det høres unektelig mistenkelig ut med denne tiåringen som døde som følge av omsorgssvikt (ifølge siktelsen).

Og her på KG er folk fra seg av skrekk for barnevernet. Helt utrolig. Høyst sannsynlig er det nok flere som burde meldt fra til barnevernet i denne saken.

Hva skal vi gjøre for å få slutt på slike historier? Jeg blir KVALM ved tanken på at det finnes barn som ikke får omsorgen de skal ha av sine egne foreldre, som er redde, kanskje fysisk og psykisk mishandlede eller "bare" neglisjert. Hvordan kan sånt foregå over lengre tid uten av andre griper inn?

Det er sikkert vanskelig å oppdage, altså. Jeg er bare redd for at vi er så feige at vi ikke tør å si fra.

Jeg synes det er veldig vanskelig. Jobber delvis med barn,og noen ganger har jeg hatt en dårlig følelse/intuisjon som gjør meg bekymret på barnets vegne. Men jeg blir usikker fordi jeg er redd for at det er fordommene mine som gjør at jeg føler det slik. Fordommer mot noen foreldretyper. Jeg er så redd for å ta feil. Jeg vet at barnevernet ikke kommer og tar barnet på grunnlag av en bekymringsmelding,men usikkerheten gjør at jeg velger å avvente. Jeg skulle ønske at etatene samarbeidet mer med hverandre på tvers av fylkene. Som f.eks skole,helsestasjon og tannlege. Jeg tenker at det er lettere å handle hvis en annen har vært bekymret før deg og det har blitt notert et sted.

[Gjest Mrs. Random Nick]

Musikk! Har et forsett om å høre mer på klassisk.

Og drømmen - ta pianotimer. Kanskje jeg rett og slett skal realisere den.

Dette er min første gang innom dagboka di tror jeg.

Jeg vil anbefale deg å lære deg akkorder om du skal ta pianotimer. Jeg hadde det da jeg var barn, men lærte "bare" typisk, klassisk musikk. Kjedelig å ikke kunne akkorder ordentlig.

[venus78]

Jeg drømmer også om å ta pianotimer. Fant en pianolærer rett i nærheten av der vi bor og planen var at jeg skulle sette i gang da jeg var i mammaperm. Hadde lest at babyer sov 16-20 timer i døgnet, så jeg hadde store planer om å lære meg spansk i tillegg til pianoundervisningen. Slik gikk det altså ikke. Men det er en av de tingene som står på to-do-lista før jeg dør.

[Fibonacci]

Jeg tar mye naturbilder, særlig av blomster. Og de siste årene har jeg tatt veldig mange bilder av ungene, naturlig nok.

Liker også å fange stemninger som dukker opp. Da blir det oftest med mobilkameraet - speilrefleksen er jo så stor å drasse med seg overalt.

Tok faktisk et fotokurs en gang i tida - det var moro!

Endret 4. november 2014 av La Traviata

[Mafalda]

Det er det jeg sier til sønnen min når han sutrer over pianoleksa: En dag, min sønn, kommer du til å takke meg for dette!

Og det tror jeg virkelig. Å spille piano er utrolig moro. Selv Nani må innrømme at det er litt stas å kunne akkompagnere seg selv (selv om det for omgivelsene ikke er all verdens å høre på når drar i gang What are words eller Viva la vida... )

Piano er bra. Kjør på!

[¤flicka¤]

Jeg er en av dem som mener at man skal melde fra selv om man er usikker. Hvis det skal være noe poeng i å ha et barnevern må vi nesten stole på at det fungerer som det skal, og at de vet hva de driver med. Dessuten, omsorgsovertakelse er siste utvei og det minst brukte tiltaket barnevernet setter inn. Tenk på at dersom du melder fra, så kan en familie få hjelp før det går så langt at omsorgsovertakelse i det hele tatt blir nødvendig.

Selvfølgelig skal også barnevernet følge reglene og ha gode rutiner, og ja, de gjør feil. Men å la være å melde fra i enkeltsaker hvor man er oppriktig bekymret på barnets vegne er også omsorgssvikt.

[¤flicka¤]

Det er det jeg sier til sønnen min når han sutrer over pianoleksa: En dag, min sønn, kommer du til å takke meg for dette!

Å ja, tror faktisk mannen min er sjeleglad for pianotimene den dag i dag. Han kan spille hva som helst, selv om jeg har en tendens til å ønske meg sanger som funker best på gitar Uansett så er jeg råmisunnelig på ham, og skulle ønske jeg var så flink selv. Men, det er kanskje aldri for sent å lære?

[Gjest AllisHagtorn]

Å ja, tror faktisk mannen min er sjeleglad for pianotimene den dag i dag. Han kan spille hva som helst, selv om jeg har en tendens til å ønske meg sanger som funker best på gitar Uansett så er jeg råmisunnelig på ham, og skulle ønske jeg var så flink selv. Men, det er kanskje aldri for sent å lære?

Jeg tok litt pianotimer i to år(fordi jeg gikk på musikklinjen og måtte velge biinstrumenter), og jeg kan virkelig ikke spille noe som helst

Tverrfløyte derimot

Jeg føler ikke det kvalifiserer til hobby hvis man gjør det mindre enn 1 gang i uka eller noe sånt. Mao; det bør være noe man virkelig liker, eller virkelig vil lære seg.

Jeg har dog hatt nyttårsforsett om å drikke mer, da (klarte faktisk ikke holde det).

[Daria]

Jeg er åpenbart en uskyldig sjel - ikke et øyeblikk tenkte jeg på ludo som annet enn brettspillet - selv om jeg syntes det var en litt pussig ting å framheve som hobby Jeg er så rødvinstante (riktignok drikker jeg ikke vin, men til gjengjeld handler jeg en stadig større andel av mine flagrende gevanter hos Gudrun Sjödén...) at jeg i tillegg til å sy og brodere (jeg er ikke så god på å strikke...) har kultur som hobby. Med abonnement både i operaen og filharmonien i tillegg til hyppige teaterbesøk er mindre enn tre ting på en uke en stille uke Ikke så lett å kombinere med småbarnstilværelse, da.

Men jeg kan anbefale både piano og kor, har drevet med begge deler

Endret 5. november 2014 av Daria

[Gjest Nesevisa]

Jeg tok litt pianotimer i to år(fordi jeg gikk på musikklinjen og måtte velge biinstrumenter), og jeg kan virkelig ikke spille noe som helst

Tverrfløyte derimot

Jeg føler ikke det kvalifiserer til hobby hvis man gjør det mindre enn 1 gang i uka eller noe sånt. Mao; det bør være noe man virkelig liker, eller virkelig vil lære seg.

Jeg har dog hatt nyttårsforsett om å drikke mer, da (klarte faktisk ikke holde det).

Musikklinja! Hva er det du ikke kan, Allis?!

Ellers ble jeg også rørt av musikkterapivideoen, og fikk et akutt ønske om å bli besøksvenn.

[Ciara]

Så interessant å lese om alt dere driver med!

Saken er klar, prioriteringslista er som følger:

-Lese enda mer

-Sette meg inn i ny musikk og gå på konserter

-Sjekke om jeg kan bli besøksvenn (må være i en form eller intervall som lar seg kombinere med småbarnstilværelsen)

-Større prosjekt: Lære å spille pianoet. Her er det bare et par store hindringer: Jeg må få pianoet mitt flyttet hit (er hos mamma og pappa), og mannen insisterer på at det bør vente til vi har lagt nytt gulv i stua (skjønner jo det; tror det pianoet veier 250 kg!).

Med litt unger, mann, Ludo, rydding, vasking og trening burde jeg ha nok å hente fingrene i

[Ciara]

Jeg er en av dem som mener at man skal melde fra selv om man er usikker. Hvis det skal være noe poeng i å ha et barnevern må vi nesten stole på at det fungerer som det skal, og at de vet hva de driver med. Dessuten, omsorgsovertakelse er siste utvei og det minst brukte tiltaket barnevernet setter inn. Tenk på at dersom du melder fra, så kan en familie få hjelp før det går så langt at omsorgsovertakelse i det hele tatt blir nødvendig.

Selvfølgelig skal også barnevernet følge reglene og ha gode rutiner, og ja, de gjør feil. Men å la være å melde fra i enkeltsaker hvor man er oppriktig bekymret på barnets vegne er også omsorgssvikt.

Jeg vet om ei som sluttet i jobben sin i barnevernet fordi hun ble helt nedbrutt av alle ungene de ikke fikk hjulpet. Hun kaller barnevernet "foreldrevernet". Sier ganske mye.

Det heter jo "melde bekymring", ikke "melde fra om foreldrene man mener skal bli fratatt barna sine".

For all del, hadde barnevernet stått på døra mi hadde jeg virkelig fått meg en smell. Men det er jo bedre det, enn at barn lever under forhold som skader dem.

Sukk. Jeg blir så engasjert. Har i hvert fall som ambisjon å fortsette med å ha er godt forhold til barnas venner. Mine er jo små, men Eldstemann har jo venner på besøk uten foreldre i blant. Og da prøver jeg å tenke at også jeg kan tilføre barna noe. Ikle nødvendigvis i form av noe mer avansert enn at jeg snakker med dem og hører på hva de har å si, enten det er om Lego eller andre ting.

[Ciara]

Dette er min første gang innom dagboka di tror jeg.

Jeg vil anbefale deg å lære deg akkorder om du skal ta pianotimer. Jeg hadde det da jeg var barn, men lærte "bare" typisk, klassisk musikk. Kjedelig å ikke kunne akkorder ordentlig.

Velkommen

Du har helt rett! Det har jeg også tenkt på, at det må være gøy med akkorder og ikke bare klassisk. Så kan jeg sitte og tralle for meg selv, haha!

[Gjest Nesevisa]

Jeg har egentlig en "hobby" jeg brenner mer for enn det meste annet, og det er noe så tørt som "organisering av kulturvirksomhet". Har ganske mange års erfaring med å planlegge og koordinere konserter, forestillinger og diverse, jobbe som inspisient, sette opp prøveplaner og styre med rigging. Aller helst deltar jeg på scenen selv også (som statist eller en i koret), men det morsomste jeg vet er å være med i kulissene og sørge for at ting flyter.

Men så var det denne småbarnstilværelsen, da - slike aktiviteter foregår jo utelukkende på kveldstid, og er gjerne ganske intensive i prøveperioder og i forbindelse med forestillinger. Så hvis jeg skal få drevet med noe sånt framover, krever det en god del av mannen...

Spørs om dette må vente til poden begynner på skolen og de begynner med forestillinger. Da kommer jeg nok dessverre til å bli så ivrig at de andre foreldrene hater meg

[Daria]

Sukk. Jeg blir så engasjert. Har i hvert fall som ambisjon å fortsette med å ha er godt forhold til barnas venner. Mine er jo små, men Eldstemann har jo venner på besøk uten foreldre i blant. Og da prøver jeg å tenke at også jeg kan tilføre barna noe. Ikle nødvendigvis i form av noe mer avansert enn at jeg snakker med dem og hører på hva de har å si, enten det er om Lego eller andre ting.

Vi er vel mange som har opplevd som barn og ungdom at det ofte kunne være lettere snakke med venners foreldre enn sine egne om enkelte ting - å være den voksne andre barn føler de kan komme til og snakke med og ha et godt forhold til tror jeg er noe av det viktigste du kan gjøre. Alle barn burde ha voksne utenfor den nærmeste familien å kunne betro seg til - både om de store og de små tingene.

Du har helt rett! Det har jeg også tenkt på, at det må være gøy med akkorder og ikke bare klassisk. Så kan jeg sitte og tralle for meg selv, haha!

Jeg lærte etter eget ønske en del akkord-spilling da jeg gikk og lærte som barn - det er det jeg har hatt mest glede av i ettertid, selv om jeg bare spiller til husbruk (les: i enerom ).

[¤flicka¤]

Jeg tok litt pianotimer i to år(fordi jeg gikk på musikklinjen og måtte velge biinstrumenter), og jeg kan virkelig ikke spille noe som helst

.

Nei, når jeg tenker meg om er det nok ikke pianotimene sin skyld, han er bare veldig musikalsk og spiller på gehør. Så nå har han fått "lov" til å sette den knallrøde nord stage-synten i stua, og det er faktisk veldig koselig! Guttungen vil gjerne høre pappa spille, så det er jo en hobby som er fin for hele familien.

Selv er jeg litt sløv på hobbyfronten for tida, men hvis rødvin er en hobby så er det heldigvis ikke helt dødt. Har et mål om å skjerpe meg og gjøre mer som bare er for MEG

[Vera Vinge]

Lesing er jo en veldig bra hobby, da! Det er sikkert masse morsomme kurs man kunne tatt osv, men som småbarnsmor er det veldig kjekt med noe man kan gjøre hjemme. Ellers anbefaler jeg absolutt å spille/lære seg et instrument. :tommel1:

Og enig med Allis. Kor er gøy på konsert, men den evinnelige innøvingen av alle stemmene på øving...urk.