Gå til innhold

Uten en rød tråd


Ciara

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Bestemor har ikke mange dager igjen, sannsynligvis.

Jeg føler en sånn varme for henne. Gamle, gamle, kjære menneske, som har jobbet og slitt. Hun har vært sterk både fysisk og psykisk, opplevd det utroligste og tatt vare på barn, barnebarn og oldebarn.

Men hun tålte ikke å miste bestefar. Han døde i fjor, og jeg har aldri før sett et så fortvilet gammelt menneske, det var helt forferdelig å se. Hun satt i kirken i begravelsen og gråt: "Dette er så rart! Dette er så rart! Akkurat i denne kirken møtte jeg ham for første gang, og nå ligger han der og er død!"

Siden har det gått bratt nedover med henne. Heldigvis har hun fått plass på sykehjem, har ikke vondt og ikke minst - hun føler seg trygg. Hun sier også at hun ikke er redd for å dø.

Men det er ingenting igjen av henne. Hun er grusomt tynn og orker nesten ikke å være våken. At dette mennesket en gang tok med seg fuglehundene alene i fjellet på jakt er rart å tenke på.

Stakkars bestemor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, nå fikk jeg vondt, Ciara! Det må være fælt å se at noen som står en nær visner vekk på den måten der. :tristbla:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klem:

Det er både trist og rart å se et levd liv skrumpe inn på den måten, og liksom ende opp i ingenting. Men dette er bare en kort periode i hennes liv, alt det hun har gjort står fremdeles :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Nesevisa

Mange gode tanker, Ciara!

Håper ikke jeg tråkker feil nå, men jeg opplevde selv at mormoren min datt sammen og ikke hadde noe ønske om å leve etter at morfar døde. Det gikk to måneder mellom begravelsene deres. Det var vondt og voldsomt, men i ettertid blir jeg så rørt av tanken på at de faktisk ikke ville leve uten hverandre. Tenk å få oppleve den typen kjærlighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klem: Det er så trist å se noen man er glad i skrumpet inn og være ferdig med livet. Det må jo være fryktelig trist å miste en partner man har vært sammen med i så godt som hele livet. Man blir aldri klar for å miste noen nære. Ta vare på hverandre.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gikk fort med bestemor, hun døde i natt.

Men mamma sier det var veldig fredelig, "å sovne inn" var en riktig beskrivelse. Så det var godt.

Men trist. Bestemor var min siste besteforelder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Annonse

Takk, alle sammen :klem:

Jeg har i grunnen følt det samme hver gang en av besteforeldrene mine har gått bort - at det er synd på foreldrene mine. Besteforeldrene mine har alle dødd en naturlig død i høy alder, og de har alle bodd ganske langt unna - langt nok til at jeg ikke har truffet dem mer enn noen få ganger i året. Da jeg var barn kjørte vi mye oftere til denne siste bestemoren min og bestefar, men de senere årene har det blitt sjeldnere.

Så når de har gått bort har ikke livet og hverdagen endret seg noe særlig. Men det er likevel trist - slutten på en æra, for å være svulstig - og særlig for foreldrene mine. Begge foreldrene mine er veldig familiekjære og har ringt foreldrene sine mange ganger i uken, vært der så ofte de har kunnet. Og nå er de uten foreldre.

Det hører med til historien at jeg ikke kan se for meg en tilværelse uten foreldrene mine selv, sånn er det vel for de fleste av oss. Fortsatt er det sånn at jeg ringer pappa hvis noe er vanskelig, og selv om jeg må løse problemene mine selv nå som jeg er voksen, så er det en veldig trygghet i det. Og den tryggheten gruer jeg meg til å miste - men bank i bordet, det blir nok mange, mange år til.

Men mamma har hatt det på samme måte med sine foreldre. Og nå kan hun ikke lenger ringe bestemor og høre noen beroligende ord.

Det er som alltid fint å ha barn. Jeg fortalte Eldstemann i stad at oldemor er død.

Jeg: "Eldstemann, oldemor døde i natt. Derfor er vi lei oss i dag, særlig bestemor og jeg."

Eldstemann: "Har jeg ingen oldemor mer?"

Jeg: "Nei, eller jo - hun lever bare ikke lenger."

Eldstemann: "Hvorfor er du lei deg da, mamma?"

Jeg: "Fordi bestemoren min ikke kommer tilbake."

Eldstemann: "Og bestemor er også lei seg?"

Jeg: "Ja."

Eldstemann: "Jeg er ikke lei meg."

Jeg: "Nei, du ser ikke lei deg ut."

Eldstemann: "Jeg er glad i dag fordi det er lørdag og jeg skal få lørdagsgodt og gå i bursdag."

:ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og bordet er på Instagram for dere som ville se. (Send pm hvis du ikke er på IG og vil se bordet likevel!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...