Telefonskrekk

[AnonymBruker]

Jeg har aldri likt å snakke i telefon, men nå har det gått såpass langt at jeg aldri ikke svarer dersom noen ringer meg. Jeg kan snakke med min mor, far eller søster i telefon, men synes det er veldig ubehagelig å snakke med noen andre (selv venner!).

I dag må jeg ringe for å endre på kjøretimen min, og jeg gruer meg allerede.

Jeg har fått kommentarer fra folk om at jeg høres så sur og monoton ut i stemmen, spesielt når de ikke kan se ansiktet mitt mens jeg snakker. Så dette kan nok være en grunnen til at jeg hater det.

Er det flere som meg, eller er jeg fullstendig tåpelig?

Anonymous poster hash: d2dc0...fe3

[Shinigami]

Hehe,samme her. Alltid hata å snakke i telefon og kvier mwg skikkelig hver gang jeg skal ringe noen jeg ikke kjenner, eller noe kontor eler lignende.

[Libertas]

Du er ikke eneste nei, jeg klarer å snakke i telefonen, men jeg hater det! Dersom det er noe viktig så glemmer jeg som regel hvorfor jeg ringte, og så synes jeg det er litt vanskelig å huske hva de sa. Kan også være fordi jeg ikke har tålmodighet til å følge med.

Jeg liker heller ikke at folk er rundt meg når jeg prater i telefonen, og jeg må alltid røre på beina når jeg prater, ellers så husker jeg ikke så mye

[AnonymBruker]

Haha, jeg hadde også telefonskrekk før, verste jeg visste var å måtte ringe å endre legetimen eller noe slikt, jeg tok heller ekstra tur ned på kontoret i person og bestilte der:P Men så begynte det å bli vanlig å bestille timer over nett og sms, gjett om jeg var snar å benytte meg av det Liker fremdeles ikke at folk hører på meg mens jeg skal ringe til noen. Fatter ikke hvorfor jeg får sånn presentasjonsangst for noe så teit! Men men, har vokst det av meg sakte men sikkert:)

Anonymous poster hash: 002c9...d68

[AnonymBruker]

jeg har også telefonangst. har hatt det i mange år. om noen ringer til meg, så nøler jeg ekstremt, men av nysgherrighet så tar jeg den, haha. ekstremt nysgjerrig, men om jeg vet ca hvem det er, så tar jeg den ikke, om jeg ikke vet hva det er snakk om. jeg synes det er lettere at noen ringer til meg, for da er det ikke jeg som må holde samtalen i gang, for da var det ikke meg som ringte og skulle si/spørre om noe liksom. eks om jeg er hjemme, og mamma er ute å henter posten, eller er på do eller noe, og telefonen hennes ringer, så vil hun at jeg skal ta den, uansett om jeg vet hvem det er, så tar jeg den ikke. når det kommer til legetimer, så er jeg også den som raskt oppdaget at det går ann å bestille over nett/SMS, og jeg nølte ikke med å prøve ut den metoden. hihi. jeg ringer kun til foreldrene mine, og da er jeg så nervøs at jeg ikke klarer å snakke sammenhengende uten å rote meg vekk i det jeg skal si. stotrer og stammer som en gal, og stopper midt i en setning. jeg kan også få spørsmålet "er du sur eller?" når jeg snakker i telefonen, eller får spørsmål om det er noe galt. fordi jeg er veldig kort når jeg snakker, og blir helt tom og følelsesløs innvendig. men grunnen til at jeg får spørsmålene om det er noe galt, er pga at jeg sliter ekstremt mye psykisk, og er suicidal og selvskader.

om det er noe jeg må ringe for å fikse, nav, legetime, kjøp av bil, så kan jeg sende SMS, E-post om jeg får hjelp til formuleringen av setningene, men det er også angstpreget, men telefon gjør jeg ikke. da trenger jeg hjelp. noe som er vanskelig PGA at jeg bor for meg selv. men fordi jeg har så snille foreldre, så går det som oftest fint. bare med ekstra tid og tolmodighet.

så nei. du er langt fra aleine. og jeg vet om flere som har sykelig angst for telefonen.

Anonymous poster hash: 5a772...cec

[AnonymBruker]

Mener ikke å kverulere, men hva er du redd for TS? Hva kan skje hvis du tar telefonen?

En del redsler er forståelig, sånn som å være mørkredd. Det er jo fordi en ikke vet hva som skjuler seg bak et tre, et gatehjørne mm. Men telefon forstår jeg ikke.

Er det noen som kan forklare det for meg?

Anonymous poster hash: d33b5...c06

[AnonymBruker]

Jeg har også telefonskrekk. Jeg tar ikke telefonen hvis det ringer et ukjent nummer som ikke er på lista mi. Var en gang jeg søkte mye på jobb, også ringte det en fyr. Men jeg turte da ikke å ta telefonen, så jeg måtte ringe tilbake igjen etter å ha letet opp nummeret. Det var flaut.

Jeg kan snakke med foreldrene mine eller søsknene mine. Men ingen andre, da sender jeg heller melding og sier det at jeg er opptatt, noe du lurte på.. xD

Anonymous poster hash: 4e491...919

[xxhmj]

Mener ikke å kverulere, men hva er du redd for TS? Hva kan skje hvis du tar telefonen?

En del redsler er forståelig, sånn som å være mørkredd. Det er jo fordi en ikke vet hva som skjuler seg bak et tre, et gatehjørne mm. Men telefon forstår jeg ikke.

Er det noen som kan forklare det for meg?

Anonymous poster hash: d33b5...c06

Det har vel noe med hva ho har opplevd. Jeg sliter mye med det selv. Men det startet med at det var folk fra utlandet som ringte meg og snakket helt annet språk enn norsk og engelsk... Også fikk jeg en del skumle telefoner når jeg ble mobbet, trusler osv. Så jeg sluttet å ta telefonen hvis det ringte. Og nå svarer jeg ikke telefon hvis jeg ikke har dem på kontaktlista. Samboer har reagert på det og skjønner det ikke...

Men har også noe med at når det ringer en telefonselger, så har jeg så problemer med å si nei fordi jeg ikke vil den andre personen noe vondt.. Folk sier jeg er for snill...

[Gjest Vevila]

Hadde også telefonangst tidligere... helt grusomt..! Enda verre med dem som absolutt skal "kurere" deg; "Det er jo bare å utfordre angsten!"

[Gjest Teta]

Har også telefonskrekk og har hatt det så lenge jeg kan huske. Føler meg litt teit, men har forstått at det er ganske vanlig. Skjønner det egentlig ikke selv, siden jeg er litt av en skravlebøtte ellers.

[Scoop]

Mener ikke å kverulere, men hva er du redd for TS? Hva kan skje hvis du tar telefonen?

En del redsler er forståelig, sånn som å være mørkredd. Det er jo fordi en ikke vet hva som skjuler seg bak et tre, et gatehjørne mm. Men telefon forstår jeg ikke.

Er det noen som kan forklare det for meg?

Anonymous poster hash: d33b5...c06

For min del går det på litt av det samme, man vet ikke hvem eller hva som skjuler seg i andre enden.

Egentlig har jeg stort sett ikke noe veldig stort problem med å få sagt det jeg skal si (fordi jeg alltid sier det høyt for meg selv mange ganger før jeg faktisk ringer), men er allikevel fryktelig nervøs på forhånd og underveis, svetter og skjelver ofte. Noen ganger må jeg slå inn nummeret flere ganger før jeg faktisk trykker ring. Dette gjelder bare ukjente folk, ikke venner og familie.

[mandel92]

Jeg har også litt telefonskrekk. Eneste som går greit å ringe er mamma og pappa. Om det er et ukjent nr som ringer tar jeg den aldri, søker heller opp telefonnr etterpå og sender en sms om spørsmål om hva det var.

Noe av det verste er å ringe å bestille legetime og lignende, jeg utsetter det alltid til siste liten. Og ofte har det endt med at mamma har ringt for meg, litt flaut med tanke på at jeg snart er 22 år gammel.

Jeg vet ikke egentlig hva det er jeg er så redd for, men det er nok noe med at jeg ikke kan se personen jeg prater med, ikke kan lese kroppspråket til personen og derfor ikke vet hvordan personen vil reagere, men litt teit at det likevel skal være så skummelt å bestille en legetime at jeg utsetter det i dagesvis og gruer meg fryktelig.

[Libertas]

Jeg tror, for min del ihvertfall, at det er for unaturlig. Jeg liker å se den jeg prater med, for å tolke det vedkommende sier. Og at de kan se meg, slik at de kan tolke det jeg sier, så det ikke blir misforståelser.

[AnonymBruker]

Har selv hatt litt telefonangst, men når jeg fikk meg jobb og fikk ansvar for sentralbordet så måtte jeg jo bare svare når det ringte. Jeg ble litt bedre av det, men liker det fortsatt ikke om jeg må ringe og spørre om noe. Må jo gjøre det også en del på jobben, men sender heller e-post om jeg kan. Er rett og slett redd for å si noe teit eller feil og drite meg ut. Ringe mamma og pappa går fint, men det er bare samboeren jeg ringer for å "prateprate" med. Til tantene mine som bor langt borte, sender jeg heller takkekort enn å ringe når jeg har fått julegaver.

Anonymous poster hash: fb01c...4c0

[AnonymBruker]

Mener ikke å kverulere, men hva er du redd for TS? Hva kan skje hvis du tar telefonen?

En del redsler er forståelig, sånn som å være mørkredd. Det er jo fordi en ikke vet hva som skjuler seg bak et tre, et gatehjørne mm. Men telefon forstår jeg ikke.

Er det noen som kan forklare det for meg?

Anonymous poster hash: d33b5...c06

TS her.

Uff, jeg aner ikke hva jeg egentlig er redd for. Jeg synes det er så stressende å ikke kunne se personen jeg snakker med, og spesielt hvis jeg ikke hører hva vedkommende sier eller misforstår et eller annet. Det er rett og slett helt grusomt. Likevel ringte jeg kjøreskolen i stad for å endre kjøretimen, og det gikk jo helt fint. Jeg måtte bare kvinne meg opp i noen minutter før jeg turte

Anonymous poster hash: d2dc0...fe3

[Alvina]

Fikk en telefon en gang og med beskjed om at min eldste bror var omkommet. Mannen til min søster ringte fordi hun ikke klarte å si ett ord. Presten hadde kommet på døra med budskapet, selv om vi bor i Oslo og ikke er medlemmer i statskirken.

Etter det hatet jeg telefoner og fikk angst når telefonen ringte. Har ingen problemer med å ringe hvis det er noe i forbindelse med jobb eller svare, men er vel ikke den som elsker å prate i telefonen. Med venninner er det greit, men alt til sin tid.

[Gjest Pheel]

Mange som misbruker ordet skrekk og angst her. Selv liker jeg ikke å prate med folk jeg ikke kjenner over tlf, men jeg klarer det, og det tror jeg er ganske vanlig da jeg vet om flere, spesielt jenter/kvinner som ikke liker dette. Men det er ikke snakk om telefonangst sv den grunn.

[gjest_kg]

Har også telefonskrekk.. Kan snakke med mamma og pappa, men ikke noen andre - mindre noen skal gi meg en kort beskjed! Håper det endrer seg når jeg skal begynne å jobbe etter VGS. Ellers kan jeg se langt etter den drømmen.

Endret 28. februar 2014 av gjest_kg

[dillyduzit]

"Jeg har også telefonskrekk" - alle starter jo med den, så da gjør jeg det og!

Lol, før jeg begynte på jobben var jeg virkelig redd (redd blir ikke riktig ord) men jeg ble så kvalm av å prate i telefonen at søsteren min måtte ringe opp jobben for å vite at jeg fikk jobben (tvilling med lik stemme, så hun lot som hun var meg) mens jeg satt på en flyplass i utlandet. Nå, 3 år senere kan jeg fint ringe kunder og ta tlf på jobb, men hjemme? Å nei, da går den til telefonsvar for å så søke opp nr og evnt. ringe tilbake om jeg kjenner personen.

[AnonymBruker]

Jeg har telefonskrekk. Har alltid hatt det. Tar aldri tlf når ukjente nr ringer, må sjekke opp hvem det er på gulesider først:p Tar den heller ikke om bekjente ringer... Nærmeste familie og kjæreste går greit, men alle andre ignorerer jeg også håper jeg at de heller skriver en sms. Evnt. skriver jeg "rakk ikke ta den, var det noe spes.?"-lignende greier.

Gruer meg alltid og utsetter ting som å ringe lege, kjøreskole osv. For noen år siden skulle jeg ringe for å ta abort, husker det var helt forferdelig. Først kom angsten av å se en positiv test. Men så skjøt redselen om "nå må jeg ringe legen, med en gang!" inn. I sånne situasjoner kan man ikke utsette.

I jobben min må jeg ringe av og til, gruer meg alltid til det. Vil ikke røpe yrket mitt, men det er mer enn en butikkjobb. Telefonsamtalene blir gjerne litt private (altså mer enn "hei, har dere xxxx inne?"). Gjerne er dte ubehagelige ting jeg skal ta opp, legge fram osv. Hater det!

Mitt triks er å tvinge meg selv til å gjøre det med en gang. Da er jeg på en måte litt full av adrenalin av beskjeden "du må ringe xxxx" (altså idet jeg finner ut at jeg må ringe), og jeg rekker ikke grue meg. Sånne ting som "skulle ringt tannlegen snart" er verre pga det utsetter jeg.

Før jeg oppdaget KG trodde jeg at jeg var kjempesær som hadde det sånn, alle andre "tar en telefon til...." i hytt og pine. Nå vet jeg at det er overraskende mange som sliter med telefonskrekk.

Anonymous poster hash: fc86e...4bd