Min første kjærlighet...og min største sorg..

[Gjest 1111]

Jeg sitter her med klump i halsen og tårer i øynene.. du skriver så nydelig. som allerede sagt, ord blir fattige..

:trøste:

[Gjest Anonymous]

Så trist å høre historia di, særlig fordi jeg vet hvor nær min eneste var den samme skjebnen... Jeg kan ikke si annet enn at jeg sørger med deg. Du rakk kanskje ikke å få noe forhold til kreftdiagnosen på så kort tid, men jeg er selv medlem i Ungdomsgruppen i Kreftforeningen, hvor pårørende også blir tatt godt vare på. Sjekk www.ug.no

[Eponine]

Tusen takk for linken Gjest. Jeg skal ta kontakt med de.

Takk til dere alle andre også.

[Gjest Anonymous]

Hei igjen - oppdaga at linken var ganske dårlig nå. Spurte noen jeg kjenner med ganske sentrale verv, som sa at den "vanlige" siden kommer opp om noen uker - omlegging til nytt system... Men, ta en tlf over helga, så er det nok noen som kan svare

[Gjest Katerina]

Fant et sitat fra en bok jeg leser, føler det passet

"de som vi mister hviler ikke i jorden, de er begravet i hjertene våre. Det har Gud gjort for at vi alltid skal være sammen med dem"

Føler virkelig med deg!

[Gjest ¤Humlen¤]

Mine tårer hjelper nok ikke deg.. men her sitter jeg med gråten i halsen og jeg föler så inderlig med deg

Denne kreften som er så hensynslös og uforståelig.

Önsker deg alle de beste dagene i framtiden

[Gjest Catwoman]

så fryktelig :cry: :trøste: Har ikke noe annet å si. Håper det går bra med deg

[cappocino]

hulk hulk

[Fakse]

Det er vondt å lese det du skriver. Vi tar liksom som en selvfølge at vi skal ha de vi er glade i rundt oss "bestandig", men plutselig får vi en smell midt i fjeset og oppdager at det vonde ikke bare skjer med alle andre. Takk for at du har skrevet dette, det er en god påminnelse fra oss andre. Jeg skal gi mannen min en ekstra lang klem når han kommer hjem.

Virker som om du har en veldig bra innstilling, som både kommer deg vidre med livet og samtidig beholder de gode minnene. Er sikker på at det er det mannen din ville ha ønsket for deg dersom han hadde kunnet si det til deg. Pass bare på at du ikke blir for sterk og flink, men også gir deg selv tid og lov til å sørge. Skjønner at du har mange gode støtter rundt deg, bruk dem for det de er verd!

[la_luz]

Det var såå trist...

[Eponine]

Takk alle for varmende svar.

Fakse jo man kan lett bli for sterk og flink, men så har man på en måte inget annet valg.

Å gi mannen din en ekstra god klem når han kommer hjem er en god ide :-)

[Gjest Gjest_Trist_*]

Jeg beklager at jeg svarer på dette emnet, men jeg må, selvom det er ganske gammelt.

Jeg føler virkelig med deg. Jeg satt og gråt når jeg leste det du skrev. Sitter forøvrig og gråter nå og.

Det gjør vondt å lese at du har gjennomgått dette. for ikke å snakke om din elskede.

Jeg er selv forelsket og jeg vet nå at jeg må vise det mye mer til den jeg elsker. Takk for at du ga meg denne lysende veien.

Jeg føler utrolig med deg. Mine aller største kondolasjoner..

:gråt:

[Eponine]

Jeg beklager at jeg svarer på dette emnet, men jeg må, selvom det er ganske gammelt.

Jeg føler virkelig med deg. Jeg satt og gråt når jeg leste det du skrev. Sitter forøvrig og gråter nå og.

Det gjør vondt å lese at du har gjennomgått dette. for ikke å snakke om din elskede.

Jeg er selv forelsket og jeg vet nå at jeg må vise det mye mer til den jeg elsker. Takk for at du ga meg denne lysende veien.

Jeg føler utrolig med deg. Mine aller største kondolasjoner..

:gråt:

Oi! Nei ikke noe å beklage.

Glad for at du føler at du må vise mer kjærlighet til din elskede!

Faktisk litt pussig, det hele at jeg så dette nå.. for jeg skulle akkurat til å finne det emnet, fordi det ville vært 10 års dagen vår (siden vi møttes og ble sammen) i dag.. og jeg er litt nostalgisk.. og satt og skrev et brev til han/om han.

[Gjest Gjest_anne_*]

dette får en virkelig til og tenke og kjenner tårene kommer!! Føler med deg.. Klem

[Gjest marihan]

Å, ble lei meg nå.. Stakkars deg.

[Gjest Gjest]

Lykke til videre på ferden gjennom livet Eponine.

Du har allerede opplevd livets tungs sider. Måtte du få mange lyse i tiden som kommer.

Med ønske om alt godt for deg.

[Grønt blad]

Oi! Nei ikke noe å beklage.

Glad for at du føler at du må vise mer kjærlighet til din elskede!

Faktisk litt pussig, det hele at jeg så dette nå.. for jeg skulle akkurat til å finne det emnet, fordi det ville vært 10 års dagen vår (siden vi møttes og ble sammen) i dag.. og jeg er litt nostalgisk.. og satt og skrev et brev til han/om han.

Hvordan går det med deg nå? Gråt da jeg leste det, og tårene renner fortsatt. :gråte: Har utrolig vondt av deg. Stakkars

[Eponine]

Takk igjen for omtanken!

Hvordan går det med deg nå? Gråt da jeg leste det, og tårene renner fortsatt. :gråte: Har utrolig vondt av deg. Stakkars

Jeg kunne nok helt ærlig ha skrevet en bok/avhandling om det hele. Men jeg har lært å sette pris på livet uansett hva som skjer, og det er alltid noen rundt deg som er verdifull, selv om andre dør og blir borte. Det er klart at jeg blir fortsatt avogtil sørgmodig (3 år senere), og det har vært mange tunge stunder.Men det som sitter aller sterkest igjen, er nok smerten over det han gjennomgikk. Det føles som at det er lettere å komme over sin egen smerte og sorg, enn den du er glad i sine smerter.

Vi hadde egentlig planer om å gifte oss i dag, fordi det var 10 år siden vi hadde møttes. Litt pussig nok, så sitter jeg i rommet vi ble sammen, 10 år senere. Har ihvertfall lagt røde roser på graven

Må legge til:

Jeg er også svært takknemlig, for at jeg i det hele tatt fikk oppleve det jeg opplevde sammen med han. Det er vanskelig å skrive det, uten å høres ut som jeg maler han og hele forholdet rosenrødt, men han var virkelig en genuint utrolig person. Som jeg føler meg veldig takknemlig over å ha vært så nær. Jeg husker at vi var forelsket i alle syv årene, til siste slutt.. og veldig glad for å ha opplevd de følelsene vi gjorde

Endret 11. oktober 2007 av Eponine

[SilkeSatan]

Masse gode tanker til deg! Og en klem!

Synes du er modig og flink. Ikke lett å gå igjennom det. Men bra du tar vare på minnene =)