Besteforeldre - Barnevakt

[Ambi]

Dette er veldig slemt å si - men jeg må bare:

Hva skal man med besteforeldre når alt samvær skjer på deres premisser, og hjelp og avlastning er helt fraværende? De vil jo så gjerne se barnebarna men aller helst hos oss, med full middag mm.

Det ene besteforelderparet har bosatt seg utenlands hele året. De kommer bare på besøk og oppvarting hos oss en sjelden gang.

Det andre paret har bosatt seg utenlands bare halve året...

Men når de er i landet passer det alldri å være barnevakt.

Siden påske har vi spurt tre ganger pga. møter, selskap etc. Svaret er alltid det samme:Nei beklager, det passer ikke... Har nå spurt om hjelp 3 forskjellige kvelder frem mot sommerferien. Ev hverdagskveld pga. foreldremøte - "Nei beklager, det passer ikke... Vi skal feire gubbens 35-årsdag om noen uker, folk er invitert for lenge siden. - Nei beklager, det passer ikke...("kan du ikke bare be dem komme en annen dag da - du må jo klarere om det passer med meg før du inviterer folk", sa svigers!!)

Så er vi invitert bort på St.hansaften - Nei beklager, det passer ikke

Men den ene lørdagen de er ledig vil de ha oss opp til seg på hytta- på dugnad. Kan du gjette hva jeg svarte?? -

"Nei beklager, det passer ikke..."

Ambi

[LilleBille]

.. stakkars deg...

Mine barns besteforeldre (eller på min side da).. kunne ikke få hatt barna nok.. Ville gjerne ha dem fast hver fredag da de var små .. så fikk de liksom en skikkelig kveld OG morgen sammen.. og så fikk vi litt fri..

(Og var det noe veldig spesielt vi skulle .. og de hadde andre planer .. gjorde de alt de kunne får å omrokkere)..

Og dette har "gitt" resultater for ...

For barna kan fortsatt komme dit når som helst.. og det gjør de .. selv om de nå er blitt så store at de godt kan være hjemme alene.

De velger selv å overnatte der fremfor å dra til faren sin .. som faktisk bor nærmere .. for det er så koselig å besøke mormor..

Tenk for en glede de er for hverandre .. og hva slags erfaringer de får med seg... for det å kunne snakke med besteforeldre er noe ganske annet enn å snakke med foreldre.

[Ambi]

Hei LilleBille

Innlegget mitt var til dels spøkefult og til dels utrykk for frustrasjon.

Men du har helt rett:

Dette har en seriøs side også. For lenge siden så jeg en undersøkelse (husker ikke hvor) som viste at de barna som hadde hatt tett og hyppig kontakt med besteforeldrene fra tidlig i oppveksten - opprettholder dette forholdet hele livet.

Eller omvendt: Det nytter ikke å tro at de store barnabarna kommer springene til gamlehjemmet for å besøke besteforeldrene hvis de aldri har hatt et tett forhold tidligere..!

Og hvis jeg minnes rett ble det referert til undersøkelsen nettopp på bakrunn av at så mange eldre ettehvert flytter til sydlige strøk...

Ambi

[Gjest StoreSky]

Ambi: Det du sier er så rett så rett! Virker som at endel mennesker tror at de selv kan velge når de skal bli "bestis" med barn/barnebarn. Så når de liksom er store nok og interresante nok, skal de kome løpende...

Moren min er av det typen som trekker seg tilbake (aldri passset datteren min mer enn en gang, i to timer - jeg var på personalmøte) Men hun sier det selv at hun ikke regner med at det vlir henne som Min datter hyppigst kommer på besøk til.

Farmor passer gjerne når hun kan -samboeren henne ville helst hatt henne hver helg!

[Maxine Grey]

Besteforeldre som ikke gidder å investere i barnebarna sine kommer til å bli veldig ensomme på aldershjemmet!

[Brunhilde]

Foreldre som får barn og forventer at besteforeldrene skal ta ansvar kan komme til å bli veldig skuffet....!

Ærlig takt, besteforeldre er nettopp det! De er ferdige med ansvar for barn - hvorfor skal de gjennom det en gang til?

[Lisemor]

Da jeg var liten var besteforeldrene der hele tiden. De var gamle og kledde seg som gamle.Farmor/mormor hadde alltid vert hjemmeverende og hadde alltid god tid til barnebarn osv....

Det var før...

Nå er besteforeldre i full jobb og har fullt opp med aktiviteter hele dagen, så det å tro at besteforeldre i dagens travle samfunn skal sitte barnevakt????

Vell. Noen besteforeldre bryr seg for lite, men jeg tror vi som er mødre i dag sammenlingner våre barns besteforeldre med våre egne,og det er to forskjellige tidsepoker/levemåter.

[Rakel]

Men den ene lørdagen de er ledig vil de ha oss opp til seg på hytta- på dugnad. Kan du gjette hva jeg svarte?? -

"Nei beklager, det passer ikke..."

Ambi

Bra!!

Det er en selvfølge at vi ikke kan vente at besteforeldre skal stille opp til enhver tid, og ofre alt. Men vi burde da kunne regnet med litt interresse og litt hjelp av og til. Når det går så langt at de kun har tanke for seg selv og egne behov, da er jo grensen dratt til den andre ytterligheten.

De gidder ikke engasjere seg noe særlig, og i tillegg forventer de oppvartning av utslitte småbarnsforeldre. Alt til egen nytte. Ellers takk!!!!

Jeg føler det er en ting jeg kan forvente, og det er gjensidig omtanke og støtte fra hverandre.

Ingen er perfekte, og jeg har lært å godta de negative sidene ved min mor, og verdsette de positive. Hun har/er til tider veldig egosentrisk, men har også mye glede å gi når det passer. Er veldig spesiell, familieterapaut, og veldig flink å snakke for seg. (verre med handling) Viser liten interesse for barna "av seg selv", men når vi spør, stiller hun som regel opp etter litt uffing. (dårlig samvittighet) Men da gjør de også endel kjekke ting. Er opptatt av kultur og intellektuell utvikling av barna, og følger med på alt det nye innen det meste. Slik får de endel spennende opplevelser utenom det vanlige. Og det setter jeg pris på. Tidligere glemte hun ut bursdager, og hadde aldri med presang til barna når vi inviterte (skulle kjøpe senere.... )

Sa rett ut at hun ikke ville passe på barnet mitt da jeg hadde det tøft, men at hun heller ville ha barnet mer når det ble større. Da var det mye bedre/kjekkere... Dette har hun nå bedt om unnskyldning for, og hun husker også bursdagene etter at jeg poengterte viktigheten for barna.

Tror det er viktig å si ifra om det som sårer oss, og snakke ut.

Hvis ikke bygger det seg opp mye vonde følelser og bitterhet som kunne vært unngått og heller ordnet opp i. Med noen nyttet ikke dette engang, og da er det bare å leve med det, med ønske om minimum kontakt. :-(

[Varja]

Jeg har en liten datter som er under året og moren min ville nok helst at jeg hadde flyttet hjem til småbyen jeg kommer fra slik at hun kunne være sammen med babyen hele tiden. Hun er veldig flink til å ringe og komme på besøk hit og jeg har vært hjemme med babyen hos foreldrene mine flere ganger. Problemet er at det sliter meg helt ut. Når jeg er der så er det så masse folk som kommer på besøk konstant og skal se på babyen. Moren min har alle mulige aktiviteter og selskaper gående. Vi har ikke våre ting der (selvom hun har eget sett med stellebord, vugge, leker osv til babyen blir det ikke det samme) og jeg blir faktisk veldig stresset. Kanskje er jeg bortskjemt. Og det blir sikkert flott i framtiden når mormoren allerede er så glad i babyen, men det kan rett og slett bli for mye av det gode også. Det morsomme er at hun tror at det er en avlastning for meg å være der.

[la Flaca]

Foreldre som får barn og forventer at besteforeldrene skal ta ansvar kan komme til å bli veldig skuffet....!

Ærlig takt, besteforeldre er nettopp det! De er ferdige med ansvar for barn - hvorfor skal de gjennom det en gang til?

Selv om jeg heller ikke syns at man kan KREVE noe av besteforeldre, syns jeg det er naturlig å forvente at de stiller opp innenfor rimelighetens grenser! Du kan ikke sammenlikne det å ha ansvar for egne barn, med å avlaste foreldrene med barnebarna dine en gang i blant. Besteforeldre som ikke viser den interessen syns jeg faktisk synd på!

[Ambi]

Hei Igjen

Bøllefrø& Lisemor: Jeg forventer slett ingenting! Men mitt poeng er at da må heller ikke besteforeldrene forvente hverken livslang hengivenhet eller gjentjenester. Ser dere forskjellen? Dette har en følelsemessig/tilknytningsmessig side og en praktisk side. Den førstnevnte er bare trist hvis foholdet svekkes, For barna, besteforeldrene og oss.

Den praktiske siden av dette er jo at det å yte en tjenste til familien etter tid krever at dette går begge veier. Klart jeg kan stille på dugnad for å gjøre en innsats på en hytte vi aldri bruker - men jeg har ikke så veldig lyst når det aldri er hjelp å få den andre veien.

Ellers er jeg selv veldig klar over besteforeldres endrede rolle/situasjone (skrev her om akkurat det for et par år siden)

Bestemor sitter ikke lenger i gyngestolen med knute i nakke, barnebarn på fanget og vaffeljernet ved siden av seg. De er aktive, jobber gjerne begge to, har ofte god tid til et stort sosialt nettverk og hobbyer.

Men akkurat disse fire har (førtids-)pensjonert seg alle sammen...

To av dem var foresten på besøk for noen uker siden. da hadde vi ikke sett dem på mange måneder. Da minstemann spurte: "hva heter hun damen igjen, mamma?" (bestemor) Tenkte jeg at jaja, dette taler for seg selv....

Ambi

[Gjest gjest1]

Dette er veldig slemt å si - men jeg må bare:

Hva skal man med besteforeldre når alt samvær skjer på deres premisser, og hjelp og avlastning er helt fraværende? De vil jo så gjerne se barnebarna men aller helst hos oss, med full middag mm.

Ambi

Så du skaffet barna dine disse besteforeldrene med tanke på pass og samvær osv?

Besteforeldre i dag er ikke som besteforeldre av i går. Besteforeldre i dag er gjerne fulltidssysselsatte med et rikt liv også på fritiden. Man slutter ikke å leve sitt eget liv fordi om barna vokser til og skaffer seg egne barn.

Jeg for min del venter på at mine barn skal begynne på sine egne liv, så jeg kan ta fatt igjen på mitt eget etter å ha vært der for dem i over tjue år.

Selvfølgelig kommer jeg til å trå til og være barnevakt nå og da, som jeg i dag også er for nieser og nevøer, men de skal ikke regne med at jeg alltid sier ja, for jeg kommer til å være opptatt med mitt eget liv...

[Ambi]

Mysan:

det er vel en bitteliten forskjell på alltid å sa ja og det å ALLTID si nei??

Ambi

[Gjest Danielle 73]

til Ambi

:evil: Blir så sint når besteforeldre oppfører seg sånn. Jeg forstår godt hva du opplever og er helt enig i det du sier. De har nok ikke forstått viktigheten av å ha kontakt og stille opp. En dag vil de trenge hjelp selv, og da er spørsmålet om er dere villig til alltid å stille opp for dem?

Det å ha en slik kontakt med hverandre skaper en trygg ramme for dere alle. Og Det føles tomt samt at man opplever at ungen blir på en måte frastjålet denne tryggheten. Da snakker vi ikke om hvem sin skyld det er.

Og jeg mener at der det er hjerte rom er det også husrom. Blir oppriktig lei meg :cry: når jeg hører om slike tilfeller. Dine foreldre er ikke klar over hva de går glipp av. Har du prøvd å snakke med dem?

[Ambi]

til Ambi

:evil: Blir så sint når besteforeldre oppfører seg sånn. Jeg forstår godt hva du opplever og er helt enig i det du sier. De har nok ikke forstått viktigheten av å ha kontakt og stille opp. En dag vil de trenge hjelp selv, og da er spørsmålet om er dere villig til alltid å stille opp for dem?

Det å ha en slik kontakt med hverandre skaper en trygg ramme for dere alle. Og Det føles tomt samt at man opplever at ungen blir på en måte  frastjålet denne tryggheten. Da snakker vi ikke om hvem sin skyld det er.

Og jeg mener at der det er hjerte rom er det også husrom. Blir oppriktig lei meg :cry:  når jeg hører om slike tilfeller. Dine foreldre er ikke klar over hva de går glipp av. Har du prøvd å snakke med dem?

takk for forståelsen Danielle!

Nei jeg har vel egentlig ikke prøvd å snakke med dem om det - dette er svært ømtålig. kan ikke akkurat klandre folk for at de flytter utenlands! Men som jeg sa et annet sted i forumet her: Dette handler jo ikke først å fremst om praktisk hjelp men en (mangel på )varm og nær relasjon jeg ønsker for mine barn. Og når yngstemann spør: "Mamma, hva heter hun kona til bestefar?" så hadde jeg trodd at det kanskje hadde gått opp et lys for dem også....?

mvh

Ambi

[Gjest 2ne]

Blir kjempeirritert når jeg leser dette, for jeg kjenner meg godt igjen... Moren min oppfører seg som om jeg fikk ungen for hennes skyld - når det passer henne. Og når det ikke passer henne (passer bedre å gå på byen etc9 så er det ikke noe stas lenger.

En av dere spurte om vi fikk disse barna fordi vi regnet med besteforeldrene skulle avlaste oss. Eh, NEI, jeg fikk barn, det var mitt valg - og utover det forlanger jeg vanlig bestemor greier. Vår foreldregenerasjon er den mest egoistiske generasjonen EVER, ikke bare som besteforeldre. De klager fordi vi ble så bortskjemte, så store krav og opptatt av materielle ting - hvor lærte vi det hen tro...? Foreldrene våre prioriterte jobb og båt og hytte og hus og hage og ferier og jeg vet ikke hva. Og når de får barnebarn skal de kjøpe seg litt hengivenhet med gaver og ellers bare ha kosen? Hva hvor noe slags idioti er det?

Barnebarn er ingen gavepakke til bedteforeldre - familie synes jeg man skal stille opp for enten det er sine søsken, foreldre, barneban eller hva - man passer på hverandre, og får masse igjen begge veier. Virker som om besteforeldre tror de kan behandle barnebarna omtrent som hytta på landet - nemlig til egen fornøyelse akkurat når det passer dem. I tillegg gjør de sitt beste for å undergrave den autoriteten man har - motsier deg åpent når barnet manipulerer osv, og så sier bestemor med et fornøyd smil at det er hennes privilegium som bestemor. Hva da, å lære ungen å bli snikete? Lære ungen at man kan smiske seg til penger og oppmerksomhet og sette voksne opp mot hverandre.

Mangel på respekt, og egoisme, det er slike besteforeldre. Min bestemor har jeg et nært og godt forhold til, og hun var streng. Selvsagt litt ekstra kos og fikk lov til LITT ekstra der, men det er hun som har formidlet mange småting innen skikk og bruk og normal anstendighet - og DERFOR har hun min respekt og kjærlighet.

Tenk noe så tafatt - være en sånn bestemor som ungene kommer til for å få penger. Kan ikke kjøpe et barns hengivenhet. Som noen sa her, slike besteforeldre kommer til å bli ensomme på aldershjemmet!!

[la Flaca]

- familie synes jeg man skal stille opp for enten det er sine søsken' date=' foreldre, barneban eller hva - man passer på hverandre, og får masse igjen begge veier. [/quote']

Veldig enig. Man stiller opp for familien! Sånn bør det ihvertfall være. Jeg er nettop blitt tante, og venter mitt første barn om ikke lenge - kommer selvfølgelig til å stille opp for søster uansett! Jeg ønsker jo et nært forhold til tantebarnet mitt. Det samme gjelder i forhold til foreldre. Som datter interesserer jeg meg for at de har det bra, og prøver å holde god kontakt. Hvorfor skal vår generasjons besteforeldre være fritatt fra dette?

[Gjest Anonymous]

Det som slår meg etter diverse innlegg her er: Mange skulle ventet med barn til de ble mere voksen og forsto hva det vil si og ha småbarn.

Og at de satte seg ned å tenkte over hvor slitsomt deres foreldre hadde det. Det er vel en grunn til at besteforeldre reiser bort og bruker fritid på seg selv.

[la Flaca]

Det som slår meg etter diverse innlegg her er: Mange skulle ventet med barn til de ble mere voksen og forsto hva det vil si og ha småbarn.

Og at de satte seg ned å tenkte over hvor slitsomt deres foreldre hadde det. Det er vel en grunn til at besteforeldre reiser bort og bruker fritid på seg selv.

Å ønske/ forvente engasjement fra besteforeldre er ikke ensbetydende med å ikke være klar for oppgaven som foreldre selv. De aller fleste ser ikke på foreldre som "avlastning", hvis det er det du tenker på, men ønsker et godt og nært forhold mellom sine barn og sine foreldre. Selvfølgelig!