min kjære katt

[tussi84]

Du var en nydelig katt. Så kjælete og vennlig av deg. Du var rolig. Du likte egentlig aldri å være ute noe særlig men det hendte vi kastet deg forsiktig ut en tur fordi vi mente du hadde godt av det. Alt dueegentlig ville var å være sammen med oss inne. Hvorfor lot vi deg ikke være det så kunne alt vært unngått..

Søndag kveld lå du tilfreds i stolen og koste deg. Du så på meg med et blikk som viste kjærlighet og du var glad. Lite ante jeg om at dette ville bli den siste dagen jeg kom til å se deg i livet.

På mandag ble du sluppet ut av min søstee på dagen mens jeg sov. Et par timer senere måtte hun bære deg inn. Jeg så med engang at vi måtte ringe dyrlegen da du var helt apatisk og ikke reagerte på noe. Jeg fikk time med engang. I buret mjauet du og klagde. Jeg skjønte noe var galt. Vi kom til dyrlegen. De sa du antageligvis hadde blitt påkjørt eller fått et slag i hodet eller noe. Du var lammet. Jeg skjønte egentlig allerede da hvor dette gikk enn. Jeg ville ikke gi opp..

De bedøvde deg for å ta deg til røntgen. Jeg fikk beskjed om å gå ut så lenge. Ti min senere kommer en vetrinær og sier. Vi må prate sammen. Hun sier du fikk kramper men fikk stoppet det. Hun sier også at du gisper etter luft og er i ferd med å dø fra meg. De kan operere deg men at prognosen for at du i det hele tatt overlever er såpass dårlig at de synes jeg burde avlive deg. Gråtene står jeg og sier ja til å la deg få slippe. Du fortjente det ikke men det var det beste for deg.

Før du får sprøyten blir vi tatt med på rommet der du ligger for å se på røntgen bildet som ble tatt av deg. Du ligger der nærmest livløs allerde. Hjertet mitt blir fylt med sorg av å se på deg og hva som blir din skjebne. Dyrlegen forteller meg at han ikke engang kan se organene dine for overhalve deg er fylt med indre blødninger eeller en annen væske. Sprøyten er klar. Den settes i benet ditt. Nå vet jeg med sikkerhet at du kommer til å forlate oss. Jeg klapper deg. Forteller deg at jeg beklager og at jeg aldri vil glemme deg. Sier at jeg er glad i deg. Ett minutt senere er du borte. Jeg ser du ikke puster lenger. Han er borte nå sier jeg og dyrlegen kommer og lytter på hjertet hans. Hun nikker. Hun vil jeg skal se på en brosjyee med urner. Jeg er helt i tåka. Jeg gråter litt før jeg slipper tak. Jeg er i sjokk. Du var jo så frisk og bare fem år gammel. Du hadde hele livet foran deg. Jeg valgte urne og før jeg gikk tok jeg bilder av deg og meg sammen. Alt var så uvirkelig.

Da jeg kom hjem var mine tre andre katter der. Jeg er like glad i dem også som det jeg er i deg. Det er bare tomt nå og jeg møter ikke deg når jeg kommer hjem om dagene lenger. Ingenting vil noen gang ersyatte deg. Jeg har mange bilder av deg men dessverre ingen av oss to. Jeg får sldri tatt et eller. Du er borte nå og du er blitt en nydelig sjel på den andre siden. Duprøver å passe på meg der i fra. Jeg har mange minner med deg og prøver å tenke på at du har det bra nå. JEg prøver å tenkeat du vil at jeg skal være glad fordi du er glad i meg. Det er bare ikke så lett min søte katt.

Det er tungt å våkne opp til et sårt hjerte hver dag og vite at du ikke er her. Det er urettferdig. Jeg har fortsatt din søster og dine to barn på jorden hos meg men det mangler deg. Jeg har grått mine tårer og spurt om hvorfor men du er dessverre borte nå. Håper du blir tatt godt vare på der du er nå. Kattemor elsker deg og tenker på deg hele tiden. Du betydde alt for meg.

Med tiden vil sorgen mildne. Men jeg vil uansett alltid ha deg i hjertet mitt og aldri glemme deg. Vi ses igjen. Glad i deg puse katten min.

[Severus]

Et sted finnes det en bro mellom himmelen og jorden.

På denne siden av himmelen finnes det et helt spesielt sted, Regnbuebroen.

Når et dyr som har stått en av oss spesielt nær til slutt dør, begynner det sin vandring til Regnbuebroen.

Der finnes det bølgende enger og åser hvor våre elskede venner kan løpe og leke sammen.

Det er nok av mat, vann og solskinn der som sørger for at våre venner er varme og fornøyde.

Alle dyr som har vært syke og gamle får tilbake helse og styrke, de som har vært skadet eller lemlestet blir gjort hele og sterke igjen, akkurat slik vi minnes dem i våre drømmer om en foregangs tid.

Dyrene våre er lykkelige og tilfreds, bortsett fra en liten ting: Hver og en av dem savner noen som var svært spesiell for dem, noen de måtte forlate. Alle løper omkring og leker til den dagen kommer da en av dem plutselig stopper og ser mot horisonten...

Blikket er klart og oppmerksomt, den ivrige kroppen begynner å skjelve. Plutselig løper han bort fra de andre, flyr over det grønne gresset så fort bena kan bære ham, fortere og fortere....

Han får øye på deg, og når du og din spesielle venn møtes, klynger dere til hverandre i usigelig lykke, for aldri mer å skilles.

Overlykkelig slikker han deg over hele ansiktet, hånden din kjærtegner igjen det elskede hodet, og ennå eg gang ser du inn i disse trofaste øynene til denne vennen som så lenge har vært borte fra livet ditt, men som aldri forsvant fra hjertet ditt.

Så vandrer du og din spesielle venn sammen over

Regnbuebroen......

Dette tror jeg er noe av det fineste som er skrevet om å miste dyret sitt.

Endret 22. februar 2014 av Vex

[Gjest crazycatlady]

Så forferdelig trist og så vakkert skrevet! Jeg gråter her jeg ligger. Kondolerer så mye. Og stor klem til deg!

[Gjest blasé]

Om det er til noen trøst, så har pus det bra!

Det var virkelig vondt og lese .. Fikk tårer i øynene selv, det er utrolig vondt å miste noen man er glad i. Stor klem til deg ts og jeg kondolerer så mye .

[tussi84]

Tusen takk til alle som foreløbig har skrevrt. Det diktet så jeg i en annen tråd her og jeg begynte å gråte på tirsdag da jeg leste det. Det er sannhet bak disse ordene og jeg tror jeg møter han igjen.

[Birdo]

Mistet selv min vakre lille pus ifjor sommer etter akutt nyresvikt, føler virkelig med det du nå går gjennom!

[AnonymBruker]

Så trist. Jeg føler med deg jeg også TS.

Katten min døde av kreft, og i forgårs var det akkurat 2 år siden.Det gjør fortsatt vondt,og jeg gråt på jobb den dagen.På vei hjem kjøpte jeg en liten blomsterbukett som jeg plasserte i stuen ved siden av urnen hans, som jeg har stående i reolen.

En ting er sikkert: Vi glemmer aldri de kjære dyrene våre

Anonymous poster hash: 0f397...8d8

[chouette]

Klem til deg. Det er så vondt å miste disse fantastiske myke invididene <3

[Gjest HappyWaffle]

fikk tårer i øynene av å lese dette er så trist å miste sine kjæreste, mennesker som dyr

[AnonymBruker]

Jeg ser at tråden ikke er ny, men likevel:

Jeg har hatt flere katter, har også en nå. Er kjempeglad i henne. Men en av våre katter satte et ekstra dypt "potespor" i mitt hjerte. Han ble påkjørt og døde for 1,5 år siden.

Etter det har jeg mistet enda en katt (tatt av rev). Og fått en ny pus. Men jeg savner fremdeles gamlepusen min, vi hadde et helt spesielt bånd/forhold. Selv etter 1,5 år, kan jeg begynne å gråte når jeg ser bilder av ham.

En god klem til deg, tussi. Pusen min hilser også (hun liker å tulle rundt på tastaturet når mor er på KG). Men vær forberedt på at du kanskje ikke kommer over sorgen så veldig fort. Jeg sørger fremdeles over gamlepusen min. Ingen ny katt kan erstatte ham. Selv om jeg er veldig glad i pusefrøkna jeg har nå.

Anonymous poster hash: cf83a...8f1

[JHG]

Orket ikke lese hele fordi det var så trist! :,-(

[tussi84]

Takk til dere andre som har skrevet. Det går bedre. Har hentet urnen og han er nå hjemme på en måte. Det er rart å tenke på at det som er igjen har vært en kosete katt som jeg er så uendelig glad i. Jeg klarer å snakke om han nå uten og ta til tårene men som jeg kunne ønske at han fortsatt var her. Tiden er dyrbar og jeg koser med de andre kattene hver dag og viser de at jeg er glad i de. En dag vil de også dessverre bli borte men de skal få et verdig katteliv så lenge de er hos meg.

[AnonymBruker]

Dette var trist lesing ts, og bringer fram minner om de fantastiske firbeinte som jeg har mistet gjennom livet. Glemmer dem aldri! De setter sine spor, og kan gjøre oss til bedre mennesker.

Ekstra sår lesing blir det akkurat nå, når min nåværende kjære pus har vært sporløst borte i en uke og håpet begynner å svinne.

Anonymous poster hash: de137...cf8

[Magnifique]

Å, kjære deg. Jeg begynte å gråte av å lese det du skrev..

Jeg har også mistet opptil flere firbeinte venner, og jeg har aldri sørget så mye som da jeg mistet marsvinet mitt på barneskolen, faktisk.

Det er forferdelig å miste et dyr. Et dyr er en uvurderlig venn og dømmer deg ikke.

Jeg vil si at jeg tenker på deg, og til deg!

[AnonymBruker]

Jeg hører mennesker fnyse av bortgangen til dyr, fordi de "bare" er dyr. For meg er denne tankegangen fullstendig fremmed.

Jeg har mistet både mennesker og dyr, men sorgen jeg husker best, var den som fulgte bortgangen til familiekatten gjennom ti år da jeg var barn. En gjennomtrengende tomhet, en sorg som snudde dagene opp ned fordi noe vesentlig og viktig manglet. Jeg minnes at jeg satt på kjøkkenet og kikket ut på furua. Verden var liksom gråfarget og dyster. Denne lille pelsballen som spredde om seg av pur glede, var borte. Kjenner jeg sitter med en klump i halsen når jeg tenker tilbake på den lille bylten som lå urørlig hos dyrlegen. Så ufattelig mye kjærlighet!

Jeg føler sånn med deg.

Anonymous poster hash: 8914d...00f