Deprimert..?

[AnonymBruker]

Jeg er ei 17 år gammel jente som går andre året på vgs. For tiden har jeg det tungt hele tiden og kjenner meg utmattet og lei. Nå har det gått en stund og bare blitt værre og jeg tenker at jeg kanskje er deprimert. Lurer egentlig bare på om jeg burde prøve å fikse det selv?

Jeg har ingen konsentrasjonsevne, er sliten og lei meg hele tiden, begynner å gråte veldig lett, sliter med dårlig selvtillitt, klarer ikke le eller smile av ting som før gjorde meg glad. I tillegg har jeg venner som gradvis har begynt å fryse meg ut. De drar på fest uten meg omtrent hver helg og vet godt at jeg sitter hjemme. Tror delvis det er derfor jeg føler meg så verdiløs.. Jeg gråter veldig mye mer enn jeg gjorde før. Gråt i dusjen og i senga i går kveld i tillegg til at jeg nesten knakk sammen på jobb... Huff jeg er så lei av å føle meg slik, men vet ikke hva jeg skal gjøre. I det siste har jeg også våknet midt på natten og hatt problemer med å sovne igjen og jeg tenker daglig at jeg ønsker denne dagen skal ta slutt og imorgen aldri skal komme

Beklager hvis det ble et veldig depressivt stakkars-meg innlegg, men jeg klarer snart ikke mere

(begynte på p-piller for en måned siden om det har noen betydning. Kanskje det har forværret ting..)

Anonymous poster hash: 62ed5...b97

[vesp]

Jeg skjønner godt at du finner situasjonen både frustrerende og lei. Du skal ikke føle at du klager og heller ikke føle at du er til bry. Det er lett å tenke sånn. Noe av grunnen til at du føler vennene dine "fryser" deg ut kan være at du ubevisst tar avstand fra de og de ikke vet hvordan de skal ta hånd om situasjonen. Det kan være de ikke tror du ønsker å være med dem. Når man er deprimert kan man ha lett for å gjøre dette, altså ta avstand, det kan skje ubevisst.

Det virker på meg som at du har det tungt nå, det går både ut over deg selv og skole. Ta kontakt med legen, fortell det akkurat sånn som du har det, ikke underdriv noe. Alle kan gå igjennom en tøff periode, men noen kan trenge en hjelpende hånd for å komme ut av dem igjen. Man skal ikke klare alt selv.

Var du slik før du startet på p-pillene også eller har du følt det sånn over lenger tid?

Klem til deg

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at du finner situasjonen både frustrerende og lei. Du skal ikke føle at du klager og heller ikke føle at du er til bry. Det er lett å tenke sånn. Noe av grunnen til at du føler vennene dine "fryser" deg ut kan være at du ubevisst tar avstand fra de og de ikke vet hvordan de skal ta hånd om situasjonen. Det kan være de ikke tror du ønsker å være med dem. Når man er deprimert kan man ha lett for å gjøre dette, altså ta avstand, det kan skje ubevisst.

Det virker på meg som at du har det tungt nå, det går både ut over deg selv og skole. Ta kontakt med legen, fortell det akkurat sånn som du har det, ikke underdriv noe. Alle kan gå igjennom en tøff periode, men noen kan trenge en hjelpende hånd for å komme ut av dem igjen. Man skal ikke klare alt selv.

Var du slik før du startet på p-pillene også eller har du følt det sånn over lenger tid?

Klem til deg

Tusen takk for svar

Jeg har vert nedfor et par måneder nå, men føler at jeg bare har blitt værre og værre så p-pillene kan godt ha gjort meg mye tristere. Den siste måneden har jeg grått veldig mye og også begynt å være litt surmot folk. Jeg har tenkt på psykolog før, men hater å snakke om følelsene mine foran folk og begynner bare å gråte. Du har sikkert litt rett når det gjelder vennene mine, men jeg vet at de faktisk ikke ønsker å være spessielt mye med meg bortsett fra når de må :frown:

Anonymous poster hash: 62ed5...b97

[vesp]

Det kan være at p-pillene kan ha vært med på å gjøre det værre, kanskje du kan prøve å bytte til et annet merke? Kanskje det kunne vært en fin lærdom hvis du fikk noen å prate med, for å åpne deg litt? Det er vanskelig å komme over kneika, det skjønner jeg veldig godt, men det er godt å få luftet det man har på hjertet også, i tillegg til at du får hjelp. Har du problemer med å vise følelser da? Kan du gråte foran noen hvis du føler for det eller er det noe du unngår? Hvordan er du i sosiale situasjoner?

Jeg blir selv behandlet for depresjon nå. Jeg er en veldig lukket person, så det å skulle åpne seg er et stort hinder, men jeg føler det er litt lettere nå etter noen timer hos psykolog, selv om det er en lang vei igjen. Jeg har måttet satt alt av studier på vent for øyeblikket, konsentrasjonen er ikke tilstede. Jeg har ikke sjans til å fokusere på det jeg leser. Sliter i tillegg med mindreverdighetskomplekser og sosial angst. Jeg lot det gå for lang tid med å få hjelp, så resultatene på vgs ble ikke så bra som jeg hadde ønsket.

Mitt råd til deg er at du søker hjelp hvis du føler hverdagen er vanskelig. Det kommer helt an på hvordan du føler deg, men hvis du har slitt med dette en stund så ville jeg bedt om hjelp!