Ser ingen ende i NAV-systemet

[AnonymBruker]

Det er ingen som får AAP resten av livet. Samarbeider du ikke får du ikke AAP heller.

Anonymous poster hash: 0527e...b07

[AnonymBruker]

Må også få presisere at jeg har ikke gitt opp. Jeg er bare møkk lei av at ting skal ta så enormt lang tid, og ikke minst at det er det samme om og om igjen. Om jeg skulle få gjennomslag for en uføresøknad så betyr ikke det at jeg skal være uføretrygdet for resten av livet.

Som jeg skrev så har jeg aldri hatt det bedre enn det året jeg slapp "maset" og en konstant bekymring hengende over meg. Jeg tror det hadde løsnet en god del av plagene og tankene om jeg slapp å bekymre meg for å nå forskjellige mål innen året er omme, men heller få tid på meg til å bli bedre. Med uføretrygd kan jeg også prøve å jobbe litt selv uten at det skal gå gjennom NAV. Altså, en uføretrygd går jo gjennom NAV, men da blir det JEG som styrer løpet istede for å bli pushet gjennom så mye forskjellig på kort tid, noe jeg VET jeg har bedre utnytte av enn om jeg skal bli styrt gjennom en løype for å komme fort i mål. Det har desverre motsatt virkning på meg. Blir jeg pushet til noe så mister jeg gnisten og ramler i kjelleren på nytt.

Veldig vanskelig å forklare, veldig vanskelig å få utenforstående til å sette seg inn i min situasjon. Men håper dere forstår meg og hva jeg vil frem til.

Anonymous poster hash: 9f566...e79

[AnonymBruker]

I arbeidslivet blir man pushet, og man opplever mas. Du får ikke uføretrygd med de grunnene.

Forøvrig bør du ikke bli ufør dersom du ønsker deg barn. Barn har ikke godt av å vokse opp med en forelder som har angst og depresjoner, og som ikke engang går i behandling.

Anonymous poster hash: 3fd90...008

[AnonymBruker]

Må også få presisere at jeg har ikke gitt opp. Jeg er bare møkk lei av at ting skal ta så enormt lang tid, og ikke minst at det er det samme om og om igjen. Om jeg skulle få gjennomslag for en uføresøknad så betyr ikke det at jeg skal være uføretrygdet for resten av livet.

Som jeg skrev så har jeg aldri hatt det bedre enn det året jeg slapp "maset" og en konstant bekymring hengende over meg. Jeg tror det hadde løsnet en god del av plagene og tankene om jeg slapp å bekymre meg for å nå forskjellige mål innen året er omme, men heller få tid på meg til å bli bedre. Med uføretrygd kan jeg også prøve å jobbe litt selv uten at det skal gå gjennom NAV. Altså, en uføretrygd går jo gjennom NAV, men da blir det JEG som styrer løpet istede for å bli pushet gjennom så mye forskjellig på kort tid, noe jeg VET jeg har bedre utnytte av enn om jeg skal bli styrt gjennom en løype for å komme fort i mål. Det har desverre motsatt virkning på meg. Blir jeg pushet til noe så mister jeg gnisten og ramler i kjelleren på nytt.

Veldig vanskelig å forklare, veldig vanskelig å få utenforstående til å sette seg inn i min situasjon. Men håper dere forstår meg og hva jeg vil frem til.

Anonymous poster hash: 9f566...e79

Ja, det forstår jeg, men innlegget mitt var skrevet med bakgrunn i at faller man først over på uføretrygd, så er det _veldig_ mange som blir på det resten av livet. Selv om man på papiret ikke trenger å være uføretrygdet for alltid, så er det veldig lett å gi opp senere i livet.

Se på de ressursene du har tilgjengelig nå, du har tross alt tilgang til bla. psykolog, om du blir innvilget uføretrygd så er det ikke sikkert at du får tilgang til dette på samme måte som du gjør nå. Mange psykologer anser uføretrygd som siste stopp der man egentlig ikke kan gjøre noe mer. Er man først deprimert eller lider av andre psykiske lidelser kan det også være vanskeligere å motivere seg selv uten en viss struktur rundt seg, vær forsiktig med å gå i den fella.

Anonymous poster hash: 8fa8c...ad9

[AnonymBruker]

Veldig vanskelig å forklare, veldig vanskelig å få utenforstående til å sette seg inn i min situasjon. Men håper dere forstår meg og hva jeg vil frem til.

Anonymous poster hash: 9f566...e79

Jeg skjønner veldig godt hva du mener, men det hjelper ikke når reglene er som de er…

Anonymous poster hash: 0527e...b07

[AnonymBruker]

"Samarbeider du ikke, får du ikke AAP heller".

Nei, jeg skjønner det. Men jeg har jo ikke noe valg. De sier de vil at jeg skal bli bedre, men hvordan gjør de det bedre for meg om de stopper pengene mine og jeg står uten en eneste krone? Min største bekymring er å stå uten penger. Det har jeg også sagt til de, noe de har sagt at jeg ikke skal bekymre meg for, men nå får jeg bare slengt i trynet at om jeg ikke gjør som vde sier nå så får jeg ikke penger til å leve. Akkurat det jeg frykter mest... Maktmisbruk! Jeg VIL jo samarbeide, men da synes jeg de skal høre på hva JEG har å si også da, ikke bare kreve og kreve! Eller...?? De bør jo høre hva jeg har å si også, spesielt når de sier at det er JEG som bestemmer hvordan jeg vil ha det. Nei, det er ikke det! Det er DE som bestemmer det til syvende og sist, uansett hvordan de vrir og vender på det.

Anonymous poster hash: 9f566...e79

[AnonymBruker]

I arbeidslivet blir man pushet, og man opplever mas. Du får ikke uføretrygd med de grunnene.

Forøvrig bør du ikke bli ufør dersom du ønsker deg barn. Barn har ikke godt av å vokse opp med en forelder som har angst og depresjoner, og som ikke engang går i behandling.

Tror ikke du har lest hva jeg har skrevet... Jeg har faktisk gått i behandling i snart 9 år nå. Det var først nå på nyåret at jeg avsluttet samarbeidet med psykolog.

Anonymous poster hash: 9f566...e79

[AnonymBruker]

"Samarbeider du ikke, får du ikke AAP heller".

Nei, jeg skjønner det. Men jeg har jo ikke noe valg. De sier de vil at jeg skal bli bedre, men hvordan gjør de det bedre for meg om de stopper pengene mine og jeg står uten en eneste krone? Min største bekymring er å stå uten penger. Det har jeg også sagt til de, noe de har sagt at jeg ikke skal bekymre meg for, men nå får jeg bare slengt i trynet at om jeg ikke gjør som vde sier nå så får jeg ikke penger til å leve. Akkurat det jeg frykter mest... Maktmisbruk! Jeg VIL jo samarbeide, men da synes jeg de skal høre på hva JEG har å si også da, ikke bare kreve og kreve! Eller...?? De bør jo høre hva jeg har å si også, spesielt når de sier at det er JEG som bestemmer hvordan jeg vil ha det. Nei, det er ikke det! Det er DE som bestemmer det til syvende og sist, uansett hvordan de vrir og vender på det.

Anonymous poster hash: 9f566...e79

At de følger reglene som er gitt for AAP er ikke maktmisbruk!

Anonymous poster hash: 0527e...b07

[AnonymBruker]

Det vil med andre ord si at jeg ikke har noe som helst jeg skulle sagt da, og bare blir nødt til å legge livet mitt i hendene til NAV? Hva for slag tull er det egentlig? Ikke rart folk tar livet sitt.... Herre min juledag!

Og slik kan det pågå i all evighet så lenge en psykolog mener at jeg alltids kan bli bedre? Fatter det ikke...

Anonymous poster hash: 9f566...e79

[AnonymBruker]

Nei, du har ikke det hvis det innebærer at du ikke oppfyller vilkårene for AAP.

Anonymous poster hash: 0527e...b07

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Ettersom jeg avsluttet behandlingen hos psykolog rett etter nyåret, ble det sendt et skriv til NAV med en konklusjon. I den konklusjonen sto det hvilken "lidelse" jeg hadde og at det var mulighet for forbedring ved videre behandling. Er vel det skrivet som er blitt nevnt over her. Dette skrivet ble også sendt til lege.

Lege mener jeg har vært gjennom utrolig mye uten forbedring, og mener derfor jeg skal over på uføretrygd. Så det du egentlig sier her da, er at om psykolog sier jeg skal til videre behandling, men lege sier at nei, det er ikke noe vits, du skal på uføretrygd - så er det til syvende og sist legen som bestemmer OVER psykolog?

Jeg tror jeg og saksbehandler hos NAV har kommet ganske skjevt ut, og at hun derfor ikke liker meg. Det er et kjent problem at saksbehandlere hos NAV i den kommunen jeg bor har veldig trynefaktor, de går på personen i stede for lover. De tolker også lovene veldig ulikt. Dette er et stort problem! Er mye derfor jeg vil bytte saksbehandler også. Der jeg bor er det sånn at alle kjenner alle. Derfor vil jeg bytte til en saksbehandler som jeg ikke kjenner til fra før, og en som kanskje vil være litt mer behjelpelig med tanke på søknader og ikke minst klager.

Anonymous poster hash: 9f566...e79

Jeg kjenner til flere som hadde rett på ufør men som slet med å bli hørt av sine saksbehandlere. Har du vurdert å flytte til en annen kommune? Snakk uansett med legen din om alt dette.

Anonymous poster hash: cc398...c59

[AnonymBruker]

Tror ikke du har lest hva jeg har skrevet... Jeg har faktisk gått i behandling i snart 9 år nå. Det var først nå på nyåret at jeg avsluttet samarbeidet med psykolog.

Anonymous poster hash: 9f566...e79

Jeg har lest det du har skrevet. Og som andre her påpeker er det et krav om at du samarbeider for å få AAP.

Og det at du ikke liker å bli mast på og bli pushet er ikke særlig gode grunner for å få uføretrygd.

Hvis det er et behandlingsopplegg som ikke fungerer så får du ta initiativ til å si hva slags opplegg som passer deg, da. Det er ikke alt som passer alle. Arbeidspraksis på en bedrift kan være helt forskjellig fra arbeidsplass på en annen, så ikke gi opp.

Barn bør du ikke tenke på før du har blitt frisk.

Anonymous poster hash: 3fd90...008

[AnonymBruker]

Du må jo nesten presisere at du mener nav-legen og ikke fastlegen når du svarer.

Det har jeg da gjort. Fastlegen er den som avgjør om ts bør ha ufør eller ikke. NAV-legen er en uavhengig lege som vurderer søknader om uføretrygd og fatter et vedtak for NAV.

Anonymous poster hash: cc398...c59

[AnonymBruker]

Må også få presisere at jeg har ikke gitt opp. Jeg er bare møkk lei av at ting skal ta så enormt lang tid, og ikke minst at det er det samme om og om igjen. Om jeg skulle få gjennomslag for en uføresøknad så betyr ikke det at jeg skal være uføretrygdet for resten av livet.

Som jeg skrev så har jeg aldri hatt det bedre enn det året jeg slapp "maset" og en konstant bekymring hengende over meg. Jeg tror det hadde løsnet en god del av plagene og tankene om jeg slapp å bekymre meg for å nå forskjellige mål innen året er omme, men heller få tid på meg til å bli bedre. Med uføretrygd kan jeg også prøve å jobbe litt selv uten at det skal gå gjennom NAV. Altså, en uføretrygd går jo gjennom NAV, men da blir det JEG som styrer løpet istede for å bli pushet gjennom så mye forskjellig på kort tid, noe jeg VET jeg har bedre utnytte av enn om jeg skal bli styrt gjennom en løype for å komme fort i mål. Det har desverre motsatt virkning på meg. Blir jeg pushet til noe så mister jeg gnisten og ramler i kjelleren på nytt.

Veldig vanskelig å forklare, veldig vanskelig å få utenforstående til å sette seg inn i min situasjon. Men håper dere forstår meg og hva jeg vil frem til.

Anonymous poster hash: 9f566...e79

Jeg skjønner godt hvordan du har det da jeg er slik selv

Anonymous poster hash: cc398...c59

[LedigNavn]

Lege mener jeg har vært gjennom utrolig mye uten forbedring, og mener derfor jeg skal over på uføretrygd. Så det du egentlig sier her da, er at om psykolog sier jeg skal til videre behandling, men lege sier at nei, det er ikke noe vits, du skal på uføretrygd - så er det til syvende og sist legen som bestemmer OVER psykolog?

Anonymous poster hash: 9f566...e79

Det er verken legen eller psykologen som bestemmer. Den som bestemmer er saksbehandleren hos NAV Forvaltning. Det er NAV Forvaltning som innvilger eller avslår søknader. Saksbehandleren din på det lokale NAV-kontoret skriver en innstilling til NAV Forvaltning om hvorvidt han eller hun mener at du bør innvilges uførepensjon. NAV Forvaltning kan ta innstillingen fra det lokale NAV-kontoret til følge og innvilge søknaden, eller komme til at det er nødvendig med videre dokumentasjon og avslå søknaden.

Til grunn for beslutningen som fattes hos NAV Forvaltning, ligger alle sakens dokumenter, deriblant uttalelser fra lege og psykolog. For at du skal kunne innvilges uførepensjon, må ALL hensiktsmessig behandling og ALLE hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak være gjennomført. Først da kan NAV Forvaltning konkludere med at du er varig ufør. Dersom legen din mener at videre behandling ikke vil være hensiktsmessig, mens psykologen din mener at videre behandling ER hensiktsmessig, foreligger det en faglig uenighet. NAV vil da rådføre med sin egen rådgivende lege om hvorvidt denne mener at videre behandling vil være hensiktsmessig eller ei. Når det foreligger en uttalelse fra helsepersonell som sier at han/hun kan behandle deg videre, må du regne med at du vil få avslag på søknad om uførepensjon selv om det også foreligger en uttalelse fra annet helsepersonell som sier at du ikke kan behandles videre. Det vil være vanskelig for NAV Forvaltning å konkludere med at psykologen som mener du kan behandles tar feil.

Endret 20. februar 2014 av LedigNavn

[AnonymBruker]

Det er verken legen eller psykologen som bestemmer. Den som bestemmer er saksbehandleren hos NAV Forvaltning. Det er NAV Forvaltning som innvilger eller avslår søknader. Saksbehandleren din på det lokale NAV-kontoret skriver en innstilling til NAV Forvaltning om hvorvidt han eller hun mener at du bør innvilges uførepensjon. NAV Forvaltning kan ta innstillingen fra det lokale NAV-kontoret til følge og innvilge søknaden, eller komme til at det er nødvendig med videre dokumentasjon og avslå søknaden.

Til grunn for beslutningen som fattes hos NAV Forvaltning, ligger alle sakens dokumenter, deriblant uttalelser fra lege og psykolog. For at du skal kunne innvilges uførepensjon, må ALL hensiktsmessig behandling og ALLE hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak være gjennomført. Først da kan NAV Forvaltning konkludere med at du er varig ufør. Dersom legen din mener at videre behandling ikke vil være hensiktsmessig, mens psykologen din mener at videre behandling ER hensiktsmessig, foreligger det en faglig uenighet. NAV vil da rådføre med sin egen rådgivende lege om hvorvidt denne mener at videre behandling vil være hensiktsmessig eller ei. Når det foreligger en uttalelse fra helsepersonell som sier at han/hun kan behandle deg videre, må du regne med at du vil få avslag på søknad om uførepensjon selv om det også foreligger en uttalelse fra annet helsepersonell som sier at du ikke kan behandles videre. Det vil være vanskelig for NAV Forvaltning å konkludere med at psykologen som mener du kan behandles tar feil.

Nav-legen er den som har størst innflytelse i slike saker. Dersom Nav-legen sier ts bør uføretrygdes, kan ikke saksbehandlerene si noe.

Anonymous poster hash: cc398...c59

[LedigNavn]

Nav-legen er den som har størst innflytelse i slike saker. Dersom Nav-legen sier ts bør uføretrygdes, kan ikke saksbehandlerene si noe.

Anonymous poster hash: cc398...c59

At NAV-legen i praksis har stor innflytelse stemmer, men det er NAV Forvaltning som har beslutningsmyndighet. Dersom NAV Forvaltning mener at det er mulighet for at psykologen til ts kan hjelpe, så har de myndighet til å avslå søknaden til ts.

[AnonymBruker]

Skjønner godt at psykologen din ikke støtter uføretrygd, for det er jo en tragedie at en 27-åring blir trygdet pga angst og depresjon, uten å vært noe særlig i arbeid. For hvert år som går, skal det mer til for at en på AAP eller uføretrygd kommer ut i arbeid igjen. Jeg ville tenkt at det er nå eller aldri, og gjort absolutt det jeg kunne for å komme meg i arbeid. Bytt psykolog, prøv ut en annen terapiform, ta imot arbeidspraksis, prøv annen medisinering...kort sagt - det er nå du har sjansen. Å være ute av arbeid burde egentlig vært kontraindisert ved angst og depresjon. Å unngå ubehagelige situasjoner hvor noen legger litt press på deg gjør bare vondt verre. Tror det du trenger er eksponering en masse med en trygg terapeut ved din side - IKKE uføretrygd.

Anonymous poster hash: 66c64...aee

[AnonymBruker]

hallo, er det noen her som skjønner at det er vanskelig å jobbe med angst og depresjon ???Er man alvorig deprimert er det bare senga som frister, man har null energi. Kjenner meg igjen i alt som står her. Har vært i nav i 4 år , fått forlenget nå. Lenge siden jeg har følt meg så syk som når man skulle opp til ny vurdering. Jeg har det best når jeg har minst mulig kontakt med nav , lege og psykolog. Sitte å prate om det samme opp og opp igjen. Jeg sliter med huden i ansiktet, og det bli ikke bedre av å sitte åsnakke om dette !! Den er fortsatt like stygg. I noen tillfeller vet jeg ikke om psykolog er best, det er ikke alt de kan reparere de heller.

Anonymous poster hash: 28bc1...8ba

[AnonymBruker]

Du nevner ikke medisiner. Det finnes medisiner både mot angst og depresjon. Ikke det at medisiner alene vil gjøre deg frisk, men kanskje du vil få en bedre hverdag. Jeg synes også du bør fortsette hos psykolog - det kan være din egen innstilling til at noe hjelper eller ikke hjelper som gir utfallet.

Anonymous poster hash: d1824...39a