Utro uten dårlig samvittighet

[AnonymBruker]

Hei!

Har et problem.. eg eier ikkje samvittighet.
Har hatt et "kun" seksuelt forhold til en barndomsvenn i over laaang tid.
Vi møtes kun på fest, og vi snakker aldri om det som skjer..

Forholdet hjemme er dårlig. Vi har ingen gnist lenger, og de daglige gjøremål tar all tid. Vart sammen i tenårene, og eg fann meg dengang i ALT FOR mye tull fra hans side. Frekke kommentarer, utro, tafsing på andre jenter osv. Men eg turte ikke gi beskjed om mine meninger da eg var redd for å miste han. Så har det igrunn bare ballet på seg. Han er idag en skikkelig kar, og familien sier at eg har forandret han.

Det høres kanskje dumt ut, men eg har ikke selvtillit til å bryte ut. Klarer ikke. Vi kommuniserer veldig dårlig, eller det vil si at eg prøver å starte en samtale om noe som eg syns er viktig; så sier han alltid: hmm, og blir stum.

Tror det har med fortiden å gjøre.
Har vert et mobbeoffer så lenge eg kan huske, og søker vell etter en slags bekreftelse. Alltid fått høre at eg er "stygg og feit". Var nedspringt i gangen i friminutta, gutter tok på meg, og eg vart slått.

Har alltid vert opptatt av sex og slikt, sikkert siden eg var 8-9år. Guttene på ungdomsskolen ga meg mye oppmerksomhet pga puppene mine, men fikk alltid høre at eg var stygg.

Husker spesielt en episode da eg gikk i 4.klasse og en gutt fra 9.klasse kom bort til meg og fikk meg inntil veggen og sa: Nå skal vi knulle! Så sto han der lenge og gliste; før han dyttet meg bort å sa: Ingen vil vell knulle deg, di stygge hore!

Anonymous poster hash: 2b8ce...8d9

[Pusheen]

Tror du er sterkere enn du gir deg sjøl cred for. Du klarer å bryte om du ikke har det bra der du er nå. Utroskap er aldri greit, men om det først har gått så langt så skjønner jeg ikke hvorfor du vil kaste bort livet ditt på et forhold som ikke er bra for deg.

[AnonymBruker]

Veit jo det er såå mange andre som har det mye verre enn eg har det i mitt forhold.. Så føler meg ikke berettiget å klage heller. Men en vil jo gjerne at følelsene skal vere der, gnisten...

Han er kjempesnill, og det er ingenting vondt i han.

Det er også barn inne i bildet + at vi bor på bygda.

Anonymous poster hash: 2b8ce...8d9

[Pusheen]

Det finnes alltid noen som har det verre enn andre. Det betyr ikke at du bare skal godta at du ikke har det så ille. Jeg kom meg for en stund siden ut av et sånt forhold. Jeg var ikke utro da, men han har vært utro kjempemange ganger, behandla meg dårlig og vi bodde i gokk. Vi har barn sammen og jeg tenkte at dette klarer jeg ikke. Men man er sterk når man må, og jeg kom meg bort. Beste avgjørelsen i hele mitt liv. Nå har jeg møtt en mann som er helt fantastisk mot både meg og kid'en, og jeg har det tusen ganger bedre nå.

[Gjest Sindre2014]

Veit jo det er såå mange andre som har det mye verre enn eg har det i mitt forhold.. Så føler meg ikke berettiget å klage heller. Men en vil jo gjerne at følelsene skal vere der, gnisten...

Han er kjempesnill, og det er ingenting vondt i han.

Det er også barn inne i bildet + at vi bor på bygda.

Anonymous poster hash: 2b8ce...8d9

Føler deg ikke berettiget til å klage, bare være utro?

[AnonymBruker]

Så utrolig kjekt å høre. Bra for deg!

Men hvor langt skal det gå da, fra en tenker tanken på å forlate noen.. til faktisk å ta det opp og gjøre noe med det?

Det var en kveld eg var litt nedfor, så sa eg det til han at eg trengte å snakke med han. Det er nok kanskje en av grunnene til at eg kvir meg på det.. For eg spurte han om han i det hele tatt hadde brydd seg om eg ville bryte med han. Om han kanskje hadde bare sagt sånn : javell, om det er det du vil så. Eller om han hadde prøvd å "snu meg".

Han behandler meg ikke dårlig, men han har aldri fått meg til å føle meg elsket... ikke i løpet av de snart 10 år vi har vert sammen.

Anonymous poster hash: 2b8ce...8d9

[AnonymBruker]

Så utrolig kjekt å høre. Bra for deg!

Men hvor langt skal det gå da, fra en tenker tanken på å forlate noen.. til faktisk å ta det opp og gjøre noe med det?

Det var en kveld eg var litt nedfor, så sa eg det til han at eg trengte å snakke med han. Det er nok kanskje en av grunnene til at eg kvir meg på det.. For eg spurte han om han i det hele tatt hadde brydd seg om eg ville bryte med han. Om han kanskje hadde bare sagt sånn : javell, om det er det du vil så. Eller om han hadde prøvd å "snu meg".

Han behandler meg ikke dårlig, men han har aldri fått meg til å føle meg elsket... ikke i løpet av de snart 10 år vi har vert sammen.

Anonymous poster hash: [acronym="Full hash: 2b8ce6a283a08cc4c4b22

Ja, bare ver kritisk..

Eg trenger vell igrunn å høre det.

Anonymous poster hash: 2b8ce...8d9

[AnonymBruker]

Gjør det slutt. Nå!

Anonymous poster hash: 5b76a...5b4

[Pusheen]

Så utrolig kjekt å høre. Bra for deg!

Men hvor langt skal det gå da, fra en tenker tanken på å forlate noen.. til faktisk å ta det opp og gjøre noe med det?

Det var en kveld eg var litt nedfor, så sa eg det til han at eg trengte å snakke med han. Det er nok kanskje en av grunnene til at eg kvir meg på det.. For eg spurte han om han i det hele tatt hadde brydd seg om eg ville bryte med han. Om han kanskje hadde bare sagt sånn : javell, om det er det du vil så. Eller om han hadde prøvd å "snu meg".

Han behandler meg ikke dårlig, men han har aldri fått meg til å føle meg elsket... ikke i løpet av de snart 10 år vi har vert sammen.

Anonymous poster hash: 2b8ce...8d9

Jo lengre du venter, dess verre blir det. Jeg for min del måtte bare "hoppe idet" Var dritskummelt først, men man venner seg til alt.

[AnonymBruker]

Gjør det slutt. Nå!

Anonymous poster hash: 5b76a...5b4

TS her.

Fordi eg har vert utro, eller pga forholdet vårt?

Anonymous poster hash: 2b8ce...8d9

[Keila]

Du må bare være hard mot deg selv. Har selv vært i ganske lik situasjon, foruten barn. Tell til 3 og si det.

Spør deg selv; Hva er du redd for? Hvorfor tør du ikke si noe? Hva er det verste som kan skje?

Hva har det å si om du bor på bygda? Det gjør jeg også - hev hodet og IKKE la andre forme DITT liv.

Det er vanskelig men du må glemme fortiden. Jeg ble også mobbet, klådd på, slått, spyttet på. Jeg valgte å avslutte dette, med å respektere meg selv og gjøre det jeg ønsker. Gi en lang f.... i hva andre tenker, mener og sier. Disse folkene er det bare å kutte ut først som sist. Få de ut av tankene og omgangskretsen (om du har noen sånne personer der) De som ikke gjør deg godt er ikke verdt noen ting.

Så bryt ut av ting som har skjedd, fokuser på det som skal skje for å bedre din livssituasjon. Vær egoistisk!! Det er helt fryktelig å ta dette steget, men når du har gjort det og ser at du klarer det så gir det deg så mye. Du vil bare angre på at du ikke har gjort det før! Og ja, du klarer det!