AnonymBruker Skrevet 18. februar 2014 #1 Del Skrevet 18. februar 2014 Hei, har en vennine som er i et altfor dårlig forhold. Og for henne så var et bilde det som hun mente ville fikse forholdet deres. Hun har spontanabortert 2-3 ganger (husker ikke helt) men hun så ikke ut til å ta det så aller verst.. Men nå når hun ble gravid på nytt og alle trodde hun ville spontanabortere igjen gikk det heldigvis fint og hun var nå i sin 8.mnd som gravid. Denne gleden tok plutselig slutt da babyen døde inne i magen.. Nå lurer jeg på er det noen som er eller har vært i samme situasjon? Vil hun ta dette mye tyngre enn spontanabortene? Er dette like tungt som å miste et barn?Anonymous poster hash: 2c7c9...1c4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 18. februar 2014 #2 Del Skrevet 18. februar 2014 Selvfølgelig er det verre å miste et nesten fullbårent barn enn å spontanabortere tidlig i graviditeten. Hun har blitt kjent med barnet sitt, kjent spark osv. Hun har det nok meget tøft akkurat nå.Anonymous poster hash: f318a...7a0 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 18. februar 2014 #3 Del Skrevet 18. februar 2014 Kjenner flere som har mistet så sent i svangerskapet, og de har alle tatt det veldig tøft. Det kan nok sammenlignes litt med å miste under fødselen... Flere snakker faktisk om barnet som en død storebror/søster ennå, mange år etterpå. Jeg har selv spontanabortert i uke 11, det var vondt. Selv om jeg tenker på dette innimellom, kan det nok ikke sammenlignes med å miste så sent i svangerskapet. Sender min medfølelse til din venninne Anonymous poster hash: 96391...1f4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 18. februar 2014 #4 Del Skrevet 18. februar 2014 Sorg er veldig individuelt. Enten du mister i uke 11 eller 39 kan for noen være like tøft. Men så klart når du er kommet nesten til mål, så vil det påvirke. Vet dessverre av erfaring hvordan det er å miste et barn, kjenner også mange som har gått gjennom det. Det er en veldig tøff og individuell prosess å gå gjennom. Som en vennine så er det ikke så mye du kan gjøre i den forbindelse. Men det du kan gjøre er å være der for henne ut ifra hennes behov. Enten det er å kunne prate om barnet eller hva hun eller føler for, eller tilby å hjelpe henne med praktiske ting. Hvis hun trenger å prate med noen likesinnede, så anbefaler jeg en forening som heter "Landsforeningn Uventet Barnedød" (www.lub.no) Det er personer som også har mistet barn, både før, under og etter fødsel. Anonymous poster hash: 3cfe9...6dd Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå