Hvor lenge var du bitter?

[AnonymBruker]

Jeg går ikke rundt å direkte venter på at han skal finne seg en ny eller være utro, men jeg er ikke et sekund i tvil om at han kan gjøre det. Jeg innser jo at ALLE kan være utro, men jeg tar det når den dagen eventuelt kommer. Det er kjipt når man blir såra, men det svir bare en liten stund, så går det over igjen... Det viktigste er vel at det er morro mens det varer, eller?

Anonymous poster hash: fd7ac...9ad

TS her

Godt svar. Jeg ender opp litt mer realistisk da? Om så, er jo ikke det så dumt. Takk skal du ha, likte dine betraktninger.

Anonymous poster hash: 0af6b...b88

[AnonymBruker]

TS her

Godt svar. Jeg ender opp litt mer realistisk da? Om så, er jo ikke det så dumt. Takk skal du ha, likte dine betraktninger.

Anonymous poster hash: 0af6b...b88

Jeg vet ikke om det er en mer realistisk tankegang, eller bare regelrett pessimistisk. Det er bare den tankegangen jeg har endt opp med etter å ha blitt forlatt til fordel for en annen. Om det er en uvanlig/vanlig tankegang aner jeg ikke, dette er jo ikke noe folk flest snakker høyt om. Jeg tenker det er best å ha en partner, men å ha det i bakhodet at jeg selv er viktigst fordi det ganske sannsynlig vil ta slutt en dag.... For hva er vel alternativet? Man kan jo velge å leve livet helt alene, ha ensomme kvelder med seg selv, eller bare være singel, men jeg tror ikke det er noe jeg ønsker i lengden.

Min partner aner jo ikke om denne tankegangen - han tror jo at jeg stoler blindt på han. Sannheten er jo at jeg ikke stoler på noen lenger. Det er trist å bli såra på den måten og miste den naiviteten man har når man er ung, men... That's life. Jeg er heldig da.. jeg er selvstendig nok til å klare meg helt fint på egenhånd, og jeg er ikke avhengig av å ha "noen" i livet mitt. Jeg bare foretrekker det Så begge alternativer er egentlig helt OK.

Anonymous poster hash: fd7ac...9ad

[AnonymBruker]

Man kan jo ha en ekstra mann på lur sjæl da.. hvorfor være trofast når ingen menn er det? Får jo ingenting igjen for å være trofast i dag.

Anonymous poster hash: 9ff6e...c0f

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det er en mer realistisk tankegang, eller bare regelrett pessimistisk. Det er bare den tankegangen jeg har endt opp med etter å ha blitt forlatt til fordel for en annen. Om det er en uvanlig/vanlig tankegang aner jeg ikke, dette er jo ikke noe folk flest snakker høyt om. Jeg tenker det er best å ha en partner, men å ha det i bakhodet at jeg selv er viktigst fordi det ganske sannsynlig vil ta slutt en dag.... For hva er vel alternativet? Man kan jo velge å leve livet helt alene, ha ensomme kvelder med seg selv, eller bare være singel, men jeg tror ikke det er noe jeg ønsker i lengden.

Min partner aner jo ikke om denne tankegangen - han tror jo at jeg stoler blindt på han. Sannheten er jo at jeg ikke stoler på noen lenger. Det er trist å bli såra på den måten og miste den naiviteten man har når man er ung, men... That's life. Jeg er heldig da.. jeg er selvstendig nok til å klare meg helt fint på egenhånd, og jeg er ikke avhengig av å ha "noen" i livet mitt. Jeg bare foretrekker det Så begge alternativer er egentlig helt OK.

Anonymous poster hash: fd7ac...9ad

Kvalmt av deg å late som om du stoler 100% på han, da trur jo han at han er i et annet type forhold enn det han egentlig er i

Anonymous poster hash: 99ccb...598

[AnonymBruker]

Kvalmt av deg å late som om du stoler 100% på han, da trur jo han at han er i et annet type forhold enn det han egentlig er i

Anonymous poster hash: 99ccb...598

Akkurat som ikke menn lyver og er utro. ALDRI stol på en mann sier nå jeg.

Anonymous poster hash: 9ff6e...c0f

[AnonymBruker]

Akkurat som ikke menn lyver og er utro. ALDRI stol på en mann sier nå jeg.

Anonymous poster hash: 9ff6e...c0f

Jeg verken lyver eller er utro mot dama.

Anonymous poster hash: 99ccb...598

[AnonymBruker]

Kvalmt av deg å late som om du stoler 100% på han, da trur jo han at han er i et annet type forhold enn det han egentlig er i

Anonymous poster hash: 99ccb...598

Det vet du ikke.

Kvalmt av deg å kommentere slikt.

Anonymous poster hash: fd7ac...9ad

[AnonymBruker]

Jeg verken lyver eller er utro mot dama.

Anonymous poster hash: 99ccb...598

Det sier alle..

Anonymous poster hash: 9ff6e...c0f

[AnonymBruker]

Det sier alle..

Anonymous poster hash: 9ff6e...c0f

Og derfor kan det ikke eksistere menn som faktisk forteller sannheten?

Anonymous poster hash: 99ccb...598

[AnonymBruker]

Det vet du ikke.

Kvalmt av deg å kommentere slikt.

Anonymous poster hash: fd7ac...9ad

Jeg hadde hvertfall blitt jævlig forbanna hvis jeg hadde finni ut at kjæresten min bare hadde jugd hele tia om at hun stoler fullt ut på meg.

Anonymous poster hash: 99ccb...598

[AnonymBruker]

Og derfor kan det ikke eksistere menn som faktisk forteller sannheten?

Anonymous poster hash: 99ccb...598

Det finnes helt sikkert menn som faktisk forteller sannheten. På samme måte som at det sikkert finnes kvinner som alltid forteller sannheten. Poenget er at det er en veldig stor andel som juger, og for oss som har blitt løyet til, og såra, er det særdeles vanskelig å stole på noen igjen. Dette handler ikke om at vi ikke har lyst å stole på menn igjen.. Du aner ikke så lyst jeg har å kaste meg i armene på en mann, bare gi meg 100 % til han og dedikere mitt liv til å gjøre forholdet vårt perfekt, og stole fullt og helt på denne personen, men... noe inni meg setter en stopper for det! En dårlig opplevelse i mitt forrige forhold, gjør at jeg aldri vil være den samme naive jenta igjen. Og det er bare sånn det er. Jeg er ikke en dårlig person - jeg ønsker ingen noe vondt. Jeg bare er redd for å bli såra igjen så jeg "beskytter" meg selv.

Anonymous poster hash: fd7ac...9ad

[AnonymBruker]

Det finnes helt sikkert menn som faktisk forteller sannheten. På samme måte som at det sikkert finnes kvinner som alltid forteller sannheten. Poenget er at det er en veldig stor andel som juger, og for oss som har blitt løyet til, og såra, er det særdeles vanskelig å stole på noen igjen. Dette handler ikke om at vi ikke har lyst å stole på menn igjen.. Du aner ikke så lyst jeg har å kaste meg i armene på en mann, bare gi meg 100 % til han og dedikere mitt liv til å gjøre forholdet vårt perfekt, og stole fullt og helt på denne personen, men... noe inni meg setter en stopper for det! En dårlig opplevelse i mitt forrige forhold, gjør at jeg aldri vil være den samme naive jenta igjen. Og det er bare sånn det er. Jeg er ikke en dårlig person - jeg ønsker ingen noe vondt. Jeg bare er redd for å bli såra igjen så jeg "beskytter" meg selv.

Anonymous poster hash: fd7ac...9ad

Okey, beklager for at jeg var hard. Men jeg synes det er dårlig gjort å lyge til typen om at du stoler fullt på han.

Anonymous poster hash: 99ccb...598

[AnonymBruker]

Helt til jeg møtte en ny.... Nei, vent - jeg har fortsatt et snev av bitterhet boende i meg. Det vil si - etter bruddet med eksen har jeg lært at alle menn kan svikte deg. Og at du dermed er den viktigste personen i ditt eget liv Jeg tillater menn inn i livet mitt, er nå i et nytt forhold, men blir å pleie meg selv først, og sette meg selv først, fordi jeg ikke lenger er så naiv at jeg tror at det finnes noe sånt som en "soulmate" eller "ekte kjærlighet". Også har jeg lært at ingen er uerstattelige, alle kan erstattes. Så ja.. jeg er kanskje fortsatt litt bitter, men det er ikke noe som er særdeles fremtredende i hverdagen. Jeg viser ikke disse tankene overfor min nye partner - jeg bare.., tenker det innerst inne.

Anonymous poster hash: fd7ac...9ad

Dette var ett veldig godt svar.

Jeg er fortsatt litt bitter etter bruddet med eksen for ett halvår siden. Han slo opp med meg under verst tenkelige omstendigheter i mine øyne, og var rett og slett en skikkelig drittsekk. Vi hadde vært sammen i ett par år.

Det stopper meg ikke fra å involvere meg i nye menn, men jeg har tatt en pause fra alle mannfolk, for jeg er ikke klar til å forelske meg enda. Jeg går ikke rundt og depper fordi det ble slutt, jeg har det faktisk mye bedre uten han og hvor jeg er i livet nå. Jeg er fornøyd. Men jeg er sur på meg selv som har latt meg bli rundlurt så til de grader..

Anonymous poster hash: 0590b...b26

[AnonymBruker]

Bitterhet har da sin naturlige forklaring.

Vær snille mot de som har hatt noen dårlige erfaringer. Det er de som trenger det mest :-).

Anonymous poster hash: fcaab...6b6

[AnonymBruker]

Jeg trengte to år, antidepressiva og en del psykologtimer for å komme over bitterheten. Nå har jeg det bedre enn noensinne og dater igjen, men har lært at jeg aldri skal stole 100% på et annet menneske enn meg selv. Når alt kommer til alt er man alene i verden og det skal jeg aldri glemme.

Anonymous poster hash: ff605...c3e

[momo]

Jeg har ikke blitt bitter. Heller ikke mistet troen på det gode i mennesker.

Sist eks, elsket jeg høyere enn noe annet, så forelsket som aldri før, og vi hadde det helt fantastisk sammen. Aldri opplevd noe så bra. Selv om han sviktet flere ganger, og gikk tilslutt. Så ville jeg aldri vært den tiden foruten. Jeg fikk jo oppleve noe helt utrolig. Tiden med han var jo helt fantastisk, det fikk jeg takket være han. Og han var ikke et ondt menneske, han var en som hadde problemer, og det ble til slutt for mye for han.

Så jeg er klar for å elske igjen. Kanskje det går til helvete til slutt, men veien dit er mest sannsynlig fantastisk.

Man må faktisk åpne hjerte sitt, og tørre og satse for å vinne.

[Gjest Blomsterert]

Når du sier "vil ikke møte flere som kan dytte meg ned i gjørma",-er det da med et smil..eller?

Syns den beviser at du er nettopp bitter?

Jeg har blitt dumpet gang på gang på gang. Jeg føler meg ikke bitter i det hele tatt. Men ja, jeg har gitt opp. Gidder ikke møte flere som kan dytte meg ned i gjørma.

Anonymous poster hash: d9a73...866