Til dere som har/har hatt depresjon

[AnonymBruker]

Han jeg dater har omsider innrømmet at han sliter med ensomhet og depresjon.

Dette har vært vanskelig og skamfullt for ham å fortelle,og han er lei seg fordi han har "skjøvet meg unna" som han sa, men etter denne samtalen fikk vi en veldig åpen og god tone. Han sa jeg var det beste som hadde skjedd ham, og jeg svarte det samme. Vi vil begge fortsette å møtes.

Han er nå sykmeldt fra jobb pga depresjonen og føler seg langt nede.Når han er slik isolerer han seg for seg selv. Det kan da gå en stund uten at han tar kontakt, (men han dukker alltid opp igjen).

Nå lurer jeg på hvordan jeg skal håndtere situasjonen når depresjonen er på sitt verste.

Jeg vil ikke mase på ham om han ikke føler seg bra og lage masse stress,men samtidig vil jeg at kontakten opprettholdes på et vis.

Bør jeg ta mer initiativ til å møtes,dra på kino etc..?

Dere som er / har vært deprimerte: Liker dere at folk rundt dere tar kontakt og initiativ til å finne på ting med dere når dere er deprimerte,eller blir det bare enda mer vanskelig da?

Anonymous poster hash: 50c1e...1c5

[AnonymBruker]

Det er veldig individuelt, spør ham hvordan han ønsker at du skal tilnærme deg.

Anonymous poster hash: c28f7...33d

[AnonymBruker]

personlig så setter jeg pris på om noen spør om jeg vil finne på noe. og prøve å involvere meg også. ja. jeg har depresjon. men samtidig, så forventer jeg at den/de som spør, skal akseptere et nei, og heller ikke mase for masse om jeg sier nei. bare si at det er greit, og at vi kan finne på noe en annen dag.

men som nevnt over. det er individuelt hva hver person ønsker. og eneste måten du kan finne ut hvordan han du dater ønsker det, er å spørre han rett ut hva ha foretrekker.

lykke til. synes det er fint at du fortsatt ønsker å møte han. det trur jeg han setter stor pris på

Anonymous poster hash: bca71...b16

[Eirasi]

Jeg sliter med depresjon(pluss en del annet) og jeg stenger meg ofte inne og orker ikke omgås andre. Men jeg har inngått en avtale med de rundt meg at jeg alltid sender en melding dersom de prøver å ringe meg og jeg ikke er i form til å svare. Jeg setter jo pris på at de forsøker å få meg med på ting, og de viser heldigvis forståelse for at jeg ikke makter når jeg sier nei.

For eksempel kan ei venninne ringe og høre om jeg vil være med på kafe, jeg svarer ikke på telefon, men sender melding om at jeg ikke er i form. Hun spør da på melding om jeg vil være med på kafe, jeg sier da nei og kan enten selv foreslå at hun kan komme på besøk om jeg orker det, eller så kan det hende hun spør selv. Av og til får hun ja, av og til nei, men hun respekterer det uansett.

Grunnen til at avtalen om at jeg, uansett form, alltid skal sende en mld for å si fra, var fordi det ble veldig enveis ei stund. De tok alltid initiativ, fikk aldri svar fra meg, de ble lei og ga opp, mens jeg fikk dårlig samvittighet og dermed enda dårligere. I tillegg var jeg så dårlig ei stund at de rundt meg ble veldig bekymret når de ikke fikk tak i meg og jeg aldri svarte. For en som er frisk så er det kanskje vanskelig å forstå at noe så enkelt som å svare på ei melding er vanskelig, så det viktigste er å bare prøve å forstå. Kan jo hende det er helt annerledes for denne personen. Men ikke la det gå utover deg selv,

[Gjest Gneist]

Det er ein ganske kinkig situasjon, det der. Eg sjølv føretrekk å ha rom kring meg, iallfall mesteparten av tida. Om eg er heilt trygg på nokon kan nærleik fungere, men om eg oppfattar det som utrygt på nokon som helst måte kjem det berre til å gjere det verre om nokon finn ut at dei skal gje meg ein klem eller ta på meg i det heile. Eg føretrekk óg stilnad. Om nokon byrjer å prate om dagen sin, fortele vitsar for å få meg i betre humør, eller spørje om korleis det går... det er berre slitsomt. Einkvan kan sjå at det ikkje går særs bra og det ligg så mykje meir under enn berre mangelen på eit smil. Sympatiske blikk og elles den der sympatien som folk så lett viklar seg inn i når dei skal omgåast stakkarar - i mangel på betre ord - kan eg óg godt spare meg for. Eg vil heller ikkje høyre om at tanta di var deprimert ein gong eller at du vart lei deg då hunden din døydde eller at eg burde prøve lavkarbo fordi det hjalp ein kollega.

Men som skriven over her, det er individuelt. Spør han kva han føretrekk! Sjølv om han kanskje ikkje kjenner seg komfortabel nok til å svare heilt ærleg veit han iallfall at du setter hans behov framfor dine eigne.

[dillyduzit]

personlig så setter jeg pris på om noen spør om jeg vil finne på noe. og prøve å involvere meg også. ja. jeg har depresjon. men samtidig, så forventer jeg at den/de som spør, skal akseptere et nei, og heller ikke mase for masse om jeg sier nei. bare si at det er greit, og at vi kan finne på noe en annen dag.

men som nevnt over. det er individuelt hva hver person ønsker. og eneste måten du kan finne ut hvordan han du dater ønsker det, er å spørre han rett ut hva ha foretrekker.

lykke til. synes det er fint at du fortsatt ønsker å møte han. det trur jeg han setter stor pris på

Anonymous poster hash: bca71...b16

Signerer denne.

Lykke til, TS.

[Gjest Hyssingen]

personlig så setter jeg pris på om noen spør om jeg vil finne på noe. og prøve å involvere meg også. ja. jeg har depresjon. men samtidig, så forventer jeg at den/de som spør, skal akseptere et nei, og heller ikke mase for masse om jeg sier nei. bare si at det er greit, og at vi kan finne på noe en annen dag.

men som nevnt over. det er individuelt hva hver person ønsker. og eneste måten du kan finne ut hvordan han du dater ønsker det, er å spørre han rett ut hva ha foretrekker.

lykke til. synes det er fint at du fortsatt ønsker å møte han. det trur jeg han setter stor pris på

Anonymous poster hash: bca71...b16

Sånn følte jeg det også

[AnonymBruker]

Åpne for muligheten til å finne på noe er alltid positivt, så man føler at man er " velkommen" og ønsket. Når man er deprimert kan man ofte føle hele verden er i mot en.

Anonymous poster hash: 18580...92f

[AnonymBruker]

Har selv hatt/har litt fremdeles deperesjon.
Det som hjelper er å være sosial med venner, og å trene.
Det verste er når man går hjem full alene etter byen, og blir
sittende å tenke. Ikke lurt å drikke så ofte.

Anbefaler denne till alle med depresjon.


http://www.youtube.com/watch?v=XiCrniLQGYc

Kjempefin video som gir et perfekt innsyn i depresjon

Anonymous poster hash: 19bff...7d0

[AnonymBruker]

ts her.

Takk for mange gode svar:)Dette hjelper meg mye.

Jeg har spurt om han foretrekker selskap eller å være alene,men fikk et litt vagt svar.

Kanskje det varierer hva man ønsker der og da?

Han svarte han ikke ville jeg skulle bli nedfor av å være sammen med ham når han ikke var bra, og at jeg fortjente bedre enn det.

Men etter at jeg sa jeg alltid koste meg i hans nærvær,og at han kunne være seg selv når vi møtes uten å tenke på å late som alt er ok, så virket han glad for å høre det og han tok selv initiativ til en ny date. Dagen etter kom derimot kontrabeskjed om at han ikke følte seg bra. Virker som han kanskje vil møtes men ikke klarer det akkurat nå. .

Anonymous poster hash: 50c1e...1c5

[AnonymBruker]

Kan legge til at jeg svarte jeg forstod hvis han strengte litt tid for seg selv,

og at han måtte gi en lyd om det var noe jeg kunne gjøre for ham.

Som Gneist skrev om over her, vil jeg ikke stakkarslig- og sykeliggjøre ham,men samtidig vise at jeg er forståelsesfull og er der for ham om han ønsker det.

ts

Anonymous poster hash: 50c1e...1c5

[kari2]

Det syns jeg det virker som du klarer godt:)

[AnonymBruker]

Det syns jeg det virker som du klarer godt:)

Takk:) Prøver å ta en dag og en uke ad gangen og håper ting går i riktig retning:)

Anonymous poster hash: 50c1e...1c5

[AnonymBruker]

Da jeg var deprimert skjøv jeg alle rundt meg vekk. Ikke fordi jeg ikke ønsket å ha kontakt med dem, men fordi jeg var redd for å være til bry og problemer. Snakk med han og spør hva han ønsker du ts! lykke til!

Anonymous poster hash: 0fadd...52d