Personlighetsforstyrrelse?

[AnonymBruker]

Jeg er en jente på 25 år som i alle år har hatt problemer med å bli kjent med folk, få jobb, fremstå som en normal person i det heletatt. Jeg unngår personer som er populære og fremtredende og jeg trives best alene men samtidig savner jeg venner, lurer på om det er noen andre her med personlighetsforstyrreser av type unnvikende el. som ønsker det samme og har råd, synes det er en for ung alder til å gi opp og jeg ønsker virkelig et liv, så jeg håper det finnes andre som kjenner seg igjen og som kan gi svar og hjelp.

Anonymous poster hash: f6cf4...02a

[AnonymBruker]

Jeg har unnvikende personlighetsforstyrrelse. Jeg savner å ha venner, og vet ikke helt hvordan jeg skal klare å skaffe meg et nettverk. Jeg er veldig ensom.

Anonymous poster hash: 2412b...c36

[WubWub]

jeg har unnvikende personlighets forstyrrelse det blir verre med tiden dessverre!

[AnonymBruker]

Har dere noen tips, noen ting dere har gjort som har bedret livskvalitet? Jeg føler at ingenting gir meg lykke og tilog med de tingene jeg elsker og som før har gitt meg noe nå føles kynisk og likegyldig som om det ikke betyr noe, mangler en følelse og et liv, jeg ønsker virkelig å ha venner som har det sånn, kjenne noen som vet hvordan det er..

Anonymous poster hash: f6cf4...02a

[AnonymBruker]

Ikke lett nei.

Jeg har det selv, og er heldig med mine to venninner som forstår...

Syns det ble lettere med alderen jeg.

Var faktisk 30 år da jeg følte det bedre.

Rådet er å være åpen om det etter litt tid.

Vi sliter alle med vårt. Sånn er livet.

Lykke til TS. Du kan få bedre dager!

Med venner som mine. De eksisterer :-)

Anonymous poster hash: 157b4...e88

[altflyter]

Jeg har flere diagnoser... blant annet unnvikende. Jeg har fått veldig mye hjelp både av psykolog og andre mennesker i behandlingsapparatet. Eneste rådene jeg kan gi deg er:

- Be om hjelp, og ta imot den hjelpen du får

- Ikke gi opp. Det blir bedre

- Det tar tid. Babysteps.

Jeg heier på deg

[kirsebær3]

G

Endret 15. februar 2014 av kirsebær3

[AnonymBruker]

De som kjenner seg igjen; vær så snill og si hvordan dere har det:-/ orker ikke være helt alene, hvem er dere andre med unnvikende pf? Noen som vil snakke?

Anonymous poster hash: f6cf4...02a

[Gjest BettyBoop]

Gjerne det hjelper å utsette seg for sosiale situasjoner som er skumle? Ikke vet jeg.

[Mord-Sith]

Jeg har og unnvikende pf. Er veldig vanskelig å forholde seg til andre, og å utsette seg for ting hjelper liksom aldri. Gruer meg alltid like mye når jeg "må" være sosial.

Jeg har isolert meg veldig mye, og har egentlig ingen venner. Det er min feil siden jeg ikke tør slippe noen inn. De som muligens har prøvd har jeg dyttet vekk.

[Gjest Gneist]

Eg hev uspesifisert personlegdomsforstyrring. Er ikkje spesielt engsteleg av meg, men eg er liksom aldri heilt på same bølgelengd som andre, og ikkje hev eg store interessa for dei heller. Å fremstå som normal hev eg gitt opp for lengst. Kva eg er forandrar seg konstant og ingating gjer meining i lengda, så kvifor gidde?

[hopeful]

jeg har engstelig/unnvikende personlighetsforstyrrelse. blir 22 i år, og fikk diagnosen for drøyt et år siden. men har hatt det lenge uten å vist det. jeg er veldig engstelig av meg. redd for sosiale sammenhenger, for oppmerksomheten jeg kan risikere å få. redd for å gå i samme butikken to ganger på rad. frykten for å bli gjenkjent. jeg mister stadig vennene mine. etter å ha mistet mange venner opp igjennom tiden. så valgte jeg å være åpen om det, jeg startet gradvis, og fikk hjelp til å kontakte helsepersonell gradvis, pga at jeg har veldig store problemer psykisk. har selv flere diagnoser, men etter at jeg fikk mine diagnoser (ingen fake diagnoser som jeg fikset selv, da jeg knapt hadde hørt om noen av diagnosene psykiateren ga meg), så leste jeg meg litt opp på de, og forsto at de fleste diagnosene mine hang veldig sammen. de gikk liksom inn i hverandre, og jeg forsto at det var en sammenheng. men jeg sliter veldig med personlighetsforstyrrelsen og det hele.

jeg har desverre ingen gode råd til deg, da jeg er veldig desperat der selv. men jeg kan ihvertfall fortelle deg at du ikke er aleine, om ikke annet

[AnonymBruker]

Hva er det sterkeste kjennetegnet på diagnosen? Er det noe som kan vare livet ut? Det skrives jo at frykten for å bli satt i fokus og å være i sosiale sammenhenger ikke blir borte selv om man utsetter seg for det, så hva kan man gjøre for at det blir bedre?

Hva er det som utløser diagnosen?

Nå ble det litt vel mye grubling og spørsmål på nattestid, men hadde vært fint om noen hadde noen fornuftige svar:)

Anonymous poster hash: 39c57...4e9