Dagene går på repeat

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er en jente på 22 og må skrive det her da jeg plutselig følte en enorm tomhet. Alle rundt meg lever tilsynelatende livene sine kjempebra, trives, har flotte folk rundt seg og alt er perfekt.

For meg føles det som om jeg kun eksisterer. Jeg har jobb, men ingen venner, og kun noen få familiemedlemmer jeg ser noen få ganger i uken. Jeg har ingen interesser - det har sosial angst og depresjon tatt fra meg. Det eneste som får tiden til å gå er film eller TV eller nettet.

Jeg gjorde ikke ferdig videregående, delvis på grunn av at jeg ikke hadde noe peiling på hva jeg vil, delvis på grunn av depresjonen/angsten og helseproblemer. Og jeg er ikke motivert til skole, så utdannelse blir det ikke på meg. Jeg har jobb, kun 50%, da det er det eneste helsen tillater. Det er en veldig lite fysisk krevende jobb, og jeg ser for meg at det er det eneste jeg kan jobbe med. Jeg bor for meg selv, og etter husleie/strøm/forsikringer/telefon er betalt er det lite igjen. De fleste interesser koster jo penger.

Jeg har så lyst til å utrette mye. Jeg har lyst til å bli husket av folk, og at jeg får flere telefonsamtaler og SMS'er enn fra mamma. Jeg har lyst til å gjøre folk glade, jeg har lyst til å være glad. Og selv om jeg fikk orden på depresjonen og angsten, hva så? Jeg er så bevegelseshemmet at jeg uansett ikke hadde fått til å utrette mye. Jeg sitter ikke i rullestol, men jeg klarer ikke gå lenge før beina svikter.

Noen som har sett filmen Groundhog Day? Sånn kjennes det ut. Stå opp, dra på jobb, se på tv, sov. Stå opp, dra på jobb, se på tv, sov. Stå opp, dra på jobb, se på tv, sov.

Anonymous poster hash: 81a9a...910

[AnonymBruker]

Får du noe behandling for depresjon og angst? Kan jeg spørre hva slags fysisk sykdom du har?

Forstår veldig godt at situasjonen du lever i nå føles håpløs! Jeg har dessverre ingen gode råd å komme med, men vet det er vondt å gå med en tomhet. Det er spesielt vanskelig når man ser de rundt seg klarer seg så bra og har så mye glede, når man selv ikke kan ta del i dette. Man skal dog huske at i dag skal alle fremstå som perfekte og at de lever det perfekte liv. Det er ikke alltid de enkelte har det like bra selv om det ser slik ut utad

Anonymous poster hash: 373f6...855

[AnonymBruker]

Jeg har fått tidligere, men det hjalp ikke så mye. Jeg skal forsøke på det igjen så snart jeg får motet meg opp til det. Sykdommen er ikke så nøye, men jeg kan si at det gjør gange utrolig vanskelig.

ÅååÅååÅh jeg blir så oppgitt. Jeg kan ikke huske sist jeg gjorde noe med noen som ikke er familie. Jo, forresten, det var faktisk før jul 2012, men det teller ikke, for det var av ren høflighet hun kom på besøk.

Anonymous poster hash: 81a9a...910

[AnonymBruker]

Kjenner igjen dette. Dagene mine går også på å så opp, spise, spille, spise.. Ja, TV osv.
Ingen sosialliv pga angst og depresjon. Men tror det er lurt av deg å få behandling for dette, evt medisin?

Det får jeg nå isåfall, og glad jeg har det, håper det kan hjelpe meg å få livet tilbake.

Å eksponere angsten på egenhånd er ikke enkelt, må få et lite spark bak..

Anonymous poster hash: 6dac9...990

[Galactica]

Har du et lokallag av Dyrebeskyttelsen eller lignende i nærheten? Kan du melde deg som kattekoser? Når mange katter er samlet på et begrenset område går de ofte oppå hverandre og blir litt stressa av det, og de trenger fysisk kontakt med mennesker for å bli klare til omplassering. Det er rolig arbeid, du sitter bare der og klapper, koser og børster hjemløse katter, og det som virker som en bitteliten ting kan føles uhyre meningsfylt. Kontakt med dyr kan gi en stund med ro i sjela, og det trenger vi alle innimellom.

[2shy]

Jeg vet dette høres "enkelt" ut, men du må jobbe med deg selv og hvordan du ser situasjonen din. Slutte å se på deg selv som et offer og finne fokus på noe som gir deg glede og mestringsfølelse.

Dette er ikke gjort på 1 dag, det krever mye mentalt arbeid.

Det er selvsagt viktig at du får hjelp med angst og depresjonen (er de relatert til sykdommen?), men det er viktig at du viser deg selv den respekten at du endrer måten du ser ting på.

Sett deg små og overkommelige mål. Fokuser på det du klarer fremfor det du ikke klarer. Det kan være vanskelig å finne noe å glede seg over når man sliter psykisk, men kanskje du kan huske en gang hvor du var frisk, hva som interesserte deg da?

Jeg husker da jeg lå på det sykeste med ME, jeg kunne knapt reise meg for annet ennå gå på do. Jeg var på vei til å bli pleietrengende. Det var vanskelig å finne noe mening eller fokusere på noe annet enn elendigheten som foregikk, men i en gradvis prosess gjorde jeg mye mentalt arbeid som gikk ut på å finne gode følelser rundt meg selv og situasjoner, og ting jeg likte å gjøre før. Ting jeg kanskje alltid hadde hatt lyst til, men tenkt "det går ikke". I dag gjør jeg de tingene jeg aldri trodde jeg kom til å gjøre igjen. Det betyr ikke at jeg er frisk og alltid klarer å gjøre de tingene, men jeg fokuserer på det jeg har klart fremfor det jeg ikke har klart,

Kjenn dine begrensninger, men aldri begrens deg selv!

Ikke vær så opptatt av hva du har utrettet eller skal utrette. Jeg skal si deg det at hvis du klarer å snu på tilværelsen din, så har du prestert mye. Og det vil igjen innebære at du vil være til inspirasjon for andre. Gi deg selv den tiden du trenger.

Jeg er helt sikker på at du klarer å finne 5 positive ting med dagen i dag, hvis du endrer måten du ser ting på. Jeg hjelper deg gjerne

[2shy]

Har du et lokallag av Dyrebeskyttelsen eller lignende i nærheten? Kan du melde deg som kattekoser? Når mange katter er samlet på et begrenset område går de ofte oppå hverandre og blir litt stressa av det, og de trenger fysisk kontakt med mennesker for å bli klare til omplassering. Det er rolig arbeid, du sitter bare der og klapper, koser og børster hjemløse katter, og det som virker som en bitteliten ting kan føles uhyre meningsfylt. Kontakt med dyr kan gi en stund med ro i sjela, og det trenger vi alle innimellom.

Dette var et veldig godt råd! Kontakt med dyr er veldig terapeutisk og beroligende i seg selv, og hvis du i tillegg kan hjelpe et dyr så vil det være ekstra meningsfullt. Selv om det kan høres lite og banalt ut så er det garantert de små tingene som har en tendens til å føles som stort.

Jeg vil også si at selv om andre sine liv virker perfekt på utsiden, så er de sjeldent det. Mange lever for å holde på en fasade. Ikke sammenlign deg med dem, for alt du vet har de tunge ting å stri med selv.

Endret 14. februar 2014 av 2shy