Til Kvinner, hva ville DU valgt?

[Gjest New_Girl]

Jeg hadde valgt alternativ 2.

Jeg er ikke noen karrierekvinne. Jeg liker trygge og stabile rammer og jeg trives best hjemme. Alternativ 1 hadde altså ikke vært verdt det selv om lønna er høyere.

[AnonymBruker]

Dette endrer jo mye for min del, det begynner å høres ut som om du er på randen av utbrenthet egentlig. Du må ta en prat med mannen din, før du i det hele tatt involverer resten av familien, uansett så kommer du ikke unna at dette vil ha en effekt på alle. Og som du selv sier så har resten blitt vant med livsstilen deres, og kommer ikke til å like endringene.

Første steg er vel å ta en skikkelig prat med mannen din?

Anonymous poster hash: f3509...a45

Du har nok rett når det gjelder utbrenthet. Men jeg kan ikke tillate meg selv å tenke slik.

Har altfor mange som er avhengig av meg i det daglige.

Jeg har snakket med han, derfor jeg ønsket råd her fra.

Han mener jeg er egoistisk hvis jeg velger Alternativ 2 da dette fører til dårligere økonomi.

Han sier han forstår at jeg ønsker mer tid sammen med familien, og at de ønsker det

også, men at vi alle trenger disse pengene fordi vi er lykkeligere nå enn vi var før.

Ja det stemmer nok at han er det, men jeg er ikke det. Når han fremstiller det som om

barna er mer lykkelige nå, enn tidligere, føler jeg at jeg ikke er nødvendig i det daglige

og får dårlig samvittighet for at jeg tenker på Alternativ 2 som fører til mindre penger.

Men på sikt tror jeg egentlig barna ville likt mer å ha mamma mer hjemme.

For de som vil si at det høres ut som mannen min utnytter meg.

Det er ikke slik, han elsker meg, men han har alltid vært "fattig" før og elsker livsstilen

han har fått med meg nå. Jeg har hatt mye penger i oppveksten, og vi har det økonomisk

sett veldig bra nå. Men jeg og mann har hatt mange år med dårlig økonomi tidligere,

hvor vi kranglet mye om penger. Det gjør vi ikke lenger. Det er dette som holder meg igjen.

Men samtidig så betyr ikke status og penger så mye for meg som fritid, kjærlighet, familie.

Jeg er ikke en veldig materialistisk person. Sikkert fordi jeg vokste opp med en familie

som var det, og så baksiden av det.

Anonymous poster hash: 1eddf...baf

[tingeling]

Kjære TS

Jeg er en av de som jobber mye, reiser mye med jobben og tjener godt, så jeg vet hvor umulig det føles å kutte ned.

Samtidig tenker jeg at dette er det livet vi har. Du vil neppe angre på det hvis du valgte å kutte ned til en slags vanlig % i noen år, men det er ikke usannsynlig at du vil angre på å ha jobbet for mye, ihvertfall når du jobber så mye som du gjør.

Spørsmålet er om dere virkelig trenger å kutte levestandarden så mye? Lån kan reforhandles, kanskje bare betale renter noen år?

Det andre jeg tenker er at det kan hende du kan høre med sjefen din ( hvis du ikke er selvstendig) om dere kan organisere arbeidet annerledes? Det er ikke normalt å jobbe så mye i de fleste yrker, selv ikke toppledere jeg kjenner gjør det, og kanskje noe er selvpålagt?

Så mitt forslag er at du 1) snakker m sjefen din og 2) ser på om dere kan gjøre noen grep slik at økonomien i hverdagen ikke endres så mye hvis du tar alternativ 2.

[absinthia]

Jeg har vært helt utbrent pga for mye jobb og hadde valgt alt. 2 - bare tull å gi det beste av seg til jobben for så å kanskje treffe veggen hardt og brutalt.

[Trimsi]

Vanskelig valg dette her, men jeg ville nok landet på alternativ 2.

Man har bare ett liv, barna mine er barn bare en gang, jeg har mange år igjen som yrkesaktiv og selv om penger kan skape trygghet, kan de ikke måle seg mot gleden med å tilbringe tid sammen med familien jeg elsker. Jeg tror også jeg ville satt pris på en noenlunde forutsigbar hverdag...

[Marie90]

Kommer an paa flere faktorer. Type marked, om begge stillinger forer til verdifull erfaring jeg kan dra nytte av senere. Ogsaa familie situasjonen - hvordan tjener mannen, hva slags okonomi har vi, er det laan aa betale ned.

Hvis barna er 6 og 10 aar er de ikke lenger saapass smaa at de trenger full oppmerksomhet. Kan ikke si noe sikkert, men under de rette omstendighetene hadde jeg kanskje valgt 1 - men som sagt, det kommer an paa. Det skal vaere forbasket bra betalt for at jeg skulle finne det verdt det, og selv da ville jeg ikke beholdt jobben i evigheter.

[Gjest Mupsi]

Alternativ 1, men med en slags tidsfrist. At jeg bare skulle jobbe der i x antall år til før jeg hadde beveget meg mot en litt mindre stressende jobb. Da har man muligheten til å planlegge økonomien for fremtiden også.

[AnonymBruker]

Men det er jo ikke riktig at du skal jobbe 12 timer hver eneste dag + helger. Kan du ikke høre med jobben din om det er mulig å ansette flere? Få hjelp til noen av oppgavene dine?

Anonymous poster hash: 40594...b60

[Atrix]

Det er ikke noe fasitsvar på det du spør om her.

Svaret er så lett eller vanskelig som at du selv må ta stilling til hvordan du vil leve livet ditt .

Men du har iallefall ingen moralske eller etiske forpliktelser til å dra 12 timers dager, 5 dager i uken. Hverken i forhold til din mann, barna dine eller overordnede.

Endret 13. februar 2014 av Atrix

[mandel92]

Jeg ville uten tvil valg alternativ 2. Å jobbe mye er noe som gjør meg forferdelig sliten, og ikke det jeg kunne tenke meg. Jeg jobber for å leve, lever ikke for å jobbe.

[AnonymBruker]

Jeg hadde helt klart valgt alternativ 2, og jeg er glad i å bruke penger..

Livet ditt består jo stort sett av jobb, det hadde ikke jeg vært interessert i, selv om jobben er aldri så spennende. Jeg ville vært mer sammen med barna mine, men jeg vil også ha tid til meg selv og mine ting.

Jeg liker å være sammen med venninner, lese bøker, gå på kino, yoga, være med datteren min og mye, mye mer. Dette hadde jeg aldri fått til med alternativ 1. Litt trist må det vel også være for barna å se mamman sin så lite ( det samme gjelder for fedre) tenker jeg.

Barn blir ikke lykkeligere av å ha mye penger mellom hendene. Både barn og voksne blir ulykkelige av å ha for lite, aldri en ferie, ikke det utstyret de trenger, god mat osv., men dere er jo ikke der om dere velger alternativ 2.

Jeg hadde blitt skuffet over mannen min hvis han foretrakk alternativ 2. Men det høres ut som om mannen din har det som plommen i egget, og at han vil fortsette å ha det sånn.

Lykke til uansett hva du velger :-)

Anonymous poster hash: b5bca...ad1

[AnonymBruker]

Husk på at du er en kvinne, ikke en mann. Jeg tviler på at du vil trives med alternativ 1. Å være hjemme og passe på barna er det du vil trives med. Ikke noe vondt ment, vi menn er bare skapt forskjellig fra dere kvinner.

Anonymous poster hash: c4cb3...c79

[Hettemaake]

Jeg ville gått for alternativ 2. Jeg tror ikke jeg vil sitte om 15 år og angre på at jeg ikke tjente bedre, men det er ganske sannsynlig at jeg ville angret på at jeg mistet verdifull tid med min familie. Det er tross alt noe man aldri får tilbake. Penger kan man tjene senere.

[AnonymBruker]

Hvis du tjener så innmari mye i alt1, skjønner jeg ikke at det skal være krise å gå ned 200 000/år?

Kanskje mannen kan jobbe litt mer hvis du går litt ned?

Jeg ville prioritert tid med barna, men nå har jo du valgt som du har gjort såpass lenge, iom at barna er ganske store. Så for deg er kanskje alt1 riktig.

Anonymous poster hash: 531b3...516