Til Kvinner, hva ville DU valgt?

[AnonymBruker]

Jeg har for øyeblikket ett dilemma jeg sliter med å finne ut av.

Tenkte derfor det ville være fint å høre andre kvinners synspunkter

på dette, og hva de ville valgt.

Hvis valget var å bli i en jobb du har blitt forfremmet til, ett typisk

"høy status yrke" med utrolig god lønn, mange goder, men hverdagen

bestod av uforutsigbarhet, utrolig mye jobb, såpass mye jobb at du

sjelden eller aldri har fri eller mulighet til ferie/planlegge ting sammen

med familie. Har ikke overtidsbetaling da dette er jobb med fast årslønn.

(Har 2 barn 6 + 10 år) Du vet at barna lider ingen nød,

da de koser seg med far mens du var yrkesaktiv og levde ut drømmene

dine. Men det går på bekostning av det å kunne gjøre typiske

"mamma-ting". Økonomisk sett det aller beste valget.

Det andre valget er å ta den samme typen jobb i en annen bedrift.

Så du beholder samme yrkes-status (sjefsstilling), du får forutsigbare

dager med "normal" arbeidstid (så langt "normal" arbeidsdag finnes i

dette yrket da) med noe overtid, men ikke i nærheten av det du har per i dag.

(som du ikke har overtidsbetaling for da dette er jobb med fast årslønn)

Mer mulighet for å få ta ut ferie, planlegge, rekke hverdagsaktiviteter i

perioder. Men lønna er MYE lavere, så økonomisk sett må mye endres

på. Det er snakk om over kr 200.000,- lavere per år, kanskje mer.

Noe som fører til drastiske endringer i familiens økonomi som du

egentlig ikke ønsker. Men fordelen er å være en mer tilstedeværende

mamma for barna.

Hva ville du sagt at veier mest, og hva ville du valgt?

Anonymous poster hash: 1eddf...baf

Anonymous poster hash: 1eddf...baf

[AnonymBruker]

Alternativ 1.

Anonymous poster hash: 732cf...801

[AnonymBruker]

Alternativ 1.

Anonymous poster hash: 732cf...801

Interessant, hvorfor? Begrunnelse takk :-)

Anonymous poster hash: 1eddf...baf

[Sofie_22]

Litt usikker, kanskje alternativ 1 dersom jeg hadde trivdes godt i den jobben. Men når jeg tenker meg godt om tror jeg at jeg hadde gått for alternativ 2. Penger kan du tjene mer av senere når barna har blitt eldre. Tiden med barna når de er små kan du ikke få igjen.

Hvor lange dager er det snakk om ved alternativ 1? Vil du da ha tid til barna etter jobb og i helger?

Endret 13. februar 2014 av Sofie_22

[AnonymBruker]

Litt usikker, kanskje alternativ 1 dersom jeg hadde trivdes godt i den jobben. Men når jeg tenker meg godt om tror jeg at jeg hadde gått for alternativ 2. Penger kan du tjene mer av senere når barna har blitt eldre. Tiden med barna når de er små kan du ikke få igjen.

Hvor lange dager er det snakk om ved alternativ 1? Vil du da ha tid til barna etter jobb og i helger?

Ettersom godene er såpass mye i Alternativ 1 så trodde også jeg at jeg ville trives med dette.

Men jeg ser nå at jeg savner samværet med familien. Barn og mann forstår og har vært med på

dette valget. De har hverandre i hverdagen og finner på mye gøy sammen, og derfor lider de ingen

nød, mens jeg selv savner å være "mamma". Nettopp en av grunnene til at jeg har dette dilemmaet

nå er fordi jeg også tenker på den saken at barna er små, jeg ønsker tiden sammen med dem frem

til de blir tenåringer og har for mye å gjøre til å ha tid til en kjedelig "mamma".

Det største problemet blir hvordan klare det økonomisk, de andre i familien har lagt seg til en viss

standard nå, og koser seg med at mamma tjener mye penger som de bruker og har det gøy med.

Alternativ 1 tilsvarer normalt å jobbe fra 08:00-20:00 hver dag, noen dager så lenge som til 22:00,

og noen dager reise kl 16:00 og jobbe hjemmefra utover kvelden. Dette er normalen i de ikke

hektiske periodene, hvor man stort sett rekker hjem for å hive i seg noe mat før man fortsetter å

jobbe utover kvelden/natta hjemmefra. Helger kan man ta seg fri hvis noe ikke "dukker opp plutselig"

eller hvis det ikke er tidsfrister som må overholdes. Det blir mye kveldsjobbing i helgene når barna

sover. Forsøker å legge dette til etter leggetid, og sitte på pc å jobbe utover kveld/natt.

Anonymous poster hash: 1eddf...baf

[AnonymBruker]

Interessant, hvorfor? Begrunnelse takk :-)

Anonymous poster hash: 1eddf...baf

Det gir bedre økonomi, i tillegg har de faren som er tilstede.

Millioner av menn har valgt alt. 1 før, og de fleste barna har endt opp helt greit, hvorfor skal ikke du kunne gjøre det da?

Anonymous poster hash: 732cf...801

[AnonymBruker]

Ettersom godene er såpass mye i Alternativ 1 så trodde også jeg at jeg ville trives med dette.

Men jeg ser nå at jeg savner samværet med familien. Barn og mann forstår og har vært med på

dette valget. De har hverandre i hverdagen og finner på mye gøy sammen, og derfor lider de ingen

nød, mens jeg selv savner å være "mamma". Nettopp en av grunnene til at jeg har dette dilemmaet

nå er fordi jeg også tenker på den saken at barna er små, jeg ønsker tiden sammen med dem frem

til de blir tenåringer og har for mye å gjøre til å ha tid til en kjedelig "mamma".

Det største problemet blir hvordan klare det økonomisk, de andre i familien har lagt seg til en viss

standard nå, og koser seg med at mamma tjener mye penger som de bruker og har det gøy med.

Alternativ 1 tilsvarer normalt å jobbe fra 08:00-20:00 hver dag, noen dager så lenge som til 22:00,

og noen dager reise kl 16:00 og jobbe hjemmefra utover kvelden. Dette er normalen i de ikke

hektiske periodene, hvor man stort sett rekker hjem for å hive i seg noe mat før man fortsetter å

jobbe utover kvelden/natta hjemmefra. Helger kan man ta seg fri hvis noe ikke "dukker opp plutselig"

eller hvis det ikke er tidsfrister som må overholdes. Det blir mye kveldsjobbing i helgene når barna

sover. Forsøker å legge dette til etter leggetid, og sitte på pc å jobbe utover kveld/natt.

Anonymous poster hash: 1eddf...baf

Jeg ser egentlig ikke hvorfor du vil velge å ha verre økonomi for å "tilfredsstille dine egne følelser". Jeg setter dette i gåseøyne fordi du selv sier barna har det faktisk ganske bra, de har faren til stede, dere har en god økonomi og en trygg hverdag. Så den eneste grunnen til at du ønsker å endre dette "trygge rammene" til å bli "mer kaotiske og utrygg ramme med tanke på økonomi" er dine egne følelser.

Jeg har forståelse for at du savner å være mamma, og at du føler du går glipp av ting - men gjør du egentlig det? Du har lange arbeidsdager + helgene om ting dukker opp, men du har muligheten til å jobbe hjemmefra, og selv om det ikke er ensbetydende med at du har "fri" til å være med dem, så er du i nærheten.

Hva hvis du faktisk velger å gå fra alternativ 1 til alternativ 2, dere får ikke bare verre økonomi som du sier selv men du kaster hele familien inn i en ny tilværelse som kommer til å ta tid til å bli vant med. Dermed blir du også kanskje den som får skylden fordi du "ødela" en ting som fungerte i det store og hele bildet. Du får kanskje mer tid med barna dine, men hva er følgene? Med 200 000 mindre i året, noe som er mye! Må mannen din jobbe mer, og/eller du må ha en ekstra jobb for å få endene til å møtes. Da får du nødvendigvis ikke mer tid med barna dine, omtrent like mye tid + økonomiske utfordringer.

Du jobber i helgene og sier du om noe ikke dukker opp. Er det ingen muligheter for at du tar deg et par timer fri en dag i uken og er med familien din, og heller henter deg inn dagen etter?

Anonymous poster hash: f3509...a45

[Rosewood]

Jeg hadde valgt nr. 2, rett og slett fordi jeg ikke hadde trives med å måtte jobbe så mange timer om dagen, jeg ville hatt mer tid til å være hjemme og tilbringe tid med barna.

[Sofie_22]

Ettersom godene er såpass mye i Alternativ 1 så trodde også jeg at jeg ville trives med dette.

Men jeg ser nå at jeg savner samværet med familien. Barn og mann forstår og har vært med på

dette valget. De har hverandre i hverdagen og finner på mye gøy sammen, og derfor lider de ingen

nød, mens jeg selv savner å være "mamma". Nettopp en av grunnene til at jeg har dette dilemmaet

nå er fordi jeg også tenker på den saken at barna er små, jeg ønsker tiden sammen med dem frem

til de blir tenåringer og har for mye å gjøre til å ha tid til en kjedelig "mamma".

Det største problemet blir hvordan klare det økonomisk, de andre i familien har lagt seg til en viss

standard nå, og koser seg med at mamma tjener mye penger som de bruker og har det gøy med.

Alternativ 1 tilsvarer normalt å jobbe fra 08:00-20:00 hver dag, noen dager så lenge som til 22:00,

og noen dager reise kl 16:00 og jobbe hjemmefra utover kvelden. Dette er normalen i de ikke

hektiske periodene, hvor man stort sett rekker hjem for å hive i seg noe mat før man fortsetter å

jobbe utover kvelden/natta hjemmefra. Helger kan man ta seg fri hvis noe ikke "dukker opp plutselig"

eller hvis det ikke er tidsfrister som må overholdes. Det blir mye kveldsjobbing i helgene når barna

sover. Forsøker å legge dette til etter leggetid, og sitte på pc å jobbe utover kveld/natt.

Anonymous poster hash: 1eddf...baf

For meg høres det ut som du egentlig helst vil gå for alternativ 2, men at du er usikker på om dette er til det beste for resten av familien (?) Tror du ikke at du muligens kommer til å angre senere dersom du vegler alternativ 1? Selv om de har mye tid med far, så tror jeg de ville satt pris på mer tid med deg, tror du ikke?

[Silfen]

To. Penger er ikke verdt familirforsakelsen. alt en forårsaker.

[Sofie_22]

Jeg ser egentlig ikke hvorfor du vil velge å ha verre økonomi for å "tilfredsstille dine egne følelser". Jeg setter dette i gåseøyne fordi du selv sier barna har det faktisk ganske bra, de har faren til stede, dere har en god økonomi og en trygg hverdag. Så den eneste grunnen til at du ønsker å endre dette "trygge rammene" til å bli "mer kaotiske og utrygg ramme med tanke på økonomi" er dine egne følelser.

Jeg har forståelse for at du savner å være mamma, og at du føler du går glipp av ting - men gjør du egentlig det? Du har lange arbeidsdager + helgene om ting dukker opp, men du har muligheten til å jobbe hjemmefra, og selv om det ikke er ensbetydende med at du har "fri" til å være med dem, så er du i nærheten.

Hva hvis du faktisk velger å gå fra alternativ 1 til alternativ 2, dere får ikke bare verre økonomi som du sier selv men du kaster hele familien inn i en ny tilværelse som kommer til å ta tid til å bli vant med. Dermed blir du også kanskje den som får skylden fordi du "ødela" en ting som fungerte i det store og hele bildet. Du får kanskje mer tid med barna dine, men hva er følgene? Med 200 000 mindre i året, noe som er mye! Må mannen din jobbe mer, og/eller du må ha en ekstra jobb for å få endene til å møtes. Da får du nødvendigvis ikke mer tid med barna dine, omtrent like mye tid + økonomiske utfordringer.

Du jobber i helgene og sier du om noe ikke dukker opp. Er det ingen muligheter for at du tar deg et par timer fri en dag i uken og er med familien din, og heller henter deg inn dagen etter?

Anonymous poster hash: f3509...a45

Men det burde jo tas hensyn til mors følelser også. Hun skal jo ikke måtte ofre seg så mye for familien kun for at de skal ha penger nok til å opprettholde en "dyr livsstil".

Endret 13. februar 2014 av Sofie_22

[AnonymBruker]

Jeg hadde valgt alternativ nr 2 av flere grunner enn at jeg bare ønsker å være mamma. Jeg trenger fritid og hvile også for min egen del, jeg er ingen person som ville trivdes med så mye jobb og ingen mulighet til å drive med hobbyer eller noe så banalt som å planlegge ferie (noe som uansett er vanskelig for mannens jobb er mer alternativ nr1...så jeg vet godt hva det innebærer for alle parter! Jeg hadde glatt foretrukket at hans jobb var mer som alt nr2! Ja, jeg støtter han i jobben han har nå, men innerst inne ønsker jeg en mer tilstedeværende mann...).

Det er ikke gitt at slik jobbytte trenger bli dramatisk økonomisk heller. Det er neppe snakk om å gå fra 400 000 i lønn til 200 000, noe som utgjør en halvering av lønna, men sannsynligvis en prosentvis mye mindre reduksjon (f.eks. om du tjener 600 000 vs 800 000).

Anonymous poster hash: 50f78...136

[AnonymBruker]

For meg høres det ut som du egentlig helst vil gå for alternativ 2, men at du er usikker på om dette er til det beste for resten av familien (?) Tror du ikke at du muligens kommer til å angre senere dersom du vegler alternativ 1? Selv om de har mye tid med far, så tror jeg de ville satt pris på mer tid med deg, tror du ikke?

Jo, jeg ønsker selv helst å gå for alternativ 2 da jeg verdsetter familien min og tiden med dem høyt.

Jobben vil jo bli den samme, men fritiden blir relativt mye mer med alternativ 2.

Dermed vil jeg få tilbake muligheten til å være en tilstedeværende mamma for barna mine.

Jeg tror også at jeg kommer til å angre mindre tid med barna når de var små, når jeg blir eldre,

og ikke minst de blir eldre.

Problemstillingen er at mann + barn trives godt nå, de liker den økonomiske friheten

de har fått pga meg. Jeg skulle ønske jeg kunne si at barna ønsker meg

tilstede mer enn de ønsker pengene, men jeg er redd de har fått litt feil holdning i livet til at

penger betyr mye, og derfor heller ønsker den økonomiske friheten. Den siste tiden har de blitt

veldig bortskjemte. Det er lettere å øse ut penger for å ta bort den dårlige samvittigheten du hele

tiden har for at du ikke er tilstede. Noe som jeg føler blir helt feil.

Den siste tiden har jeg følt at jeg er egoistisk fordi jeg vurderer alternativ 2 som setter oss i en

økonomisk mer utrygg posisjon. At jeg er egoistisk fordi jeg ønsker mer fritid med familien, men

også for meg selv. Slik det er per nå er alt jeg gjør å jobbe event sove. Trening har jeg null tid

til, kosthold har blitt dårlig pga hiver i meg noe hvis/når jeg har tid, og sove er redusert til 4 timer

per natt da det er alt jeg rekker. Jeg føler at jeg egentlig ikke lever, men eksisterer for å være

en forsørger for mann og barn. At de har glemt at jeg er en person med behov og ønsker jeg

også, og ikke bare er der for å fylle opp bankkontoen deres.

Problemet med alternativ 2 er at det kommer til å skape bråk i en velfungerende familie.

Jeg vet at mann blir sur, pga økonomi. For han fungerer jo alt topp nå. Selv om han ønsker

mer tid med meg. Og det får han, på bekostning av min søvn som allerede er på bunn-nivå.

Anonymous poster hash: 1eddf...baf

[AnonymBruker]

Men det burde jo tas hensyn til mors følelser også. Hun skal jo ikke måtte ofre seg så mye for familien kun for at de skal ha penger nok til å opprettholde en "dyr livsstil".

Nei selvfølgelig ikke, men ut ifra det første innlegget til TS så virket det som om hun prøvde å si at det er pga. barna. Når det egentlig er hennes egne følelser det dreier seg om utelukkende. Ser forvrig at TS har skrevet om underskudd på søvn og lignende rett etter, og det endrer jo en del

Anonymous poster hash: f3509...a45

[AnonymBruker]

Jeg ser egentlig ikke hvorfor du vil velge å ha verre økonomi for å "tilfredsstille dine egne følelser". Jeg setter dette i gåseøyne fordi du selv sier barna har det faktisk ganske bra, de har faren til stede, dere har en god økonomi og en trygg hverdag. Så den eneste grunnen til at du ønsker å endre dette "trygge rammene" til å bli "mer kaotiske og utrygg ramme med tanke på økonomi" er dine egne følelser.

Jeg har forståelse for at du savner å være mamma, og at du føler du går glipp av ting - men gjør du egentlig det? Du har lange arbeidsdager + helgene om ting dukker opp, men du har muligheten til å jobbe hjemmefra, og selv om det ikke er ensbetydende med at du har "fri" til å være med dem, så er du i nærheten.

Hva hvis du faktisk velger å gå fra alternativ 1 til alternativ 2, dere får ikke bare verre økonomi som du sier selv men du kaster hele familien inn i en ny tilværelse som kommer til å ta tid til å bli vant med. Dermed blir du også kanskje den som får skylden fordi du "ødela" en ting som fungerte i det store og hele bildet. Du får kanskje mer tid med barna dine, men hva er følgene? Med 200 000 mindre i året, noe som er mye! Må mannen din jobbe mer, og/eller du må ha en ekstra jobb for å få endene til å møtes. Da får du nødvendigvis ikke mer tid med barna dine, omtrent like mye tid + økonomiske utfordringer.

Du jobber i helgene og sier du om noe ikke dukker opp. Er det ingen muligheter for at du tar deg et par timer fri en dag i uken og er med familien din, og heller henter deg inn dagen etter?

Anonymous poster hash: f3509...a45

Den mindre inntekten vil ikke føre til at mannen min jobber mindre.

Det kan han ikke, da han er varig ung ufør etter en bilulykke.

Jeg vil ikke behøve (eller ha mulighet til) å ta en ekstrajobb.

Krav om at du ikke jobber for andre bedrifter er en del av stillingene i

begge bedriftene. Økonomisk sett burde en familie klare seg på den

lønn som jeg mottar hvis jeg velger alternativ 2. Det er ikke snakk

om liten lønn selv om det er snakk om kr 200.000,- mindre i året.

Det er snakk om at de andre i familien ikke kan fortsette å være

bortskjemte, sløse med penger osv. Jeg er veldig usikker på dette

valget. Skulle jeg sett bort fra økonomi hadde jeg helt klart gått for

Alternativ 2. Hadde jeg ikke hatt barn hadde det helt klart vært

Alternativ 1 også fordi det er en mer utfordrende og spennende stilling.

Men slik det er nå, er jeg helt tappet for energi.

Du spør om jeg ikke har mulighet til å ta litt fri i uka for å være med

familien og heller ta dette igjen senere. Jo det har jeg, men det fører

til enda mer kveld/natt-jobbing.

Det er ikke bare det at jeg ønsker mer tid med familien.

Jeg ønsker faktisk også litt tid for meg selv.

Per nå er status, sover-står opp-jobber-spiser-sover (det er dagen min)

Jeg har ikke vært sosial med venner på over 2 år.

Har aldri mulighet.

Anonymous poster hash: 1eddf...baf

[AnonymBruker]

Det gir bedre økonomi, i tillegg har de faren som er tilstede.

Millioner av menn har valgt alt. 1 før, og de fleste barna har endt opp helt greit, hvorfor skal ikke du kunne gjøre det da?

Anonymous poster hash: 732cf...801

Selv om millioner av menn har valgt det, og jeg har mulighet til å velge det.

Vil vel ikke det si at barna automatisk har det best da. En mor er tross alt en mor,

og jeg er blant de som har ett ønske om å være tilstede. Ikke en som sier hei/hadet og

God Natt per mobiltlf hver kveld.

Anonymous poster hash: 1eddf...baf

[Sofie_22]

Jo, jeg ønsker selv helst å gå for alternativ 2 da jeg verdsetter familien min og tiden med dem høyt.

Jobben vil jo bli den samme, men fritiden blir relativt mye mer med alternativ 2.

Dermed vil jeg få tilbake muligheten til å være en tilstedeværende mamma for barna mine.

Jeg tror også at jeg kommer til å angre mindre tid med barna når de var små, når jeg blir eldre,

og ikke minst de blir eldre.

Problemstillingen er at mann + barn trives godt nå, de liker den økonomiske friheten

de har fått pga meg. Jeg skulle ønske jeg kunne si at barna ønsker meg

tilstede mer enn de ønsker pengene, men jeg er redd de har fått litt feil holdning i livet til at

penger betyr mye, og derfor heller ønsker den økonomiske friheten. Den siste tiden har de blitt

veldig bortskjemte. Det er lettere å øse ut penger for å ta bort den dårlige samvittigheten du hele

tiden har for at du ikke er tilstede. Noe som jeg føler blir helt feil.

Den siste tiden har jeg følt at jeg er egoistisk fordi jeg vurderer alternativ 2 som setter oss i en

økonomisk mer utrygg posisjon. At jeg er egoistisk fordi jeg ønsker mer fritid med familien, men

også for meg selv. Slik det er per nå er alt jeg gjør å jobbe event sove. Trening har jeg null tid

til, kosthold har blitt dårlig pga hiver i meg noe hvis/når jeg har tid, og sove er redusert til 4 timer

per natt da det er alt jeg rekker. Jeg føler at jeg egentlig ikke lever, men eksisterer for å være

en forsørger for mann og barn. At de har glemt at jeg er en person med behov og ønsker jeg

også, og ikke bare er der for å fylle opp bankkontoen deres.

Problemet med alternativ 2 er at det kommer til å skape bråk i en velfungerende familie.

Jeg vet at mann blir sur, pga økonomi. For han fungerer jo alt topp nå. Selv om han ønsker

mer tid med meg. Og det får han, på bekostning av min søvn som allerede er på bunn-nivå.

Anonymous poster hash: 1eddf...baf

Du bør absoultt ikke ha dårlig samvittighet. 4 timer søvn og nesten ingen fritid høres ut som en oppskrift på utbrenthet. Det høres ut som familien har tatt seg veldig til rette med tanke på økonomisk frihet. Kanskje det at du tjener mindre vil lære dem litt mer om verdien av penger og ikke ta det for gitt.

Ikke ha dårlig samvittighet, du må tenke på deg selv også

Endret 13. februar 2014 av Sofie_22

[AnonymBruker]

Den mindre inntekten vil ikke føre til at mannen min jobber mindre.

Det kan han ikke, da han er varig ung ufør etter en bilulykke.

Jeg vil ikke behøve (eller ha mulighet til) å ta en ekstrajobb.

Krav om at du ikke jobber for andre bedrifter er en del av stillingene i

begge bedriftene. Økonomisk sett burde en familie klare seg på den

lønn som jeg mottar hvis jeg velger alternativ 2. Det er ikke snakk

om liten lønn selv om det er snakk om kr 200.000,- mindre i året.

Det er snakk om at de andre i familien ikke kan fortsette å være

bortskjemte, sløse med penger osv. Jeg er veldig usikker på dette

valget. Skulle jeg sett bort fra økonomi hadde jeg helt klart gått for

Alternativ 2. Hadde jeg ikke hatt barn hadde det helt klart vært

Alternativ 1 også fordi det er en mer utfordrende og spennende stilling.

Men slik det er nå, er jeg helt tappet for energi.

Du spør om jeg ikke har mulighet til å ta litt fri i uka for å være med

familien og heller ta dette igjen senere. Jo det har jeg, men det fører

til enda mer kveld/natt-jobbing.

Det er ikke bare det at jeg ønsker mer tid med familien.

Jeg ønsker faktisk også litt tid for meg selv.

Per nå er status, sover-står opp-jobber-spiser-sover (det er dagen min)

Jeg har ikke vært sosial med venner på over 2 år.

Har aldri mulighet.

Anonymous poster hash: 1eddf...baf

Dette endrer jo mye for min del, det begynner å høres ut som om du er på randen av utbrenthet egentlig. Du må ta en prat med mannen din, før du i det hele tatt involverer resten av familien, uansett så kommer du ikke unna at dette vil ha en effekt på alle. Og som du selv sier så har resten blitt vant med livsstilen deres, og kommer ikke til å like endringene.

Første steg er vel å ta en skikkelig prat med mannen din?

Anonymous poster hash: f3509...a45

[AnonymBruker]

Nei selvfølgelig ikke, men ut ifra det første innlegget til TS så virket det som om hun prøvde å si at det er pga. barna. Når det egentlig er hennes egne følelser det dreier seg om utelukkende. Ser forvrig at TS har skrevet om underskudd på søvn og lignende rett etter, og det endrer jo en del

Anonymous poster hash: f3509...a45

TS her

Det er først og fremst pga barna og mine følelser. Jeg savner å føle at jeg er en mamma og å

tilbringe tid med barna mine. Barna mine har sett meg såpass lite at jeg tror ikke de lenger føler

savnet. Slik de gjorde før. Men jeg tror innerst inne (velger i hvert fall å tro det) at de ønsker

å se mamma mer. At de ønsker at jeg kan lese eventyr på kveldene osv, være med på tilstelninger osv.

Det at jeg trenger mer søvn, ønsker mer fritid osv er sant, men er underordnet ift at hovedønsket er

mer tid med barna. Slik det er nå har jeg null fritid for meg, være sosial, være med venner osv, men

jeg savner ikke det så mye at det er noe som påvirker valget. Hvis det hadde vært årsakene til valget

hadde jeg valgt Alternativ 1 glatt, så selve hovedpoenget er vel om det er bra for barna at mamma

er så mye borte. De koser seg med faren sin. Men jeg skulle jo tro de ønsket mamma mer også.

Anonymous poster hash: 1eddf...baf

[AnonymBruker]

Du bør absoultt ikke ha dårlig samvittighet. 4 timer søvn og nesten ingen fritid høres ut som en oppskrift på utbrenthet. Det høres ut som familien har tatt seg veldig til rette med tanke på økonomisk frihet. Kanskje det at du tjener mindre vil lære dem litt mer om verdien av penger og ikke ta det for gitt.

Ikke ha dårlig samvittighet, du må tenke på deg selv også

Selve poenget med at jeg tok denne jobben var vel for å kunne spare for senere å ha mer fritid.

Jeg var heller ikke klar over hvor mye jobb det faktisk dreide seg om. Ble litt feilinformert av

en bedrift som gjerne ønsket meg skjønner jeg i etterkant.

Så JA, jeg tror jeg er litt bitter. Jeg føler vel at de andre i familien ikke lenger bryr seg om MEG,

men heller penger og materialistiske ting. Ingen tenker på det faktum at poenget var å spare

til en bedre fremtid, de sløser og bruker. Det tror jeg irriterer meg mer enn noe, når man er sliten,

ønsker mer tid sammen med de, og de sløser penger som kunne ført til mer fritid på sikt.

Takk, dårlig samvittighet er en del av meg om dagen, men jeg tror du har rett når det gjelder

utbrenthet. Men lider litt av "flink pike" syndromet så sykemelding er utelukket.

Er ikke i en posisjon hvor bedriften klarer seg uten meg.

Anonymous poster hash: 1eddf...baf