Grusom oppdagelse...hva skal jeg gjøre?

[Gjest Anonym akkurat nå....]

Da jeg var hjemme hos foreldrene mine for litt siden, så fant jeg tilfeldig et brev min søster hadde skrevet til dem...Der avslørte hun at hun hadde blitt voldtatt......Jeg ble helt lammet, kvalm og helt fra meg! Dette er min tvillingsøster. Det som plager meg,er at hun ikke har sagt noe til meg, vi bruker å fortelle hverandre alt.....Jeg har ikke tort å nevne dette for foreldrene mine heller,at jeg vet om det.

Men hva skal jeg gjøre? Jeg vi jo så gjerne støtte min søster i det fæle hun har opplevd!!!!!!!!! Bør jeg si at jeg har lest brevet??

[Gjest Poirot]

Det synes jeg kommer veldig ann på hvordan du "fant" brevet. hvis ikke kan du jo ta opp temaet.

[Gjest Gjesta]

Jeg tror nok jeg hadde tilstått hvis jeg hadde lest brevet ja...

Stakkars søsteren din.. :-(

Clea

[Gjest Anonymous]

Jeg er jo flyttet hjemmefra, og det var min søster og da det skjedde. Hun ble faktisk voldtatt i sin egen leilighet.....En som kom bakfra da un skulle låse seg inn,slo henne i svime, og da hun våknet oppdaget hun at hun hadde blitt voldtatt...Så aldri hvem det var...

Jeg fant brevet på kjøkkenbenken, drev og rydda bort litt saker fordi jeg skulle lage mat. Så såg jeg at det var min søsters håndskrift, og tenkte bare at det var en hilsen hjem liksom...

Helt grusomt, og har SÅ dårlig samvittighet fordi hun har gått gjennom det "alene" uten søster'n sin...

[Gjest Embla s]

Merkelig at foreldrene dine lar sånne brev ligge og slenge, kanskje de ville at du skulle finne det? Du kan jo nevne for dem at du har funnet, og lest det, høre med dem hvordan hun har det. Kanskje de vet hva du bør gjøre videre?

[Gjest 1111]

Selv om det kanskje ikke var den beste måten å finne ut om voldtekten på, så syns jeg du skal fortelle søsteren din at du vet. det kan være hun trenger deg sårt, selv om hun ikke har fortalt deg noe. lykke til, både til deg og søsteren din.

[Gjest Anonymous]

Merkelig at foreldrene dine lar sånne brev ligge og slenge, kanskje de ville at du skulle finne det? Du kan jo nevne for dem at du har funnet, og lest det, høre med dem hvordan hun har det. Kanskje de vet hva du bør gjøre videre?

De hade vel ikke regnet med at jeg skulle se det, at de hadde lagt det fra seg der i første omgang for så å ha glemt det. Hvem vet.... Ja,kanskje de ville at jeg skulle se det, men kjenner jeg dem rett så ville de nok ha skånet meg for det. De vet at jeg og min søster har et veldig nært forhold, så kanskje de var redde for at dette skulle går veldig hardt inn på meg.

Og siden søster ikke har nevnt noe til meg, så er det vel meningen at jeg ikke skal vite noe om det...Men nå som jeg vet, så er det et dilemma for meg om jeg skal si noe eller ikke...

[:-) anna]

Nå som du vet, så vet du jo. Da får du gjøre det du kan for å støtte søsteren din. Jeg synes du skal fortelle foreldrene dine at du leste brevet ved et uhell, og snakke med dem om det. Og om hva slags kommunikasjon de har hatt med søsteren din.

Det kan jo være en grunn til at hun ikke har fortalt det til andre enn foreldrene deres. - At hun akkurat nå ikke makter å forholde seg til at mange vet det, for eksempel. Det handler helt sikkert ikke om at hun ikke har tillit til deg. Det handler nok heller om at hun vet at du er glad i henne og at det vil gå hardt innpå deg at hun har blitt utsatt for noe vondt. Og at det er noe hun ikke greier å forholde seg til akkurat nå. Om hun har det veldig tungt selv så kan det føles som en belastning om du også får det tungt på grunn av henne. Fordi hun er glad i deg og automatisk vil bry seg om at du har det tungt,og spesielt når "hun" er grunnen.

Litt bakvendt og vanskelig å forklare, men jeg håper du skjønner hva jeg mener.

Men nå vet du det jo, og da synes jeg du skal si det. Gjort er gjort og spiste er spist. Og slik ble det. Nå som du vet det så må du forholde deg til det.

La søsteren din vite at du vet, men la det være opp til henne hvordan du og dere skal forholde dere til det som har skjedd. Det viktigeste er at du støtter henne i hennes avgjørelser. Selv om det er å ikke snakke om det.

[Gjest Tex]

Fortell søsteren din at du vet, men la det være opp til henne å fortelle.

[ellapille]

Ja kanskje det er som en annen her inne sier at de la det der med hensikt fordi de ville at du skulle lese det.

Og kanskje de mener at du er den personen som best kan snakke med henne om det siden dere er så nære hverandre.

Synes du skal snakke med søsteren din jeg.

Det kan umulig bli vondere eller verre.

Om du begynner å snakke med henne så er det kanskje det som skal til for at hun vil og tør snakke om det.

[MarianneE]

Uff, det må ha vært fælt of finne et slikt brev!

Fortell søsteren din at du vet det, hun blir kanskje lettet over at hun ikke trenger og bære på det allene, og slipper og fortelle det sjøl.

Fortell henne det du, og lykke til!

[Gjest Anki]

Kjenner ei som har blitt utsatt for overgrep, og ikke fortalt det til noen andre enn meg, som faktisk ikke kjenner henne særlig godt! En av grunnene er at hun føler familien kommer til å synes hun er ekkel, og hun skjems så veldig over å fortelle det! Derfor var det lettere å fortelle til en som hun ikke sto så nær så å si.

Kanskje er det grunnen til at din søster ikke har fortalt det til deg, at hun rett og slett er redd for at du skal synes hun er ekkel fordi hun er blitt voldtatt. Hvis dere alltid har hatt et godt og nært forhold er det vel egentlig deg hun står nærmest, mer enn foreldrene deres til og med. Og er kanskje mest redd for din reaksjon...

Stakkars henne da! Uff. Må gi henne en god klem hvis hun endelig forteller noe, og håpe at hun forstår at du fortsatt er den samme gode vennen du alltid har vært!

[Gjest Madam Felle]

Jeg hadde ikke klart å tie stille om noe slikt. Derfor hadde jeg valgt å invitere henne over til meg selv en kveld. Så hadde jeg fortalt henne hva jeg hadde funnet ut. Eller så hadde jeg tatt det opp med henne en dag jeg var hos henne.

Men jeg tror det er viktig at det bare er dere to som er tilstede, om du velger å ta det opp med henne.

[Gjest Anonymous]

Takk for innspill...Tror jeg skal ringe henne ikveld....Gruer meg veldig, men det kan bli godt å få sagt at jeg vet om det...

[*Kaisa*]

Takk for innspill...Tror jeg skal ringe henne ikveld....Gruer meg veldig' date=' men det kan bli godt å få sagt at jeg vet om det...[/quote']

:trøste:

Hadde jeg vært deg så hadde jeg ventet til jeg hadde hatt henne forran meg. Enkelte samtaler krever å se hverandre i øynene. Denne hendelsen er jo så alvorlig og antagelig ett så ømtålig at hun kanskje kunne trenge noen til å holde rundt seg f.eks. Uten at jeg kjenner hverken deg eller din søster; Telefon blir for upersonlig til en så personlig samtale.

Lykke til. :blomst_opp:

[Gjest Anonymous]

Uff føler for dere nå, men synes at du skal fortelle søsteren din det du vet og bare være en stor støtte til henne.

Lykke til.

[Gjest Anonymous]

Skulle gjerne tatt det opp face to face, men hun bor mange,mange mil herfra. Vi bor nesten på hver vår kant av landet! :-?

[Gjest Anonymous]

Om du på noen måte har mulighet: Vent heller et par uker å reis til henne enn å ta det via tlf.

[Gjest Anonymous]

Jeg har selv opplevd voldtekt og mine søstre fikk vite om det og kontaktet meg pr. tlf.(jeg bodde også langt unna). Det var på en måte godt at de visste det selv om det føltes utrolig skamfullt å være utsatt for dette. Støtten de ga meg varmet. De kom strømmende hele gjengen ikke lenge etterpå og ga meg praktisk hjelp og støtte. Å bli utsatt for voldtekt er en ganske ensom følelse/opplevelse. At de visste var faktisk en lettelse midt oppe i det hele.

Hadde jeg vært deg hadde jeg ringt og sagt at jeg visste og spurt hva hun trengte fra deg og oppmuntre henne til å bruke deg når hun evt trenger noen å snakke med. Det kan ta tid å finne fotfeste igjen. Selv gikk jeg til samtaler hos psykolog hver uke i et år etterpå.......

Lykke til !