Hva er det som feiler meg?

[Gjest slettetbruker]

I det siste har ting begynt å skje med meg.. som at jeg helt ut av det blå får stikkninger i håndflaten.. som om noen stikker meg med en kniv. Dette skjer spesielt når jeg er nervøs. Hjertet mitt kan plutselig begynne å banke vilt, men dette skjer ikke så ofte, men det er veldig ekkelt når det skjer.

Om jeg snakker med noen jeg ikke føler meg komfortabel rundt, setter ordene seg fast i halsen og stemmen min blir helt rar.. dette skjer også noen ganger når jeg snakker med venner og, så det er litt rart.

Hvis jeg er ute blant mange folk i en lang tidsperiode, føler det som om jeg blir kvelt, og så bryter jeg sammen når jeg kommer hjem og gråter i en time uten grunn.

Jeg kan plutselig bli utrolig trist, jeg føler en slik dyp sorg og det er som om det er et stort hull inni meg og det føles ut som om jeg kommer til å bryte sammen hvert sekund.. men når jeg tenker over hva som har skjedd den dagen, kommer jeg ikke på noe som helst som kunne forårsaket det.

Hvis ikke venninnen min er på skolen, får jeg helt panikk og låser meg inne på doen selv om jeg har andre folk å være med.

Hvis jeg møter vennene til en venn av meg som jeg selv ikke kjenner, vil jeg bare løpe og gjemme meg.

Jeg klarer ikke se folk i øynene, og om noen tar på meg, stivner jeg helt til.

Jeg skjønner ikke hva det er for noe.

[Gjest Mupsi]

Det er angst. Les deg opp på pusteteknikker så kan du holde ut enhver angstfylt situasjon. Når du får slike fysiske plager er det fordi du ikke puster optimalt. Du puster overfladisk øverst i lungene, det du må gjøre er å blåse ut all luft fra lungene, absolutt all! Så lar du luften sakte sige inn av seg selv igjen uten at du puster selv. Gjør det noen ganger så skal du se at du blir roligere.

[Gjest slettetbruker]

Det er angst. Les deg opp på pusteteknikker så kan du holde ut enhver angstfylt situasjon. Når du får slike fysiske plager er det fordi du ikke puster optimalt. Du puster overfladisk øverst i lungene, det du må gjøre er å blåse ut all luft fra lungene, absolutt all! Så lar du luften sakte sige inn av seg selv igjen uten at du puster selv. Gjør det noen ganger så skal du se at du blir roligere.

Oh .. takk.

Men ... jeg har angst? Hæ?

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? Helsesøster var min beste venn da jeg gikk på VGS og hadde sosial angst.

Anonymous poster hash: 461bb...9b6

[Gjest Mupsi]

Hvor gammel er du?

[Gjest slettetbruker]

Jeg er 15 og jeg har gått til helsesøster men det hjalp ingenting.

[Gjest Mupsi]

OK, begynn hos psykolog.

[Heart]

Oh .. takk.

Men ... jeg har angst? Hæ?

It happens to the best of us.

Hvis du ikke får gjennomslag hos helsesøster, så bestill time hos fastlegen. Hvis du forklarer symptomene like godt som du gjorde i innlegget ditt, blir du nok tatt på alvor.

Dette er ikke spesielt uvanlig eller farlig, og det kan tenkes at det er utløst av noe spesielt og vil forsvinne av seg selv etter en stund (slik var det med ... eh, en jeg kjenner *host*), men jeg vil råde deg til å gå til legen i stedet for å satse på at det skal komme seg. Det er bare tull å ha det slik hvis man ikke må, og man må ikke.

[AnonymBruker]

Dette er veldig typiske symptomer på angst. Fortalte du helsesøster med de ordene du brukte her hva du sliter med? Hvis hun ikke var mottakelig kan du gå til legen. Dette kan du lære deg å mestre, men det går neppe over av seg selv.

Anonymous poster hash: ce14f...c4c

[Gjest slettetbruker]

Jeg er også veldig deprimert, så jeg vet at jeg burde dra til psykolog, men pappa har angst, mamma har depresjon og storebroren min er schizofren .. Også er det jeg, og jeg vil ikke bære til bry.

[Gjest slettetbruker]

Dette er veldig typiske symptomer på angst. Fortalte du helsesøster med de ordene du brukte her hva du sliter med? Hvis hun ikke var mottakelig kan du gå til legen. Dette kan du lære deg å mestre, men det går neppe over av seg selv.

Anonymous poster hash: ce14f...c4c

Jeg klarte såvidt å snakke med henne fordi jeg fikk så panikk.. så hun ba meg skrive ned problemene mine, og da skrev jeg en to siders liste og hun bare "ja, jeg kan se det er mye du sliter med" og hun las ikke engang, hun bare så på arket og la det vekk og sa at jeg burde bli innlagt.

[AnonymBruker]

Jeg er også veldig deprimert, så jeg vet at jeg burde dra til psykolog, men pappa har angst, mamma har depresjon og storebroren min er schizofren .. Også er det jeg, og jeg vil ikke bære til bry.

Du er ikke til bry! En lege er der for å hjelpe deg å bli frisk. Det er jobben til legen. Hvis du hadde en brukket arm antar jeg du ikke hadde vært i tvil om at du skulle til legen? Se på dette som at du har fått brukket sjelen og trenger legen sin hjelp til å få den til å gro.

Anonymous poster hash: ce14f...c4c

[AnonymBruker]

Jeg klarte såvidt å snakke med henne fordi jeg fikk så panikk.. så hun ba meg skrive ned problemene mine, og da skrev jeg en to siders liste og hun bare "ja, jeg kan se det er mye du sliter med" og hun las ikke engang, hun bare så på arket og la det vekk og sa at jeg burde bli innlagt.

Høres ikke ut som et godt møte. Her er en virtuell *klem*.

Anonymous poster hash: ce14f...c4c

[Gjest slettetbruker]

Du er ikke til bry! En lege er der for å hjelpe deg å bli frisk. Det er jobben til legen. Hvis du hadde en brukket arm antar jeg du ikke hadde vært i tvil om at du skulle til legen? Se på dette som at du har fått brukket sjelen og trenger legen sin hjelp til å få den til å gro.

Anonymous poster hash: ce14f...c4c

Det er foreldrene mine jeg ikke vil være til bry for.. Dessuten er moren min syk og var nylig akkutt innlagt på sykehus, i tillegg har vi ikke råd til psykolog.

[Gjest slettetbruker]

Høres ikke ut som et godt møte. Her er en virtuell *klem*.

Anonymous poster hash: ce14f...c4c

Takk<3

[AnonymBruker]

Det er foreldrene mine jeg ikke vil være til bry for.. Dessuten er moren min syk og var nylig akkutt innlagt på sykehus, i tillegg har vi ikke råd til psykolog.

Jeg tror nok jeg kan love deg at foreldrene dine heller vil at du skal være frisk enn slite sånn som du har det nå. De vil få det mer vondt av at du holder dette inne og kanskje blir dårligere fordi du ikke får hjelp.

I følge denne lenken er psykolog gratis fordi du er så ung: https://helsenorge.no/Rettigheter/Sider/egenandel-nar-du-gar-til-psykolog-eller-psykiater.aspx

Anonymous poster hash: ce14f...c4c

[Gjest slettetbruker]

Jeg tror nok jeg kan love deg at foreldrene dine heller vil at du skal være frisk enn slite sånn som du har det nå. De vil få det mer vondt av at du holder dette inne og kanskje blir dårligere fordi du ikke får hjelp.

I følge denne lenken er psykolog gratis fordi du er så ung: https://helsenorge.no/Rettigheter/Sider/egenandel-nar-du-gar-til-psykolog-eller-psykiater.aspx

Anonymous poster hash: ce14f...c4c

Mamma vet at jeg er deprimert og jeg vet at hun har sett arrene mine, og blodflekkene på klærne mine.. sånn har det vært i flere år og likevel gjør hun ingenting, så tviler på at det blir annerledes denne gangen.

jeg har hatt selvmordstanker siden jeg var 5 år

[Heart]

Også er det jeg, og jeg vil ikke bære til bry.

Du er ikke til bry for noen når du oppsøker helsevesenet for å få hjelp med et problem. Hvis du derimot ikke gjør det, og problemet utvikler seg videre, da kan det sannelig bli til "bry", hovedsaklig for deg selv, men også for de rundt deg.

Jeg klarte såvidt å snakke med henne fordi jeg fikk så panikk.. så hun ba meg skrive ned problemene mine, og da skrev jeg en to siders liste og hun bare "ja, jeg kan se det er mye du sliter med" og hun las ikke engang, hun bare så på arket og la det vekk og sa at jeg burde bli innlagt.

Hvis hun sa dette, og deretter ikke gjorde noe mer med saken, har hun gjort en feil. Sånt skjer dessverre. Kanskje det ville gått bedre hos fastlegen?

Uansett om du går tilbake til helsesøster eller til legen, bør du vurdere å skrive ned problemet. Da kan du bare levere fra deg et ark, og trenger ikke tenke på hva du skal si og hvordan du skal si det. Du kan jo begynne med å skrive "jeg blir av og til nervøs og får problemer med å uttrykke meg, så derfor har jeg skrevet dette", og så kan du bruke teksten fra innlegget ditt.

Som andre har skrevet tidligere, er psykologhjelp helt gratis for de som er under 18. Siden du er under 16 må foreldrene dine (vanligvis) samtykke, men det koster dem ingenting.

Endret 9. februar 2014 av Heart

[Gjest slettetbruker]

Takk dere, nå vet jeg hvertfall hva problemet er.

[AnonymBruker]

Mamma vet at jeg er deprimert og jeg vet at hun har sett arrene mine, og blodflekkene på klærne mine.. sånn har det vært i flere år og likevel gjør hun ingenting, så tviler på at det blir annerledes denne gangen.

jeg har hatt selvmordstanker siden jeg var 5 år

Uff. Det gjør vondt å lese at du har det sånn. Da er det nok fastlegen din du må gå til. Kan du ta med en venninne som støtte? Skriv i hvert fall ut det du skrev i hovedinnlegget og til helsesøster sånn at du vet du får formidlet det du skal. Jeg ønsker deg all mulig lykke!

Anonymous poster hash: ce14f...c4c