Hunden bet seksåringen vår i ansiktet :( Avlive?

[Gjest Badabing]

Helt utrolig at man bagatelliserer et bitt i ansiktet som fører til at legen må sy 5 sting.

Er det snakk om en rift eller ett bitt?

[Gjest Mary Quant]

Er det snakk om en rift eller ett bitt?

Hunden bet så det ble en skikkelig rift som krevde at legen sydde 5 sting - det var hva TS skrev i innlegget sitt.

Hun skriver også at det var guds lykke at ikke øyet ble skadet.

Endret 9. februar 2014 av Mary Quant

[AnonymBruker]

Dere som mener at man ikke skal avlive hunder pga sånne uhell som dette, hva hvis barnet hadde blitt livstruende skadet? Hadde dere fortsatt beholdt hunden da?

TS: Jeg ville aldri i livet beholdt en hund som angrep barnet mitt fordi den skvatt. Tror du gutten kommer til å klare å stole på hunden igjen?

Dere kan jo selvfølgelig prøve å omplassere den, men da må dere gi klar beskjed til eventuelle nye eiere om hva som har skjedd.

Anonymous poster hash: 4c231...598

[Gjest Badabing]

Hunden bet så det ble en skikkelig rift som krevde at legen sydde 5 sting - det var hva TS skrev i innlegget sitt.

Da må det oppklares her. For det er stor forskjell på en rift (typisk av at en hjørnetann kommer borti fordi hunden tar seg i det fordi den forstår hva som skjer) og et bitt.

Jeg hadde ikke avlivet ved en rift, men er det snakk om at hunden faktisk har bitt blir det noe annet.

[NovaFlare]

Da må det oppklares her. For det er stor forskjell på en rift (typisk av at en hjørnetann kommer borti fordi hunden tar seg i det fordi den forstår hva som skjer) og et bitt.

Jeg hadde ikke avlivet ved en rift, men er det snakk om at hunden faktisk har bitt blir det noe annet.

Og det er forskjell på rift og flenge, som nok er det ts mente. Man syr ikke 5 sting av en rift.

[Gjest Badabing]

Dere som mener at man ikke skal avlive hunder pga sånne uhell som dette, hva hvis barnet hadde blitt livstruende skadet? Hadde dere fortsatt beholdt hunden da? TS: Jeg ville aldri i livet beholdt en hund som angrep barnet mitt fordi den skvatt. Tror du gutten kommer til å klare å stole på hunden igjen? Dere kan jo selvfølgelig prøve å omplassere den, men da må dere gi klar beskjed til eventuelle nye eiere om hva som har skjedd. Anonymous poster hash: 4c231...598

Selvfølgelig ville jeg avlivet da. Om et barn hadde blitt livstruende skadet, ville det vært snakk om et rent angrep og ikke et uhell. Jeg har sett folk som har blitt bitt av hunder, og da er det ikke snakk om en rift.

[AnonymBruker]

Jeg hadde avlivet hunden.

Har hund selv og elsker hunder - men aldri om jeg kunne hatt en hund hjemme som jeg ikke kunne stole på overfor barn.

Å bite i ansiktet er alvorlig og kunne fått fatale følger. Her var dere heldige at det gikk så godt som det gjorde tross alt.

Da har du ikke fått med deg det mest essensielle: hunder (og andre dyr) kan og bør man ALDRI stole på. Nettopp fordi de har instinkter og ikke kan fortelle oss hva og hvorfor de gjør ting. Særlig ikke hvis man ikke er så god på hundespråket også.

Hund og barn bør aldri være alene uansett!

Anonymous poster hash: ff59f...ea6

[AnonymBruker]

Ville heller ha omplassert enn å avlive. Hunden vår glefset og beit meg en gang hvor det krevde sting, 10 år etter var vi forsatt bestevenner, selv etter den hendelsen.

Anonymous poster hash: e7591...c61

[AnonymBruker]

Helt sykt med de her inne som begynner og kalle barn for drittunger i en tråd der barnet til ts kunne blitt blind.

Anonymous poster hash: 36e06...445

[Gjest Gaea]

Jeg hadde nok ikke beholdt den hunden dersom jeg var deg.

Likevel hadde jeg ikke hatt noen som helst problemer med å overta en slik hund selv, jeg som ikke har barn. Forskjellen ligger i at jeg er klar over at dyr kan reagere slik i visse situasjoner, samt at det er mitt eget ansvar om jeg skulle bli bitt. Når evt ny eier er klar over at dette har skjedd er det ikke så fryktelig vanskelig å ha noen forholdsregler de få gangene man møter på barn, bare for sikkerhets skyld - det er noe helt annet å bo med barn døgnet rundt.

Støtter forslaget om omplassering til noen uten barn. Hvis du velger det må du passe på å være totalt ærlig angående denne hendelsen da, det er forhåpentligvis avskrekkende nok til å holde unna de uten peiling, men ikke så alt for skummelt for mange hundevante folk.

[firepile]

Dette høres ut som et hendig uhell.

[firepile]

Helt sykt med de her inne som begynner og kalle barn for drittunger i en tråd der barnet til ts kunne blitt blind.

Anonymous poster hash: 36e06...445

Det er jo ikke bikkja sin feil. Har man små barn bør man rett og slett ikke ha hund.

[Hottrio]

Nei! Ikke avliv den! Den ble bare bråskremt og redd da sønnen deres kom borti den samtidig som han skrek. Det er akkurat som at vi mennesker kan få en ukontrollert refleks/slag om vi aner fred og ingen fare plutselig blir vettaskremte veldig brått.

Den biter ikke en gang til. Men man må være veldig obs på ikke å skremme den med høye lyder eller tråkk når den ligger og sover.

Lista for å avlive hunder er generelt veldig lav synes jeg. Og det er mange (mener ikke dere altså) som absolutt skal ha hund midt oppe i en travel hverdag med full jobb, småbarn, trening etc, og det blir som oftest ikke tid til å ta seg av hunden skikkelig. Og om hunden skulle gjøre noe som er galt i våre øyne så er det alt for mange som tror at det er noe feil med bikkja og at den må avlives.

Folk må leve mye mer "med hunden" og prøve å sette seg inn i dens situasjon og hvordan den opplever ting. Ofte ser jeg familier med hund hvor far i huset sier en ting til hunden, "sitt, ligg" eller noe, og nesten samtidig roper et barn "kom hit" til den osv. Det blir et kaos for hunden og den vet ikke hva den skal gjøre. Og om en hund skulle stikke av fra tomta en stund så har jeg sett eiere som har fått den tilbake ved å skrike på den, og så gitt den skjenn så fort den er tilbake igjen. Da tror bikkja at det var feil å komme tilbake igjen. Og massevis av sånne misforståelser og dårlig kommunikasjon mellom eier og hund.

Og hunden må ha en sjef, en leder.

[Blekk]

Jeg ville ikke avlivet den. Bittet ble framprovosert, da barnet ditt tråkket på lappen til hunden mens han lå og sov - og dette kombinert han da med et høylytt "utbrudd". Det er klart at reaksjonen til hunden da er å forsvare seg, da dette kan være faretruende for den. Smerte (det gjør jo så klart vondt for hunden å bli tråkket på lappen) + høye lyder er faresignalene som hunden oppfattet, dermed "angrep" den. Jeg vil ikke kalle det et angrep da barnet bare måtte sy noen sting, hunden kunne sannsynligvis bitt av ansiktet den ville. Den bet rett og slett i rent forsvar, vil jeg tro.

Det er noe som sies at en hund som biter vil bite igjen, men det tviler jeg på. En hund som ikke er aggressiv biter ikke med mindre det er framprovosert. Er du bekymret for at hunden skal bite igjen, kan du omplassere den. Tror du dette er noe hunden ville gjort helt tilfeldig uten å bli provosert? Tror du at hunden plutselig kunne løpt på seksåringen din og bitt han mens guttungen for eksempel satt og tegnet? Jeg lurer også på hvordan hunden "lider" nå... Sa dere "ifra" til bikkja at det der ikke var lov, før dere dro på legevakta? Jeg vet at i slike tilfeller kan man gjøre fæle ting, men jeg håper dere ikke slo den da dette kan fremkalle aggressivitet. Hunden skjønte mest sannsynlig at det den gjorde var feil, det merker dere nok på den i ettertid da det så klart ble oppstyr når den beit.

[AnonymBruker]

En hund du kan stole på, biter ikke uansett. En hund som har bitt en gang, kan gjøre det igjen.

Jeg ville ikke hatt hunden mer. Men jeg ville vært veldig nøye med å ikke få seksåringen til å føle skyld på grunn av det. Jeg hadde først prøvd omplassering (og vært VELDIG tydelig på hva som var grunnen), hvis det ikke gikk, ville jeg avlivet.

Jeg tror også jeg ville bedt om råd fra en dyrlege eller foreningen for omplassering av dyr - noen som jobber med dyr og har spesialkompetanse.

Anonymous poster hash: 130c5...6c1

[PaperFlower]

Kan selv dele en erfaring rundt dette, som jeg synes sier litt, iallefall:

Har selv blitt bitt av hunden vår da jeg var liten, rett over øyet, da han lå i sofaen og sov, og jeg - uten å vite at han lå der - krabbet under bordet og ende opp med ansiktet mitt i trynet på hunden. Den skvatt, ble livredd, og beit i ren refleks. Jeg gråt og blødde som fy over øyet. ... Men vet du hva? Hunden bet aldri igjen. Aldri viste han noen form for aggresjon, selv om han levde mange år etterpå. En helt vanlig, snill hund. Den ble redd der og da, og jeg lærte leksa mi.

En hund du kan stole på, biter ikke uansett.

Anonymous poster hash: 130c5...6c1

Og det der må jeg ærlig innrømme jeg er sterkt uenig i. Det blir som å si at et menneske du kan stole på, blir aldri sint/hever stemmen/slåss tilbake. Alle kan bli sinte! Alle kan bli redde! Hunden lå og sov, og ble livredd. Og hunder kan ikke puffe ifra seg, de kan ikke rope om hjelp, og de kan ikke krype raskt tilbake slik vi mennesker gjør om vi er i en slik situasjon. Den eneste forsvarsmekanismen hunder har er å bite. Forskjellen på en hund som er redd og en hund som er sint at en hund som blir redd, i en slik situasjon som det der, biter en gang i ren panikk - også innser den hva som har skjedd, og den stopper. Den blir som oftest veldig forvirret, og gjerne enda mer redd om eieren begynner å kjefte og barnet hyler osv. En hund som er aggresiv derimot... Ja, de biter og biter og biter. De bjeffer og glefser og knurrer. Så lenge en hun ikke gjør det er den ikke aggresiv. Bare redd.

Selv om dette temaet begynner å bli veldig "ferdig-diskutert" nå, vil jeg bare slenge meg på og si at aldri i verden ville jeg ha sagt at dette var hundens skyld. Mener selvfølgelig ikke å si at det er barnet sin skyld heller, og vil ikke tro at TS kunne forutse hva som skulle skje der og da - så ville ikke akkurat heller skylde på henne. Jeg vil bare si at dette var en uheldig situasjon, der barnet skremte hunden og hundet bet i ren refleks.

Jeg er selvsagt ingen ekspert, men jeg er iallefall veldig sikker på at den hunden der kommer aldri til å gjøre det igjen. Men kan forstå at foreldrene vil være litt usikker på hunden fremover. Jeg synes IKKE hunden skal avlives. Den kan jo omplasseres til noen, for da slipper iallefall en uskyldig hund å dø.

Men om jeg var i TS spor, så hadde jeg kanskje bare prøvd å flytte senga til hunden litt lengre unna, der den ikke kunne være i veien. Og passe på at det er der hunden skal sove, og ikke andre steder. Deretter bare passe ekstra på barna, så de ikke skremmer hunden når den sover, og kanskje holde seg unna senga til hunden. Nå husker jeg ikke om TS skrev alderen på barnet, men kanskje eventuelt forklare til barnet hva som skjedde, hvorfor det skjedde, at hunden ikke er sint men ble bare kjemperedd, og at det er best å være ekstra forsiktige når hunden ligger og sover.

Som sagt så lærte jeg leksa mi da jeg var ung, pga mamma forklarte hva som skjedde og hvorfor den ble redd. Jeg fikk ingen traumer, jeg elsker hunder den dag i dag og er ikke det spor redd de, men jeg har iallefall aldri skremt en hund på den måten igjen.

Redigert: ... Så tittelen igjen nå. Ja, seksåring. Da kan TS forklare saken til barnet iallefall.

Endret 9. februar 2014 av PaperFlower

[AnonymBruker]

Og det der må jeg ærlig innrømme jeg er sterkt uenig i. Det blir som å si at et menneske du kan stole på, blir aldri sint/hever stemmen/slåss tilbake. Alle kan bli sinte! Alle kan bli redde

Nei, det er ikke det samme. Alle mennesker kan bli redde, alle kan heve stemmen, men ikke alle ville ha slått. Sånn er det med hunder også. Alle kan bli redde, alle kan knurre, men ikke alle ville ha bitt.

Og når man biter, er det forskjell på et "advarselsbitt" som ikke trenger gjennom huden og et der man må sy mange sting.

En hund som biter, kan man ikke stole på. Noen sier at man kan aldri stole på et dyr uansett: Det stemmer ikke. Noen hunder ville aldri gjort familien sin noe, uansett hva de gjorde mot den, og de ville forsvart familien sin mot hva som helst, når som helst. Jeg har hatt en del slike hunder selv, og skulle jeg ha hatt en familiehund er det en slik jeg ville hatt.

Anonymous poster hash: 130c5...6c1

[Gjest Hooty McOwlface]

Det virker som hundeelskerne her mener det å bite et barn i ansiktet er en helt fullstendig normal og forventet reaksjon fra en hund som blir skremt. Isåfall skjønner jeg ikke at folk tør ha barn og hunder sammen.

Bikkja må jo helt klart ut, som en annen her så fint har påpekt så er barn idioter, de kan finne på å dra hunden i øret eller de kan være klossete og falle på den etc. Dersom hundens reaksjon er å gå for øyet på ungen når den blir skremt, så synes jeg det er å leke litt med skjebnen, og jeg hadde gått rundt med hjertet i halsen hver gang barna ville leke med hunden.

Endret 9. februar 2014 av Hooty McOwlface

[AnonymBruker]

Ville ha avlivet den tvert.

Anonymous poster hash: f8cf6...5aa

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke hvorfor hunden skal avlives, det er jo ikke hundene feil. Det er DIN feil!

Du var ikke oppmerksom. Hunden sov og ungen din tråkka han på foten mens han sov. Hallo??? Du burde ikke hatt hund, stakkars hund.

Anonymous poster hash: 26104...e07