Hunden bet seksåringen vår i ansiktet :( Avlive?

[AnonymBruker]

Det er både komisk og paradoksalt at uansett hva hunden gjør så er det ikke hundens feil, den bare "er sånn" og har blitt oppdratt feil - men hvis ungene gjør noe impulsivt så er de drittunger. Vel, unger bare "er sånn" de også, de er impulsive, brå, høylytte og det er ikke deres feil. Det er foreldrenes oppgave å oppdra og passe på.

Sånn sett synes jeg det er helt irrelevant at det ikke er hundens feil, fordi barnas sikkerhet bør komme først. Og det er tydelig at det ikke er noen garanti for det med tanke på det som har skjedd her. Med mindre det EØS mulig å holde hunden borte fra unger til enhver tid så bør hunden avlives, for man kan ikke stole på denne hunden sammen med barn.

Anonymous poster hash: 437e2...852

[Trymmir]

Syns TS har kommet frem til en god løsning. Syns altfor mange tar for lett på dette med å avlive hunder.

Hunden burde ikke reagert som den gjorde, men selv folk reagerer "feil" når noe brått og uventet skjer...selv har jeg slengt frem knyttneven i rein refleks om jeg har blitt skremt...kanskje jeg også burde avlives?

Barnet burde heller ikke ropt høyt i det han sto ved siden av hunden, men barn er barn og tenker selvfølgelig ikke alltid over slike ting.

At det er TS som må ta støyten her er vel kanskje det riktige i og med at hun burde latt være å snakke til ungen i det han var ved siden av hunden, men herregud, hun er da bare et menneske hun også og det er faktisk fort gjort å glemme de mest "selvfølgelige" ting.

Jeg er enig i at barn ALDRI skal være alene med en hund, eller en katt for den del. Dyr er og blir dyr med sine instinkter.

Men dersom bikkja heretter viser tegn til å være aggressiv på noen som helst måte, ville jeg nok tatt den med til dyrlege for å sjekke om det ligger sykdom bak. Om bikkja er frisk ville jeg omplassert den først til noen som ikke har barn. Dyr fortjener også en sjangse.
Og dersom bikkja DA hadde angrepet igjen hadde selvfølgelig en avlivning dessverre vært beste løsning.

Jeg har også hunder selv. De er ALDRI alene med barn, selv om de er "verdens snilleste" hunder. Hunder og barn kan selvfølgelig gå fint sammen og jeg tror det er bra for barn og vokse opp med dyr. MEN det er voksnes ansvar å se til at det går bra og ALDRI la dyr å barn være alene sammen.

Lykke til TS! Håper det ordner seg! Ikke tenk på hva andre tror og mener, det var du som var i situasjonen og du som vet hva som skjedde. Syns du har kommet frem til en fornuftig løsning! Håper barnet blir fort bra igjen og dere slipper flere ubehagligheter.

[AnonymBruker]

Ja han sa at jeg skulle gitt hunden en sjanse til, etter å ha fått en rift i bukselåret;

Da så jeg han rett i øya å spurte en sjanse til hva da?

Bevist at det var et engangstilfelle eller ventet til det kom et barn...

Hunden fikk ikke flere sjanser, da jeg ikke kunne stole på han lenger...

Trist å skilles fra en trofast venn men verre å ha en trofast du ikke kan stole på.

Anonymous poster hash: 88a39...d19

[la Flaca]

At det er TS som må ta støyten her er vel kanskje det riktige i og med at hun burde latt være å snakke til ungen i det han var ved siden av hunden, men herregud, hun er da bare et menneske hun også og det er faktisk fort gjort å glemme de mest "selvfølgelige" ting.

Seriøst?

[AnonymBruker]

Skjerp deg selv. Jeg har hund og har barn, så jeg vet hva jeg snakker om.

Du derimot? Uhell kan skje? Nei, og det er hennes feil, verken barnet sitt eller hunden sin feil men hennes.

Men, TS har fått til en ordning, ser jeg. Håper det ordner seg nå.Anonymous poster hash: 26104...e07

ja jøss. For alle som har barn OG hund er jo supermennesker som kan alt.

Du blir ikke automatisk en ekspert av den grunn

Anonymous poster hash: 610e8...5e3

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri turt å beholde en hund som hadde gått etter ansiktet på barnet mitt uansett

hvor mye skremt den hadde blitt. Vi har hatt flere hunder, og mange i familien vår har hund.

Og jeg har aldri noensinne følt at hverken barna/vi voksen eller hunden for den saks skyld

har vært truet. Men en gang forsøkte vi oss med en omplasseringshund, som vi fikk høre

var godt vant til barn, snill som dagen var lang osv osv. Alt virket til å fungere helt fint.

Hunden var så snill, og virket som den passet godt inn i familien vår. Barna tok hensyn til

hunden og var absolutt ALDRI slemme mot den. De har blitt godt lært opp i hundevett.

En dag jeg stod å lagde middag, hunden lå på sin faste plass og sønnen min satt i

stolen sin og så på barne-tv og var IKKE i nærheten av hunden på noe som helst vis.

Da ble jeg plutselig var på hunden, syns oppførselen var litt merkelig. Så at den lå og tittet

på sønnen min når han lo og så på tv osv, og jeg fikk en rar følelse. Så jeg ba samboer passe

litt på. Han gikk inn i rommet, og hunden var glad, han klappet og klødde den. Gikk tilbake der jeg var.

Og da la samboer merke til nøyaktig det samme som jeg gjorde. Så han holdt seg litt i nærheten, og la merke til at hunden tittet opp på barnet hver gang vi gikk litt unna. Jeg er så gla i dag for at jeg

fulgte magefølelsen min og ba samboer passe på, for plutselig helt uten forvarsel sprang hunden opp

og rett mot ansiktet på sønnen min, jeg har aldri sett en så vill hund før. Samboer rakk akkuratt å springe

i mellom og ta armen sin foran barnets ansikt, slik at bittet havnet på ham, og han måtte legge hunden i bakken mens vi tok på den bånd og fikk den ut av huset. For å si det slik, den hunden kom aldri inn i mitt hus igjen, det var rett til dyrlegene. Etterpå fikk jeg høre fra mange hold mye snakk om at barn må ta hensyn til hund, at man ikke skal avlive, og jeg fikk rett og slett MYE dritt fra mange. Men jeg sier bare,

hadde de sett det jeg og samboer så, så hadde de ikke sagt det samme. Den hunden kan ikke sammenlignes med TS sin hun selvfølgelig. Da det virket på både meg og samboer som om denne hunden rett og slett ventet på at vi skulle gå ut slik at den fikk "tatt" barnet. Og ettersom dette var omplasseringshund, kan det ha vært noe tidligere eier har holdt tilbake som gjorde at den oppførte seg slik. Men dette viser bare at man ikke alltid automatisk skal skylde på barnet, og si at dyr skal få leve uansett. Jeg er en dyrevenn. Men jeg er også en menneskevenn. Og dyr skal ikke bite barn.

Hvis en hund går rett etter ansiktet er det i mine øyne ett farlig tegn og noe TS virkelig bør tenke over.

Saken hadde vært en helt annen hvis hunden hadde knurret for å si ifra, skvettet og løpt unna, eller glefset etter barnet uten å treffe som advarsel, men den gikk rett etter ansiktet noe jeg finner veldig merkelig. En fin familiehund går ikke etter ansiktet når den blir skremt eller for å si ifra. Kanskje dette

er en hund som passer bedre hos noen som bare er voksne hvis den blir såpass skremt at den går

etter ansiktet når ett barn roper HÆ og kommer bort i den. Alle hunder vi har hatt foruten den jeg nevnte

over her har gått unna, eller skvettet og løpt unna, og t.o.m ett par ganger småknurret for å si i fra.

Anonymous poster hash: 10a6f...d6b

[AnonymBruker]

Omplasser bikkja til noen som IKKE HAR BARN!

Den takler ikke det uforutsigbare med det å ha barn, som du skriver så reagerte den da ungen var borti.

En barnevennlig hund skal ikke, under noen omstendighet, reagere slik den hunden gjorde mot sønnen din. Selvsagt skal man som forelder passe på og ha full kontroll, hele tida, men det kommer øyeblikk, som du opplevde, der man ikke har kontroll, og det er DA det er viktig at man har en hund som ikke er like nervøs og usikker som det hunden din helt tydelig er. Ikke hør på fanatikere som mener du skal beholde hunden, det er ikke forsvarlig.

Den har feil gemytt og reaksjonsmønster til å være en familiehund. Det er ikke på noen måte ansvarlig å beholde hunden hos dere etter det den gjorde. Og du skriver du har et barn som snart kommer til å krabbe, det er ikke trygt. Neste gang er det babyen om får gjennomgå, og den tåler langt mindre enn en seksåring.

Husk på å bearbeide følelsene og inntrykket til seksåringen i ettertid, så han ikke blir redd for hunder i fremtiden.

Og nei, den trenger ikke å avlives da reaksjonen mest sannsynlig var fordi den ble redd of skvatt, men den må bo hos noen andre som ikke har barn, og som er villige til å jobbe med hunden.

Håper du følger dette rådet.

Skremmende at sånne som deg har ansvar for levende skapninger Og skremmende syn du har på noens LIV! synes det er forferdelig at sånn folk skaffer seg dyr...

Selv om du har hatt hund hele livet gjør ikke det deg til en god hundeeier!

Anonymous poster hash: 39b34...9e4

Jeg mener ikke at hunden skal avlives, men jeg er helt enig med innlegget Badebuksa skrev. Denne hunden bør ikke bo sammen med en barnefamilie dersom den reagerer med å bite når den skvetter. Det er ikke trygt med en slik hun når en har barn, den bør omplasseres og bo sammen med voksne folk uten barn.

Anonymous poster hash: 7fe67...d4a

[AnonymBruker]

Pass heller på de idiotiske ungene. Hadde jeg vært en hund som måtte takle å bli plagd av uvitende drittunger hadde jeg også bitt.

Anonymous poster hash: a23b1...b7f

Utsagn som dette gjør det vanskelig å ta deg\dere seriøst. Hvorfor kalle du barnet en "idiot" når alt han gjorde var å gå forbi hunden og tråkket på den ved et uhell (vi vet heller ikke om den tråkket på den, da TS virker å være svært usikker på hendelsesforløpet)? Du kan ikke sammenligne denne handlingen med barn som plager dyr - det er en helt annen sak.

En hund som biter bør ikke bo sammen med en barnefamilie, det håper jeg at de fleste er enige i.

Anonymous poster hash: 7fe67...d4a

[Alina X]

Det viktigste man kan gjøre for å unngå slike situasjoner er å lære barna om at hunder er dyr som må respekteres.

Hvor mange ganger har ikke jeg opplevd fremmede unger som kommer løpende og hoier mot bilkja?er det rart den blir redd?er det rart den knurrer? Har også sett folk med babyer som lar ungen klatre på den stakkars bikkja,stikker fingre inn i øyne,klorer og klyper. Lær dem at det ikke er er kosedyr men ekte dyr.

I dette tilfellet tror jeg ikke hunden er "slem". Den var jo kjempesliten og lå og sov da ungen tråkket på den og i refleks så bet den da,

Skal vennina mi avlive katta si fordi den klorte sønnen i ansiktet da han tråkket på den? Nei,det var en reaksjon på at den fikk vondt.

[Aurora M.]

Det viktigste man kan gjøre for å unngå slike situasjoner er å lære barna om at hunder er dyr som må respekteres.

Hvor mange ganger har ikke jeg opplevd fremmede unger som kommer løpende og hoier mot bilkja?er det rart den blir redd?er det rart den knurrer? Har også sett folk med babyer som lar ungen klatre på den stakkars bikkja,stikker fingre inn i øyne,klorer og klyper. Lær dem at det ikke er er kosedyr men ekte dyr.

I dette tilfellet tror jeg ikke hunden er "slem". Den var jo kjempesliten og lå og sov da ungen tråkket på den og i refleks så bet den da,

Skal vennina mi avlive katta si fordi den klorte sønnen i ansiktet da han tråkket på den? Nei,det var en reaksjon på at den fikk vondt.

Men TS har flere barn, hunden sover minst 16-17 timer i døgnet og er denne ofte sliten etter trening. Det er da nesten uunngåelig at en unge kommer borti han igjen (hun skriver ikke at hunden ble tråkket på!). Nå har hun da også tenkt å skille hund og barn. Jeg mener helt ærlig at en hund som må holdes fysisk adskilt fra barna fordi de er redd den kan bite om de kommer borti den når den sover, ikke er noe familiehund.

Det kan ikke sammenlignes med katter. Visst kan katter gjøre stor skade med skarpe klør, men ikke stort mer enn det. Hunder kan i verste fall drepe et barn, det kan ikke en katt.

[Jens]

Er du samme AB som jeg siterte? Hvis ikke, var ikke innlegget ment til deg, men til den som refererer til barn som "drittunger".

Men må si jeg synes jeg det er rart at du likestiller dine egne barn med hundene dine.

Enig.

Verste jeg noen gang har hørt. At du tør å si det høyt..........

[Viktualia]

Bikkja lå og snorka på teppet sitt, helt utkjørt etter åtte timer ute på fugletrening sammen med andre fuglehunder i dag.

Seksåringen reiser seg og skal gå forbi bikkja i det jeg prater til ham og da ser han opp og er antakeligvis borti labben/snuta til bikkja med foten i det han roper HÆ!, noe som resulterer i at bikkja antakeligvis skvetter eller blir så redd at han flyr i ansiktet på sønnen vår og biter ham.

Anonymous poster hash: d2f55...a64

Dette kan være utløst av alt fra at ungen har kommet borti labben til at han har tuppa til/tråkka på snuta kraftig, for dette ser det ikke ut som TS har sett helt nøyaktig. Altså enten har han bitt fordi han ble dyttet forsiktig mens han sov tungt, eller fordi han ble påført en sterk smerte, eller en mellomting. Jeg tror dere som kjenner bikkja og situasjonen best er de nærmeste til å vurdere dette, kanskje i samråd med en veterinær.

[AnonymBruker]

Det er tragisk når en slik hendelse oppstår. Jeg har hadde selv en hund når jeg fikk barn, og denne hunden var en superflink, lydig og ikke minst veloppdragen hund. Jeg leste en hel del, samt at jeg kontaktet hundepsykolog mens jeg gikk gravid fordi jeg vet at familiedynamikken forandrer seg også for hunden ved en familieforøkelse. Det første året etter at barnet var født så gikk alt kjempefint, men når barnet ble mere mobil forandret ting seg. Vi hadde to hendelser hvor hunden glefset/ og kunne potensielt skadet barnet alvorlig hvis jeg ikke hadde vært til stede.

Jeg turte ikke ta sjansen på at hunden skulle vansire barnet mitt. Jeg kunne ikke taklet det ansvaret/ skyldfølelsen jeg hadde fått hvis det hadde skjedd, for hunden og barnet.

Vi kom til den belslutning at vi i starten satte hunden på fôrhos et par, fordi vi håpet på en løsning for alles beste. Etter 1 år ble hunden omplassert ( med tungt hjerte) til dette paret.

Jeg sørger faktisk over hunden vi mistet, men jeg kunne ikke levd med at han hadde fått sjansen til å vansire event. ansiktet til barnet mitt. Barnet mitt skal leve i kanskje 90 år eller mere....og jeg ville ikke at hunden min som jeg elsket over alt på jord skulle bli en "hund som biter"/ "skader". Det var han alt for god til.

Det er vanskelig når sånt skjer, og jeg skjønner dilemmaet

Anonymous poster hash: 00d2d...05b

[AnonymBruker]

Jeg er så enig med deg.

Helt vanvittig og tragisk at så mange hundeeiere faktisk er villige til å bruke sine barn som forsøkskaniner overfor en hund som har bitt et barn i ansiktet så det må sys 5 sting.

Jeg håper for all del at TS ikke tar andres barn inn i huset uten å informere barnas foreldre om at hunden har bitt et barn i ansiktet og at de ikke kan garantere at det ikke vil skje igjen. Da har barnas foreldre mulighet til å unngå at deres barn blir brukt som forsøkskaniner uten deres godkjennelse.

Jeg hadde aldri i verden sendt mine barn inn i ett sånt hus.

Anonymous poster hash: ebd33...71d

[AnonymBruker]

Er det virkelig ingen som reagerer på at hunden løper løs utenfor huset uten tilsyn halve dagen? Er området inngjerdet?

Hvis nei, hva skjer den dagen et barn kommer forbi og ser en fin hund han/hun vil klappe?

Hvis ja, hva skjer hvis et barn kommer inn i hagen eller prøver å klappe hunden gjennom gjerdet?

Jeg hadde nok ikke klart å stole på en hund som har bitt. Man har ikke bare et ansvar for egne barn, men også for andres dersom bikkja ikke er under tilsyn 24/7.

Anonymous poster hash: aac6a...0cd

[AnonymBruker]

Det virker som det er veldig mange som glemmer hva en hund er. Det er et rovdyr med instinkter fortsatt intakt, den har tenner som eneste måten å forsvare seg på dersom språket med hundre signaler blir oversett. En hund som kanskje ligger i dyp søvn som bråvåkner og glefser av at noen skremmer den, kan skje, en hund i en slik setting tenker ikke klart og det er klart også ansiktet kan være utsatt. Det er ikke nødvendigvis en farlig eller uberegnelig hund av den grunn. En uberegnelig og farlig hund går til uprovosert angrep. At man tråkker på en labb/hale er ikke uprovosert, at man ikke ser at hunden er ukomfortabel er ikke uprovosert, at man forsøker å skille mellom to hunder og du blir bitt er ikke uprovosert, at en unge stikker fingeren i øyet, drar i pels og ører, løper/krabber (mot) etter er ikke uprovosert. I den tiden har hunden allerede gitt alle tegnene på at dette er ubehagelig ved å se bort, slikke seg rundt munnen, eller forsøke å komme seg bort fra situasjonen.

En uberegnelig og farlig hund er en hund som går til uprovoset angrep uten noe som helst provokasjon. Da er jeg enig i at avliving er det beste, for både hunden og mennesker. Men de aller aller fleste hundeangrep så er det noe som har provosert/skremt den, eller noen som har oversett signalene den sender ut i forkant og likevel fortsetter å presse den.

Jeg blir kvalm av hundeeiere som har som prinsipp av at om hunden biter så er det rett til dyrlegen for avlivning. De avslører ganske raskt at de ikke har kunnskap eller evnen til å resonnere seg frem til at det finnes nyanser. En hund blir til en ting som alltid skal tilpasse seg mennesker, og ikke omvendt.

Da jeg var liten hadde jeg verandaleppe pga hundebitt fra familiehunden stadig vekk, det var min feil, og jeg lærte meg fort å respektere hunder og ta dem for det dem er. Det falt aldri foreldrene mine inn å avlive hunden pga. det. Hvorfor skulle det?

Avliving bør kun forekomme når det kommer til en ustabil og agressiv hund. Jeg kan umulig tenke meg at hunden har noe som helst verdi i øynene til hundeiere som har dette som prinsipp.

Norge har blitt en pysenasjon når det kommer til hunder.

Anonymous poster hash: 048d3...551

[AnonymBruker]

Det virker som det er veldig mange som glemmer hva en hund er. Det er et rovdyr med instinkter fortsatt intakt, den har tenner som eneste måten å forsvare seg på dersom språket med hundre signaler blir oversett. En hund som kanskje ligger i dyp søvn som bråvåkner og glefser av at noen skremmer den, kan skje, en hund i en slik setting tenker ikke klart og det er klart også ansiktet kan være utsatt. Det er ikke nødvendigvis en farlig eller uberegnelig hund av den grunn.Anonymous poster hash: 048d3...551

Det er jeg helt enig i, men på samme tid som hunder er hunder så er det sånn at barn er barn. Og uansett hvor mye man prøver å lære dem hvordan de skal oppføre seg sammen med dyr så har barn lav impulskontroll og de kan glemme seg, uten at de nødvendigvis er drittunger.

Dermed fastholder jeg at med mindre man kan garantere at denne hunden ikke kommer i kontakt med barn uten tett oppsyn av voksne, så bør den avlives.

Anonymous poster hash: 437e2...852

[AnonymBruker]

Dette er altfor viktig til å spørre om på et forum. Kontakt ATFERDSEKSPERT! Ikke en Cesar Milan-lignende eller noen som har noe med Oslo Hundeskole å gjøre, men en som har god utdannelse og reell peiling på hund.

Anonymous poster hash: 6f726...02c

[Stormborn]

Gidder ikke lese gjennom hele tråden, men jeg avliva ikke gamlebikkja mi når han beit lillebroren min. Han satt på fanget til ei og surra mens bikkja lå og sov på gulvet ved beina hennes også mistet lillebroren min balansen og datt på bikkja...

Han fikk bare et lite skrubbsår på ryggen, men uansett så føler jeg ikke det er bikkja sin feil. Jeg hadde biti litt jeg også hvis noen hadde detti over meg

[AnonymBruker]

Gidder ikke lese gjennom hele tråden, men jeg avliva ikke gamlebikkja mi når han beit lillebroren min. Han satt på fanget til ei og surra mens bikkja lå og sov på gulvet ved beina hennes også mistet lillebroren min balansen og datt på bikkja...

Han fikk bare et lite skrubbsår på ryggen, men uansett så føler jeg ikke det er bikkja sin feil. Jeg hadde biti litt jeg også hvis noen hadde detti over meg

Føler at det er en litt annen situasjon. I TS sin situasjon så reiste faktisk hunden seg opp og gikk etter ansiktet. Ungen til TS falt heller ikke oppå bikkja, men kom på en eller annen måte borti labben.

Anonymous poster hash: 610e8...5e3