Det meste føles feil

[AnonymBruker]

Vet ikke hvor denne tråden bør ligge men prøver her.

Jeg har vært i en slags tilstand nå, eller et sted hvor jeg føler meg utrolig utilpass i bortimot 6 mnd. Det er utrolig vanskelig å forklare. Jeg trives med det jeg gjør, til en viss grad. Jeg sier til en viss grad for jeg har aldri slitt så mye før men det jeg gjør. Jeg misliker stedet jeg er på veldig sterkt. Jeg har ingen omgangskrets og er aldri ute. Jeg søker jobber fordi jeg nå blir ferdig utdannet til sommeren. Jeg har fått noen napp men så har jeg fått noen napp som gjør valgene mine utrolig vanskelig.

Dette var en utrolig grov og kort versjon. Sånn helt konkret og kort sagt; Jeg føler ingenting henger på greip lengre. Det føles ut som om jeg har blitt kastet ut i verdensrommet og bare flyter rundt omkring. Det føles som om jeg går i noe seigt og jeg får ikke ristet av meg det som klistrer seg til beina. Det er ingenting som er rett.

Jeg klarer ikke å finne en setning som beskriver "tilstanden" min eller der hvor jeg er i livet nå. De valgene jeg hele tiden tar føles bare ut som en rekke tilfeldigheter. Ingenting føles ...godt. Jeg føler meg ikke komfortabel. Det er akkurat som om det er noe utenfor min fatteevne som kødder med meg.

Dette blir veldig vagt, jeg forstår det. Men om noen kjenner seg igjen så setter jeg stor pris på råd eller egne erfaringer.

Ubalanse! Det er kanskje ordet jeg leter etter. Ikke at jeg føler meg i ubalanse men tilværelsen føles som om den er i ubalanse.

Anonymous poster hash: 13fbe...164

[AnonymBruker]

*Et lite dytt*

Anonymous poster hash: 13fbe...164

[Heart]

Kan jeg spørre hvor gammel du er?

Pleide du å ha en omgangskrets før, og hva skjedde i såfall med den?

Er arbeidet/utdannelsen din krevende, eller har det skjedd noe annet i livet ditt nå nylig som har fått deg ut av balanse?

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre hvor gammel du er?

Pleide du å ha en omgangskrets før, og hva skjedde i såfall med den?

Er arbeidet/utdannelsen din krevende, eller har det skjedd noe annet i livet ditt nå nylig som har fått deg ut av balanse?

Fyller snart 32 år. Jeg har ett par nære venner men måtte flytte fra barndomsbyen i høst for å fullføre utdanningen min. Har alltid vært vanskelig for meg å få venner/ stifte bekjentskap.

Min samboer bor i barndomsbyen. Til tross for avstandsforhold så fungerer forholdet veldig godt men vi er jo selvsagt lei av situasjonen (det er ikke første gang vi bor fra hverandre). Han ønsker å flytte til den byen jeg bor i nå da størsteparten av hans kompisgjeng bor her og jobbmarkedet er størst. Jeg vil enten tilbake til barndomsbyen eller til en annen by, by nr 3 da jeg har fått et jobbtilbud der. Har bodd i by nr 3 før og trivdes veldig godt. Og så skal jeg på jobbintervju i den byen jeg foreløbig bor i (og det er stor sjanse for at jeg får et tilbud).

Alt føles ut som et eneste rot. Aner ikke hvilke valg jeg skal ta. Føler som sagt at alt er ute av balanse. Ble vel et rotete innlegg.

Utdannelsen er veldig krevende. Jeg fikk advarsler på forhånd men det var verre enn hva jeg antok.

Samtidig så tviler jeg ikke på at dette er det yrket jeg vil ha. På en annen side så føler jeg at jeg har røsket opp noe som egentlig grodde fint der det var og nå så blomstrer den ikke like fint der den ble replantet.

Huff, jeg høres sikkert ut som en premenstruell tenåring.

Anonymous poster hash: 13fbe...164

[Heart]

Neida, du høres helt normal ut.

Spørsmålene jeg stilte, var bare "kontrollspørsmål" for å finne ut om det finnes reelle, konkrete grunner som kan forklare følelsene dine, og det er det jo absolutt. Du har en krevende jobb/utdannelse, du bor på et sted der du ikke trives og har ingen omgangskrets som kan hjelpe deg å koble av, du er i et avstandsforhold, og oppe i alt dette må ta valg som vil påvirke en ikke-avklart fremtid.

Antakelig utgjør dette tilsammen et betydelig psykisk press, og de fleste håndterer slikt ved hjelp av avkobling, sosialt samvær og fortrolige samtaler med venner og familie. Du har ikke de mulighetene i den situasjonen du er i nå, men må bære alt selv.

Jeg vil råde deg til å planlegge en helg e.l. med avkobling i kjente omgivelser sammen med venner eller familie, det være seg med eller uten samboer. Jeg tror virkelig du trenger å få hverdagen litt på avstand, slik at du kan puste roligere, senke skuldrene, og få tingene i perspektiv.

Endret 8. februar 2014 av Heart