Når flytte sammen?

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten min har snart vært sammen i seks måneder (men holdt på lengre enn det og har kjent hverandre i rundt 10 år. Vi er begge 22 (snart 23) og dette er vårt første forhold siden vgs.

I det siste har jeg tatt opp temaet "flytte sammen". Først av alt så må jeg bare påpeke at det ikke er aktuelt å gjøre det NÅ (og dette har jeg også presisert til typen), men kanskje over sommeren eller utover høsten. Men selv om alt annet i forholdet vårt går på skinner, så ser vi ikke helt likt på dette.

Hans argumenter (for å fortsette å bo hver for oss/ikke snakke videre om flytting)

• Han mener at det fungerer veldig bra sånn som vi har det nå, at vi bor såppas nærme hverandre (tar 4 minutter å gå) at det ikke er noe poeng i å forandre situasjonen.
• Han er fornøyd med nåværende bosituasjon (kollektiv med fire andre gode kompiser av seg - jeg bor med to andre jenter på min alder).
• Vi er unge og har en livsstil som gjør det like praktisk å bo hver for oss som sammen.
• På grunn av forrige argument så ser han heller ikke poenget med å diskutere eller prate noe særlig om å leie noe sammen - selv om det ligger frem i tid/er hypotetisk. Han sier at han heller vil spare diskusjonen til den dagen det blir mer aktuelt for han.

Mine argumenter (for å flytte sammen eller i det minste diskutere det)

• Selv om jeg jo er enig i han på at vi bor såppas nærme at forholdet vårt ikke lider noe av at vi bor hver for oss, så tror jeg likevel at vi hadde fått litt mer kvalitetstid, da begge jobber og til noe forskjellige timer.
• Begge bor i kollektiv og da blir det automatisk flere personer å forholde seg til og ta hensyn til. Med egen leilighet så kan vi jo gjøre ting som å f.eks. nyte en romantisk middag for to uten å vente på å være "hjemme alene" eller sette oss på et lite soverom ect. Kort sagt gjøre romantiske ting mer spontant og uten å føle at vi må skru av 'kjæreste mode' fordi det sitter tre andre i rommet.
• Jeg tror vi begge ville "tjent" på det i den form at jeg betaler 6000 og han betaler 5000 i leie. For 10-12 000 kan man få en toroms og med flaks også en som er fin/ligger sentralt til. I tillegg har han klagd over standarden der han bor nå (trangt soverom, varmtvannstanken er ikke stor nok til antall beboere ect) og jeg tror vi begge kunne gått opp i standard uten å gå opp i pris (i såfall en mindre sum ift. hva vi tjener)

Sååå. Det mest komiske her er jo at jeg er veldig enig med kjæresten min og synes vi har det godt nå. Men samtidig synes jeg egne argumenter er valide også, særlig med tanke på at vi begge har kort oppsigelsesfrist og dermed godt kan titte lenge på leiemarkedet uten å slå til før vi evt. får tilbud om en leilighet som er virkelig bra.

Det sårer egentlig kanskje mest at han var så avgjørende i måten han sa argumentene sine på. Ikke selve argumentene, men at det fremkom ganske tydelig at dette ikke var noe han så for seg at ligger i kortene for oss for øyeblikket.

Så nå sitter jeg her og vet ikke om mine argumenter i det hele tatt er særlig relevante (mtp. at vi bor så nærme hverandre og sees ganske ofte). Og at det er min egen frykt som vil at vi skal flytte sammen for å få validert forholdet vårt? Selv om kjæresten min er veldig flink ellers til å gi meg bekreftelse på følelsene for meg, så sitter det nemlig en liten tvil igjen fra den tiden vi holdt på, for i begynnelsen var det han som trakk seg unna og ikke ville at vi skulle bli sammen fordi han ikke ville ha noe forhold. Heldigvis så ombestemte han seg, og etter det så har jeg følt at forholdet har gått i en bra retning, frem til dette.

Håper noen klarer å sette dette i litt perspektiv, for akkurat nå så føler jeg meg bare totalt forvirret - er enig med kjæresten min i mye, men klarer ikke å like tanken på at samboerskap ikke er oppe til diskusjon.

Anonymous poster hash: eafe4...a22

[AnonymBruker]

Ups, dette skulle jo ikke i singelforumet, men jaja.

Anonymous poster hash: eafe4...a22

[AnonymBruker]

Jeg er vel egentlig enig med kjæresten din, i hvert fall foreløpig. Dere er fortsatt unge og har bare vært sammen i 6 mnd. Spesielt siden han ikke vil, så synes jeg du skal la det ligge og se hvordan forholdet utvikler seg det neste året og ta det opp igjen med ham da.

Anonymous poster hash: 481c1...b06

[AnonymBruker]

Tror du må respektere hans nei.

Ikke snakk mer om det på en god stund, er mitt råd. Kan dere ikke tilbringe en romantisk helg et annet sted hvor det bare

dere to iblant? Hytte, hotell, telttur?

Skjønner dine argumenter, men litt tidlig å bare snakke om kanskje?

Anonymous poster hash: 97e4a...c2a