for syk. og samtidig for frisk?

[AnonymBruker]

OK. hva skal jeg tenke om det legen sa til meg en gang? jeg var innlagt på akuttpsykiatrisk, fordi jeg ba om det, før alt regelrett gikk til helvette. jeg har mange selvmordsforsøk bak meg, og det de definerer som alvorlig selvskading. og vært innlagt mange ganger. når jeg var innlagt denne gangen før jul, så var både jeg og legen der enig om at den avdelingen ikke var det beste for meg, for det var jo lukket avdeling. så snakker vi om alternativer. og ja. vi ble enige om at jeg ikke burde være der så lenge. også sier han "men... det er jo døgnavdeling på DPS... men.... det er jo åpen avdeling.... der kan de ikke passe på deg så godt,,, og dørene er jo åpne.... nei.... du drar hjem i morgen".

hva tenker andre om dette??? han mente jeg var for frisk til å være på den avdelinga. og jeg er egentlig enig med det. noen ganger så trenger jeg å være der. men ikke alltid. men samtidig, så mente han at det var uforsvarlig at jeg var på åpen avdeling. for der kunne de ikke passe på meg like godt. og derfor sendte han meg hjem??? er jeg mye tryggere hjemme da? har jeg flere som kan passe på meg der? jada. jeg bor helt aleine i en liten leilighet. og hadde det ikke vært for at foreldrene mine ringer meg jevnlig, da helst hver dag. så ville ingen merket om jeg lå dø i leiligheten, før noen etter flere dager/uker ville reagert. da altså om ikke foreldrene mine har brukt å ringt meg så ofte som de gjør.

hva tenker dere om det denne legen sa?

Anonymous poster hash: f4118...208

[Gjest Blomst83]

Greia er at for å få plass på disse dps døgnenhetene kan man ikke være til alvorlig fare/skade for seg selv eller andre.Man skal ikke trenge at noen passer på,og han tenker da kanskje at han ikke "kan gå god" for at du ikke vil til alvorlig skade for deg selv,og at da vil du ikke få plass der. Men samtidig så er du får frisk til akuttpsykiatrisk for den akutte krisen ikke lenger er til stedet. Vet ikke om du forsto hva jeg mente,og jeg vet ikke om det er dette legen din mener. Men for meg virker i hvert fall dette logisk.

[mandel92]

Huff, ja, det er nok dessverre slik at man ofte faller mellom to stoler. Får du noe annen hjelp da?

[AnonymBruker]

joda. jeg skjønner godt hva mener. og jeg er enig og det der. men problemet er at jeg ikke skjønner hvordan de kan sende meg hjem, uten noe mer, når de vet at jeg er for syk til å være på en åpen, hvordan det da er så trygt å sende meg hjem. i mine ører så lyder det som ansvarsbeskrivelse. jeg var på en åpen nå nylig. på den DPS. og det gikk fint. og det var i en samme type akuttsituasjon som den gangen legen var teit. så jeg skjønner ikke. men jaja. det er så mye annet også som gjør at det virker totalt umulig for meg å forstå. så jeg skjønner at det er vanskelig for dere å forstå. men jeg ønsker ikke å gå i detaljer på det. desverre. men takk likevell

Anonymous poster hash: f4118...208

[AnonymBruker]

jeg får hjelp en gang i uka på DPS. men jeg liker ikke hun. og kommer langt fra noen vei. samt at jeg har kontakt med ei i kommunen men hun takler jeg enda mindre. og vurderer å avbryte kontakten med. det er komplisert.

Anonymous poster hash: f4118...208

[AnonymBruker]

eg er i akkurat samme situasjon. Jeg oppfyller ikket akuttjeneste, hvis de har det der du er? De kan komme hjem til deg daglig i en kortere periode til krisen har roet seg. kravene for å komme på akutt avdeling og for syk til å komme på åpen DPS-avdeling. Hva med ambulan

Anonymous poster hash: b07e5...83f

[AnonymBruker]

OBS... prøver igjen

Jeg er i akkurat samme situasjon. Jeg oppfyller ikke
de kravene for å komme på
akutt avdeling og for syk til å komme på åpen DPS-avdeling. Hva med ambulant team som kan komme hjem til deg daglig i en kortere periode til krisen har roet seg. Kanskje de har det hos deg?

Anonymous poster hash: b07e5...83f

[AnonymBruker]

ja. det er kipt å havne mellom stolene. og egentlig sitte der å ikke få stort til hjelp, fordi ingen vet og forstår deg. jeg har ikke hørt om det abulantgreiene her. så jeg vet ikke. det er jo et akutteam her, som kan komme hjem til en. men da må en vell gjøre noe avtale. og det er på dagtid. og det hjelper meg ingenting på kveldene og natta. når alt er som værst. og når krisesituasjonen, varer i mange uker, så er nok ikke det aktuelt sånn sett. må baer finne ut av hva som skjer etterhvert. om de ikke har noe å tilby meg, så ok. så gi meg opp da tenker jeg.

ja. jeg vet jeg er negativ. men det er mye pga psyken min. og jeg har mer eller mindre gitt opp alt, og trur ikke lengre på noe bedring. så vet ikke helt hvorfor jeg egentlig prøver. men ja.

Anonymous poster hash: f4118...208

[AnonymBruker]

Hva tenker du at du får ut av å være på lukket avdeling (i lengden)? Før i tiden var jo folk innlagt i årevis, og det man merket var at de ble instutosjonalisert - de ble avhengige og uselvstendige og det var vanskelig å takle overgangen til et eget liv i egen bolig. Det er ikke noen hjelp i dette i et langsiktig perspektiv, for det man trenger er jo å stå på egne ben. Det er dette man forsøker å unngå i dag, for akuttbehandling er jo nettopp for akutte kriser der man er til fare for seg selv eller andre.

Om behandlingsrelasjonen til terapeuten på DPS er dårlig, ville jeg spurt om å bytte behandler eller ta det opp med vedkommende. Det er kjempeviktig at den relasjonen er god. Om man har en god relasjon, ktakler man lettere å bo hjemme, men komme en eller flere ganger i uken til behandling. Eventuelt få en henvisning til et annet og mer spesialisert behandlingssted en DPS. Det er noen ganger man trenger behandling som er enda mer spesialisert (3.linjen, DPS er 2. linjen).

Anonymous poster hash: 09bd2...b1e

[AnonymBruker]

Institusjonalisert, skulle det stått

Anonymous poster hash: 09bd2...b1e

[AnonymBruker]

jeg trudde det var klart i det jeg skrev? at jeg er enig i at en lengre innleggelse på akuttavdeling på lukket ikke er det beste stede for meg? jeg vet alt om det der at en kan bli institusjonalisert og det. og jeg har aldri bedd om å bli innlagt i årevis. jeg vet det ikke har noe for seg. det jeg selv har foreslått er noen uker, bare for å komme igang, få mye tettere oppfølging en kort periode, og få ting inn. for slik det er nå. så er det ikke sjans i havet for at jeg klarer å jobbe selvstendig for å få det bedre. det er rett og slett for ustabilt rundt meg. og faren for å miste kontrollen er alt for stor. og jeg har sagt det flere ganger at jeg er redd for å jobbe med det selv.

og det med behandler har jeg tatt opp, men fått beskjed om at jeg må ta det jeg får.

Anonymous poster hash: f4118...208

[AnonymBruker]

jeg trudde det var klart i det jeg skrev? at jeg er enig i at en lengre innleggelse på akuttavdeling på lukket ikke er det beste stede for meg? jeg vet alt om det der at en kan bli institusjonalisert og det. og jeg har aldri bedd om å bli innlagt i årevis. jeg vet det ikke har noe for seg. det jeg selv har foreslått er noen uker, bare for å komme igang, få mye tettere oppfølging en kort periode, og få ting inn. for slik det er nå. så er det ikke sjans i havet for at jeg klarer å jobbe selvstendig for å få det bedre. det er rett og slett for ustabilt rundt meg. og faren for å miste kontrollen er alt for stor. og jeg har sagt det flere ganger at jeg er redd for å jobbe med det selv. og det med behandler har jeg tatt opp, men fått beskjed om at jeg må ta det jeg får. Anonymous poster hash: f4118...208

Kanskje det beste er en frivillig innleggelse på noen uker i en avdeling som er spesialisert for din lidelse. Men om du har fått avslag, så skjønner jeg at det oppleves vanskelig.

Eventuelt spør om DPS i en periode kan følge deg opp litt tettere enn de gjør nå. Prøv å formidle hva du sliter med.

Anonymous poster hash: 09bd2...b1e

[AnonymBruker]

det er det som er problemet. jeg har fått beskjeden om at det ikke finnes noen døgnposter for min problemstilling. at det vil gjøre alt værre. og det til tross for at ingen har latt meg prøve. og ingen vet faktisk om det vil hjelpe for meg, før det er prøvd. jeg er så lei av at alle sier "du sliter med det, du har en personlighetsforstyrrelse, ikke stort kan hjelpe deg". for jeg er et eget menneske. ikke en del av en gruppe. jeg er lei av å bli satt i bås.

3 kvarter er det jeg får av DPS nå. behandleren min sier at jeg kan ringe om jeg trenger en time til mellom den neste avtalen. men det er ikke bare bare å ringe å be om en time, for da blir det mer jobb, og hun jeg har, hadde egentlig ikke tid til å ha meg som pasient heller, men fordi det hastet litt av visse årsaker, så ble jeg bare presset inn. så føler meg ikke akkurat velkommen, pluss at jeg ikke trives med hun som behandler. så ja. det er ikke så lett desverre. og det er ikke fra klokka 09.00-9.45 at problemene er størst. da har jeg jo akk stått opp, og ville sovet til vanlig. jeg har prøvd å fortalt hvordan ting er. men pga mine problemer. som da også er problemer med å snakke, å forklare verbalt. så er det ikke bare å snakke, slik som mange tenker. jeg hører om folk som forteller at de ikke klarer å snakke. men likevell klarer å fortelle setninger, og virkelig fortelle. men jeg er ikke der en gang. sånn boktasvelig talt så går de fleste samtaler i "ja, nei, vet ikke, kanskje". om jeg sier en setning som er lengre enn på 3 ord, så er det liksom utrolig. så ja. det er ikke så lett som det virker som mange trur desverre.

Anonymous poster hash: f4118...208