Gravid uke 9. Livredd for å miste.

[AnonymBruker]

Hei,

Etter å ha opplevd et traumatisk exu for noen år siden ble jeg endelig gravid igjen. Jeg har vært på ultralyd i forrige uke på sykehuset, hvor hjertet slo og alt så helt fint ut. Likevel har jeg denne forbanna angsten for å miste. Livredd hver gang jeg går på toalettet, livredd for at det plutselig skal bli oppdaget at det har vært dødt om mange uker.

Er det noen som har samme type tanker og vil dele litt hvordan man håndterte det?

Ifølge sykehuset var det nå ikke nødvendig med flere ul us, og jeg skønner jo at de ikke prioritere det.

Her hvor jeg bor er det ingen som tilbyr privat ul us. Da hadde jeg nok vært stamkunde:-)

Anonymous poster hash: 87a44...e91

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Jeg er nå 15 uker på vei, og har tre spontanaborter bak meg. Slapper ikke av i det hele tatt. Blir passe frustrert over leger som andre steder slipper gravide til på UL bare fordi de er bekymret. Så blir vi som har god grunn til å bli bekymret nedprioritert.

Anonymous poster hash: 672f5...f43

[AnonymBruker]

Takk så mye for svar, og gratulerer så mye med de første 15 ukene. Nå har nok jeg vært heldig og i det hele tatt kommet på ultralyd, pga tidl.opplevelser, men selvom jeg har sett hjertet slå etc klarer jeg ikke slippe frykten, og jeg er jo ikke over de magiske 12 ukene så det er jo ikke sikkert at dette kommer til å gå bra.

Uansett, lykke til ab over, heng fast i at ikke det er så lenge til ordinær ul.

Anonymous poster hash: 87a44...e91

[AnonymBruker]

Sånn har jeg det også. Var på privat ul 10+6 alt så fint ut og legen sa at når alt var fint på det tidspunktet var det stor sannsynlighet for at det kom et levende barn ut av det.

Skal på ordinær ul denne uken og gruer meg nesten for jeg innbiller meg at det ikke er ett levende foster der.

Jeg vet jo at det er helt tullete og tenke sånn, men jeg klarer liksom ikke tenke annet enn det verste.

Jeg tror bare vi må være tolmodige og prøve å ikke tenke så mye på det. Det blir nok bedre etter hvert når vi kjenner liv hver dag

Masse lykke til, til deg! Dette går nok kjempe bra!

Anonymous poster hash: 497e7...ec6

[AnonymBruker]

Har man sett hjertet slå og er over uke 9 tror jeg man kan være veldig sikker på at det går bra:)

Anonymous poster hash: 2c92c...4c7

[AnonymBruker]

Tusen takk for flotte svar alle sammen.. Er godt å vite på en måte at det er andre med samme tanker. Kan ikke gå å prate om dette til mannen hele tiden, for da vil jo min frykt smitte over på han og det ønsker jeg virkelig ikke. Gode tanker til alle andre som er redde

Anonymous poster hash: 87a44...e91

[AnonymBruker]

Gratulerer med graviditeten.<3

Jeg er 13 uker på vei. 2 tidligere spontanaborter. Har sett liv og gjesterslag PÅ ul da jeg var 8+5 og da jeg var 11+1. Likevel føler jeg det er litt skummelt å gå på toalettet enda. Og fremdeles redd for å miste. Føler det er uvirkelig at jeg er gravid igjen. Tok 9 måneder etter siste Sa. Uff. Venninna mi spurte senest i går "Nå slapper du vel mer av vel?". Men jeg klarer ikke å slippe det helt nei....

Men jeg også fikk beskjeden, ser man liv og hjerte etter uke 7-8, så skal det gå bra altså<3

Prøv å slappe av. Plutselig er du halvveis. Ukene har gått fort for meg hvertfall. Skal prøve å følge samme rådet selv;)

Anonymous poster hash: 8ed77...8ec

[AnonymBruker]

Gratulerer med graviditeten.<3

Jeg er 13 uker på vei. 2 tidligere spontanaborter. Har sett liv og gjesterslag PÅ ul da jeg var 8+5 og da jeg var 11+1. Likevel føler jeg det er litt skummelt å gå på toalettet enda. Og fremdeles redd for å miste. Føler det er uvirkelig at jeg er gravid igjen. Tok 9 måneder etter siste Sa. Uff. Venninna mi spurte senest i går "Nå slapper du vel mer av vel?". Men jeg klarer ikke å slippe det helt nei....

Men jeg også fikk beskjeden, ser man liv og hjerte etter uke 7-8, så skal det gå bra altså<3

Prøv å slappe av. Plutselig er du halvveis. Ukene har gått fort for meg hvertfall. Skal prøve å følge samme rådet selv;)

Anonymous poster hash: 8ed77...8ec

[AnonymBruker]

Jeg har endelig blitt gravid etter 2 års prøving. Har aldri vært gravid før, men kjenner denne intense frykten for å miste. Skal på tidlig UL i morgen (uke 12) som jeg har bestilt selv.

Jeg klarer ikke å glede meg, sitter med en stor klump i halsen bare med tanken på det. Er så livredd for at der ikke er liv

Anonymous poster hash: 923bc...fee

[AnonymBruker]

Jeg kjenner også frykten så jeg skal ikke komme med noen pekefinger her. Det jeg angret på med svangerskapet var at jeg grudde meg for noe som aldri skjedde. Man vet aldri, men når det ikke skjedde så virket det så bortkastet å bruk tid og energi på. Er absolutt ingen pekefinger, men kanskje en tanke som kan hjelpe

Anonymous poster hash: 2f652...8f9

[AnonymBruker]

Jeg har endelig blitt gravid etter 2 års prøving. Har aldri vært gravid før, men kjenner denne intense frykten for å miste. Skal på tidlig UL i morgen (uke 12) som jeg har bestilt selv.

Jeg klarer ikke å glede meg, sitter med en stor klump i halsen bare med tanken på det. Er så livredd for at der ikke er liv

Anonymous poster hash: 923bc...fee

[AnonymBruker]

Jeg kjenner også frykten så jeg skal ikke komme med noen pekefinger her. Det jeg angret på med svangerskapet var at jeg grudde meg for noe som aldri skjedde. Man vet aldri, men når det ikke skjedde så virket det så bortkastet å bruk tid og energi på. Er absolutt ingen pekefinger, men kanskje en tanke som kan hjelpe

Anonymous poster hash: 2f652...8f9

Absolutt gode tanker og absolutt ikke tatt opp som pekefinger:-), føler at jeg allerede har brukt enormt med tid og ikke minst energi på bekymringer. Til deg over her som skal på tidl ul i morgen, lykke lykke til du skal se det går bra!

Anonymous poster hash: 87a44...e91

[Gjest åffårno]

Jeg hadde det slik, og trodde det skulle gå over først ved UL i uke 11(ble henvist pga blødninger), "lykken" varte i noen dager- før det var påan igjen og jeg satte en "når vi bare kommer til ordinær UL".

Jeg hadde ingen tidligere SA å forklare det med- kun en sykdom som kan føre til økt sjanse for SA.

Men selv med lav risiko og "forduftet" risiko ifht den sykdommen etter 1 trimester så bare vedvarte de følelsene helt til han var ute.

Jeg brukte konsekvent "hvis/om" istedetfor "når" om jeg skulle beskrive noe i fremtiden.

Jeg fikk mange UL' er ifmb assymetrisk vekst- og selv om både CTG, prøver og UL var bra hver gang så slapp aldri helt den følelsen.

Så mitt eneste "triks" var å akseptere at jeg tenkte statistisk sett irrasjonelle tanker(de fleste får jo friske barn som et resultat), og så begynte jeg etterhvert å tvinge meg selv til å endre språkbruk- altså kutte ut med "om/hvis/at" og si som alle andre sa ifbm min gravidtet- nemlig "når".

Jeg synes iallefall det hjalp endel

Mange har sagt at man gjerne er like, om ikke mer bekymret når de kommer til verden- men foreløpig har det ikke vært like intenst for mitt vedkommende iallefall

Så mitt eneste råd er egentlig å tenke mest mulig rasjonelt; ting kan skje, men etter fin UL i både uke 11-12 og så 18 så er det en relativt marginal sjanse for at noe spesielt skal dukke opp.

Men som sagt er ikke hyppige UL' er nødvendigvis beroligende, for min del ble det bare veldig belastende etterhvert.

[AnonymBruker]

T.s her da kom jeg meg til uke 11... I går kveld begynte jeg å blø, mye, litt klumper sitter nå å venter på å reise til legevakten. Har hatt kontakt med de og de ville ha meg inn på en sjekk. Grått i hele natt.:-(

Anonymous poster hash: 87a44...e91

[skravlus]

Uff, så leit å høre. Stor trøsteklem til deg.

Ei venninne av meg blødde MYE under svangerskapet, og fikk ei flott og frisk jente. Så det kan gå bra med store blødninger også, selvom dét ikke er det mest vanlige.

[AnonymBruker]

Huff så trist. Minner meg om min egen historie, det skjedde på samme tidspunkt.

Anonymous poster hash: fede2...941

[AnonymBruker]

har fått konstanter MA. :-( skal inn for med.abort i morgen.

Anonymous poster hash: 87a44...e91

[AnonymBruker]

Uff! Så Utrolig trist og høre! Hvet ikke hva jeg skal si.. Stor klem til deg!

Anonymous poster hash: 497e7...ec6

[AnonymBruker]

Tusen takk:-)

Livet er ikke rettferdig noen ganger. Gruer meg helt ekstremt til i morgen og vet ikke hvordan eg skal få tiden til å gå. Har heldigvis en fantastisk ektemann ved min side

Anonymous poster hash: 87a44...e91

[AnonymBruker]

Tusen takk:-)

Livet er ikke rettferdig noen ganger. Gruer meg helt ekstremt til i morgen og vet ikke hvordan eg skal få tiden til å gå. Har heldigvis en fantastisk ektemann ved min side

Anonymous poster hash: 87a44...e91

Hadde selv MA i uke 11. Men jeg forstår ikke, hvis kroppen nå sender det ut selv, hvorfor trenger du å dra inn på sykehuset? Det beste er jo at det skjer uten medisiner eller utskrapning... Nå som det likevel er på vei.

Urettferdig kan man tenke, men da tror jeg man blir mer bitter. Jeg valgte å tenke at det gjorde forferdelig vondt, men at det må jo skje med noen. Hvorfor skal det skje noen andre og ikke meg, hvorfor var det urettferdig osv... Og det hjalp meg. At noen MÅ det skje for. Og neste gang går det sannsynligvis bra, selv om det er ingen trøst akkurat nå i den situasjonen du er i.

Ta tiden til hjelp, når du sitter der med en baby så er det utrolig rart å tenke på prosessen man var igjnennom for å få denne babyen. Akkurat nå vil man ha det fosteret man mistet, men i fremtiden, hadde det ikke vært for at man mistet så hadde man da ikke hatt det barnet man får..

Det er utrolig vondt. Jeg sleit lenge, men leste også mye om hvor vanlig det er å miste, og at noe sannsynligvis var feil. Etterhvert blir det en liten trøst.

Ta vare på deg selv.

Anonymous poster hash: fede2...941