"NEI!" Til flere barn - skilles?

[plix]

Jeg er så enig med de andre her..

Se mer på hva du har, fremfor det du ikke har!

Heller 2 barn som er ønsket, enn 2 "godkjente" barn og et uønsket barn i fars øyne. Deres nummer 3 vil i verste fall vokse opp og merke det ikke er like ønsket.

[AnonymBruker]

ts må være et troll.

Anonymous poster hash: 4d873...515

[Lou Salome]

Du går sammen med mannen din til familie/parterapi, og du går til fastlegen din og spør om en henvisning til psykolog. Det er jo du som ikke er glad nok i mannen din og barna dine. Du er villig til å forlate dem for et ikke-eksisterende barn? Hvordan kan ønsket om et barn være viktigere enn to virkelige barn?

[AnonymBruker]

Jeg vet hvordan du har det.

Det var samme situasjon hos oss også. Mannen var fornøyd med to barn og jeg ønsket et barn til.

Vi satt oss ned og snakket sammen. Min argumentasjon var ikke at jeg ville skilles, for det hadde jeg aldri gjort pga. et barn. Men jeg sa samtidig at ingen av oss kjenner fremtiden og om vi skulle gå fra hverandre ville jeg blitt for gammel for å få et barn til med ny mann, mens han ville hatt muligheten til å gi ei ny kone et barn nesten uansett alder han ville være i. (vi var sent i gang med å få barna våre i utgangspunktet).

Og som jeg sa videre så ville det vært det mest forferdelige å oppleve for meg at han da ville blitt trebarnsfar, og jeg ikke fått den sjansen. (å sterilisere seg er ikke noe alternativ for ham).

Det gikk en liten stund etter denne samtalen vår som selvsagt foregikk rolig og fint for seg, at min mann kom tilbake og sa han skjønte poenget mitt og det var greit for ham alikevel.

Historien ender med tre barn og en mann som er blitt helt tussete etter minstemann....vi kunne ikke fått det finere i sammen.

Dette vil selvsagt ikke gjelde for alle par,og da må du bare ta stilling til hva som teller mest for deg her i livet. To barn og en fin mann du elsker eller lete etter en ny mann og som andre påpeker at du kan ende som deltidsmor istedenfor. Lykke til med deres valg, jeg håper uansett utfall at begge kan bli fornøyde med det og være lykkelige videre..

Anonymous poster hash: 36cbb...41b

[Ciara]

Vi har det til felles med dere at jeg gjerne kunne fått en tredjemann, mens mannen min er bestemt på at han ikke vil ha flere enn de to vi har. Men der stopper likheten. Jeg er tross alt utrolig takknemlig for barna vi allerede har, og jeg ser mange fordeler også ved å stoppe med barneproduksjonen. Så jeg gleder meg over mann og barn, og hvis han noensinne skulle ombestemme seg så er det greit for meg

[Gjest Riskjeks]

At han ikke vil ha flere barn, trenger da ikke ha noe som helst å gjøre med hans følelser for deg. Kanskje han rett og slett synes det er nok med to? Å vurdere skilsmisse pga dette, synes jeg høres drastisk ut. Høres ut som om forholdet deres har gått i stå pga dette. Kanskje dere bør vurdere parterapi eller noe.

[AnonymBruker]

TS her..

Ja, jeg er sikkert egoistisk. Har tenkt veldig på meg selv i forhold til dette, jeg er 35 år og "toget har snart gått"... Det er som et instinkt i meg det der at jeg vil ha flere barn, nesten litt ustyrlig. Jeg har snakket mye med mannen min denne helgen om dette, og jeg må nok innfinne meg med at det ikke blir flere. Dette er forferdelig å svelge og jeg har vurdert psykolog, fordi det nok blir en tung sorgprosess for meg.

Jeg er selv skilsmissebarn og vet at det ikke er verdens undergang, men det er så klart det beste for barna våre at vi holder i lag, så jeg vil jobbe for det. Er utrolig glad i de.

En av dere skrev at vi sikkert hadde flere ting vi burde snakke om. Det stemmer nok. Min mann og jeg er veldig forskjellige og den største utfordringen er kanskje det med nærhet. Eller mangelen på det...

En annen ting med oss er at han stort sett er den som har siste ordet, og jeg må føye meg. Så jeg er vel i det store og hele ikke så veldig egoistisk, men rundt dette har jeg nok vært det.

Når brønnen av tårer er tom, kommer jeg nok videre med dette også...

Anonymous poster hash: 90294...f88

[Barcelone]

Virker som om dere har en del å snakke om ja, og det er nok ikke noe et barn til kan løse uansett. Hvem vet. Kanskje han ombestemmer seg hvis dere får orden på forholdet deres? Uansett så har du jo to barn og disse må uansett være førstepri.

Håper det ordner seg for dere.

[AnonymBruker]

En annen ting: Jeg kommer aldri aldri aldri til å lure han...

Hilsen TS

Anonymous poster hash: 90294...f88

[AnonymBruker]

Hva du gjør? Skjerper deg. Dere har to barn, og hva vil det hjelpe å rive opp familien deres? Dette er fryktelig egoistisk, skal du liksom finne deg en ny mann og få et barn med, og gjøre de to barna du har til skilsmissebarn?

Anonymous poster hash: 7155b...d8c [/acronym

La meg få lov å være litt egoistisk da!

Man har ansvar for egen lykke! Skal jeg holde meg ilag med min mann når jeg føler at han ikke er interessert i noen av de samme tingene som meg? Dette preger i stor grad hverdagen vår og det preger barna. Jeg satser på å flytte ut etter nyttår! Hilsen TS

Anonymous poster hash: 90294...f88

[Druid]

Jeg vil ha et barn til og mannen min vil det ikke. Vi har to barn fra før og er gift, vært sammen i 13 år.

Ønsket fra min side er så intenst at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! Jeg begynner å gråte hver gang jeg tenker at det ikke blir flere. Og tenker at mannen min ikke er glad i meg.

Så mht sex så stopper det helt opp nå. Han vil ha på kondom og jeg vil ikke ha på. Så da har vi ingen sex da... Fullstendig låst.

Er utrolig forferdelig skuffet og deprimert.

Hva gjør jeg?

Anonymous poster hash: 21066...338

Du begynner med å fortelle HVORFOR du vil ha flere barn. I detalj.

For å kunne vurdere mere, må man kunne vurdere om du er ett tapt tilfellet, som liker å gå gravid og skape nye parasitter, eller om det er mere omfattende psykiske problmemer her. (Ja, jeg er av typen om forventer at kvinner etter to svangerskap skal faktisk innse hva de EGENTLIG GJØR og at de dermed skal komme over i en fase der barn bli en overgang med en framtid med partner. )

[AnonymBruker]

Så, hva er planen din videre etter at du har flyttet ut da? Hive deg rundt på kjøttmarkedet og bli gravid fort som fy? For du nevnte vel noe om alderen din her..

Og ellers så leser jeg bare meg, meg, meg og litt mere meg.

Anonymous poster hash: 2cd83...0e7

[AnonymBruker]

Får helt fnatt av folk som på død og liv skal ha en haug med unger. Det er ikke bare bare å sette tre barn til verden, de skal faktisk følges opp, få et godt liv, og du skal og ha et forhold til din mann! Eller vil du bli gravid ved et "uhell" og bli alenemor med tre unger? Jeg lurer virkelig på hva som feiler uansvarlige kvinner som deg!

Anonymous poster hash: e6769...9aa

[umwar]

Du kan ikke oppriktig talt vurdere dette? En ting er å ønske et barn til, men å rive opp familien fordi DU vil ha et barn til er galskap. Dere har vært så heldige å fått to barn, og du skal nå la de bli skillsmissebarn med to hjem, fordi du vil ha mer? Det er utenfor min fatteevne!!

Håper nesten noen dro opp tråden for "tull", og at siste svar ikke er fra TS.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er synd du ikke kan glede deg over det du har, selv om man selvsagt ønsker seg noe mer. Slik er vi ofte skrudd sammen.

Jeg vet ikke om litt av min historie kan få deg til å glede deg over din familie, kanskje spesielt siden dere har andre problemer å arbeide med. Jeg deler uansett litt:

Jeg har nå blitt 44 år, og har vært i 3 langvarige forhold siden jeg var 25. Ett av de et ekteskap, hvor kvinnen jeg var gift med sterkt ønsket seg barn. Jeg ønsket også det, men vi hadde en del problemer å stri med pga. seksuelt misbruk som hun hadde opplevd som liten og holdt skjult for alle og enhver. Det ble ingen barn siden jeg holdt igjen siden ting ikke var gode nok mellom oss til at jeg ville bringe barn inn i vårt liv. Vi ble skilt. Det er trolig at hennes ønske om barn var en medvirkende årsak til at hun gikk.

Etter en opphold kom jeg inn i et nytt forhold med en person som viste seg å være psykisk syk, og var deprimert i flere år. Her valgte jeg å gå.

Jeg er veldig glad i barn, og skulle gjerne ønske meg det, men i min alder så har jeg nå så smått begynt å arbeide med tanken om at det kanskje aldri kommer til å skje, selv om jeg som mann har tid.

Alt i livet blir ikke som man hadde tenkt, men det betyr ikke at man ikke kan ha det bra. Det er nok en del av det å bli godt voksen.

Håper dere finner lykken, enten det blir med flere barn eller ei.

Anonymous poster hash: ca83e...0ff

[Birdo]

Jeg synes det er synd du ikke kan glede deg over det du har, selv om man selvsagt ønsker seg noe mer. Slik er vi ofte skrudd sammen.

Jeg vet ikke om litt av min historie kan få deg til å glede deg over din familie, kanskje spesielt siden dere har andre problemer å arbeide med. Jeg deler uansett litt:

Jeg har nå blitt 44 år, og har vært i 3 langvarige forhold siden jeg var 25. Ett av de et ekteskap, hvor kvinnen jeg var gift med sterkt ønsket seg barn. Jeg ønsket også det, men vi hadde en del problemer å stri med pga. seksuelt misbruk som hun hadde opplevd som liten og holdt skjult for alle og enhver. Det ble ingen barn siden jeg holdt igjen siden ting ikke var gode nok mellom oss til at jeg ville bringe barn inn i vårt liv. Vi ble skilt. Det er trolig at hennes ønske om barn var en medvirkende årsak til at hun gikk.

Etter en opphold kom jeg inn i et nytt forhold med en person som viste seg å være psykisk syk, og var deprimert i flere år. Her valgte jeg å gå.

Jeg er veldig glad i barn, og skulle gjerne ønske meg det, men i min alder så har jeg nå så smått begynt å arbeide med tanken om at det kanskje aldri kommer til å skje, selv om jeg som mann har tid.

Alt i livet blir ikke som man hadde tenkt, men det betyr ikke at man ikke kan ha det bra. Det er nok en del av det å bli godt voksen.

Håper dere finner lykken, enten det blir med flere barn eller ei.

Anonymous poster hash: ca83e...0ff

OT, men pappaen min var 45 når jeg ble født og jeg kunne ikke hatt en bedre oppvekst, så ikke gi opp

[clyde]

Du har det åpenbart ikke godt i ekteskapet og da synes jeg at det er rett av deg å gå. Får inntrykk av at det ligger mye under overflaten her i tillegg til at du ønsker deg et barn. Synes det er trist at folk her inne hakker på deg når du er i en fortvilet situasjon.

[Gjest Gjest]

Jeg vil ha et barn til og mannen min vil det ikke. Vi har to barn fra før og er gift, vært sammen i 13 år.

Ønsket fra min side er så intenst at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! Jeg begynner å gråte hver gang jeg tenker at det ikke blir flere. Og tenker at mannen min ikke er glad i meg.

Så mht sex så stopper det helt opp nå. Han vil ha på kondom og jeg vil ikke ha på. Så da har vi ingen sex da... Fullstendig låst.

Er utrolig forferdelig skuffet og deprimert.

Hva gjør jeg?

Anonymous poster hash: 21066...338

Dere har nok barn, du trenger ikke flere.

[Gjest tomasjj]

OT, men pappaen min var 45 når jeg ble født og jeg kunne ikke hatt en bedre oppvekst, så ikke gi opp

Støtter denne, ikke gi opp!

Alt er mulig

Endret 3. november 2014 av tomasjj

[Eplekaka]

TS:

Ta deg av de barna dere allerede har. Prioriter dem, og du skal se at livet kan bli godt uten et siste barn.

Siden dere sliter sånn allerede nå, er det vel rimelig sikkert at ekteskapet ryker hvis det kommer et tredje barn inn i familien...