SummerJoy Skrevet 29. januar 2014 #81 Skrevet 29. januar 2014 Det er vel en grunn til at dette er ulovlig i Norge. Er vel oppskrift på psykiske problemer og vanskelige familieforhold. 1
Jolene Skrevet 29. januar 2014 #82 Skrevet 29. januar 2014 Jeg føler meg heller ikke ødelagt av graviditeten, men jeg hadde nok følt det annerledes dersom jeg ikke satt igjen med en baby. Hun er verdt strekkmerkene og arret etter keisersnittet. Vet ikke om jeg hadde tenkt sånn dersom jeg skulle gi fra meg babyen. Dette var det jeg prøvde å formidle. Det er én ting dersom man har født før, og en annen dersom man ikke har født for min del. En vil ha merker etter en graviditet, dette ønsker ikke jeg som ung kvinne som ikke har født barn.
AnonymBruker Skrevet 29. januar 2014 #83 Skrevet 29. januar 2014 Nei Fordi det kan føre med seg alvorlige komplikasjoner. Anonymous poster hash: 00cf6...090
estrella Skrevet 29. januar 2014 #84 Skrevet 29. januar 2014 Nja, hadde det vært lov kunne jeg iallefall vurdert det, men samtidig, jeg vet ikke om jeg hadde vært sterk nok til å gjøre noe slikt. Jeg tror i så tilfelle jeg måtte ha vurdert det etter å ha fått mine barn, for jeg er ikke et så godt menneske at jeg ville risikert å gi barn til min søster og kanskje miste muligheten til å få eget barn (hvis noe hadde gått galt, slik som kan skje).
Rainbow Skrevet 29. januar 2014 #85 Skrevet 29. januar 2014 Nei. Men det er fordi jeg absolutt ikke vil ha barn selv, og en av (mange) grunner er at jeg ikke vil gå gravid eller føde. Og da vil jeg i alle fall ikke det for noen andre. Tenker du på å bruke hennes egg?
Daraya Skrevet 30. januar 2014 #86 Skrevet 30. januar 2014 Nei, det hadde jeg ikke gjort. Jeg er rimelig sikker at jeg hadde sett på barnet som mitt.
AnonymBruker Skrevet 30. januar 2014 #87 Skrevet 30. januar 2014 Jeg har egne barn og hadde ikke risikert helsa mi med å være surrogatmor for min søster. Å donert egg ville vært helt utenkelig, det hadde gitt meg store psykiske traumer. Dersom det hadde vært snakk om å være surrugatmor for min datter kan det hende jeg muligens hadde vurdert det nærmere. Anonymous poster hash: ce924...92a
Gjest Evans Skrevet 30. januar 2014 #88 Skrevet 30. januar 2014 Hvis: - det hadde vært søsters egg og mannens sperm - hvis det hadde vært lovlig Kunne jeg gjort det hvis det var min søsters høyeste ønske å få barn og jeg var sikker på at det og ikke få barn ville gjøre henne ulykkelig for resten av livet. Forutsatt: - at jeg hadde født barn fra før - at jeg hadde hatt et uproblematisk svangerskap og en grei fødsel - at jeg ellers var frisk og sprek
Gjest BettyBoop Skrevet 30. januar 2014 #89 Skrevet 30. januar 2014 Det er slett ingen selvfølge. Jeg synes det er rart at så mange synes det er en himmelvid forskjell på å bære frem eget biologisk barn kontra søsterens biologiske barn. Det er jo egentlig ingen forskjell, utover at du vet at barnet er ditt biologiske (fra ditt egg) eller ikke. Det er ikke slik at man automatisk blir glad i et biologisk barn, men ikke en annens biologiske barn (som man føder selv). Det handler kun om kulturelle forestillinger om at man automatisk blir glad i egne barn, men ikke andres. Virkeligheten er mye mer kompleks. Vet man på forhånd at man ikke skal ha barnet, forholder man seg til det uavhengig av om barnet er biologisk ens eget eller ikke, og da er det fullt mulig å innstille seg på å gi bort barnet uansett opphav. Man må skille mellom forventede følelser og reelle følelser. Man ødelegger da ikke kroppen av å få barn... De fleste blir seende ut omtrent som før.er ingen selvfølge men det er fort gjort st det skjer. Ville ikke tatt sjansen. Jeg hadde iallefall følt at ungen var min. Spesielt siden jeg hadd3 vært tante og på den måten fått en relasjon med ungen. Hadde vørt enklere å være surrogat for en fremmed man aldri ville se igjen
Gjest Riskjeks Skrevet 30. januar 2014 #90 Skrevet 30. januar 2014 er ingen selvfølge men det er fort gjort st det skjer. Ville ikke tatt sjansen. Jeg hadde iallefall følt at ungen var min. Spesielt siden jeg hadd3 vært tante og på den måten fått en relasjon med ungen. Hadde vørt enklere å være surrogat for en fremmed man aldri ville se igjen Det kan du da umulig vite på forhånd, spesielt ikke hvis du aldri har fått barn før. Innstilling er som sagt alfa omega.
Gjest Riskjeks Skrevet 30. januar 2014 #91 Skrevet 30. januar 2014 Jeg vet for øvrig om et tilfelle i byen der jeg bor der kvinnen fikk søsteren til å være surrogatmor. Tror ikke de har hatt noen problemer. Det er et ressurssterkt par, og barnet er vel i slutten av tenårene nå. Vet ikke hvordan de gikk frem når det gjelder befruktningen og foreldreansvaret osv, kjenner dem ikke godt nok til å spørre, men ser som sagt ikke ut til at dette har vært annet enn positivt for den aktuelle familien.
Gjest åffårno Skrevet 30. januar 2014 #92 Skrevet 30. januar 2014 Tror ikke man skal anta at det bare er 9 måneder av sitt liv. Først må man gjennom prosessen med å faktisk bli gravid, så kommer en graviditet man ikke kan vite hvordan fortoner seg fysisk og mentalt. Man kan også lett få mindre eller større fysiske/mentale tilstander i kortere eller livsvarig tidsperiode etter fødsel. Men største motargument for min del er at i den ene graviditeten jeg har gjennomgått så knyttet jeg meg så sterkt til babyen inni magen at ingenting i verden kan bety mer enn det øyeblikket når barnet kommer til verden. Så jeg hadde nok aldri klart å anse barnet som noen andres, første instinkt var liksom at jeg ville ha ham inntil meg hele tiden og at det var "oss". Men det finnes jo mennesker som gjør det uten de økonomiske incentivene som også har egne barn, uten at jeg klarer forstå hvordan de greier det i praksis- selv om selve ideen er fin. Selv hadde jeg kunnet adoptere, men ikke brukt kjente som surrogat. Trenger en viss distanse og å slippe frykt for at vedkommende som gikk gravid skal knytte seg til mitt barn og ønske det tilbake.
AnonymBruker Skrevet 30. januar 2014 #93 Skrevet 30. januar 2014 Nei og nei, dette kan du ikke vurdere før du har erfart det å faktisk føde ett barn! Du aner ikke hvilke bånd du knytter til det lille mennesket! Den ubeskrivelige kjærligheten kan du ikke bare slette etter å ha gitt h*n fra deg. Til tross for at det er din søster, så vil du alltid være moren til det lille barnet. Hun har jo gitt uttrykk for at det i så fall ville vært etter hun har fått egne barn!Anonymous poster hash: fe4d1...45c
Gjest Chlorophyll Skrevet 30. januar 2014 #94 Skrevet 30. januar 2014 Nei, æsj, det ville ha blitt for intimt å ta i mot min svogers sæd og min søsters egg. Grøss! Dessuten ville jeg ikke gjort det pga både etiske, følelsesmessige og medisinske grunner. Jeg forstår virkelig ikke hvorfor folk er villige til å gå så langt for å skaffe seg biologiske barn. Synes det er moralsk forkastelig. Anonymous poster hash: ea40d...31e Helt enig.
Gjest Chlorophyll Skrevet 30. januar 2014 #95 Skrevet 30. januar 2014 Vanskelig å sette seg i en slik situasjon. Jeg tror ikke jeg kunne gjort det. For en fremmed kanskje, for da kunne jeg kuttet all kontakt. Men en søster som jeg har kontakt med daglig og tilbringer mye tid med tror jeg hadde blitt for nært. Hadde nok tenkt at det var mitt barn og ikke helt klart det forholdet som hører med. Og med mange nok av disse tilfelle møter noen med liknende DNA hverandre uten å vite om det, og får avkom med misdannelser eller det resulterer i spontanaborter og dødfødsler.
Gjest BettyBoop Skrevet 30. januar 2014 #96 Skrevet 30. januar 2014 Det kan du da umulig vite på forhånd, spesielt ikke hvis du aldri har fått barn før. Innstilling er som sagt alfa omega. Kanskje jeg ikke hadde kjent morsfølelsen med en gang så hadde jeg utviklet det til et barn jeg hadde hatt en nær relasjon til. Tror jeg da. Jeg vet jo ikke men uansett hadde jeg ikke tatt sjansen.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå