Hvorfor er dette så galt da?

[Dricka]

TS her. Håper da jeg får leve til hun er litt eldre enn det, det er noen år siden den gjennomsnittlige levealderen i Norge var 59 år. Men man vet jo aldri, noen dør faktisk før de fyller 30 og.

Anonymous poster hash: ae2cf...1bc

nei, men man har hvertfall litt større odds for en lengre tid med barna sine.

[Gjest BettyBoop]

Mens noen av oss har voksne barn når vi er 41 Kunne gjerne blitt bestemor, jeg, men unga mine er da så trege med å sette i gang produksjonen

de færreste har barn over 24. Jeg syns 20 eller 21 er i grenseland for å kunne kalles voksne..

[Gjest Whitestripes]

de færreste har barn over 24. Jeg syns 20 eller 21 er i grenseland for å kunne kalles voksne..

Den første setningen din skjønte jeg ikke. Og når man er 20-21 er man virkelig voksen. Skjønner ikke dette fenomenet med at man skal være ungdom til man nærmer seg 30. Helt bak mål.

[AnonymBruker]

nei, men man har hvertfall litt større odds for en lengre tid med barna sine.

Uff, håper ikke du har like dyster tankegang når du selv blir førti. :-)

Glad jeg ikke er sånn!

Anonymous poster hash: ae2cf...1bc

[Gjest BettyBoop]

Den første setningen din skjønte jeg ikke. Og når man er 20-21 er man virkelig voksen. Skjønner ikke dette fenomenet med at man skal være ungdom til man nærmer seg 30. Helt bak mål.

de færreste på 40 mente jeg. Selvsagt fins unntakene som ble tenåringsmødre og har barn på 25 selv om de bare er 40 men det er jo som sagt bare unntaket så det er ikke vanlig å bli bestemor når man er 40. De fleste pmeier å få sitt første barn i midten av 20 åra. En 20 åring er ikke virkelig voksen. Ikke mentalt. Ikke vanligvis iallefall men her og fins det unntak så klart. Ehh ungdom til man er 30? Er en del år mellom 20 og 30. Endret 24. januar 2014 av BettyBoop

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt jeg.

Fikk selv barn tidlig,og selv om det gikk fint,så hadde jeg ikke den roen og innsikten jeg har i dag.

Nå fikk jeg barnebarn veldig tidlig,og jeg merker tilmed at jeg er mer rolig og setter grenser på en helt annen måte. Jeg o p p d r a r ikke barnebarnet altså,-vi har det bare kos og gøy sammen

Men grenser er en faktisk nødt til å sette,og jeg har ikke så mye tvil angående de lenger.

Men med dette er det ikke dermed sagt at unge mødre ikke er gode mødre

Anonymous poster hash: 9d828...533

[Carazko]

Ingenting galt i det sånn sett... Men reagerer på f.eks. menn som blir fedre i 60-åra. Det er jo en sjanse for at du dør av naturlige årsaker før ungen kommer i konfirmasjonsalder...

[AnonymBruker]

Jeg fatter ikke hvordan folk orker å få barn rett etter at en av barna deres har flyttet ut?! Begynne om igjen med nattevåk når du kunne fått frihet og spontanitet i hverdagen?! Det hadde jeg aldri gjort!

Anonymous poster hash: c5216...1a6

[momo]

Jeg svarte ikke i den andre tråden. Og synes parret må se an hva som passer de, helse osv.

Men selv fikk jeg barn nr 2 da jeg var 28 år, og kunne ikke tenke meg å få flere barn nå. Er 35 nå. Endelig blir barna større og mer selvstendige. Tanken på en baby nå er bare alt for slitsomt.

Men så har jeg vært helt alene med barna de siste 5 årene og. Barnefar har hatt de veldig lite. Så kanskje ikke så rart at jeg ikke har ønske om flere.

[AnonymBruker]

Syntes det var morro å lese i tråden "Når er man for gammel til å få barn" og vil gjerne spørre de som har en forholdsvis lav aldersgrense (rundt 35) om noe:

Jeg fikk min første da jeg var 23, han er nå 19 og har flyttet ut, i oktober ble jeg mamma igjen til nr. 3 som 41-åring!

Hvorfor mener dere at dette er "galt"?

Jeg skjønner det nemmelig ikke, da alt ligger mer til rette for baby nå. Økonomien, jobben, forholdet, livserfaringen....alt! Jeg er mye roligere og mer avbalansert nå enn før, har mye mere tid og kan ta permisjon så lenge jeg har lyst til uten at det får økonomiske konsekvenser. Jeg tror nok også at jeg er i bedre form, både fysisk og psykisk, nå enn da jeg fikk nr. 1.

Er veldig spent på svarene jeg får!

Anonymous poster hash: ae2cf...1bc

Det er jo ikke noe galt i det, men jeg er bare litt eldre enn deg, og jeg skjønner ikke at du orker å begynne på ny med små barn når du har voksne barn. At du orker det, er flott for deg, så da spiller det vel egentlig ingen rolle hva andre måtte mene

Jeg fikk min første da jeg var 20 og den andre da jeg var 24. Nå er begge voksne og har flyttet ut, og jeg nyter å være forholdsvis ung og sprek, og kunne gjøre det jeg har lyst til. Livet går i faser, og min tid med små barn har jeg hatt. Kjenner jeg blir matt av tanken på å skulle gjøre alt det der en gang til. Nattevåk, amming, foreldremøter, fritidsaktiviteter og etter hvert, ungdom i hus igjen, med alt det fører med seg.

Jeg har en venninne som fikk sitt tredje barn da hun var 43, de to eldste var flyttet ut. Jeg ser at hun synes det er sårt at hun plutselig er på et annet sted i livet enn alle vennene sine, og at hun faller litt utenfor. Det ligger jo i sakens natur at vi andre venninnene ikke er såååå gira på å alltid måtte ta hensyn til at hun trenger barnevakt når vi skal noe, eller å dra på besøk titt og ofte. Det dreier seg jo bare om barnet, og det der er vi liksom ferdig med. (Barnet var ikke planlagt).

Anonymous poster hash: 7a14e...9c9

[Leanne]

Fikk første da jeg var 19, andre da jeg var 21 og tredje kommer når jeg er 29.

For min del er det uaktuelt å få barn igjen når jeg er i 40årene, da har jeg to barn på rundt 20 og en tiåring.

Kan se for meg at jeg heller vil bruke tid på å besøke de eldste barna som jeg regner med har flyttet ut - hjelpe de med oppussing, invitere de på middag, og ha mye alenetid med minste som fortsatt bor hjemme.

Har etter hvert lyst til å bli en bestemor som kan hjelpe til med avlastning, låne barnebarna og ha god tid til dem uten at jeg selv har enda et barn til som er lite og krevende (mellom 0 og 8). Har også lyst til å være "fri" som 50åring, alle 3 flyttet ut så kan jeg og mannen finne på noen sprell - som å flytte til Afrika for noen måneder eller dra på interrail

Man velger forskjellig, hva du gjør passer for deg og jeg velger det jeg synes passer for meg. Jeg venter jo mitt tredje nå, og tenker at tre holder. Man skal jo ha tid til oppfølging i mange år fremover

[AnonymBruker]

Ts her. Ser at flere mener man mister friheten når man får baby igjen og det var en av grunnene til at jeg var i tvil om å få en til. Tenkte på det i et år og kom frem til at vi ikke kom til å gjøre så mye vi ikke kunne gjøre med et lite barn også. Vi er kanskje ikke så viltre av oss, så jungelsafari og interrail ville vært utelukket uansett. Vi har leilighet i en storby i Europa som vi er i da vi har fri og hytte på fjellet som vi bruker innimellom, og ungen kan jo bare bli med:-)

Jeg har heldigvis bare hatt sovebabyer så med lillemor har jeg enda ikke opplevd nattevåk ( bank i bordet). Hadde en av de to eldste hatt kolikk eller noe kan det nok hende jeg hadde fått skrekken og droppet ny babyperiode men jeg storkoser meg :-)

Så absolutt å anbefale :-)

Anonymous poster hash: ae2cf...1bc