Har så å si ingen gode venninner.. Fler?

[mrrte]

Er nå kommet i 22 års alderen, og jeg har faktisk ingen gode venninner når jeg tenker meg om..! Ingen jeg anser som "den personen kan jeg snakke med om det meste"

Fra jeg var liten til slutten av videregående hadde jeg alltid en kjempe god venninne + venner og venninner ved siden av, men i dag har dette endret seg.

Har kjæreste som jeg bor med, men jeg prøver jo å være med venninner.. Det er bare det at de jeg er med, vi har ikke så mye tilfelles. Og jeg syns det blir kjedelig og .. uinteressant?

Hun som var min bestevenninne i flere år, forandret seg og ble veldig bitchy, så valgte å kutte henne ut av livet mitt for ca 3-4 mnd siden, var alltid negativ mot meg og veldig manipulerende.

Flere som har det slik, har folk å være med men anser ingen eller veldig få som ordentlige gode venninner/kamerater?

Jeg er egentlig veldig sosial av meg, blid, vennlig ++ men er blitt ensom nå kjenner jeg!

Hvis det er noen som ville vært såkalt "nettvenner" via mail eller her på forumet hadde det vært suuuupert

[CHS]

Er du meg?

Det minner meg skikkelig om meg. Jeg er 22, og hadde en bestevenn, men hun har blitt helt...rar, og bitchy Vi har sklidd helt fra hverandre.

Synes også det er vanskelig å få venner Var enklere på videregående.

Send meg en PM hvis du vil da

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har heller ikke mange gode og nære venninner, faktisk ingen når jeg tenker meg om.
Eller ingen er vel ikke helt sant, for jeg har ei venninne som er en del yngre enn meg.
De venninnene jeg hadde i yngre alder har fått seg barn og/eller bor i annen kant av landet, og de har liksom ikke tid lenger. De har nok med familie og venner innad i familien, felles venner med barn o.l

Å få venner i voksen alder er ikke så enkelt, i allefall ikke hvis man ikke har barn... Eller er så heldig å finne noen som er barnløs eller evnt har samme interesse/r.

Alle kameratene mine har forsvunnet underveis som jeg har fått kjæreste/samboer, så nå har jeg vel egentlig bare samboeren min.


Hadde ei ''nettvenninne'' her på forumet, helt til hun ikke hadde tid til å logge seg inn mere :/


Jeg nærmer meg 30.

Anonymous poster hash: eef46...640

[Contempt]

Ja, dette hørtes kjent ut. Jeg er veldig lik deg, bortsett fra at jeg fant for et par år siden ei venninne som jeg faktisk kan snakke med det meste om. Vi ler og har det gøy sammen pga lik personlighet og flere felles interesser. Det er få andre jeg klaffer så veldig med. Er reservert og egentlig lite interessert i å ha mange venner. Akkurat som deg syns jeg det har vært kjedelig de gangene jeg har vært ute med venner/bekjente. Gidder ganske enkelt ikke å dra ut med de lengre. Og det er heller ikke et savn. Vil mye heller være hjemme og holde på med mitt, eller invitere de aller nærmeste til å finne på noe. Du er ikke alene!

Endret 23. januar 2014 av Nyuu

[Chiqette]

samme her, jeg er 20 og har nesten ingen venner rundt med. Hender jeg møter noen ute på byen med samboer, men det blir bare litt småprating og ingenting mer.
Tidligere bestevenninnen min har flyttet langt avgårde for og studere, og er opptatt med sitt de få gangene hu er hjemme.
Jeg er ikke kresen, snill og positiv, så forstår ikke hvordan dette skjedde, men har vel litt med flytting, studier osv vil jeg tro.

[AnonymBruker]

Jeg er 21 og har det på samme måte. Hadde ei venninne, men vi har hatt ulike interesser og er to forskjellige personer.. eneste vi har til felles er humor, men hun klarer nesten ikke å ha en eneste seriøs samtale.

utenom det har jeg ingen, bortsett fra kjæresten... Hvor i landet holder dere til? Jobber eller studerer? :-)

Anonymous poster hash: 172cf...329

[Chiqette]

Jeg er 21 og har det på samme måte. Hadde ei venninne, men vi har hatt ulike interesser og er to forskjellige personer.. eneste vi har til felles er humor, men hun klarer nesten ikke å ha en eneste seriøs samtale.

utenom det har jeg ingen, bortsett fra kjæresten... Hvor i landet holder dere til? Jobber eller studerer? :-)

Anonymous poster hash: 172cf...329

Jeg holder til i vestfold, studerer, har hoppet over videregående i mange år pga usikkerhet om hva jeg ville bli, har nå bestemt meg og startet helt fra begynnelsen. Skikkelig kjipt, går jo med dem som er 4-5 år yngre enn meg, så blir ikke så veldig mye vennskap der : P

[solch]

Har det litt sann selv. Har ekstremt mange "venner" og bekjentskaper. Har en jobb som gjør at jeg blir kjent med ekstremt mange mennesker, samtidig som jeg er en person de fleste i byen vet hvem er. Disse kan jeg prate tull med og feste med, men har på en måte ikke disse nære. Har noen nære kompiser som jeg vet jeg kan prate med om det meste, men hun siste nære venninna jeg har igjen har jeg ikke lenger så masse tilfelles med. Det blir alltid så merkelig når vi er ilag. Ikke sånn som det var før. Er vell heller ikke medlem i noe slags vennegjeng, så det er litt vanskelig iblandt ja. Men det er kanskje jeg som har vokst fra venninnene mine, og ikke de som har vokst fra meg..

[mrrte]

Jeg holder også til

Jeg holder til i vestfold, studerer, har hoppet over videregående i mange år pga usikkerhet om hva jeg ville bli, har nå bestemt meg og startet helt fra begynnelsen. Skikkelig kjipt, går jo med dem som er 4-5 år yngre enn meg, så blir ikke så veldig mye vennskap der : P

Jeg holder også til i Vestfold... Tønsberg nærmere sagt

Bare å sende PM om du vil prate

[Gjest lillelarve]

Å!! Det er som å lese om meg selv, hehe!

Jeg er 18, snart 19. Hadde en bestevenninne fra barneskolen og opp til ungdomsskolen, og etter det har jeg slitt med å finne meg ordentlige venninner. Jeg sliter kanskje litt med å være meg selv for tiden, og blir ofte litt innesluttet fordi jeg ikke føler at jeg passer til sammen med disse jentene.

Jeg er eldre enn de jeg "henger" rundt, så jeg føler at jeg er mer moden enn de, selv om vi er nært i alder. Savner å ha venninner på min alder, og eldre, venninner jeg kan snakke ut om ting med; være ærlig med og ha det gøy med. Men det er vanskelig jo eldre man blir, føler jeg. Jeg har samboer, og elsker han utrolig mye, men jeg savner å ha en/flere venninner å kunne snakke med om jenteting.

Det er bare å sende PM til meg og, om du ønsker å ha flere å prate med hadde vært veldig hyggelig.

[Dunkel]

Dere er ikke alene.. Barndomsvennene mine kan jeg snakke om det meste med de få gangene jeg møter de, men vi går alle på forskjellige skoler, har fått oss kjærester og er relativt opptatt med å fullføre siste året på vgs for tiden. Etter det skal noen i millitæret, og resten av oss skal studere, og en del blir sikkert å flytte til en annen by..

De venninnene jeg har på skolen har jeg ikke felles interesser med, og i tillegg føler jeg aldri at kjemien stemmer 100 %. Kan virkelig ikke snakke om alt med de, og det er bare kjedelige, overfladiske samtaler det går i... Håper jeg møter noen potensielle gode venninner når jeg begynner å studere til høsten..

[AnonymBruker]

Jeg vil gjerne komme med en teori jeg regner meg jeg kommer til å få noe hets for. Men dere som ikke har noen/få venner, men har kjæreste, er dere flinke til å prioritere vennene deres? Jeg har ei søster som har ingen nære venner, men når hun er i forhold er hun ikke flink til å kontakte vennene sine fordi det eneste som står i hodet på henne er kjæresten sin.

Anonymous poster hash: 345b3...637

[Jordbæra]

Er 21, ingen nære venner nå nei. Noen jenter jeg treffer inni mellom, mer og mer sjeldent. Vi har så forskjellige interesser. Så de jeg har mest sosialt med er på jobben og trening. Der treffer jeg folk med samme interesser.

Plager meg ikke at jeg ikke har bestevenninne. Gjorde det mer før, om å gjøre å opprettholde ett sånt perfekt vennskap uten uenigheter, alt for å ha noen. Betyr ingenting lenger, klarer ting bedre alene og føler ikke jeg trenger det på samme måte som før. Høres veldig sært ut

[flinkeceline]

Jeg har egentlig kun to veninner som jeg kan si er ordentlig nærme.

Begge er barndomsveninner så vi har holdt sammen lenge, gjennom tykt og tynt, og det føles bra.

[Dunkel]

Men dere som ikke har noen/få venner, men har kjæreste, er dere flinke til å prioritere vennene deres?

Anonymous poster hash: 345b3...637

Jeg prioriterer barndomsvennene mine de gang begge parter kan, noe som ikke er så veldig ofte. Kunne fint ha prioritert andre venninner også, men det er folk jeg egentlig ikke har så stor interesse av å henge med, da det ofte blir litt kjedelig snakk med lite åpenheter.

Endret 23. januar 2014 av Dunkel

[AnonymBruker]

Har også det sånn. Er 36

Har søsteren min og en nabo jeg prater med. Men ingen bestevenner. Får sjelden mld på tlf fra andre en familie.

Jeg har prøvd å holde kontakt med barndomsvennine. Men gikk bare en vei, så har kuttet ut.

Er en veldig sosial person, så prater med andre. Men føler meg ofte utenfor

Anonymous poster hash: de25e...681

[Gjest Dorey]

Jeg er også sånn. Har mannen min + barn, og det er egentlig helt greit. Er veldig god venninne med moren min da, så det dekker vel det sosiale sånn sett Jeg har aldri vært komfortabel i sosiale settinger og har slitt veldig med å få venner. Før plaget dette meg, men nå bryr jeg meg ikke. Hadde noen venninner før jeg fikk barn, men etter at sønnen min ble født skled vi fra hverandre.

[AnonymBruker]

Gå inn på Personlige meldinger her på Kg.

Mange tråder der om brukere som ønsker venner.

Anonymous poster hash: 76356...761

[Gjest Linn Cathrin]

Er nå kommet i 22 års alderen, og jeg har faktisk ingen gode venninner når jeg tenker meg om..! Ingen jeg anser som "den personen kan jeg snakke med om det meste"

Fra jeg var liten til slutten av videregående hadde jeg alltid en kjempe god venninne + venner og venninner ved siden av, men i dag har dette endret seg.

Har kjæreste som jeg bor med, men jeg prøver jo å være med venninner.. Det er bare det at de jeg er med, vi har ikke så mye tilfelles. Og jeg syns det blir kjedelig og .. uinteressant?

Hun som var min bestevenninne i flere år, forandret seg og ble veldig bitchy, så valgte å kutte henne ut av livet mitt for ca 3-4 mnd siden, var alltid negativ mot meg og veldig manipulerende.

Flere som har det slik, har folk å være med men anser ingen eller veldig få som ordentlige gode venninner/kamerater?

Jeg er egentlig veldig sosial av meg, blid, vennlig ++ men er blitt ensom nå kjenner jeg!

Hvis det er noen som ville vært såkalt "nettvenner" via mail eller her på forumet hadde det vært suuuupert

Det hørtes dessverre litt for kjent ut. Jeg kuttet ut en stor del av omgangskretsen min da jeg flyttet og begynte på høgskole, noe som gikk veldig greit ettersom jeg fikk nye venninner der. Jeg hadde igjen et par stk, men måtte kvitte meg med en av dem da hun rett og slett ble helt forandret, og jeg følte jeg vokste fra henne (da snakker vi såpass mye at det ikke lenger var noen vits å ha et vennskap).

Da jeg flyttet til hjembyen min igjen ble situasjonen igjen ny. Venninnene fra høgskolen bor langt unna (og for å være ærlig er det kun et par jeg faktisk føler for å spare på), og nå har jeg kun en igjen som faktisk bor mindre enn to timer unna. Bestevenninnen min gjennom alle år har jeg fremdeles kontakt med, selv om hun har flyttet, men jeg føler ikke hun bryr seg. Hun er av den typen som alltid må ha oppmerksomhet, og lar ingen andre komme til, og det har i det senere begynt å bli verre og verre, noe som irriterer mer og mer.

[Gjest lillelarve]

Jeg vil gjerne komme med en teori jeg regner meg jeg kommer til å få noe hets for. Men dere som ikke har noen/få venner, men har kjæreste, er dere flinke til å prioritere vennene deres? Jeg har ei søster som har ingen nære venner, men når hun er i forhold er hun ikke flink til å kontakte vennene sine fordi det eneste som står i hodet på henne er kjæresten sin.

Anonymous poster hash: 345b3...637

Det kommer vel an på situasjonen kanskje Jeg hadde ingen ordentlige venninner da jeg møtte min kjære, så han ble både en venn og en kjæreste. Det var han jeg kunne snakke med, fordi jeg ikke hadde noen andre. Bortsett fra min gode venninne som bor på andre siden av landet, som jeg bruker å skrive med over nett. Men det blir ikke helt det samme, og i tillegg har vi mistet mer kontakt.

Og de få "vennene" jeg har nå, er ikke akkurat det jeg vil prioritere, fordi vi har så dårlig kjemi. Det er ikke noe å snakke om, de er veldig overfladiske og bortskjemte. Jeg har ingenting å si til dem, fordi de interesserer seg ikke for det jeg gjør, og motsatt.

Jeg tror at hvis man en gang finner en person man vil "satse på", til en venninne, så vil man nok prioritere henne mer