Millimanis drømmetyll

[Millimani]

Sandra

Jeg dro ikke på det arrangementet jeg tenkte på, så jeg vet ikke om du gjorde det heller. Mammaen din var sannsynligvis der, hun hadde iallfall valgt "skal" på invitasjonen på Facebook. Du og jeg hadde valgt "interessert", men jeg kom meg ikke avgårde. Jeg kommer nok innom jobben din igjen en dag, så sant du jobber på det stedet fortsatt da. Du er i vernepliktig alder så kanskje du har dratt i det militære eller skal det snart. Uansett hvordan det er og hvor du er så håper jeg du trives med det du gjør nå. Håper du kommer inn på det studiet jeg mener å huske at du ønsker deg, men hvis du må avtjene verneplikt så kommer nok den først... 

Jeg drømte om deg for noen netter siden. Så mange netter siden at jeg ikke husker så mye av drømmen fordi jeg ikke skrev det ned. Jeg husker at det var noe med deg og en eller flere biler, og så var det noen menn der som jeg ikke kan huske å ha sett før. Seriøst. Det kan ha vært noen i familien din, eller det kan ha vært typen din. Den gangen jeg drømte om Annikken og Lisa gikk det to år før jeg forstod betydningen av den drømmen. Drømmen om deg og bilen var enda merkeligere og vanskelig å huske, men jeg drømte virkelig, Sandra...

Endret 6. juni 2017 av Millimani

[Millimani]

Sandra

Har du blokkert meg på Facebook? Er det lenge siden? Jeg har kanskje vært for masete og innpåsliten med mine kommentarer og liker? Men det er jo ikke på din private profil, og det er den du har blokkert meg fra. Ikke fra det andre, der jeg følger deg. Du tror kanskje at du har blokkert meg fra begge deler? Det går ikke an å blokkere fra apper, spill og grupper vi begge deltar i. Jeg har aldri hatt til hensikt å legge deg til som venn på Facebook fordi jeg vet at relasjonen ikke tillater det. Det kan ikke være lenge siden du blokkerte meg for en gang i juli sendte jeg en mail til deg på en annen side du bruker. Det virker som den aldri ble lest.  

Endret 3. august 2017 av Millimani

[Millimani]

Lisa

Jeg er så lei meg for om jeg har gått for langt for Sandra, så inderlig lei meg. Jeg har faktisk hatt rennende tårer på grunn av det at hun har blokkert meg. Jeg skriver noen ord til deg her, og jeg har begynt å kladde en mail til deg som du skal få på Facebook. Det er bare det at den mailen er veldig lang akkurat nå, så jeg gjør mitt beste for å forkorte den. Da jeg sendte deg mail om Annikken var det på 33 linjer fra word, enn så lenge er den om Sandra på 39 linjer. Jeg har som mål å få den kortere enn den du fikk om Annikken, men vi får se. 

Jeg har sendt Sandra to mailer som hun ikke har svart meg på. I tillegg har jeg prøvd med noen hint i bloggen. Jeg må stoppe et sted. Jeg vil ikke gjøre vondt verre, og selvfølgelig er det helt "på trynet" om jeg velger å sende deg den mailen. Men fordi jeg har muligheten til å nå Sandra på andre måter synes jeg hun kunne svart meg, også når jeg har bedt henne om det. Hun trenger ikke svare mer enn at mailene er lest. Men hun har ikke svart noe så jeg vet ikke om hun har lest de mailene i det hele tatt, eller om de bare gikk rett i papirkurven hennes da hun så hvem som var avsender. Kanskje jeg såret henne med noe jeg sendte på pm? Kanskje jeg var litt drøy? Jeg er fortsatt lei meg. Jeg vil så gjerne at Sandra og jeg skal være skuls og at hun ikke er sint på meg for noe... Skulle ønske hun hadde et svar til meg...

[Millimani]

Lisa

Det var så koselig å se deg på arrangementet forrige torsdag  Nå er det bortimot fem år siden sist, og jeg håper virkelig ikke det blir så lenge til neste gang jeg ser deg! Det var foredrag, spørsmål og svar, god mat og akkurat passe antall deltakere. Vi fikk ikke snakka så veldig mye sammen siden det var foredrag, og både du og jeg kom sammen med hver vår venninne. Men rett før jeg gikk hjem så spurte jeg om jeg kunne få en klem av deg. Du ga meg en skikkelig god knuse-klem! Samtidig sa du noen veldig gode ord til meg, og jeg så at blikket ditt var godt og varmt. Prøvde du å si meg noe mer med det gode blikket? Siden jeg har Asperger syndrom så er blikk-kontakt noe jeg overhodet ikke liker, men med deg på torsdag så gikk det helt fint. Mange sekunder, og flere gode ord  

[Fibonacci]

God jul, Millimani!

[Millimani]

3 hours ago, La Traviata said:

God jul, Millimani!

Takk, det samme til til deg søta 

[Millimani]

Sandra

Drømmen om deg kom plutselig tilbake i tankene mine i dag. Det nærmer seg ett år siden jeg drømte den drømmen. Periodevis tenker jeg på deg. Drømmen har jeg, som tidligere nevnt, nesten glemt hva handler om. Men da jeg våkna i dag var det som noe kom tilbake til meg i tankene mine. Det handler om deg og meg, og to menn. Disse to mennene tolker jeg nå som pappaen og onkelen din. Vi var i et bilverksted eller en vaskehall hvor det sto noen biler. Pappaen og onkelen din virka interesserte i disse bilene, men om det var jobb eller hobby vet jeg ikke. Du og jeg var der, og vi sto ved det som muligens var en smøregrav. Om det egentlig skjedde noe særlig annet kan jeg ikke huske. Men du og jeg sto der sammen med pappaen og onkelen din, om enn var jeg noen meter fra deg.

En merkelig drøm, men kan den tyde på at det en dag blir en "oppvask" mellom oss to? Kan den tyde på at du forstår at jeg ble lei meg den gangen, og at du godtar unnskyldningen jeg har prøvd å komme med flere ganger? Eller prøvde den å si meg noe helt annet siden jeg drømte den rundt to måneder før jeg så at du hadde blokkert meg? Den dagen vi kanskje må møtes igjen er det best med et varmt, ekte smil og gode ord. Det håper jeg at du også forstår. ..

[Millimani]

Lisa

Det har gått 11 måneder og én dag siden forrige gang vi så hverandre. Forrige gang vi møttes var på et lite kurs, i dag var det på foredrag. Det var godt å se deg igjen  Men fordi du hadde med deg ei venninne hadde du ikke særlig mye tid til å snakke med meg. Det er forståelig det, så jeg håper jeg ikke var for påtrengende. Både du og jeg vet vel at jeg kan være det. Men jeg håper du har tid til å snakke med meg en annen gang, at det kan bli litt mer på tomannshånd. At du og jeg kan ta oss tid til hverandre, også selv om det skulle være noen andre der. 

For det er så mye jeg lurer på, Lisa, som er vanskelig for meg å forstå, - men jeg får vel ta en ting om gangen. Den setninga skrev jeg til deg i en mail rett før jul i fjor, men jeg har fortsatt ikke fortalt deg mer utdypende hva jeg mener. Kanskje vil svaret ditt være at det beste er å forstå det selv. At det er bare jeg som kan finne svarene. Eller kanskje vil du på ditt vis klare å hjelpe meg til å forstå det bedre. For jeg forstår vel noe av det, men vet ikke hvor langt jeg skal gå. Jeg vet at du kan være en god veileder, enten det er noen få linjer i en mail eller det er en time over et bord med tente stearinlys. 

[Millimani]

Sandra

Kanskje er forholdet oss to imellom fortsatt mellom barken og veden, men jeg ønsker ikke at det skal være sånn. Nå har jeg klart å skaffe deg en overraskelse, men jeg aner ikke når eller hvordan jeg skal få overrakt den lille "gaven" til deg. Jeg håper du skjønner at det ikke er ment som noe forsøk på bestikkelse. Jeg vet at det er noe du liker, iallfall før du har smakt på det  Det holder seg lenge, så det spiller ingen rolle for meg når du får det.

Så er det på en måte et spørsmål om hvordan jeg skal gi deg det uten at det skal bli for dumt, og at jeg skal vite at du faktisk tar imot det. Jeg gjør det litt utfordrende for meg selv, og kjenner at viljene er på et lite kollisjonskurs. Hva gjør vi videre? Det er noe jeg har bestilt til deg, og jeg venter på å få det i posten. Men skal jeg så sende det til deg i posten? Be "mellomleddet mitt" om å sende det til deg og ikke til meg, hvis hun ikke har sendt det enda? Gi det til noen andre som kan putte det i postkassa di uten at det vekker oppsikt? Det må da være noen som ikke kjenner deg, og som jeg kan si noe til på en måte som ikke avslører noe. Men jeg kan ikke forvente noe av deg etter så lang tid, og som sagt så vil jeg ikke bestikke deg. Riktignok håper jeg jo på en løsning, men forventer ikke at den kommer som følge av denne overraskelsen.    

[Millimani]

Lisa

Kommer du eller Sandra til å skjønne noe av påfunnet mitt? Jeg har sommerfugler i magen, og lurer på om den overraskelsen til Sandra egentlig var nødvendig. Enda mer om en av dere klarer å finne ut at det er fra meg. Egentlig håper jeg at det blir et mysterium, derfor var det kanskje ikke nødvendig. På den annen side har jeg tidligere gitt Sandra et hint, og dermed kan det være hun skjønner at det er fra meg, selv om pakken ikke inneholder noe som helst som kan tyde på det. Jeg får bare vente i spenning og se om Sandra skjønner det. Påfunnet mitt ble uansett litt annerledes enn først tenkt...

[Millimani]

Sandra

Du fikk overraskelsen i postkassa di, men med to frimerker på. Jeg skrev ikke avsender, og navnet ditt skrev jeg på en liten maskin som skriver etiketter med klister. Du kjenner ikke håndskrifta mi, men jeg gjorde det sånn likevel. Det lå tre ting i den hvite konvolutten, men det hadde kanskje holdt med bare den ene tingen. Jeg lurer på hva du tenkte da du åpna den, og om du skjønte at det er fra meg. På en måte skal det veldig mye til for at du skal skjønne det, men på en annen måte kan du lett skjønne det ettersom du har fått et hint tidligere. Riktignok gikk hintet i en litt annen retning enn det som lå i pakken til deg. Jeg håper du smaker på det du kan smake på selv, og at du liker det. Det andre var kanskje litt "barnslig", men jeg tror du kan kose deg med det også.

Jeg vet at vi kan møtes igjen, og det vet nok du også innerst inne. Hva gjør vi da? Klarer vi å gjøre opp? Noe annet er barnslig. Selv om tida har gått, og jeg tar ting veldig personlig, så må vi klare det. At tida har gått er vel grunn god nok til å glemme det? Jeg prøvde å si unnskyld til deg flere ganger, uten at du ga meg respons. Men jeg har aldri forstått hvorfor du ikke kan godta det. Noen mener at jeg skal legge dette bak meg. Jeg har da ikke sagt at jeg ikke har gjort det, men det er heller ikke så mange som vet om dette. Du er i begynnelsen av 20-årene og jeg er i midten av 30-årene. At det er aldersforskjell mellom oss er jo en ting, men hvorfor skal det ørlille forholdet oss to imellom være ødelagt for noe så lite? Mailen var for drøy, det er jo tydelig. Jeg har sagt unnskyld til deg flere ganger, og forstår ikke hvorfor det er så vanskelig for deg å akseptere. Både du og jeg vet at vi plutselig kan treffes på kjøpesenter eller på type arrangement vi begge er veldig interessert i. For der jeg treffer mammaen din vet jeg at jeg også kan treffe deg en dag.

Jeg er spent på om du gjør noe med overraskelsen. Skjønner du noe? Mine sommerfugler i magen er ikke der lenger, de roet seg ganske fort. Du får gjøre hva du vil med overraskelsen fra meg. Jeg vet at jeg kan få en tilbakemelding selv om ingen skulle skjønne at det er jeg som har sendt deg det.

[Millimani]

Lisa

Noen ganger kjenner jeg at jeg har lyst på en prat, men samtidig er jeg ikke så sikker på at jeg "kan" kontakte deg. Du er imidlertid den "nærmeste" og den "eneste" hvis det er best å bruke en jeg vet hvem er. Jeg har lest en bok som jeg skulle lest en gang til. Jeg har andre bøker jeg ikke har lest enda, men som jeg kanskje burde lese. Jeg er høysensitiv, men på en annen måte enn deg. Du har evner jeg ikke har. Samtidig kan det være noe likt, uten at jeg er sikker på det. Hva ser du hos meg? Ser du dette? Jeg vet jo at jeg kan ta feil, men noen ganger... Kanskje det er best å være stille. Men jeg tenker at det er noen som ser og som passer på meg, og hvem det er. Følelsen av nærhet. Kirkegård, bilder, gjenstander, følelser... Det at jeg klarte å be "de" gå ut av min leilighet etter å ha hatt besøk en periode.

De siste fem månedene har vi sett hverandre to ganger. Jeg vet ikke hva du tenker. Skal vi snakke må vi ha tid. Kanskje du kan hjelpe meg å forstå. Kanskje du har noen råd.  Det er sikkert best å finne svarene selv. Jeg spør med selv hvor langt jeg skal gå. Jeg får ikke noe svar, men jeg tror ikke det handler om å gå så mye lenger.  

[Millimani]

Lisa

Det nærmer seg en stor dag. Jeg kommer ikke til å glemme den. Du skal få en overraskelse eller to på dagen din, men jeg må kanskje "fiske" litt for å få det til. Blomster klarer jeg ikke å ordne med, men da er det godt vi har Facebook, i det minste. Hadde jeg hatt kontakt med Sandra kunne kanskje hun hjulpet med en blomst eller noe annet, men der er det som før.

Kanskje vi sees i løpet av sommeren. Jeg håper det, eller i alle fall at det ikke blir lenge til neste gang. Hvis vi sees i sommer kan jeg kanskje hilse på Annikken også. Jeg aner jo ikke hvordan det er. Treffer jeg Annikken må jeg jo uansett være litt "forsiktig" og ikke si altfor mye på en gang. Hvis jeg skal si noe i det hele tatt. Jeg aner jo ikke hvordan Annikken er, og du vet jo alt sammen.

[Millimani]

Lisa

Da er den store dagen passert. Du fikk en hilsen på Facebook, - et kort med tekst og fint motiv. Jeg hadde tenkt å gi penger til en innsamlingsaksjon på Facebook, noe du er opptatt av. Så jeg spurte én gang om det er noe jeg kan støtte som en form for "bursdagsgave", men du svarte at det var det ikke. Jeg mente generelt, ikke hvorvidt du selv hadde oppretta en innsamlingsaksjon eller ikke, - men jeg tror du skjønte det. Siden du svarte at det var det ikke, og jeg likevel ønska å gi noe til en organisasjon så vippset jeg noe til noe veldedig. Noe du og jeg snakka om en gang for lenge siden, en gang jeg fikk tømt meg for mange følelser. 

[Millimani]

Annikken

Jeg tror jeg drømte om deg i natt. Akkurat som jeg gjorde for nøyaktig fem år og ti dager siden. Drømmen i natt virka "sterk". Den var helt annerledes enn den forrige, og jeg tror det meste gikk veldig fort. Jeg husker ikke så mye, men jeg vet at det var deg jeg drømte om. Du hadde på deg en blå hettejakke med striper på. Vi traff hverandre, og jeg "ropte" på deg på et tidspunkt. Du snudde deg mot meg. Vi snakka sammen, og jeg mener det var en god dialog. Muligens veksla vi telefonnummer mot slutten. Jeg husker ikke hvordan vi traff hverandre i drømmen. Rett før drømmen slutta virka det som jeg måtte kjempe mot meg selv da vi skilte lag. Den ene ropte på den andre, men det var som om jeg forsto at jeg måtte "komme meg ut". Vi kjenner ikke hverandre, Annikken, - og jeg forstår ikke hvorfor tankene mine fortsatt kretser omkring deg i perioder, etter så mange år. Vi har aldri truffet hverandre, og vi kan sikkert være vidt forskjellige. Det vet bare mammaen din. Kanskje kommer det et arrangement en gang, noe vi begge er opptatt av, og som mammaen din også er med på. Ikke at jeg nødvendigvis trenger hjelp av henne, men det er kanskje en fordel at det er hun som presenterer oss for hverandre hvis du skal få vite det jeg skrev til mammaen din om deg for noen år siden

[Millimani]

Karianne

 

Jeg har ikke truffet deg på 16 år. Vi er venner på Facebook, men har lite kontakt der. Da vi gikk på barneskolen var vi bestevenner. Da jeg flytta fortsatte du å være bestevenninna mi i den byen, og så fikk jeg en annen bestevenninne i byen jeg flytta til. Etter at jeg flytta ble ting annerledes. Vi fortsatte den gode kontakten i årene som fulgte, men det var noe som ble annerledes. Vi ble eldre. Jeg fikk "mer" kontakt med foreldrene dine, antakelig fordi vi ble eldre og jeg ikke var et barn lenger. Jeg vet ikke... Men du og jeg, vi vokste fra hverandre, noe jeg tror vi merka begge to.

Kontakten oss to imellom ble mindre og mindre, spesielt etter at jeg ikke har familie i byen din lenger. De årene vi var bestevenninner, så var jeg "sjefen" og du måtte bare finne deg i det. Vi kunne krangle og "slåss" en sjelden gang, men så fort noen så det så slutta vi. Vi hang sammen som erteris, vi var "Tuppen og Lillemor". Etter at jeg flytta og vi gradvis vokste fra hverandre har jeg sett hvor mye "sterkere" du er enn jeg noen gang har trodd. "Sterkere" er kanskje feil ord, men jeg finner ikke på noe bedre. Riktignok var du i kjelleren med dine tvangstanker en periode, men du kom deg opp igjen. På skolen var du veldig svak, jeg var "mye" sterkere enn deg, så lenge jeg bodde der. Men da jeg flytta til et helt annet miljø ble det til at jeg slet mer og mer, både sosialt og faglig, - og med andre lærere som hadde en helt annen tankegang enn det jeg var vant til. Jeg falt mellom to stoler, og ble ikke sett godt nok. 

Årene gikk, og mine drømmer om utdannelse og jobb, mann og familie svant hen. Du, derimot, som jeg så for meg at aldri skulle klare deg så godt, du gjorde det. Riktignok har du ikke en "typisk" utdannelse, men du har kommet lenger enn meg. Jeg fikk Asperger diagnose i tenårene. Du, som jeg og min familie så på som en "spesiell" og aldri så for oss at skulle komme så langt, - du er den som har klart det. 

Sannsynligvis har det skjedd enda mer disse årene. Mye mer. Ting vi ikke vet om hverandre, ting som har skjedd med oss. Nei, jeg er ikke så "svak", Karianne, men jeg vet at vi har gått forbi hverandre. I dag fant jeg ut at du har gifta deg. Jeg hadde aldri trodd at det skulle skje. Men tidene forandrer seg. For 16 år siden, da vi så hverandre siste gang, hadde jeg mine drømmer og tanker om det. Selv om de tankene var iferd med å forsvinne allerede da. Jeg er enslig, jeg trives med det, og ser ikke for meg et liv med en kjæreste. Jeg kan ikke se for meg at dere to skal ha barn, men man skal aldri si aldri. Dere har vært kjærester og samboere i mange år. Plutselig har dere blitt mann og kone. 

Jeg vet ikke om vi sees igjen, Karianne. Hvordan vil ting være da? Klarer vi å bygge opp det forholdet vi en gang hadde, der vi var før vi begge skjønte at vi vokste fra hverandre? Kommer vi til å fortsette kontakten, og se hverandre flere ganger? Jeg beveger meg knapt utenfor min nåværende hjembys grenser. Sånn var det for deg da du var liten, du var omtrent bare på hytta i feriene. En drøy time å kjøre. I dag er du mye mer bereist. Du takler det bedre enn jeg gjør. Jeg fikk til slutt en Asperger-diagnose, og skjønte plutselig hvorfor det går litt på skeiva for meg noen ganger. Har du fått noen diagnoser, utenom dysleksi? Jeg vet at det var mye "snakk" i barndommen vår, men det virker som det har snudd nå. For mange, mange år siden...

[Millimani]

Annikken

Sanger med 'Rimini project' høres i bakgrunnen her jeg sitter og skriver. Rimini project oppdaga jeg ved å gå inn på dine lister på Spotify. Jeg hadde sikkert hørt dem før, men ikke lagt merke til hva de het. De har så mange fine og betydningsfulle sanger. Jeg følger fortsatt ingen av listene dine, men det virker som at du sjelden oppdaterer dem, eller kanskje du har veldig mange skjulte. Jeg laga en ny liste på Spotify ut fra en av listene dine. Luket ut hvilke sanger jeg ville ha og ikke, snudde litt hulter til bulter på lista, og fant flere egne. Du la ut flere, Spotify foreslo flere for meg, og vips - så endte det med at jeg laga en liste til.

Det nye året har såvidt begynt, og jeg tenker litt på deg når jeg hører disse sangene. Hvorfor gir du meg så mye for ingen ting? Hvorfor slutter ikke jeg å fokusere på deg? Er 2020 det året jeg skal få hilse på deg? Jeg aner jo ikke hvordan du er i det hele tatt, og jeg vet at jeg må ta det rolig. Mammaen din må se oss...

[Millimani]

Korona

Denne pandemien. Hersens pandemi! I morgen kl 12 er det ni måneder siden Norge stengte ned på strengeste vis siden krigen. Ni måneder i det uvisse, det usikre. Det å måtte passe seg hele tiden. Avstand. Avstand, - én meter, to meter... Å ikke kunne gå på kjøpesenteret hver lørdag som vanlig, fordi det er vanskelig å holde avstand. Etter hvert å bruke munnbind, og gå litt mer på kjøpesenter igjen. Være forsiktig. Håndsprit utenfor hver eneste butikk, og ute i gangene. Du skal inn på Princess, men håndspriten utenfor er tom. Ikke ta av håndspriten utenfor -nille hvis du ikke skal inn der. Huk tak i en vekter, si fra til en ansatt i butikken. Ta håndsprit fra en dispenser i gangen. Eller hva med den du har i veska di? 

Ta helst ikke i varer du vet at du ikke skal ha. Se all den deilige matadormixen, eller stjernemixen, eller "hva det måtte være"-mixen. Ikke plukk fram den favoritten med mest vingummi, den som henger som nummer ni på stativet. Ta heller en av de åtte som henger foran nummer ni, - selv om alle de har en overvekt av lakris-godis, og du ikke vil ha det. Ikke kjøp smågodt. Ikke kjøp take-away. Se på at butikker går konkurs, eller at butikker stenger. Se at butikken som selger favorittbuksene dine velger å stenge for å unngå konkurs. For så å åpne igjen, og være vitne til at kundene strømmer til.

Pass deg på bussen, du kan ikke holde avstand. Spesielt ikke på morgenen. Husk munnbindet. Husk å kjøpe billett digitalt, gå inn bakdøra. Husk at de som skal av bussen skal gå ut før du kan gå inn. Bruk bena til å gå den halvtimen som ville ta deg mindre enn fem minutter med buss. 

Vær klar over at andre i familien din, og på jobben, må testes for korona. Kanskje flere ganger. Foreløpig er det kanskje ingen grunn til at du selv trenger å teste deg. Ikke vær for nær de deilige små barna, som du er så glad i å leke med, og som liker så godt å få sitte på fanget ditt, eller være hos deg og spise tomatsuppe. 

Bli klar over at det er smitte i barnehagen der de elskelige barna i familien går, at det er smitte på jobben til en kollegas ektemake, og på skolene til barna til tre andre kolleger. I tillegg er det smitte på sykehjemmet din tidligere nabo nettopp har flyttet til. Du får ikke lov å besøke henne. Folk som jobber i helsevesenet, i samfunnskritiske yrker, de må jobbe de, sånn er det bare. Og godt er det. Samfunnet må gå rundt hele året. Men smitten sprer seg.

En vaksine skal komme. Om forhåpentligvis ikke så altfor lenge. De eldre skal prioriteres først? Er det riktig? Langtidsdemente mennesker, skrøpelige folk på 95 år, som likevel er på dødens terskel? Så skal helsepersonell og andre kritiske i neste omganger. Noen i familien min er aldersmessig i risikogruppa. Ikke fordi de er skrøpelige på gamlehjem, men fordi de er over 60 år gamle. En av de små i familien er også i risikogruppa. Blir jeg spurt eller anbefalt å ta vaksine, så skal jeg gjøre det. Men jeg håper å unngå slike bivirkninger som kom etter svineinfluensa-vaksinen. 

Måtte det viruset bare bli utryddet med de vaksinene! La 2021 bli bedre enn 2020. Og få de asiatiske til å forstå at de ikke skal lage et virus som tar livet av millioner av mennesker. Korona startet i Asia, svineinfluensa startet i Asia, og fugleinfluensa startet i Asia. 

Folk må isolere seg, selv om de ikke vil. Neste gang det er mulig å reise utenlands... Da skal jeg ta med meg et familiemedlem til det vakre landet jeg besøkte i midten av forrige tiår. Da "byttes" hun ut med den som var med meg dit den gang. Jeg kunne glede meg til synstest, tannlegetime og time hos dyrlegen for årlig sjekk av Lillepus da samfunnet åpna tidligere i høst. Tenk at det går an å glede seg til sånt. Frisørtimer har det også blitt noen av. Seks uker ventetid på min frisørsalong da de åpna igjen etter nedstengingen. 

Jeg kunne skrevet i det uendelige.

Du, korona... Se til å komme deg vekk. 

[Millimani]

Sandra

Jeg er en snoker. Selv om du blokkerte meg på Facebook for flere år siden kan jeg finne deg på andre måter på nettet. Noen ganger er det unødvendig. Ja, det er unødvendig hele tiden. "Farlig". Men jeg har ikke gitt opp. Jeg hadde håpet at 2020 kunne bli det året hvor vi kunne bli skuls, men korona har satt en stopper for at vi kan "risikere å" møtes på arrangementer vi begge kan være interesserte i. Det kan imidlertid skje senere. Det kan skje i 2021, men ikke nødvendigvis. Du gleder deg til våren. Hadde jeg vært venn med mammaen din på Facebook ville jeg sett det snart. Hun gleder seg også. Kanskje jeg kan gi deg en hemmelig, enda mer gledelig, overraskelse igjen. Jeg aner ikke om du skjønte at det var jeg som sendte deg den tullete overraskelsen for snart to år siden. Hvis det ble poststemplet med min by, er det godt mulig at du skjønte det. Derfor er det stor fare for at det blir avslørt hvis jeg sender den neste overraskelsen mens jeg er hjemme. Hvis du skjønte at den overraskelsen var fra meg, så skjønner du kanskje at den eventuelle neste også er det. Men jeg får nå se om det blir noen overraskelse i det hele tatt. Det skjer uansett ikke før til sommeren igjen. 

[Millimani]

Sandra

Det er visst sommeren, ikke våren. Jeg var litt usikker på om det var sent på våren eller tidlig på sommeren. Nå har jeg funnet ut at jeg må vente noen uker til. Du må vente noen uker til, iallfall hvis alt går etter planen. Bare pandemien forsvinner kan jeg kanskje se mammaen din til høsten, men hvorvidt jeg får sjansen til å se deg vil vise seg etter hvert. Det blir nok en rolig sommer for deg og dine. 

Jeg gleder meg til den dagen jeg ser mammaen din igjen, Sandra. Jeg tror jeg gleder meg til å se deg igjen også. Fjerner du blokkeringa da, uten at jeg ber deg om det? Ikke at det spiller noen rolle så mange år etterpå, men jeg har ikke glemt det. Hva du har vet jeg ikke, men du ser det jo på en annen måte enn meg. Vil derfor tro at du husker at jeg fortsatt er blokkert. Jeg skal ikke fokusere på det, Sandra. Den dagen vi sees igjen er det den situasjonen vi må fokusere på. Så tar vi det derfra. Jeg har et håp, Sandra, den dag i dag. 

Bare pandemien forsvinner, eller i det minste blir såpass "slått ned" at det går an å gjøre ting i små grupper igjen, håper jeg at mammaen din og jeg kan treffes på slike sammenkomster som vi er interesserte i. Kanskje vil du også komme dit en gang. Kanskje har dere med dere Annikken også. Jeg vet at jeg ikke skal trenge meg på. Mammaen din vet hvordan jeg er. Hun kan gi meg en klem hvis jeg ber om det, hun kan gi meg en hånd eller arm som stryker meg over ryggen.