Nevrologisk utredning

[AnonymBruker]

er det noen her som har vært igjennom en nevrologisk utredelse? jeg venter på innkalling til nevrologisk utredning for å bekrefte/avkrefte touretts syndrom eller annen nerologisk lidelse som det så fint står på arket fra legen. men jeg er veldig nervøs, og lurer på hvordan det foregår? jeg sliter veldig med angst sammen med andre. og takler ikke helt at noen skal se og vurdere meg. og sliter ekstremt med snakkingen, bare det å få full oppmerksomhet av en person er krevende for meg. så jeg vet ikke helt hvordan jeg vil reagere på en slik utredning. og er så redd for å ødelegge alt, og ikke få fullført den pga angsten min. noen som har noen gode råd til meg?

Anonymous poster hash: dcf70...b79

[Gjest Blomst83]

For å bekrefte/avkrefte tourett får du masse spørsmål om du har noen tics,hva de evt er,hvor lenge de har pågått osv. Måtte også fylle ut en del skjemaet.Og hvis du har tics så vær forberedt at du kanskje på vise de,og det er et helvete for da setter de i gang(men det vet du vel hvis du har noen)Jeg merker bare at det å skrive dette innlegget setter i gang noe av mine.Nå er det lenge siden jeg fikk diagnosen så husker ikke alt,og det kan hende en del har endra seg på utredningsfronten,men sånn var det i hvert fall da.

[hopeful]

takk for svar. ja, er bege noen veldige til tics i ansiktet så klart. og litt ellers i kroppen som jeg har klart å skjule med årene. har hatt de så lenge jeg kan huske. mamma mente at hun startet å merke det i 6-års alderen, så jeg er ikke sikker. pluss en del lærevansker og konsetrasjonsvansker og bla bla bla.

ja. jeg merker det selv at når jeg tenker på det, så kommer de. spessielt i hendene. så ja. det vil nok bli en forferdelig tid. og jeg har jo hatt det så lenge. og har skjult de så godt jeg bare kunne, og skammet meg sånn over de. så det vil nok også bli en ekstremt følelsespreget stund. huff. gru...

takk for svar nok en gang

[AnonymBruker]

Jeg er under utredning hos nevrolog nå, men ikke for det samme som deg. Jeg kan likevel fortelle litt om hvordan det har foregått. Jeg har hatt noen timer hos nevrolog, der vi snakker om symptomene mine og nevrolog har undersøkt meg. Vi har tatt forskjellige tester for å sjekke hvor sterk/svak jeg er i de forskjellige delene av kroppen, om jeg har nedsatt følighet noen steder samt diverse tester for å sjekke koordinasjon og balanse.

Innimellom timene har jeg også tatt noen andre prøver, som for eksempel blodprøver, MR både med og uten kontrast, samt spinalpunksjon. Hva slags prøver du må og hvilke undersøkelser nevrolog gjør ta kommer nok veldig an på hva de mistenker at du har.

Jeg har også angst, og har vært nervøs for å si noe feil eller glemme noe. Dersom du tør synes jeg du bør si dette til legen, så han eller hun skjønner bedre hvorfor du er nervøs. Det kan også gjøre deg mindre nervøs, om du føler at den andre ikke forventer noe av deg. Og glemmer du noe, så går det helt fint å si det neste gang.

Lykke til!

Anonymous poster hash: 0bae9...4bf

[Gjest Blomst83]

Hendene her også.De "løper løpsk",og nå begynte føttene(tærne) også.Uff det skal ikke være lett,men du har sikkert noe verbal også.For jeg fikk beskjed om at diagnosen kun ble satt hvis man hadde både motoriske og verbale.

Endret 22. januar 2014 av Blomst83

[hopeful]

Jeg er under utredning hos nevrolog nå, men ikke for det samme som deg. Jeg kan likevel fortelle litt om hvordan det har foregått. Jeg har hatt noen timer hos nevrolog, der vi snakker om symptomene mine og nevrolog har undersøkt meg. Vi har tatt forskjellige tester for å sjekke hvor sterk/svak jeg er i de forskjellige delene av kroppen, om jeg har nedsatt følighet noen steder samt diverse tester for å sjekke koordinasjon og balanse.

Innimellom timene har jeg også tatt noen andre prøver, som for eksempel blodprøver, MR både med og uten kontrast, samt spinalpunksjon. Hva slags prøver du må og hvilke undersøkelser nevrolog gjør ta kommer nok veldig an på hva de mistenker at du har.

Jeg har også angst, og har vært nervøs for å si noe feil eller glemme noe. Dersom du tør synes jeg du bør si dette til legen, så han eller hun skjønner bedre hvorfor du er nervøs. Det kan også gjøre deg mindre nervøs, om du føler at den andre ikke forventer noe av deg. Og glemmer du noe, så går det helt fint å si det neste gang.

Lykke til!

Anonymous poster hash: 0bae9...4bf

Takk for svar. setter stor pris på alle svar som omhandler nevrologisk undersøkelse. var igjennom en veldig enkel en for noen få år siden pga sterk hodepine over måneder. men det var bare noen få enkle kordinasjonsøvelser eller noe. Det er vell klart at jeg har vansker med å snakke. jeg mener det sto det i henvisningen. at jeg har vanskelig med å uttale med verbalt eller hva det var. men jeg skal se om jeg klarer å nevne det.

takk for et fint svar. håper det blir bedre for deg etterhvert. og lykke til videre

[Gjest Blomst83]

Og jeg kjenner meg igjen i det å skamme seg,og det å prøve å skjule det.

[hopeful]

Hendene her også.De "løper løpsk",og nå begynte føttene(tærne) også.Uff det skal ikke være lett,men du har sikkert noe verbal også.For jeg fikk beskjed om at diagnosen kun ble satt hvis man hadde både motoriske og verbale.

Ja. hehe. kjenner det mest i fingre og hender, lyst til å riste veldig løs, og knyte de og alt det der. men kjenner det også andre steder i kroppen. blir helt klart værre av å snakke om det. hehe ja. jeg har noe stamming, og har slitt med bokstaver før, samt at jeg snubler noe voldsomt i ordene når jeg snakker, og snakker FORT har jeg fått beskjed om. og har en del ord innvendig som jeg bare må si. jeg merker at jeg helst skulle ropt de ut. men jeg klart å presset de igjen innvendig, det er ikke ord som passer seg så godt i allmenheten liksom. men det er nok fåtallet som vet om de. fordi jeg hater de. og det er noe jeg har klart å skjule. og det er vell også litt bakgrunnen til at jeg ikke klarer å snakke. for da slipper jeg å vise de verbale. jeg trur jaffal noe av det kan ha en sammenheng med ticsene. men nå skal jeg ikke diagnostisere meg selv og alt det. venter til tiden kommer. i såfall om jeg har touretts, så er det nok en meld versjon. har jo sett de som har syke touretts på tvene. synes såååå synd på de. at de holder ut liksom. men jeg vet ikke hva som vil skje enda. får vell bare vente å se på svaret

[Gjest Blomst83]

Ja jeg har også en mild,men når ticsene setter i gang f.eks når jeg skal sove føles det ikke særlig mild ut Jeg hadde tidliger verbale i form av ekstrem harking.Den har blitt bedre,men jeg går rundt og snufser hele tiden. Og jeg er ikke forkjøla.Nå skal ikke jeg heller diagnostisere deg,men du høres ut som meg. Og nå sitter jeg og snufser,blunker som en annen idiot,fingrene lever sitt eget liv,og tærne har jeg null kontroll over.

[hopeful]

Ja jeg har også en mild,men når ticsene setter i gang f.eks når jeg skal sove føles det ikke særlig mild ut Jeg hadde tidliger verbale i form av ekstrem harking.Den har blitt bedre,men jeg går rundt og snufser hele tiden. Og jeg er ikke forkjøla.Nå skal ikke jeg heller diagnostisere deg,men du høres ut som meg. Og nå sitter jeg og snufser,blunker som en annen idiot,fingrene lever sitt eget liv,og tærne har jeg null kontroll over.

ja. synes det høres ganske like ut historiene våre ja. selv sitter jeg og sliter med å holde orden på fingrene mine for å skrive. de har det med å hoppe ned på tastaturet litt før eller etter at de egentlig skal. hehe. hehe. ja. det føles ikke mild ut slik jeg sitter nå med hender som hopper, tær som går frem og tilbake, spenninger i nakke og skuldre(trekker de og bak/frem), men ansiktet er for en gangs skyld ikke helt med nå. det er roligere enn ellers. litt er det. for det er aldri 100% ticsfri der. er bare ikke noe ille nå i det heletatt :)men resten av kroppen, hohohoh. crazy banana

må si det var godt å snakke med en som vet hva jeg snakker om uten å stemple meg som unormal og gal forresten

[Gjest Blomst83]

ja. synes det høres ganske like ut historiene våre ja. selv sitter jeg og sliter med å holde orden på fingrene mine for å skrive. de har det med å hoppe ned på tastaturet litt før eller etter at de egentlig skal. hehe. hehe. ja. det føles ikke mild ut slik jeg sitter nå med hender som hopper, tær som går frem og tilbake, spenninger i nakke og skuldre(trekker de og bak/frem), men ansiktet er for en gangs skyld ikke helt med nå. det er roligere enn ellers. litt er det. for det er aldri 100% ticsfri der. er bare ikke noe ille nå i det heletatt :)men resten av kroppen, hohohoh. crazy banana

må si det var godt å snakke med en som vet hva jeg snakker om uten å stemple meg som unormal og gal forresten

Egentlig er det ikke morsomt,men jeg kan se for meg hvordan du sitter nå.Tror dette blir en av de lange nettene.

[hopeful]

hehe nei. er egentlig ikke morsomt. men er greit at en person som veit hvordan det er ler, jaffal greiere enn en som ikke har peiling. joda. blitt mobbet for det. men jeg skjønner at det er litt morsomt. kan se for meg hvordan du også sitter nå. jeg håper å sove snart. pga sovemeds som jeg tok for ikke så lenge side.

[hopeful]

har det med å overdrive når ticsene kommer. for da er det liksom litt mer meg som har styringa og ikke de. og om armen klikker når andre er i nærheten, så kan jeg gjespe eller noe, bare for å skjule det. men i ansiktet er det litt værre, selv om jeg også prøver det der. er bare at jeg ofte har ekstrem blunkingn, i værste periode er det vell sikkert 2-3 per sekund. men tilvanlig er det kanskje fra 1 hvert sekund, eller 1 på 5 sekund. men er litt forskjellig, også noe bedre i perioder

[Gjest Blomst83]

Ja det er litt greiere med en som forstår.Er så lei av å høre at det er jo bare å stoppe,for NEI det er ikke.Ja ansiket er det værste.Hendene kan gjemmes inni en genser,under et bord osv.

[hopeful]

ja. det er ikke bra. går ikke ann å gjemme ansiktet slik en kan gjemme andre kroppsdeler som hendene. jeg får ofte spm om hvorfor jeg plunker og slik. gjærne barn stirrer voldsomt. og jeg har virkelig fått gjennomgå om det. og har aldri hatt noe svar å komme med, så jeg har aldri fått svart på hvorfor jeg gjør det. og hele russetiden gikk jeg med en lue hvor navnet hintet frem til ticsen i øynene (neida. taklet ikke å bruke den da men). og jeg sliter så mye med det, og når folk kommentarer eller hermer så tar jeg det så tett til meg, og jeg takler det ikke helt. så jeg håper nesten på å få en diagnose for å kunne si at det er en sykdom, eller noe slikt. istede for å si vet ikke, eller det er bare sånn. for barn skjønner ikke det. og stirrer som om det skulle sett en rosa elefant med lille prikker.

[Gjest Blomst83]

Ser at det er lettere å få en diagnose.Da har man en forklaring på ting.

[hopeful]

jepp. er det. men samtidig på mye av spess psykiske problemer, så er det faktisk ikke lettere med en diagnose, for da blir en satt i bås, og mange forstår ikke hva den diagnosen innebærer. men jeg kan se for meg at det blir lettere med en eventuell slik diagnose. trur jeg ihvertfal da

svarer i morgen, må prøve å sove nå