Et lite troll...

[aline]

Det å være USELVSTENDIG og det å være bortskjemt henger ofte tett sammen!!

beklager lese feilen.

men du tar nok feil, jeg er verken uselvstendig eller bortskjemt av at min mor tvang med meg mat på skolen.

[lille mor]

Jeg hadde lange samtaler med mine foreldre f.eks der jeg var svært uenig med dem. Men så lenge jeg ville bo i deres hus og leve på dem aksepterte jeg at jeg måtte leve etter deres regler. Jeg sa klart i fra og diskuterte når jeg var uenig.. men å stå å skrike til dem hadde ikke blitt akseptert! (og det skjønner jeg heller ikke hvorfor de skulle gjort..??)

Hallo... det er snakk om barn ikke ungdommer.

Tror du får lite ut av å diskutere med et barn i trassalder.

Og dessuten virker det ikke som foreldrene dine lyktes så godt, med tanke på ord du bruker på andre personer.

Alle foreldre vet at man skal lære barna respekt for alle, ikke bare dem selv.

[aline]

...Og dessuten virker det ikke som foreldrene dine lyktes så godt, med tanke på ord du bruker på andre personer.

Alle foreldre vet at man skal lære barna respekt for alle, ikke bare dem selv.

Var faktisk inne på tanken jeg også...

Skulle tro man ble flinkere på god kommunikasjon når det var alt man gjorde i hele oppveksten, men kanskje det blir for mye av det gode? kanskje barn har godt av å trasse litt? skrike litt? lære seg selv hvordan ting fungerer?

[birgitte242]

Jeg plaget i alle fall ikke foreldrene mine på det viset.. for jeg viste godt at da ville det bli konsekvenser.. Oppdragelse er det vist kalt..  

Mulig dine foreldre oppdro deg til å bli selvstendig. Men det er åpenbart at de glemte å lære deg noe om takt og tone..

[Gjest Anonymous]

Mulig dine foreldre oppdro deg til å bli selvstendig. Men det er åpenbart at de glemte å lære deg noe om takt og tone..

For å si i fra om at det er absurd at et barn på 10 ser det som et problem å måtte smøre sin egen mat er selvfølgelig forferdelig uhøffelig...

[lille mor]

Nei det er det ikke, men og kalle folk tilbakestående eller at de er uten vett for ikke å smøre brødskiva det er uhøffelig.

Vent med å kritisere barneoppsragelse på andre til du får deg egne barn.

Du vil straks oppdage at tilogmed dine egne foreldre gjorde en feil i ny og ne.

[Gjest Danielle 73]

[Gjest Muslingen]

Jeg blir iallefall ganske frustrert til tider når alt skal skje NÅ. Og skjer det ikke NÅ så blir det hyl og skrik og et sabla rabalder.

Og mang en gang har man vel hatt lyst til å selge sine høyt elskede barn, for å få 5 minutter på do alene, eller få sove litt ekstra en morgen...eller rett og slett bare sitte å stirre ut i lufta og ikke gjøre en dritt. Å ikke gjøre en dritt er ren luksus med småtroll i huset...

Nå har jeg foreløpig bare et lite troll da, som er en fornøyelse å ha i hus. Men det blir spennende den dagen vi får flere små i familien...

[:-) anna]

Å Gud ja!!! Jeg har verdens skjønneste sønn, men det er dager der jeg har hatt lyst til å donere ham til et omreisende sirkus.

For eksempel når han tar av seg bilbeltet slik at jeg må gå rundt bilen for å ta det på igjen. Og han gjør det åtte ganger på rad. :evil:

Eller når han gjør en av alle de tusen tingene den gutten kan finne på fordi han vet at han ikke får lov. (Mamma se nå tar jeg brødkniven...... Se nå slår jeg i golvet (parkett) med en hammer)

[Naken]

Hat? Nei, det føler jeg aldri ovenfor ungen min! ..men jeg regner med du bruker ordet i en "utvannet" forstand, og ikke virkelig mener at du hater ungen din.

I så fall kan jeg si meg enig,- Jeg kan bli utrooolig lei når jentetrollet mitt står på som verst!!

Heldigvis er det ikke så alt for ofte at det skjer

[Elle Melle]

For eksempel når han tar av seg bilbeltet slik at jeg må gå rundt bilen for å ta det på igjen. Og han gjør det åtte ganger på rad.

Eller når han gjør en av alle de tusen tingene den gutten kan finne på fordi han vet at han ikke får lov. (Mamma se nå tar jeg brødkniven...... Se nå slår jeg i golvet (parkett) med en hammer)

Hva gjør du når han gjør det da?

Hvis du er beinhard på konsekvenser som han ikke liker, ville han ikke sluttet?

Jeg er bare nysgjerrig, for jeg har ikke barn selv og lurer på hvordan i alle dager man får stoppet ungene fra å gjøre noe slikt.

Det høres ut som en maktkamp du burde vinne for å få satt ham litt på plass.

[:-) anna]

Hva gjør du når han gjør det da?

Hvis du er beinhard på konsekvenser som han ikke liker, ville han ikke sluttet?

Jeg er bare nysgjerrig, for jeg har ikke barn selv og lurer på hvordan i alle dager man får stoppet ungene fra å gjøre noe slikt.

Det høres ut som en maktkamp du burde vinne for å få satt ham litt på plass.

Det er dessverre ikke slik at det bare er å være beinhard på konsekvensene. Av og til er rett og slett et slikt ressonement for avansert. Og det spørs jo naturligvis litt på hvordan man vil oppdra barna sine også. I teorien vil ikke jeg at han skal la være å gjøre ting fordi han er redd for hva jeg finner på da/"hva slags straff han vil få"

Jeg vil at han skal lære å tenke selv. Og jeg vil ikke at det å straffe skal ha en dominerende plass i min barneoppdragelse.

Om man ender opp med å være beinhard og kjefte for alt, så ender man kjapt opp med å bare kjefte dagen lang. Og det fører dessverre heller til at barnet får en identitet som en rampunge enn at det tenker at "slik vil jeg ikke ha det"

Når han tar brødkniven så gjør han det for å teste grenser. Han tar akkurat brødkniven fordi han vet at han ikke har lov til det. Og sier fra for å få en reaksjon fra meg. Om jeg blir sint og roper opp da så kan jeg risikere at han begynner å løpe rundt med kniven i det han opplever som en slags "lek". Så i stedet later jeg som jeg ikke ser kniven, avleder oppmerksomheten og tar rolig fra ham kniven når jeg har fått ham til å tenke på dette andre.

Ellers er jeg konsekvent på grensene, men jeg lager ikke så mye oppstuss av det. Det er bevisst fordi sønnen min vil gjerne ha oppmerksomhet for ting. Både positivt og negativt. Det er derfor han opplyser om at han hamrer i parketten for eksempel. Så da er en del av straffen å la være å gi ham oppmerksomhet. Jeg sier nei, og fjerner han fra situasjonen. Om det er nødvendig så skysser jeg ham ut på gangen for å tenke seg om. Og om han gjør ting som er ufarlige så overser jeg ham bevisst, men sier klart ifra at det har du ikke lov til fordi...

Min taktikk er å prøver å spare på kruttet til de gangene det virkelig trengs.

[Letti]

En gang var jeg så sint på min "uskyldige" seksåring, at jeg pakket sekken hans og kastet han ut og ba han finne seg et nytt sted og bo!

Han gråt så snørr og tårer rant, men jeg hadde da latt meg tyrannisere i flere dager av en oppsnasig liten snørrunge som absolutt ikke ville høre eller gjøre som jeg sa.

Han ringte sin far, som da var på jobb like ved og spurte hvor han var. Like etter denne telefonen oppdaget min mann at det satt en gråtende seksåring ved siden av han på taket der han jobbet.

Men min sønn hadde jo da ventet at han skulle få sympati med sin far og det fikk han ikke.

Etter en stund ringte jeg og spurte om han ville komme hjem og spise pannekaker med meg og storebror: Nei, du har jo bedt meg flytte, så jeg kommer ikke hjem igjen!!!

Men etter at far og sønn hadde hatt en alvorsprat på taket til "nabo`n", så kom han tusslende hjem igjen, hentet sekken han hadde hengt fra seg i treet og spiste sammen oss. ( Dere har sett ostereklamen på tv?)

Vi fleiper den dag i dag med: "At der er jo søstra di!"

Men alvorlig talt, det var beintøfft og "kaste" ut min sønn på seks år, spesielt da han sa hadet til bikkja mens snørra rant og tårene sprutet, men gjett om det har hjulpet for senere konfrontasjoner. Men jeg vil helst unngå den opplevelsen igjen, men akkurat da sprakk det og jeg er glad jeg ikke gjorde "verre" ting.

[birgitte242]

For å si i fra om at det er absurd at et barn på 10 ser det som et problem å måtte smøre sin egen mat er selvfølgelig forferdelig uhøffelig...

Nei, å si ifra er ikke uhøflig i en debatt. Men derimot å hentyde at barnet er tilbakestående.. det er vel kanskje der folkeskikken burde kicka inn og stoppet deg. ..Men det gjorde den ikke.

Enda verre er det at du ikke selv skjønner at du ved å karakterisere et barn eller en handling for "tilbakestående" går over streken

[Gjest Anonymous]

...tror nok de fleste på Ricki Lake er amerikanere, men kan jo ta feil?

men det er en avsporing ja.

Ville ikke skrive negre, så ble det afrikanere, selv om vi vet de er "amerikanere med afrikansk opprinnelse". "you know what I mean"

Ellers så ser jeg det er mange troll der ute

Og mange (som gjerne vil være?) meget perfekte og problemfrie også.

Skjønner egentlig ikke dem som har alt linet opp, og unger som er så forutsigbare og lette og kontrollere. Men jeg vet at det finnes.

Jeg kjenner en 6-åring som sier ja til alt. Han er verdens mest lettvindte og greieste unge å ha med å gjøre. Hør

-En dag sa søsteren at han måtte ta sprøyte. Hun hadde en lekesprøyte, og lurte ham til å tro den var virkelig. Hun sa at hun måtte stikke ham for de skulle på ferie. Vet dere hva gutten gjorde, uten å kny?

Han brettet opp armen og holdt den ut for henne, mens han snudde hodet bort. Denne gutten er som en liten mann, så skjønn også, men..... tror ikke det er helt vanlig.

Dere er jo heldige som har det slik, barn er forskjellige, men i tilfelle ovenfor må man jo lære ham til å kunne si nei, til å ha egne meninger.

Og faren er jo at han kan bli utnyttet av flere.

Jeg tilhører nesten motpolen, i hvert fall når det gjelder meninger og temperament. Har to jenter som er VELDIG dramatiske. De hyler for den minste ting, og sier nei til det meste. Vil helst ha det på sin måte, og kjemper harde kamper for å få det. Dersom det ikke går deres vei, skal jeg "straffes". Skal ikke få det lett i hvert fall. Og det er det ikke heller.

Samtidig er de også utrolig skjønne (i mine øyne) og uskyldige. (særlig når de sover) "bare tuller"

Noe er knyttet til barna, og noe til meg og min oppdragelse. Jeg er veldig bestemt når jeg har sagt noe, og gir meg i hvert fall ALDRI dersom de prøver på truing eller bli vanskelige. Men jeg må innrømme at jeg har skjemt dem ut. Dette har vært vondt å innse, vi vil jo gjøre alt for dem, og i mitt tilfelle har jeg tatt for mye over. Slik er det blitt, og jeg jobber med det.

Hat er et sterkt ord, men dette har jeg følt ovenfor den eldste, ja.

I sekunders bluss, men forsvinner like fort. Jeg elsker dem jo, det er barna, og et lite ord eller en gest minner meg på det.

Det er et anderledes hat, ja, og er aldri noe som kunne "sette seg". Aldri det. Men når hun skriker i stedet for å snakke, smeller døra i fjeset når jeg sier noe koselig. Ja, da kan jeg tenke mye stygt! -"jævla f..."

Men, men, det går over, det er barn, og jeg vet..

Også den minste når hun ligger på gulvet og sparker og skriker i raserianfall. Når jeg prøver å kle på, og får et spark i magen, mens tårene presser på fra før av. Når hun skaller hodet i haken min, når jeg prøver å gre håret, eller kaster bilnøkler når vi skal gå osv.

Ja, da kan hatet glimte til.

Dette er ikke noe som skjer til vanlig, men de prøver på alt mulig hele tiden etter som de vokser til. Har "vanskelige" perioder, som beskrevet ovenfor, og det er da det er tøft. (Trassalder, tenårens osv. )

(bare for å forklare at dette selvfølgelig er det verste)

Heldigvis er vi flere som sliter.

Å oppdra barn er ikke lett, nei. De som mener motsatt, eller "jeg hadde ALDRI godtatt........osv." må tidsnok svelge ordene sine dersom de skal ha barn.

[Rakel]

Innlegget ovenfor var fra meg, da.

[Gjest Tex]

Å oppdra barn er ikke lett' date=' nei. De som mener motsatt, eller "jeg hadde ALDRI godtatt........osv." må tidsnok svelge ordene sine dersom de skal ha barn.[/quote']

Det har du rett i

[Kittykat]

Åh jo. Jeg har to av dem og de har holdt på sitt verste, særlig jentungen hele denne uken. Med hun er det alltid "mamma skal gjøre alt, jeg kan ikke gjøre det" og hun begynner å hyle for den aller minste ting. Det er frustrerendes. Og får hun det ikke på sin måte, så settes himmel og helvete i bevegelse. Da ligger vi oss ned på gulvet og skriker som besatt og med all den kraften vi kan.......

Men seg i mellom har de holdt på i snart 1 år. Vi bor i blokk og det er selvfølgelig mye hyling og grinig fra ungene når de holder på sånn. Naboen kommer vel snart på døren med barnevernet......Men barn er forskjellig, så det kan hende at de ikke har truffet på denne sorten før.

Og det er ofte jeg har hatt lyst til å bare sitte ungene på trappa til salgs for 5 øre eller gå ut av huset så kan de sitte der alene og krangle.

Å hate barnet sitt går vel også an, i det ene øyeblikket, men det går over

Så lenge det bare blir med tankene, så er det helt greit

[Elle Melle]

I teorien vil ikke jeg at han skal la være å gjøre ting fordi han er redd for hva jeg finner på da/"hva slags straff han vil få"

Jeg mener at han da skal vite NØYAKTIG hva slags staff han får. Hver gang. Slik at han vet at det ikke er sjanse i havet for å slippe unna hvis han gjør en bestemt ting bare fordi han ikke får lov. Jeg er helt enig med deg at uberegnelighet fra den voksnes side er det minst konstruktive som finnes i barneoppdragelse.

Ellers synes jeg det høres veldig fornuftig ut å la vær å gi oppmerksomhet, siden det er det han er ute etter. Det samme når du velger å "overse" så mye som mulig og bare være streng når det virkelig gjelder.

Men når det gjelder bilbeltet, så tror jeg jeg ville satt hardt modt hardt for å vinne akkurat den, for det hørtes ualminnelig slitsomt ut.

Det virker som om du er en fornuftig mor. Hvor grensen mellom for lite/for mye streng går er sikkert forskjellig fra barn til barn.

[Susie C]

Og mang en gang har man vel hatt lyst til å selge sine høyt elskede barn, for å få 5 minutter på do alene, eller få sove litt ekstra en morgen...

Jeg har flere ganger vært på nippet til å gi poden til Fretex eller til et loppemarked