En Smitt til Smule

[Teriyaki]

Oiii, skjønner du blir svett i øra altså! Jeg som satt og følte meg sååå motløs i dag da O var helt raptus

Lykke til resten av juni!

[sitronkake]

Og her sitter jeg og er i overkant bekymret for hvordan livet skal bli når det kommer én (1) stk baby om noen dager/uker..

[Mafalda]

Oiii, skjønner du blir svett i øra altså! Jeg som satt og følte meg sååå motløs i dag da O var helt raptus

Lykke til resten av juni!

Tusen takk, Teriyaki!

Og virkelig: en toåring i turbomodus er ikke til å spøke med, det heller! *svett bare ved tanken*

Og her sitter jeg og er i overkant bekymret for hvordan livet skal bli når det kommer én (1) stk baby om noen dager/uker..

Hyggelig at du stakk innom!

Og jeg vil ikke minisere noen bekymringer, bare så det er helt klart. Førstemann om noen uker? Det kommer helt sikkert til å bli fantastisk morsomt, og ganske slitsomt, og i det hele tatt... Jeg definerer selv eldstejentas fødsel som Det Store Vendepunktet- før det var jeg ikke mamma, og så ble jeg mamma, og det utgjorde den største forskjellen jeg har opplevd, i alle fall. Første barnet er et jordskjelv, men frykt ikke: det er et veldig positivt jordskjelv!

Små barn krever jo også veldig mye, hele tiden. Det gjør ikke større barn. Men de drar med seg en haug følge-oppgaver og organisering og ting som man slipper med de minste. Sånn sett er det kanskje omtrent like slitsomt, men på veldig forskjellige måter? Da ting for alvor begynte å balle på seg her, med organiserte aktiviteter og barnebursdager og foreldremøter og sånt, så hendte det at jeg var nesten desperat etter en helg uten noe på planen. Nå gidder jeg ikke savne det en gang, faktisk aner jeg ikke hva jeg og Gubben faktisk skulle funnet på hvis vi fikk sjansen For noen år siden var ungene bortreist i høstferien, og etter å ha gledet oss i månedsvis var det en enorm nedtur da de faktisk dro. OK, hva skal vi finne på nå da? Hjem til tomt hus. Lese avisa. Smårydde litt. Lure på hva ungene gjør. Gubben slår på TV (Dr. Phil, av alle ting, og der og da slo det meg at nå må vi pokker se til å skjerpe oss ).

Men i dag er en mandag som ikke er en mandag, like bra som en søndag som ikke er en søndag!

HK-jenta er kjørt på overnatting hos venninne, og SnillVimsen har dratt på Frognerbadet med en kompis (og tjue tusen andre mennesker). Gubben og jeg har gått en lang tur med Smule og blitt ordentlig svette på ryggen (vel, jeg ble svett på ryggen. Gubben benyttet anledningen til å legge inn et ekstra gir i oppoverbakkene og flekse bicepsen samtidig, alt med verdens mest uskyldige mine... ).

Har sovet ekstremt dårlig i natt også. Ble vekket av Dyret, som i sin tur ble vekket av en god og brisen leieboer med venner som bråkte i halv fire-tiden. Skal ikke klage, vi har en kjempesøt studine boende som det er null stress med, og at hun går ut en gang i skuddåret må virkelig være lov (så lenge hun ikke spiller bongotrommer når hun kommer hjem. Tror besøket hennes dro fram gitaren i natt, men hun var snar til å hysje på dem). Og da får jeg bare ikke sove igjen... Så fram til Smule våknet og ville over i senga vår i sekstiden rotet jeg rundt, surfet litt og satt og så på hvor lyst det faktisk er midt på natta nå.

Apropos surfing- der ryker veska mi, i alle fall fra feriepengebudsjettet

Vet ikke om noen husker den artikkelen som gjorde så vondt i mammasjela for noen uker siden? http://www.bbc.com/news/world-asia-china-27404771 Vel, jeg klarte å finne fram til journalisten på Twitter, og jeg var visst ikke den eneste som hadde fått fryktelig vondt av disse familiene, for hun hadde klart å grave fram en organisasjon som kunne viderebringe økonomisk hjelp. Så altså, veske til mor eller medisinsk hjelp til syk baby? Som en gammal idealist som ennå ikke har gitt opp (mannen min himler oppgitt med øynene) er valget enkelt. Dessuten skal jeg snart få skattepenger også

(og med det er jeg jammen tilbake på Twitter, hvilket reduserer sjansen for å komme seg på Instagram med ca 200 %. Jeg har jo ikke egentlig sjans til å følge opp halvparten av det en gang, men jaja...)

Ønsker alle som måtte dumpe innom en god dag i sola!

Her blir det dobbelt kamp- først opp på Ullevål med Smule (den skal tidlig krøkes osv), og så skal Nani spille bortekamp etterpå. Og så er det tid for Skummeluken- men det tar vi i morgen!

[Skravla]

Nå måtte jeg jo finne deg på twitter.

[LilleBallerina]

Instagram er jo så mye kjekkere enn Twitter

[Ciara]

Instagram er jo så mye kjekkere enn Twitter

Enig!

[Gjest Nesevisa]

Husk å puste! Etter denne dagen er det ėn mindre til 20. juni!

[Gjest Tekola]

Briefegubber som legger inn et ekstra gir kan ta seg en bolle

Pust med det som er igjen av din plass i magen, og så er vi faktisk på tiende juli i dag! (nå måtte jeg sjekke kalenderen på telefonen ) You can do it!

[Gjest Doh]

Briefegubber som legger inn et ekstra gir kan ta seg en bolle

Pust med det som er igjen av din plass i magen, og så er vi faktisk på tiende juli i dag! (nå måtte jeg sjekke kalenderen på telefonen ) You can do it!

Nå var du fryktelig optimistisk, Tekola. Det er bare juni

[Gjest Tekola]

N og L er veldig nære hverandre på mobilaturet?

Men jeg kan godt ha ment det. Gravidhjerne deluxe i dag, kjeftet nesten på dama i strikkebutikken siden de ikke hadde strømpepinner, bare settpinner med fire vanlige og en litt lang... Gjett hvem som ikke fikk med seg at det var nettopp de pinnene jeg skulle ha, og at de bare var litt forskjøvet i posen?

[sitronkake]

Hyggelig at du stakk innom!

Og jeg vil ikke minisere noen bekymringer, bare så det er helt klart. Førstemann om noen uker? Det kommer helt sikkert til å bli fantastisk morsomt, og ganske slitsomt, og i det hele tatt... Jeg definerer selv eldstejentas fødsel som Det Store Vendepunktet- før det var jeg ikke mamma, og så ble jeg mamma, og det utgjorde den største forskjellen jeg har opplevd, i alle fall. Første barnet er et jordskjelv, men frykt ikke: det er et veldig positivt jordskjelv!

*et hardt og brutalt snip her altså*

Førstemann ja! Og forhåpentligvis ikke om noen uker, men dager. Termin på torsdag!

Min største bekymring er at det faktisk kommer ut en liten hjelpesløs klump som det er mitt ansvar å holde liv i. Og ikke bare holde liv i, målet er jo at klumpen skal bli et (relativt) normalt og oppegående menneske etterhvert, med manerer og hele pakka. Jeg vet jo knapt opp ned på en baby!

Men hvis du får til 5 barn, briefegubbe OG baby på vei, så burde det jo være muligheter for at jeg fikser en bitteliten baby.. og litt gubbe? Satser på det.

(Eller, har alle overlevd første dag i skummeluka? )

[Gjest Nesevisa]

Haha, jeg leste skumme-luka i stedet for skummel-uka...

Vet ikke helt hva jeg så for meg, men rart var det!!

[Gjest Magdalene]

Her sitter jeg nesten anpusten og med hjertebank etter å ha lest gjennom de siste sidene i boka di.

Er på ferie og nyter veldig late dager (vel, ikke helt late kanskje, men helt etter eldstemanns ønsker = bading, isspising, vannsklier, mer bading, show etc..)så kanskje greit å få opp pulsen litt mer

Forstår godt at du er skeptisk til overnattingen for minsten altså.

Her overnattet eldste hos din bestemor da hun var fire mnd. Ikke fordi jeg og mannen hadde så stort behov for barnevakt, men fordi bestemoren ville, og jeg kunne ikke se noen grunn til ikke. Hun hadde jo sett svigermor flere ganger i uken fra hun var født, sov natten gjennom, og tok flaske. Ikle gjorde det vondt i mammahjertet heller (kanskje det er rart, ikke vet jeg), men vi nøt det hvertfall. Men det hadde vært uaktuelt, både da og seinere, at hun skulle overnattet hos noen hun så en gang i mnd..

Håper du får en god natt!

[Ciara]

Jeg har noe jeg gjerne vil ha deres tanker om. Her er det jo samlet et knippe særdeles fornuftige og erfarne mødre

Jeg leste tråden "Barn og sex" - for så vidt interessant nok, men enda mer interessant ble den da den sporet av til å handle om overbeskyttelse og undervurdering av barn. Et evig interessant tema, synes jeg. Særlig fordi det er et vanskelig et - omtrent alle foreldre jeg kjenner er skjønt enige i at barn verken bør polstres eller overbeskyttes, at barn kan takle det meste, og at foreldre ikke bør være curlingforeldre.

Likevel er det en kjensgjerning at barn nettopp overbeskyttes mer og mer, at barna undervurderes og at mange foreldre nettopp ER curlingforeldre.

Så da er mitt spørsmål: Hvorfor er det sånn, at teori og praksis skiller seg sånn fra hverandre?

Selv tror jeg to ting:

1) At mange synes det er veldig slitsomt å gjennomføre.

2) At mange synes det er vanskelig å vite hvor mye man kan forvente av barna sine.

Dette siste synes jeg også er vanskelig. Noen ganger føler jeg meg for streng, og det kverner i hodet mitt om jeg var urimelig. Andre ganger føler jeg meg for snill, og det er ikke en behagelig følelse det heller.

Så da blir neste spørsmål: Hvordan skjønner dere egentlig at dere legger lista på riktig høyde? Jeg føler meg nesten litt teit som stiller dette spørsmålet, for det er en slags uuttalt holdning der ute om at dette er noe man må skjønne selv. Men praksis viser altså at det ikke er så lett for folk - og altså heller ikke for meg.

Hilsen "vil-ikke-ha-bortskjemt-og-grinete-tenåring"

[Mafalda]

Den diskusjonen er jeg gjerne med på, Ciara!

Vil-ikke-ha-bortskjemt-og-grinete-tenåring, faktisk Jo, men da tror jeg du har fullstendig rett i at grunnlaget legges NÅ, mens de er små. Det tror jeg er noe av det mest sentrale, at det er slik vi oppdrar treåringen og sjuåringen og niåringen som legger grunnlaget for det som skjer senere.

^{(desto verre å være på SnillVimsens skoleavslutning i går. Herrefred at ikke unger som om ikke så lenge skal over på ungdomstrinnet har lært det mest grunnleggende i forhold til høflighet og oppførsel. Men altså, hvis noen er på leiting etter Ola Bad-Taste Dunk, så sett fram et buffet-bord og se hva som skjer... )}

Men jeg får vente litt med å prøve å grave fram de store argumentene, jeg er nemlig fullstendig blåst i toppen akkurat nå. Hvis noen roper inn i øret på meg er jeg sikker på at de lager ekko.

Joda, det står til liv, men det er faktisk bare så vidt

Vanskelig å gjøre om det er formen eller tiden det skorter mest på, men begge deler er kort fortalt et sorgens kapittel. Jeg orket ikke en gang se på åpningen av fotball-VM i går, og da står det rimelig dårlig til. Det er strengt tatt bare bekkenløsningen jeg mangler før lista er komplett

Selvkontrollen er heldigvis ikke helt forsvunnet, da. Tross alt klarte jeg å la være å slå ut tenna på en med-gravid mor som vrikket mot meg i sin matchende outfit, klødde seg litt i sin nye frisyre med en manikyrert, turkis negl, og kom med følgende utsagn: "Åh, jeg misunner deg som er så heldig at du er i form til å jobbe, altså. Tiden går jo på en måte, med shopping og lunsjer og sånt, men jammen er det slitsomt å ikke gjøre noe også!". Det hører med til historien at jeg sto der og stinket en blanding av hest og David Beckham (tom for deo og hadde glemt å kjøpe ny), med et par stakkarslige, ferdig oppskårede loff-brødposer under armen som liksom skulle agere varmrett til buffet (fru Turkise Negler hadde selvsagt chili con carne med dekorativ salat på siden), hårfrisyre fra helvete og andpusten etter å ha løpt til skolen fra bussholdeplassen, etter å ha løpt fra astmalegen til bussen, etter å ha løpt fra jobben til astmalegen. Jo, seff, så klart du har min dypeste medfølelse, det må være dritslitsomt å lunsje sånn i hytt og pine.

Ellers har vi rukket våre i gjennomsnitt 4,7 avtaler per dag. Nå står en herlig avslappende helg for tur, der Gubben skal være speidertaxi, levere i barnebursdag og være pappa på sidelinja, mens jeg skal humpe på toget til Stockholm, stå i kø i en sjø av hylende ungjenter, og høre på One Direction. Deretter er det tid for neste og siste skummeluke, som blir omtrent som denne.

Oh joy.

Hmm, etter å ha lest det ovenstående tror jeg vi kan konstatere at det er TRE dårlige faktorer ute og går: tiden, formen og ikke minst humøret Så like greit at jeg ikke henger på KG og sutrer hele tiden, jeg frykter nemlig at humøret holder seg labert i alle fall fram til skummeluka (eller Skumme-luka! ) er ferdig, og jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at da kan det blir mye syt og klag. Og for all del, innimellom er det skikkelig godt med en utblåsning. Det kan være rene mentalhygienen! Men hvis det bare er generelt dårlig humør og dårlig form som vedvarer over tid, så er det for min del nesten slik at klaging bare forsterker de negative følelsene. Det er deilig å skrive av seg, men samtidig blir jeg helt innsauset i egen negativitet og det-er-synd-på-meg-buhu, og så ender det opp med at humøret går fra vondt til verre Noen av oss er slow learners, men nå i midten av 30-årene har det endelig gått opp for meg at den midlertidige tilfredsstillelsen av å syte ikke er verdt det- det er smartere å tvinge seg over i en mer positiv retning, det bedrer humøret på sikt.

Og det er jo nok positive ting også:

- det er fredag

- det er sol og sommer og varmt og deilig!

- selv om det ikke er juli (nice try, Tekola!) er det i hvert fall snart under 90 dager igjen!

- vi HAR overlevd hittil, et ikke ubetydelig moment.

- hagen er unormalt fin og ryddig, takket være noen sjauekvelder forrige uke

- det er lønningsdag, med feriepenger!

- jeg har allerede brukt opp mesteparten av dem, slik at jeg slipper den ubehagelige følelsen av å ha penger på konto

(ad det siste, så har jeg endelig kommet i mål med mitt lille veldedighetsprosjekt! For den nette sum av noen stellevesker, selvgående støvsugere eller Botox-behandlinger har jeg forhåpentligvis delfinansiert den medisinske behandlingen til baby Miaomiao OG fått henne på lista over barn som kan motta støtte fra organisasjonen. Og lykkes jeg med det skal jeg med glede støvsuge selv resten av året! )

- mannen min synes riktignok jeg er gal, men han er her fremdeles

- det er bare en eneste liten uke igjen til ungene har ferie. En uke, da overlever man hva som helst.

Tusen takk til dere som er innom, jeg håper alt står bra til! Og så håper jeg å være tilbake med litt høyere nivå på både formuleringsevne og tankekraft om ikke så lenge. Kanskje jeg til og med når opp til det nivået at det går an å ha en fornuftig diskusjon om et saklig tema

En riktig god helg til alle sammen!

[Ciara]

Jaja, Mafalda, noen velger den enkle veien her i livet og andre yter maks. Du er definitivt i den siste kategorien. Jeg spår at du kommer til å gråte sammen med ungpikene på konserten, om ikke annet, så av utmattelse Ha en god tur, det blir en opplevelse for livet

[Mus-Katt]

Men kjære deg..God helg!

[dreia]

Tenåringshormoner og gravidhormoner - ha ei fantastisk helg og ein flott konsert!

[Gjest Neferet]

Innom med en og noen cyber-ørepropper til helgens konsert, jeg regner med du kommer til å trenge dem!

Det er jammen godt det bare er en skummeluke igjen, jeg blir helt utladet av å lese om det du holder på med for tida!

God tur!!

[Vera Vinge]

Så kul mamma du er, da. Særdeles sprekt gjort på toppen av alt annet.