En Smitt til Smule

[Fibonacci]

God dag til deg Mafalda! Håper papirene dine vet å oppføre seg ordentlig og ikke formere seg i tide og utide. Fysj! Jeg kan forresten sverge på at det samme skjer med div. papirbunker her hjemme. De blir jo til høye tårn a la det skjeve tårn i Pisa. Eller no' sånt.

[Gjest Neferet]

Du får liksom sagt det Mafalda, med mentale bilder av utsvevende A4-ark som resultat. Håper dagen går greit, at formen ikke er så kjip som den var for noen dager siden, og at Smule på mirakuløst vis finner ut at det er bra å sove fra åtte til åtte kommende natt!

Og så må jeg jo litt av mannen din da, som lider seg gjennom svangerskapet. Jeg skjønner jo selvfølgelig at det blir lite igjen av overskudd og oppmerksomhet på ham mellom alle barna og alt som ellers skjer, men det er vel ikke bare peachy for deg heller...

[Ciara]

Tipset ble overlevert, men gjett hvem som fikk fryktelig lyst på belgiske vafler med jordbær på nå?

Eller aller helst en London-tur, med eller uten saktegående Pariserhjul... Det må vel snart være ti år siden Gubben og jeg var i London sist, bare vi to. Det var tider, det!

Stakkars mannen synes nok også denne graviditeten er i overkant tøff. For ham, selvsagt, som ikke får sin sårt tiltrengte oppmerksomhet. I går kom han bort og ga meg verdens lengste bamseklem og hvisket "Jeg vil reise på feeeerie med deg...!", noe som er omtrent like søtt som det er urealistisk

Det regner.

Håper været er bedre i London, for turistene. Og jeg har anbefalt Gubben å ta med Smule til et eller annet storsenter, i mangel av bedre alternativer. Jeg plasserer jo egentlig kjøpesentre i samme kategori som torturkamre og unngår det så langt det er mulig, men med en veldig aktiv dame på 14 måneder og regn utendørs, kan det hende det er det beste likevel.

Den flotte leggingen og de lange nettene til Smule var for øvrig bare et blaff. Nå er vi tilbake til 21-22-tiden og en halvtimes hyling. Slitsomt. I går kveld gapte hun så høyt under hylingen at jeg fant en ny tann, langt inni kjeven! Så nå har hun seks tenner foran (hatt det lenge), og en... jeksel. Hun sovnet litt over halv ti, og våknet smørblid litt før seks i morges. Da krabber hun helt ut på kanten av dobbeltsenga, hiver seg rundt og setter føttene på gulvet, før hun tasser inn på jenterommet og leter etter HK-jenta som pleier å gjøre så mye morsomt tidlig på morgenen Smart jente, og veldig søt. Men med et uanstendig lavt søvnbehov og uante mengder viljestyrke... *sukk*

Fikk også de siste instruksjonene angående Nanis treningsleir i går. Masse detaljer om klær og sko og vaskeopplegg og regler for dusjing og hviling og spising og mobiltelefoner. "Remember, this is not a leisurely sports camp. This is a serious football training course!". Fire økter om dagen og full kadaverdisiplin, det kan jeg like. Jeg betaler da ikke i dyre dommer bare for at han skal slenge rundt og kose seg i ferien, asså!

Og i serien: små biter hverdagsinfo som ikke egentlig hører sammen med verken graviditet eller noe annet. Jeg har fått månedens strømregning. Og jeg elsker den. 1600 små kroner, det er jo så gjerrige Madfalda griner (av glede). Tenk om de kunne være på den størrelsen resten av året!

Men nå: saksbehandling. Hadde det ikke vært for at A4-ark ikke var kjent for å være særlig seksuelt utprøvende, hadde jeg sverget på at skjemaene på pulten min hadde formert seg over natten. Ja ja, det er vel bare å begynne øverst, det...

Ønsker de som måtte ramle innom en flott dag!

Gubben din er veldig søt, da

Smule kommer til å komme langt her i verden, tror jeg. Bestemt ung dame allerede!

[Gjest Tekola]

Jeg tror kanskje Vesla har stjålet litt av Smules søvn... Sovnet seks, våknet litt midt på natten, og sov plutselig til ti. 10!

Tror disse småjentene våre når langt!

Har du ikke lest "Papirenes hemmelige natteliv", da?

[¤flicka¤]

Tror faktisk gubben min vurderte noe av det samme i morges, mens han sto ved vinduet og så vekselvis ut på det øsende regnet og på guttungen som løp rundt som en propell i stua. Hadde aldri trodd at det skulle skje, han bruker å sky kjøpesenteret her som pesten eller i verste fall dra dit kl fem på stengetid for å løpe inn og rive til seg det han trenger i hui og hast. Men nå vurderte han altså å dra dit midt på dagen og menge seg med pensjonister og barnevognmafia.... Mistenker at det blir en softis på deling, noe minsten - beleilig nok - ikke er såå begeistret for, så da blir det mest på far

Ser at jeg ikke skal klage så mye på søvnvanene her hjemme, vi har tross alt et par timer for oss selv om kvelden, noe som er gull verdt. Håper det går seg til og at Smule pådrar seg godt sovehjerte før hun blir storesøster!

Endret 3. juli 2014 av ¤flicka¤

[Mafalda]

Jeg kan forresten sverge på at det samme skjer med div. papirbunker her hjemme. De blir jo til høye tårn a la det skjeve tårn i Pisa. Eller no' sånt.

Ikke sant...

Og man kan jo undres på hvor det kommer fra, alt sammen...

(men sånn i forhold til papirer og bunker og ting som må gjøres, så har du en positiv overraskelse i vente: Lillebror sitt navn kan nå registreres papirløst! Jeg ble i alle fall veldig positivt overrasket- og litt forundret, ettersom Altinn valgte å sende meg sms om dette klokka fire om natta- over at Smules navn og personnummer var i boks kjapt, smidig og ikke minst papirløst!)

Håper dagen går greit, at formen ikke er så kjip som den var for noen dager siden, og at Smule på mirakuløst vis finner ut at det er bra å sove fra åtte til åtte kommende natt!

Og så må jeg jo litt av mannen din da, som lider seg gjennom svangerskapet. Jeg skjønner jo selvfølgelig at det blir lite igjen av overskudd og oppmerksomhet på ham mellom alle barna og alt som ellers skjer, men det er vel ikke bare peachy for deg heller...

In my dreams...

Men litt bedre har det faktisk gått. Vi er i grunnen tomme for ideer nå, så vi bare prøver oss fram. Og i går hadde vi flaks med å legge henne tidligere på kvelden, før hun rakk å bli svimeferdig av trøtthet (som var det som fungerte før, men kanskje ikke nå lenger... ) I seng klokka åtte, og turnet rundt i 20 minutter før hun sovnet. Men ikke noe skriking! Prøver igjen i kveld, for jeg tør nesten ikke tro at det bare har, øh, bedret seg sånn uten videre. Er det en ting jeg har lært gjennom ørten år som forelder, så er det at det finnes ingen sikrere vei til skuffelse enn overdreven optimisme...

Og nei, det er ikke bare peachy for meg heller, og det er ikke egentlig han som har den store grunnen til å klage. Men han er jo som mannfolk flest (den legendariske "Jammen, ka me MÆ da?" "Jammen herregud, Hans-Tore, det ekke nåkka igjen te DÆ!"-kommentaren springs to mind), og i og med at han på mystisk vis fremdeles ikke er lei av den sidrumpa kjerringa si, blir han litt trist av at kjærestetiden vår nå har skrumpet inn fra 20 minutter i uka til... ingenting.

(snakker om sola så skinner den... Fikk akkurat en melding fra Gubben, som er på tur og ser på fugler med Smule. "Herlig temperatur, ikke for varmt og ikke for kaldt, Smule er blid og fornøyd. Du skulle vært her! ")

Stakkars Gubben.

Gubben din er veldig søt, da

Smule kommer til å komme langt her i verden, tror jeg. Bestemt ung dame allerede!

Ja, han er søt. Og ikke minst betyr jo all denne survingen at han fremdeles liker å være sammen med meg, etter 130 år. Synes ikke det er så dårlig, altså, så da får jeg heller tåle at han synes litt synd på seg selv, hehe.

Og ja, vi får da håpe at all denne viljestyrken blir brukt til noe fornuftig etter hvert. Helst ganske mye mer fornuftig enn NEI JEG VIL IKKE SOVE!

Sånn ellers er hun veldig blid, altså. Og som hun prater for tida! Skravla går i et eneste kjør. Hun er virkelig sin fars datter, hun der...

Jeg tror kanskje Vesla har stjålet litt av Smules søvn... Sovnet seks, våknet litt midt på natten, og sov plutselig til ti. 10!

Tror disse småjentene våre når langt!

Har du ikke lest "Papirenes hemmelige natteliv", da?

Hei, gi meg den søvnen tilbake!

Fra seks til ti, nesten i ett strekk, det er jo enormt!

Men rart hvordan det varierer. Jeg har alltid hatt unger som er glade i å sove (lite stress med det, bortsett fra med Susain- men det tenker jeg var litt klassisk "første barn"-problem. Jeg stressa og ungen hylte, det var litt av en idyll!), og det at de i perioder har vært ekstreme morgenfugler har gått greit. Å så få et lite barn som klarer seg utmerket på åtte timers søvn og helst vil ha mindre, er ganske... rart. Og jeg tror nok en god del av det er vår egen skyld, sånn som vi har drasset henne rundt omkring til alle døgnets tider.

Samtidig: mye faller nok på plass i løpet av sommeren og høsten. Ikke minst når hun begynner i barnehage og får kjørt seg mer på dagtid, vil jeg tro sovetiden forskyves til tidligere på kvelden. Med mindre hun faktisk ER en sånn Bill Clinton-type som klarer seg med fire timer i døgnet! *skrekk*

Og nei, jeg har ikke lest den... Lurer på hva slags anmeldelde en slik bok ville fått av Ciara?

Tror faktisk gubben min vurderte noe av det samme i morges, mens han sto ved vinduet og så vekselvis ut på det øsende regnet og på guttungen som løp rundt som en propell i stua. Hadde aldri trodd at det skulle skje, han bruker å sky kjøpesenteret her som pesten eller i verste fall dra dit kl fem på stengetid for å løpe inn og rive til seg det han trenger i hui og hast. Men nå vurderte han altså å dra dit midt på dagen og menge seg med pensjonister og barnevognmafia.... Mistenker at det blir en softis på deling, noe minsten - beleilig nok - ikke er såå begeistret for, så da blir det mest på far

Ser at jeg ikke skal klage så mye på søvnvanene her hjemme, vi har tross alt et par timer for oss selv om kvelden, noe som er gull verdt. Håper det går seg til og at Smule pådrar seg godt sovehjerte før hun blir storesøster!

Haha, smart mann du har! Og noe skal man ha igjen for å overleve blant barnevognmafia og pensjonister på kjøpesenter... Men akkurat kombinasjonen regn og superaktiv småttis krever av og til desperate løsninger. Nå ble det heldigvis oppholdsvær her etter hvert i går, men jeg er helt sikker på at Gubben og Smule hadde tatt turen hvis det hadde fortsatt med regn.

Til det siste: det håper inderlig jeg også! Ellers kan jeg levende se det for meg: Gubben og jeg i hvert vårt rom, med hver vår hylende unge, i 2-3 timer hver eneste kveld. Velkommen til sesongen 2014-2015, det blir et gullår i familien vår! Overskudd, livsglede og romantikk på alle fronter!

For det er jo som du sier utrolig deilig når leggingen funker og man får noen baby/småbarnsfrie timer om kvelden. Tror det er mange som har overlevd på det, når mye annet har vært slitsomt. Egentlig burde alle babyer kommet med en sånn liten søvngaranti på et gitt tidspunkt på døgnet, så man visste når man kunne innrette seg for litt fred og ro, og når man måtte være innstilt på jobb. Bare å ha den forutsigbarheten ville hjulpet mange, tror jeg.

Men igjen: nesten alt går seg til. Det ER særdeles få treåringer som ikke sover om kvelden, eller femåringer som bruker bleie. Det aller meste i småbarnstiden er forbigående frustrasjoner, det gjelder bare å holde ut etter beste evne i mellomtiden og kose seg med det som er av positive ting (ikke så rent få, det heller. Bare ett eneste hjertelig Smule-glis kan holde meg gående i flere timer ).

Fredag!

Og her er det lite nytt som skjer. Egentlig har det bare skjedd noen få ting:

- Jeg har klippet gresset (hvorpå Gubben kom løpende ut og ropte: Du er gravid, du kan ikke klippe gresset! Noe som ga meg muligheten til å parere med en setning jeg har ruget på lenge: Nei, jeg kan kanskje ikke det, men det klipper seg tross alt ikke selv, eller hva?! Men kraftvasken fikk jeg ikke begynne på, det skal han ta i dag. Sier han. Mulig han har glemt at det er kvartfinaler i kveld.)

- 30 uker i dag, tjohei!

- Jeg har sendt inn første omgang av NAV-papirer *fornøyd*

- Buroten har for alvor begynt å gjøre seg gjeldende *misfornøyd*

... og, ikke minst: kjerring-kjennetegnet over alle kjerring-kjennetegn:

- Jeg har begynt på julegavene. Shame on me...

Endret 4. juli 2014 av Mafalda

[Mafalda]

Jammen godt jeg ikke er for optimistisk anlagt

Etter gårsdagens suksess med tidlig legging, forsøkte vi å legge Smule i halv åtte-tiden i dag også.

Haha.

Hahahahaha!

For å si det sånn ble det en saga med mange kapitler, men nå har hun endelig sovnet etter 35 minutters høyfrekvent skriking (hjelpsom kommentar fra slektning uten småbarn forrige helg: "Neimen FY for en slitsom frekvens det var på den skrikinga. Skjønner ikke at dere orker, jeg!" Nei, du kan så si. Og hva var liksom alternativet, mente du?). Lille stabeisen til mor Vi skal få det moro til høsten, du, jeg og lillebror!

Skjønt, litt hensyn tar hun jo, og sørget for å sovne før Brasil - Colombia

Gutta heier på hvert sitt lag, så her ligger det an til drama i alle ordets betydninger!

[Gjest Doh]

Om det er noen trøst brukte jeg godt over en time på legginga i dag selv. Dog uten høyfrekvent skriking (det kommer nok om noen måneder det også), men da han endelig hadde sovna og jeg hadde satt meg i sofaen gikk det ca 2,5 minutt før han våkna igjen Rakk nesten å ha en liten telefonsamtale med søstra mi før jeg måtte løpe opp igjen...

[LilleBallerina]

Langdryg legging er herlig altså... Vi pleier bare ha en, men i kveld hadde vi to. Snuppa er jo en historie for seg selv, men unge herr Fireåring pleier å være grei. Helt til pappaen glemte å gi to valg når det gjaldt sengelektyre. Han spurte heller hva han ville lese. Alle Lego-bruksanvisningene Det tok halvannen time Tipper gubben har lært nå!

God kamp! Her har vi ikke sett en eneste, men Netflix blir godt brukt (Gidder du å skrive hvem som vinner hele sulamitten her inne? )

[Ciara]

"Fy for en slitsom frekvens"? Sånt er jo helt antenneløst å si. "Det er DINE sosiale antenner som tar inn en slitsom frekvens" hadde det vært forferdelig fristende å svare.

Det fascinerende med små barn er at de fleste av dem går over til å sove veldig godt. Ganske absurd, for på et stadium er man frustrert, prøver alt og styrer verre, og plutselig kunne Metallica holdt konsert i stua uten at ungen våknet... Med andre ord: Smules sovetider kommer! Jeg har trua!

Så kan vi jo krysse fingrene for at Smitt er sovegutt allerede fra begynnelsen. Ellers så spørs det vel om ikke Gubben blir enda mer frustrert

[Susa]

Langdryg legging er herlig altså... Vi pleier bare ha en, men i kveld hadde vi to. Snuppa er jo en historie for seg selv, men unge herr Fireåring pleier å være grei. Helt til pappaen glemte å gi to valg når det gjaldt sengelektyre. Han spurte heller hva han ville lese. Alle Lego-bruksanvisningene Det tok halvannen time Tipper gubben har lært nå!

God kamp! Her har vi ikke sett en eneste, men Netflix blir godt brukt (Gidder du å skrive hvem som vinner hele sulamitten her inne? )

Det med to valg skal jeg skrive meg bak øret til den tiden kommer!

Men du...åssen leser du lego-brukanvisninger da? "og så tar vi to hvite brikker og setter på...."?

[LilleBallerina]

Det med to valg skal jeg skrive meg bak øret til den tiden kommer!

Men du...åssen leser du lego-brukanvisninger da? "og så tar vi to hvite brikker og setter på...."?

To valg er veldig lurt!

Nei, hvordan leser man dem? Jeg vet ikke.. Når jeg ser sammen med han er det "den ønsker jeg meg, den, den, den trenger jeg" osv

[Mafalda]

Om det er noen trøst brukte jeg godt over en time på legginga i dag selv. Dog uten høyfrekvent skriking (det kommer nok om noen måneder det også), men da han endelig hadde sovna og jeg hadde satt meg i sofaen gikk det ca 2,5 minutt før han våkna igjen Rakk nesten å ha en liten telefonsamtale med søstra mi før jeg måtte løpe opp igjen...

Hehe, felles skjebne er felles trøst?

Kan levende forestille meg at unge herr Simpson heller ikke er en lek å legge bestandig. Noen ganger stopper det på en nesten gjennomført telefonsamtale

På en måte blir det enklere når de blir større, på en annen måte ikke. Jeg ser jo selv at det Smule sliter med er at hun ikke VIL legge seg. Hun er svimetrøtt, glipper med øynene og gjesper i et sett, men nå er hun stor nok til å skjønne at ting foregår selv når hun ikke er til stede. Og DET vil hun ikke ha noe av. At vi andre er rundt i huset og gjør ting, mens hun liksom skal ligge og sove... Nei, takk, og enter høyfrekvent skriking...

Samtidig er hun liten nok til at jeg ikke helt klarer å sette hardt mot hardt. Hadde hun vært større og forstått mer, og stått og vrælt på den måten, hadde jeg vært mye "hardere". Men foreløpig lar hun seg jo ikke snakke til på den måten, og kan være både redd og forvirret uten å kunne gi uttrykk for det. Så vi står nå her, da, med ett bein i "strenge-leiren" (det er jo til hennes eget beste om hun bare gir opp og legger seg til å sove) og ett bein i "stakkars-lille-babyen-som-må-ha-trøst"-leiren. Jaja...

Langdryg legging er herlig altså... Vi pleier bare ha en, men i kveld hadde vi to. Snuppa er jo en historie for seg selv, men unge herr Fireåring pleier å være grei. Helt til pappaen glemte å gi to valg når det gjaldt sengelektyre. Han spurte heller hva han ville lese. Alle Lego-bruksanvisningene Det tok halvannen time Tipper gubben har lært nå!

God kamp! Her har vi ikke sett en eneste, men Netflix blir godt brukt (Gidder du å skrive hvem som vinner hele sulamitten her inne? )

Først trodde jeg det var sånn som Susa foreslo: "Så tar du den svarte biten oppå den røde, og hekter sammen disse to delene, og da får du...". Litt av et godnatt-eventyr!

Men den versjonen du snakket om, om hva han ønsket seg... se, det kjenner jeg igjen. Her i huset kunne vi fått noe tilsvarende med HK-jenta og en hvilken som helst kles-katalog (hun kom forresten hjem i dag, fullastet med shoppinggreier. Moren min er sprø! Og snill. Og jeg tenker for 539. gang at vi må jammen passe oss for den jenta der, hun står i akutt fare for å bli et shopping- og klesmonster når hun blir større... )

Hvem som vinner hele sulamitten? Er ikke det alltid Tyskland, da?

Det gikk jo som det måtte gå med VM i går: Smule sovnet rett før kampen. Og jeg sovnet i løpet av andre omgang. Irriterende!

"Fy for en slitsom frekvens"? Sånt er jo helt antenneløst å si. "Det er DINE sosiale antenner som tar inn en slitsom frekvens" hadde det vært forferdelig fristende å svare.

Det fascinerende med små barn er at de fleste av dem går over til å sove veldig godt. Ganske absurd, for på et stadium er man frustrert, prøver alt og styrer verre, og plutselig kunne Metallica holdt konsert i stua uten at ungen våknet... Med andre ord: Smules sovetider kommer! Jeg har trua!

Så kan vi jo krysse fingrene for at Smitt er sovegutt allerede fra begynnelsen. Ellers så spørs det vel om ikke Gubben blir enda mer frustrert

Ja, ikke sant...

Nå er det lenge siden vedkommende hadde småbarn. Og Smule har faktisk en forferdelig irriterende høyfrekvent "overtone" på skrikingen sin. Men det har vi faktisk oppdaget selv, og hva mer er: det er virkelig ikke stort å gjøre med det. Jeg skulle spurt hvilke råd vedkommende ville foreslå... Reklamasjon? Selge henne på Finn? Utstyre familien med hørselsvern og la henne seile sin egen sjø?

Men du har evig rett når det kommer til det stadiet at de først sovner: da finnes det ingenting i verden som kan forstyrre. Selv lille, sinte Smule ligger og snorker fornøyd med rumpa i været, og bryr seg ikke om verken guttas høylydte scoringsvarsel i stua, eller toget som dundrer forbi. Merkelig!

Og ja, vi kan jo alltids håpe at Smitt kommer i en litt mer sovevennlig utgave. Vi står han nok av uansett (det er også en fordel med mange barn, du har alltid vært i en verre situasjon en eller annen gang), men jeg kan levende forestille meg at min allerede smått frustrerte ektemann om mulig blir enda mer kjærlighetssyk og gretten av mangelen på oppmerksomhet (hvis han da ikke bare blir så sliten at han nesten sovner stående, han også!).

**********************'

Lørdag, og som vanlig her i huset: ikke spesielt avslappende denne helga heller. Nå har jeg akkurat skøvet hele bølingen ut døra med beskjed om å ta en strandtur mens jeg vasker ferdig. Det er ikke sol, men varmt og godt i været, og det gjelder å få tatt seg en tur på stranda mens forholdene ligger til rette for det. Plutselig banker høsten på døra og du innser at det ikke blir flere sjanser. Og de store ungene reiser jo i løpet av uka som kommer, så det måtte bli en liten familie-outing i dag. Smules første ordentlige strandtur, lurer på hvordan hun reagerer på det!

Ellers har dagen stått i vaskingens og husarbeidets tegn. Vi har vært og kjøpt noen dunker med beis og setter i gang i kveld. Hurraaaa. Men- det må gjøres, og da er det bare å gjøre det. Håper å få tatt den ene fronten på huset i kveld, mellom kampene, hvis ikke Smule holder Smuleshow akkurat da

Jeg er trøtt, og underkroppen verker allerede. Det hadde vært megafristende å slenge seg nedpå mens det var stille i huset... men det er bare å ta vaskefilla fatt. Sisyfos, eat your heart out, jeg bytter gjerne fjell og stein mot hundehår og sand/skitt fra sju par bein som flyr inn og ut hele dagen!

Dessuten skal jeg være streng mamma i dag. SnillVimsen har vasket badet, men den vaskinga var ikke mye å rope hurra for. Bare slurv og vannskvetter overalt. Så når de kommer hjem gjør vi det sammen, en gang til. Bare tanken på det får meg til å forestille meg en KG-tråd noen år frem i tid, når guttungen er full av ungdommelig vrede og testosteronet spruter ut av alle celler i kroppen.

Tittel: "Moren min er psycho og forskjellsbehandler meg og mine søsken!"

Innhold: "Moren min har alltid vært strengere mot meg enn de andre (ikke nødvendigvis sant, og noen ganger var det dessuten helt nødvendig. Mors komm.). Husker særlig en dag da jeg var kjempeliten (veeel, stor nok til å ville shoppe på internett i alle fall) og jeg hadde gjort mitt beste for å vaske badet (på kortest mulig tid, så du kunne se på TV). Mamma ble aldeles rasende (= hevet stemmen) og tvang meg til å vaske badet enda en gang! Mens jeg så på favorittprogrammet mitt og all ting (ethvert program som står på, er "favorittprogram"...!). Er ikke dette kjempeurettferdig? Hun har alltid hakket på meg, og ikke på de andre (har du spurt de andre om de er enige i dette?). Hun må være psycho-nazi-bitch, og jeg lurer på om jeg bare skal ta sakene mine og dra og aldri komme tilbake (men penger skal du ha, regner jeg med?).

For all del. Jeg har lest tråder på KG som får tårene til å springe fram, mens jeg forbanner urettferdige, slemme og uansvarlige foreldre mens jeg lurer på hvor alle Gros nabokjerringer har gjemt seg. Det ER mange foreldre som gjør hårreisende ting. Men- ganske ofte tar jeg meg i å lure på hvordan den andre parten hadde fremstilt saken. SnillVimsen mener nok dypt og oppriktig at det er blodig urettferdig at han må ta seg ti ekstra minutter å gjøre sin eneste husarbeidsplikt skikkelig, i steden for å bare slumse seg ferdig så han har 14 timers fritid igjen av dagen og ikke 13,5. Men jeg er altså ikke enig, så jeg får vel bare stålsette meg for diverse beskyldninger, på KG eller andre plasser

God lørdag, folkens!

[Ciara]

Haha, spot on, den parodien din på forskjellsbehandlet barn!

Det er jo ikke rettferdig å behandle barn likt alltid, de er jo helt forskjellige individer.

Faktisk kjenner jeg en interessant familie (barna er voksne) der foreldrene har forskjellsbehandlet veldig og alle barna synes det er greit. Den ene datteren ble alenemor og fikk ekstra penger av foreldrene i en kriseperiode. En annen ønsket inderlig å ta mer utdannelse etter å ha fått barn, men hadde ikke råd - og fikk hjelp av foreldrene. Det tredje barnet har ikke fått slik støtte og synes det er helt i orden, for som hun sier, "jeg har jo ikke trengt det". Men hun vet selvsagt at om noe skulle skje, så ville foreldrene stilt opp på alle måter de kunne.

[Arlea]

Men altså, nå var det på tide å prioritere den aller største babyen min.

Sånn er det, alle skal ha sitt (dette er enda en ting som forundrer meg i aldersforskjell-trådene. Tror folk virkelig at det er så grusomt stor forskjell på små storesøsken og større storesøsken? At de større bare kan dyttes vekk og fikse seg sjøl? Good riddance altså, det er mulig det er praktisk gjennomførbart, men med mindre du ønsker bitre, sinte unge voksne som bruker titusenvis av kroner hos psykologen for å grave i "Hvorfor mamma og pappa aldri hadde tid til meg"-følelser, så anbefales det ikke- selv om de måtte være oppi tenårene!)

Jeg er så enig i denne! Veldig godt å se at vi er flere mødre som prøver å være bevisst på dette. (Og ja, jeg vet at jeg er hysterisk sen med å svare - men jeg fant dagboka i går kveld og ble sittende og lese halve natta i ren og skjær fascinasjon over hvordan dere klarer å sjonglere 5 unger + en graviditet)

Som eldstemann i søskenflokken (og med flere års forskjell mellom meg og nr. 2) så må jeg nesten innrømme at jeg flere ganger under tenårene følte meg litt glemt. Med søsken i barnehagealder så forstod jeg riktignok veldig godt at de ofte hadde fler prekære behov, men det var veldig stusselig - sammenliknet med venner på min alder - å leve i en familie hvor alt ble styrt etter to og fireåringene i heimen.

Nå sitter jeg ikke og er bitter ovenfor mine foreldre eller noe, men jeg ser jo så absolutt at vi skled litt fra hverandre av at de var opptatte med små barn mens jeg var i tenårene og jeg tror vi hadde hatt et nærere forhold hvis jeg hadde fått lov til å hevde min plass som datter i heimen og ikke bare enten overlatt til seg selv eller som praktisk babypasser under same tak.

[Mafalda]

Haha, spot on, den parodien din på forskjellsbehandlet barn!

Det er jo ikke rettferdig å behandle barn likt alltid, de er jo helt forskjellige individer.

Faktisk kjenner jeg en interessant familie (barna er voksne) der foreldrene har forskjellsbehandlet veldig og alle barna synes det er greit. Den ene datteren ble alenemor og fikk ekstra penger av foreldrene i en kriseperiode. En annen ønsket inderlig å ta mer utdannelse etter å ha fått barn, men hadde ikke råd - og fikk hjelp av foreldrene. Det tredje barnet har ikke fått slik støtte og synes det er helt i orden, for som hun sier, "jeg har jo ikke trengt det". Men hun vet selvsagt at om noe skulle skje, så ville foreldrene stilt opp på alle måter de kunne.

Hehe, det aner meg at den parodien kan bli veldig virkelig om noen år

Og som sagt, like sikker som jeg er på at jeg står inne for valget mitt, like sikker er jeg på at SnillVimsen oppriktig synes det er urettferdig. Det handler om synsvinklere, og enda verre: tolkninger (og meg selv tolker jeg jo alltid i beste mening, andre derimot... ), og det er jammen ikke rart det blir konflikter i nære, menneskelige forhold!

Den familien du skriver om høres jo bare helt fantastisk ut. Og min umiddelbare tanke er at her har foreldrene gjort en over gjennomsnittet god jobb med å få alle barna til å føle seg sett og ivaretatt. Nå spekulerer jeg bare, mulig jeg tar feil så det synger, men jeg tror at mange slike "broren min fikk mer enn meg"-konflikter i bunn og grunn handler vel så mye om følelser som om verdier. Ille nok å bli avspist med mindre enn andre, men hvis det i bunnen ligger en følelse av at foreldrene a) ikke brydde seg like mye om deg som om de andre, eller b) tok det fullstendig for gitt at du klarer alt selv, mens stakkars X er det alltid synd på, kan det lett bli bensin på bålet. Vi har vært borti versjon 2 her i huset i perioder, og da skal jeg innrømme at rausheten og empatien (som man jo liker å briske seg med, sant?) er vanskeligere å holde fast ved enn ellers...

Men altså, Gubben og jeg kan vel egentlig bare gi opp allerede.

Seks barn og Gudvethvormange barnebarn- det blir et fulltidsprosjekt å planlegge og fordele tid, penger, og barnevakt slik at ingen føler seg forfordelt. Eventuelt kan vi jo prøve å få ungene til å ikke bedrive millimeterregning, og ikke minst ta opp problemer på en ordentlig måte før det smeller- men sjansen for å lykkes med det er vel bare sånn passe

Nå sitter jeg ikke og er bitter ovenfor mine foreldre eller noe, men jeg ser jo så absolutt at vi skled litt fra hverandre av at de var opptatte med små barn mens jeg var i tenårene og jeg tror vi hadde hatt et nærere forhold hvis jeg hadde fått lov til å hevde min plass som datter i heimen og ikke bare enten overlatt til seg selv eller som praktisk babypasser under same tak.

Hei, og hyggelig at du stakk innom!

Hysterisk sen gjør ingen verdens ting, jeg er det ofte selv

Og ja, det er en aldri så liten kjepphest det der... Kanskje nettopp fordi vi har endt opp med flere barn enn snittet (og dermed stiller oss laglig til for hugg) har det vært viktig å tenke på at hvert barn har rett til å bli sett hele veien. Det skal ikke bli sånn at Susain og Nani må klare seg selv bare fordi de kan. Eller sånn at Smitt og Smule, når de blir større, må greie seg selv fordi Gubben og jeg er lei av barn etter hundre år som foreldre. Vi er forpliktet til å stille opp for alle sammen, helt til de flytter hjemmefra (og antagelig en stund etter det, hoho!).

Akkurat nå har jeg i grunnen dårligst samvittighet for SnillVimsen. Ikke fordi man ender opp som evig deprimert av å være "dritten i midten", en yndet KG-påstand, men fordi akkurat om kvelden ender han opp litt i skvis. Det er herlig når de små legger seg, men da er Gubben og jeg også ganske slitne. Nani og Susain kan sitte oppe så lenge at vi er over trøtthets- og husarbeidskneika sånn i 8-9-tiden, men SnillVimsen må mases i seng og legge seg akkurat når min tålegrense er på det laveste. Kombinert med at han av natur kan være ganske utfordrende å hanskes med, sier det seg vel selv hva som er mitt forsett hver eneste dag. *stå foran speilet og messe: I dag skal jeg ikke la meg hisse opp. I dag skal jeg ikke la meg hisse opp. I dag skal jeg ikke... osv*

Men til sitatet ditt, så var det ganske trist å lese. Og jeg tipper at dine foreldre ville blitt fryktelig lei seg om de visste hvordan du opplevde det. Det er det som er den Store Stygge Ulven i barneoppdragelse, synes jeg: du kan ha de beste idealer og intensjoner i verden, men så lenge du ikke klarer å etterleve det i praksis kan idealene være så pene de bare vil. Foreldrene dine tenkte sikkert aldri tanken på at "Det er ikke så farlig med Arlea, og det gjør ikke noe at vi sklir litt vekk fra hverandre"... det bare skjedde. Det bare ble sånn, i skvisen mellom stort barn og små barn og jobb og hus og ting som må gjøres.

Jeg HATER "det bare ble sånn". Og han er en snikete fyr, som jeg må slåss mot hver dag. For hvor enkelt er det ikke å bare gjør det som er lettest der og da? Som jeg så ofte må innrømme, så klarer jeg å etterleve de høye idealene maks halvparten av tiden. Men jeg er i alle fall klar over at det ikke finnes noe som heter bagateller i et familieliv. Og at pene tanker ikke hjelper stort, når ungene en dag gjør opp regnskapet så er det hva jeg og mannen min faktisk har gjort som teller. Og ikke så mye annet.

Puh. Filosofering rundt barneoppdragelse gir meg alltid kalde føtter. Det minner meg om at jeg bare er en bitte liten mamma med desto større begrensninger, som har tatt på meg et uhorvelig stort ansvar. Hjelp!

*******************

Vi fikk beiset i tre timer i går. Hadde tenkt å ta et strøk til på kvelden, men da brygget det opp til regn. Det regner videre i dag, så det er jammen godt vi ikke har lagt opp til noen superstram tidsplan!

Men altså, tre timers beising på to personer. Og vi fikk unnagjort kanskje... 2%. Bare 98 igjen. Huhei, dette skal bli et festlig sommerprosjekt. Bommet på fargen gjorde vi også. Jeg er fryktelig dårlig på å være interiør-sjef (eller eksteriør, i dette tilfellet. Uansett, den fargen som "var ganske lik", viste seg å være minst tre nyanser lysere og to nyanser rødere. Vips gikk huset fra brunsvart til jord-brunt. Men som min mann så hjelpsomt slo fast: så lenge vi maler hele huset i den nye fargen, er det helt sikkert ingen som ser det. Og det har han jo rett i- hvis vi da ikke har bommet tilsvarende grovt på den røde fargen langs tak og vinduer. Det har vi sikkert.)

Og før noen inne på Gravid melder seg frivillig til å ringe barnevernet, vi maler altså utendørs. Og kraftvasken rører jeg ikke, det er bare beisen. Jeg velger å tro at Smitt ikke er så puslete at han får varige skader av bittelitt beislukt. Hans eldste bror overlevde tross alt å bli tilnærmet marinert i insektmiddel etter at hans unge og ganske hysteriske mor hadde oppdaget en kakerlakk på badet i Spaniahuset.

Da sto det langt verre til etter vaskinga på lørdag... Selv bevæpnet med en Ringnes pils rett fra fryseren var det umulig å få ned kroppstemperaturen (ja, jeg drakk den jo selvsagt ikke, men brukte den til å rulle rundt på kroppen i et forsøk på å kjøle meg ned. Må ha vært et artig syn fra gata utenfor!). Korsrygg, rumpe, hofter, bein og føtter var 300% ødelagt, og det var umulig å sove slik som det verket og sprengte og banket og kriblet. Hmm. Jeg tror kroppen prøver å gi meg et hint om at den føler seg ferdig med graviditet. Men det er den jo snart: under 70 dager igjen nå!

Ellers intet spennende nytt. Fikk en sms fra Gubben i stad om at Smule har feber, stakkars. Gleder meg til å komme hjem til gullet mitt. Og så har jeg dratt kjerringstatusen min til nye og uante høyder: ikke bare har jeg begynt på julegavene, men også på julekalenderen! I år skal jeg endelig få ut fingeren og begynne å samle til en krybbe (innimellom de vanlige gavene, for dette var dyre greier...). Og mens jeg browser på Amazon og ebay og ser etter billige småsaker, så finner jeg selvsagt masse fine, billige leker som kan inngå i julegaven til fadderbarna også. Vurderer også å kjøpe litt klær på tilbud, men først bør jeg rydde opp i småjentetøyet etter Smule og HK-jenta. Det er sikkert mye der som er så pent brukt at det kan gis bort til et barnehjem. Og så kan jeg sette bestemor i arbeid med å strikke litt. Strikkeklær + arveklær + leker + penger fra flaskefondet må bli en hyggelig julehilsen, eller hur?

Ikke at det er noen videre julestemning å prate om her. Ikke sommerstemning heller. Det regner katter og hunder, både vertikalt og horisontalt!

[Gjest Tekola]

Du er ikke gravid nok om du ikke setter pris på regnværet

Misunner dere ikke beisingen! Håper at fargene ellers er som de skal være!

*prokrastinerer alt av tanker på oppdragelse og forskjellsbehandling av søsken*

[Mafalda]

Du er ikke gravid nok om du ikke setter pris på regnværet

Misunner dere ikke beisingen! Håper at fargene ellers er som de skal være!

*prokrastinerer alt av tanker på oppdragelse og forskjellsbehandling av søsken*

Pffft, magen og hoftene mine forteller meg at jeg er mer enn gravid nok

Men regnværet setter jeg ikke pris på (går dårlig sammen med beising, ikke minst!), og jeg er sikkert en av få gravide som virkelig nyter været som det er nå. Men det er fordi jeg normalt er en forferdelig frysepinn som aldri kan få det varmt nok. At jeg ikke fryser i Norge på sommeren har vel knapt skjedd før!

Det skal sies at vi har soverommet i skyggen. Stua og alt i den etasjen varmes skikkelig opp (ny strømregning, nå nede i 1200! Sensasjon!), men alle soverommene i etasjen under er heldigvis ganske kjølige. Ellers ville nok pipa fått en annen låt her også!

Beisinga går det trått med når det skal regne et par skurer hver dag Men i dag er det knallvær og ikke en sky, så kanskje vi får tatt andre strøket i dag, i det minste! Så får vi se hvor dårlig det står til med kontrastfargen, jeg frykter det verste

Like greit å utsette den verste søskenforskjellsbehandlingstvilsparanoiaen til situasjonen oppstår, ja. Aller først: nattevåk og den minst kompliserte formen for søskensjalusi. Det holder, det!

Uff, jeg er så trøøøøtt! Men i går var det jo umulig å fortsette trenden med å være fornuftig og legge seg i pausen. Brasil - Tyskland var som et bilkræsj i sakte film: horrible saker som gjør vondt i sjela, men umulig å la være å se på. Skal se det blir hel-europeisk finale, Argentina har jo ikke akkurat overbevist hittil... får se i kveld!

I morgen reiser Nani, og på fredag reiser Susain. Foreløpig har jeg nervene under kontroll. Eller, jeg later som, i alle fall.

Og straks 31 uker. Det begynner å bli tungt. Fem minutters gange, og det strekker og verker i alle retninger og jeg peser verre enn den utrente bikkja vår. Ikke er det plass til mat, og ikke går det an å sove godt. Med andre ord: alt er akkurat som det skal være Oppfølgings-UL på tirsdag, da. Spent på om vi får se noe! Og også spent på resultatet. Jeg skal innrømme at et planlagt KS 31. august ikke akkurat hadde fått meg til å grine av frustrasjon, men det spørs vel om ikke morkaken har vært Flink Pike hun også, og flyttet seg dit hun skal være.

Ha en herlig og varm sommerdag, alle sammen (og ok, ett eneste frustrasjonsmoment skal jeg trekke fram: den hersens buroten vokser i ekspressfart. Kombinasjonen regn og varme gjør at de vokser som bambus rundt omkring i alle veikanter, og gjør seg klare for å sprute ut uante mengder allergener som kan plage meg og halve resten av Norges befolkning gjennom hele august. Møkkaplante!)!

[Mafalda]

Har jeg forresten nevnt at min søte, snille, skjønne, nydelige mann lider av total kognitiv svikt i forhold til datoer og planlegging?

Stakkars, han som var så glad for å se enden på pappapermen, og gjett hvem som skulle rett på kick-off på fjellet og deretter på tur til Dublin? Henholdsvis i starten og midten av september?

Det gjorde jo nesten vondt å helle en bøtte isvann over hans hoppende entusiasme. Men som jeg påpekte, uke 37 (8.-14. september) kan muligens bli litt vanskelig å få til. Resten av september er grei nok, men akkurat den uka er kanskje en smule tvilsom?

Ikke at han ble nevneverdig bekymret, da. Eller for å si det med hans egne ord: "Det er mange flyavganger fra Dublin, og hvis du bare ringer når det skjer noe så rekker jeg fint å komme hjem, så treig som du er..."...

To be continued

[Gjest Tekola]

Ah, frossenpinn og soveromsplassering forklarer en hel del! Soverommet vi bruker her får all kveldssola. Liiiitt varmt

Håper dere har fått beiset litt idag!

Neimen ikke lenge til den ULen, nei! Du burde vel nesten kunne fått planlagt KS uansett med tanke på din forhistorie?

Godt du ikke er høygravid, HerrTekola hadde ikke overlevd den treiging-kommentaren tror jeg