Lyve om at barnet ikke var planlagt

[Mohair]

Det er utrolig frekt å spørre om noe sånt, men jeg fikk faktisk spørsmål om det selv. Det var fra en litt fjern kollega. Det er nok større sannsynlighet for å få sånne spørsmål mens man er student. Hvis jeg var deg hadde jeg forberedt et litt frekt svar tilbake til de som var så frekke å spørre. Evt ledd og lurt på hvorfor i all verden de lurte på noe sånt!?

Selv svarte jeg "ja, det var veldig planlagt", og fikk ingen flere spørsmål.

Endret 20. januar 2014 av Mohair

[Majott]

Hva synst dere om det? Jeg er student og kjæresten min er i fast jobb.Vi har lyst på barn nå, men vet at mange(Spesielt mine foreldre og venner) synst det ville vært tåpelig om de visste at jeg planla det nå, og ikke bare ventet noen år. Er det galt å lyve til dem å si at det var et "arbeidsuhell"? Er det uetisk? Eller gjør det ikke noe? Hva synst dere?

Anonymous poster hash: 66cf1...3de

Det å få barn er en stor beslutning, og har man bestemt seg for det, så bør man si det som det er.

Litt "dårlig gjort" overfor barnet å kalle det et "arbeidsuhell", synes jeg. Og litt rart og lite voksent å ikke ville stå for den beslutningen overfor andre.

Begge mine døtre bestemte seg for å få barn under utdanning, forresten. Så jeg har vært i "foreldrerollen" på akkurat det du spør om. Begge var bestemte på det (samboerne også), og de var helt klare på at det ikke skulle sies at det var et "uhell".

For meg og de andre foreldrene kom dette litt plutselig på i begge tilfeller, særlig ettersom de var/er under utdanning. Men de har klart både utdanning og jobb fint, selv om det har vært litt tyngre når de også hadde babyer.

Det finnes jo gode ordninger mht Lånekassen når man blir gravid og får barn som student, så jeg vil ikke si at det er dumt å få barn når man er under utdanning. En har gjerne en mer fleksibel hverdag som student, selv om eksamensperiodene kan være mer slitsomme med barn.

[AnonymBruker]

Det er jo egentlig ingen som har noe med det å gjøre da; eller, det er jo ikke nødvendig for andre å vite hvordan/hvorfor dere har fått barnet. Dere trenger jo ikke å komme på en ny historie. Er jo bare å si helt enkelt å greit at det var et uhell, men dere ønsker barnet uansett..

Anonymous poster hash: b5d4c...df1

[AnonymBruker]

Hva synst dere om det? Jeg er student og kjæresten min er i fast jobb.Vi har lyst på barn nå, men vet at mange(Spesielt mine foreldre og venner) synst det ville vært tåpelig om de visste at jeg planla det nå, og ikke bare ventet noen år. Er det galt å lyve til dem å si at det var et "arbeidsuhell"? Er det uetisk? Eller gjør det ikke noe? Hva synst dere?

Anonymous poster hash: 66cf1...3de

Jeg synes (personlig) at det har ingen ingenting med. Så jeg ville svart en marginalt høflig versjon av "det har du ikke noe med, din uoppdragne sladrefant". Det er som flere påpeker viktig å bli voksen før en får barn. Så stå for det du gjør, eller stå i det minste for at du ikke ønsker uttale deg.

Nå har jeg ikke venner som ville funnet på å spørre om slikt, selvsagt. Jeg har slektninger, men de er vant med at jeg ikke svarer.

Anonymous poster hash: 89518...d33

[Veggdyret]

Jeg ville gått for et "ikke-svar", selv sa jeg "vi hadde jo sex da, og alle vet vel hva det kan føre til" dersom noen spurte.

[Majott]

Jeg ville gått for et "ikke-svar", selv sa jeg "vi hadde jo sex da, og alle vet vel hva det kan føre til" dersom noen spurte.

Det er ikke et "ikke-svar", det er et dumt svar. Vitner om manglende prevensjon, og at man ikke planlegger livet sitt. Hadde blitt mye mer bekymret om min datter sa det da hun ble gravid, enn at hun sa at dette både var gjennomtenkt og planlagt.

[AnonymBruker]

Får man spørsmål om slikt?Anonymous poster hash: bdbfb...b21

Jeg venter nr tre (blir tre tette)og vil nesten si at de fleste har spurt om det var planlagt... Synes ikke folk har noe med det, men er tydeligvis noe man spør om.

Anonymous poster hash: 513ab...4ae

[sjøhest]

Til og med legen min spurte om det var planlagt! Teit.

[Gjest Tekola]

Vi har blitt spurt av veldig mange om vesla var planlagt, og det var hun jo, det bare gikk mye kjappere enn forventet. Men jeg gruer meg til reaksjonene på nummer to nå.

Med vesla har jeg svart at hun var planlagt, men at det gikk gledelig overraskende kjapt. Med nummer to kommer jeg nok til å være mer rappkjeftet. For jeg synes i grunn det er frekt å spørre om det.

Endret 21. januar 2014 av Tekola

[hjärterdam]

Jeg synes det er utrolig frekt å spørre.

Er nå 3 uker unna termin, og hele spørsmålsstillinga blir så.. teit og unødvendig.

Om han var planlagt eller ikke - hva så?

Hadde vi ikke ønsket barnet hadde jeg ikke vært i uke 38 nå.

[AnonymBruker]

De eneste som ikke har spurt oss omtrent er de kommende besteforeldrene. Synest ingen har noe med dette og gjøre.

Vårt barn er veldig planlagt og etterlengtet, men det er vel ingen som har noe med dette og gjøre?

Jeg synest du skal fortelle sannheten. Folk tenker hva de vil uansett.

Anonymous poster hash: dc97b...d0e

[Verpus]

Jeg har aldri tenkt at dette er frekt å spørre om. Så ble egentlig litt overrasket over å lese svarene her..

Det spørs jo selvfølgelig hvilket forhold man har til de som skal få barn. Jeg ville ikke syns det hadde vært så rart å spørre nærmeste venner og slektninger om dette. Altså de jeg har et godt, vennskapelig forhold til. Om venninnen min da hadde fortalt meg at det ikke var planlagt, ville jeg jo vært som en støtte uansett hvilket valg hun ville ta angående barnet. Om det er planlagt er det bare å si gratulerer. Om hun ikke vil svare, er det også hennes valg.

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager skulle dere lyve om dette, synes personlig det virker noe umodent? Foreldre og venner vil venne seg til tanken etterhvert. Det er faktisk deres liv, og dere må jo stå for de livsvalgene dere eventuelt gjør.

Kanskje barnet senere også vil få høre at det ikke var planlagt, selv om det faktisk var det? (Jeg var selv et uplanlagt barn, og skulle ønske jeg ikke visste det..)

Anonymous poster hash: 5fada...f09

[sashimi]

Vent til du er gammel nok til å stå for det du gjør før du får barn. Er ungen planlagt så burde du kunne si det, visst du er redd for hva foreldrene og vennene dine kommer til å si så er du ikke moden nok til å få et barn. Beklager.

[AnonymBruker]

Nesten alle spurte om det da jeg var gravid. Selv om vi begge er i slutten av 20årene, gift og ferdig utdannet/faste jobber. Tenkte ikke på at det var frekt. Svarte at ja, det var planlagt, men ikke så lenge i forveien, så det kom litt plutselig likevel.

Jeg ville nok stått opp for meg selv og vært ærlig på at dette har dere valgt. Virker så surrete med de som sier det ikke var planlagt.

Anonymous poster hash: cb795...e28

[Gjest Riskjeks]

Vent til du er gammel nok til å stå for det du gjør før du får barn. Er ungen planlagt så burde du kunne si det, visst du er redd for hva foreldrene og vennene dine kommer til å si så er du ikke moden nok til å få et barn. Beklager.

Må si meg enig i dette - selv om jeg også synes spørsmål om hvorvidt barnet var planlagt er litt uhøflig.

[Unika]

Jeg har aldri tenkt at dette er frekt å spørre om. Så ble egentlig litt overrasket over å lese svarene her..

Må si meg enig i denne, aldri tenkt over det jeg heller, men ser jo nå at man aldri må finne på å spørre noen om det. (Ikke det at jeg pleier å spørre folk om det, men jeg husker jeg gjorde det da venninna mi på 19 ble gravid..).

Kanskje man blir mer hårsår på dette når man er gravid/eller har barn selv?

Endret 18. februar 2014 av Unika

[Gjest AnneShirley]

Synes i utgangspunktet ikke det er noe man spør om med mindre man er veldig nær og har en "gyldig grunn" til å spørre.

Samtidig synes jeg ikke det blir riktig å lyve. Det er viktig å stå for sine egne valg.

Kort oppsummert synes jeg det er ok å ikke svare, men ikke noen god ide å lyve.

[Gjest Vevila]

Jeg spør av å til dette spørsmålet, ikke for å være frekk, men for å vite om jeg skal være en ekstra støtte eller om jeg kan bli "hoppende glad" og gratulere. Dette bare til personer jeg har et nært forhold til da, men har aldri tenkt at det er frekt. Mener ikke noe vondt med det i alle fall.

[Tanuki]

Jeg loy om det til mine foreldre, sjokket var stort nok uansett. Har tenkt til a fortelle sannheten etter hvert, men ikke paa en stund.